Redigerer Skjoldholder

{{heraldisk våpen}}
'''Skjoldholder''' er i [[heraldikk]]en en figur som er plassert utenfor og inntil et [[skjold (heraldikk)|skjold]] i et [[våpen (heraldikk)|våpen]]. Skjoldholderne opptrer oftest i par, én på hver side av skjoldet. Det kan være et dyr, ofte en [[løve]], et [[fabeldyr]], som en [[enhjørning]], en fugl, et menneske eller et menneskelignende vesen, for eksempel en [[engel]], eller et tårn, sverd eller annet.

Skjoldholdere kjennes allerede i [[segl]] med våpen fra [[middelalderen]]. De er mest vanlige i våpen for [[konge]]lige og [[adel]]ige personer, men finnes fra 1700-tallet også i våpen for norske handelsfolk, embetsmenn og andre som ikke var adelige.

Det dansk-norske unionsvåpen hadde to [[villmann|villmenn]] som skjoldholdere; to nakne menn med eikeløv om livet, eikeløvskrans i håret og en klubbe i den hånden som ikke holder i skjoldet. Forholdsvis store avbildninger og [[plastikk|plastisk]]e figurer av villmenn i unionsvåpen finnes i flere norske kirkebygg, blant annet over «kongestolen» i [[Kongsberg kirke]]. Villmennene holder fremdeles Danmarks [[Danmarks riksvåpen|kongevåpen]]. Det norske og [[Sverige|svenske]] [[unionsvåpen]] og [[kongevåpen]] hadde to kronte løver som skjoldholdere, og de var og er også til stede i Sveriges «stora riksvapen» både før og etter [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen.]]

Skjoldholdere ble ikke tatt inn i det norske [[kongevåpen]] fra 1905. I offisiell sammenheng er skjoldholdere likevel brukt som dekorative elementer ved det norske [[riksvåpenet]], for eksempel hester eller løver på [[pengesedler]] og to løver i borggården på [[Akershus festning]].

I bystyresalen i [[Oslo rådhus]] er talerstolen prydet av byens [[segl]] i skjoldform med [[svane]]r som skjoldholdere. [[Oslo kommune]] har ikke noe egentlig (heraldisk) våpen, men har eksperimentert med tre piler som våpenmerke. I billedteppet av [[Else Poulsson]] over talerstolen blir dette [[byvåpen]]et holdt av to engler. To bjørner forekommer som skjoldholdere i [[Sarpsborg]]s [[kommunevåpen]].

Det er skjoldholdere i noen norske [[slektsvåpen]] som stammer fra den dansk-norske unionstiden, bl.a. [[Anker (slekt)|Anker]] og [[von Munthe af Morgenstierne]].

Det er diskuterbart om skjoldholdere skal anses som en fast eller [[variabel]] del av et våpens [[identitet]]. De fleste som har våpen med skjoldholdere, bruker sitt våpen også uten skjoldholderne.

== Galleri ==

<gallery>
File:Christian den Førstes sekret 1457-1460.png|[[Ridder]] og [[villmann]] i [[Christian I]]s [[segl]]
File:Coat of arms of Frederick II of Denmark and Norway.png|Elefanter i [[Fredrik II]]s våpen
File:Historisches Kaufhaus (Freiburg im Breisgau) L5 jm8260.jpg|Kvinner som skjoldholdere, Historisches Kaufhaus, [[Freiburg]], ca. 1530
File:Christians Kirke Copenhagen crest.jpg|Villmenn i dansk-norsk [[unionsvåpen]], [[Christians kirke (København)]], ca. 1759
File:Coat of arms of the Kingdom of Fiji (1871-1874).svg|Palmer i [[Fiji]]s [[riksvåpen]] 1871-1874
File:Sweden greater coa1908.png|[[Løve (symbol)|Løver]] i [[Sveriges riksvåpen|Sveriges store riksvåpen]], ca. 1908
File:Royal Coat of Arms of the United Kingdom.svg|Løve og [[enhjørning]] i det britiske [[kongevåpen]]et
File:Coat of arms of Iceland.svg| Sagnfigurer i [[Islands riksvåpen]] fra 1944
File:Grand Coat of Arms of Samogitia.svg|Ridder og [[Spes]] i [[kommunevåpen]]et til [[Samogitia]], godkjent 1994, men eldre
</gallery>

==Litteratur==
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
* [[Christopher Brinchmann|Chr. Brinchmann]]: ''Norske [[konge]]-sigiller og andre [[fyrste]]-sigiller fra middelalderen'', [[Kristiania]] 1924
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987
* [[Jan Raneke]] ([[redaktør]]): ''Nordisk heraldisk [[terminologi]]'', [[Lund (by)|Lund]] 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990

'''Andre land'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', [[København]] 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* le [[Baron]] Stalins: ''Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch'', [[Paris]] 1952
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s Forlag, København 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* Sven Tito Achen: ''Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle'', København 1973 
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981
* Carl-Alexander von Volborth: ''The Art of Heraldry'', Dorset 1987, side 68-72
* Jan Raneke: ''Svensk adelsheraldik'', [[Malmö]] 1990 
* Erling Svane: ''Det [[Danmarks riksvåpen|danske Rigsvåben]] og [[kongevåpen|Kongevåben]]'', [[Odense]] University Studies in History and Social Sciences 160, 1994
* Nils G. Bartholdy: ''[[Danmark]]s våben og krone.'' Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p. 
* Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: «Heraldiken i [[Sverige]]», [[Lund (by)|Lund]] 2001

{{Heraldikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]