Redigerer Skjoldungene

[[Fil:Del_av_hjälm_vendel_vendeltid_pressad_bronsplåt.jpg|thumb|Bronseplate fra [[vendeltiden]] da mytene om skjoldungene ble til.]]
'''Skjoldungene''' ([[norrønt]] ''Skjöldung'', flertall ''Skjöldungar''; [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] ''Scyldingas'') er navnet på den førende [[Danmark|danske]] kongeslekten i forhistorisk tid og stundom også på danene selv i overført betydning. Skjoldungene hadde sitt [[kultsted]] i [[Gammel Lejre|Lejre]] på [[Sjælland]]. Navnet er forklart i mange tekster at denne ætten nedstammet fra [[eponymi]]ske kongen [[Skjold (sagnkonge)|Skjold]]/[[Skjold (sagnkonge)|Scyld]], men tittelen er stundom også gitt til herskere som angivelig hersket før Skjold, og fortellingen om Skjold som kom seilende inn er således en diktning for å forklare navnet.

Skjoldungene regnet seg som ætlinger etter sagnkongen Skjold og [[Gjevjon]], en av [[Frigg (gudinne)|Friggs]] terner (men i en [[mytologi]]sk fortelling var Gjevjon kanskje også [[Frøya (gudinne)|Frøya]] selv). [[Snorre Sturlason]] forteller at Skjold var sønn av [[Odin]] og [[Rind]]. Skjold var kommet over havet i et skip som [[spedbarn]]: ''«Da så man en dag et skip komme inn mot kland; det var stort og prektig, men der var ikke folk å se på det. Kun ved masten lå det et lite barn og sov med et kornnek til hodepute, omgitt av [[våpen]] og [[gull]]; en gyllen fane vaiet over det. Danene kunne da forstå at han var sendt til dem av gudene, de førte barnet til [[ting]]et og ga ham kongsnavn, og de kalte ham Skjold etter de våpen han førte med seg, og fordi han skulle bli vern for folket.»''<ref>Oversatt og sitert etter Olrik, Axel: ''Danske heltesagn''. København 1959. Side 6.</ref>

Denne gjengivelsen er kjent fra flere gammelengelske kilder, og finnes også nevnt i Snorres ''[[Edda]]''. I [[England]] ble Skjold kalt ''Scyld'' (gammelengelsk for moderne ''Shield'').

I ''[[Beowulfkvadet]]'' er «skjoldunger» en betegnelse på daner generelt, trolig med helt bokstavelig betydning av «skjoldmenn», «krigere med skjold». Som særlig betegnelse for den danske kongeslekten har betydningen «Skjolds etterkommere» senere gjort det nærliggende å skape sagn om en stamfar for ætten.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 268), Politikens forlag 1965</ref>

I ''Beowulfkvadet'' nevnes en Bjovulf som ikke er diktets hovedperson, men sønn av kong Skjold og selv far til den Halvdan som ble far til Roar og Helge. [[Sven Aggesen]] mente derimot at det var Halvdan som var Skjolds sønn, mens [[Saxo]] lister opp kongerekken slik: Skjold - Gram - Hadding - Frode Fredegod<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=3389 Frode Fredegod]</ref> - Halvdan. [[Snorre]] oppfattet Frode som sønn av Fridleiv og sønnesønn av Skjold. Frode Fredegod hører trolig heller hjemme i [[myte]]ne rundt fruktbarhetsguden [[Frøy]].<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 268)</ref>

Det var også en ''[[Skjoldungesaga]]'' som er bevart bare som fragmenter i et [[latin]]sk sammendrag av [[Arngrímur Jónsson]]. Av navnene i kongelista finnes blant andre Frode eller Frode Fredegod, flere med navnet Halvdan, og dessuten Roar og Helge, far og farbror til mest kjente og den siste av dem alle, [[Rolf Krake]]. Mye tyder på en tett tilknytning til fruktbarhetsguden Frøy, og nære bånd til den svenske [[Ynglingeætten]] som skjoldungkongene ofte var i strid med. I ''Beowulfkvadet'' er ikke Frode bror til Halvdan, men er konge over skjoldungenes argeste motstandere, de tyske hadbarder, som er i krig med Halvdan. Sven Aggesen mener Frode ble drept av Halvdan, som etterfølges av sin sønn Helge og sønnesønnen Rolf Krake. Saxo mener Frode er far til Halvdan som drepte sine brødre og overlot riket til Roar og Helge.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 269)</ref>

[[Saxo Grammaticus]]' latinske [[krønike]] ''[[Gesta Danorum]]'' nevner skjoldungene i Bok 1.

Skjoldungene eller Scyldingas på gammelengelsk (angelsaksisk) er framtredende i diktverket ''[[Beowulf]]''. Mye tyder på at kongene i [[Mercia]] regnet seg som ætlinger av disse kongene.{{tr}}

Kongesagaen [[Ågrip]] fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet om [[slaget i Hafrsfjord]] som kalles Oddmjor. Det er i oversettelse: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...".<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.</ref> Ordet ''Skjoldungen'' viser til Harald Hårfagre, og at han var av den danske Skjoldungene-ætten.<ref>Ågrip, ved [[Gustav Indrebø]], [[Norrøne bokverk]], 1973, side 20 og 84.</ref> [[Finnur Jónsson]] daterte Oddmjor til 900-tallet, mens [[Halvdan Koht]] mente det var adskillig yngre.<ref>Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.</ref><ref>[[Anton Wilhelm Brøgger|A. W. Brøgger]]: Gullalder, [[Viking (tidsskrift)|Viking]] - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Skjoldungeætten| ]]
[[Kategori:Danmarks historie]]