Redigerer Skogskjegg

{{Taksoboks
| bilde=Aruncus dioicus.jpg
| bildetekst=Nærbilde av blomstene.
| norsknavn=skogskjegg<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=(Walter) Fernald
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|roseordenen]]
| familia = [[rosefamilien]]
| subfamilia=[[Amygdaloideae]]
| tribus=[[Spiraeeae]]
| genus = ''[[Aruncus]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse= [[Europa]], [[Asia]] og [[Nord-Amerika]]
| habitat=fuktige, skyggefulle steder i skog}}

'''Skogskjegg''' (''Aruncus dioicus'') er en høyvokst flerårig urt i [[rosefamilien]]. Den blir også kalt prinsessefjør.

Den har en buskaktig vekst med mye grønne blader og får lange, skjeggaktige hvite blomsterstander på toppen. Planten kan bli veldig stor, opptil 2 meter høy og er mye dyrket som prydplante i norske hager. Arten regnes idag som en av de virkelig gammeldagse og klassiske staudene. 

Skogskjegg er ofte brukt som solitærplante ute på plen, som frittstående hekk og langs skyggefulle husvegger eller som blikkfang på begge sider av inngangsdøren. Arten trives godt på skyggefulle vokseplasser og er derfor en verdifull prydplante, men den trives også i sol.

Skogskjegg er [[særbu]]. Det er hannblomstene som får de vakreste og mest iøynefallende blomsterstandene, men de tørkede frøstandene på hunnplantene brukes i ulike blomsterdekorasjoner. Skogskjegg har en tykk og vedaktig jordstengel og finnes i flere varianter. Skogsskjegg er en nær slektning av [[spirea]], og i eldre gartnerlitteratur kalles arten staudespirea.

I Norge er skogskjegg første gang nevnt i [[1873]], og man kjenner til at den ble dyrket i [[Gausdal]] i [[1880-årene]]. Også flere steder nord til [[Kabelvåg]] ble den plantet etter [[1880]]. I [[Stavanger]] vet man at arten ble dyrket i [[1897]], men i Agder-traktene ble den høyst sannsynligvis dyrket mye tidligere.

Skogskjegg blir veldig gammel og står ofte igjen i gamle hager. Den kan også forville seg med frø til veikanter, veiskråninger og annen kulturmark. I tillegg er den blitt mye brukt på kirkegårder, og i gamle dager var den en av de klassiske bondehageplantene.

Skogskjegg har sin naturlige utbredelse i [[Europa]], [[Asia]] og [[Nord-Amerika]]. 

Skogskjegg er vurdert til ''svært høy risiko'' i [[Fremmedartslista]] på grunn av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2574
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for skogskjegg ''Aruncus dioicus'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-13
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103263
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-05
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-05
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=K. Langeland
| forfatterlenke=Knut Langeland
| utgivelsesår=2018
| utgave=2
| tittel=Stauder i norske hager
| side=112
| forlag=Vigmostad & Bjørke
| isbn=978-82-529-3277-5}}
* {{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey
| andre=Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=176–177
| forlag=Teknologisk Forlag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
| isbn=82-512-0355-4}}
* {{Kilde www
| url=https://artsdatabanken.no/Fremmedarter/2018/N/479
| tittel=Skogskjegg ''Aruncus dioicus''    
| besøksdato=2020-03-14
| verk=Fremmedartsbasen 2018
| utgiver=Artsdatabanken}}

== Eksterne lenker ==
[[Fil:Aruncus dioicus Töyhtöangervo VI08 C H5598.jpg|thumb|left|Skogskjegg]]
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Rosefamilien]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]