Redigerer Skjoldbord

[[Fil:Coat of arms of the Telemark Battalion.svg|thumb|150px|Skjold med rød skjoldbord for [[Telemark bataljon]].]]
[[Fil:Vang komm.svg|thumb|150px|Liljebord i kommunevåpenet til [[Vang]].]]
[[Fil:Auduns coat of arms.jpg|thumb|150px|Skjoldet til [[Audun Hugleiksson]] med variant av liljebord. Tegnet i vår tid.]]
En '''skjoldbord''', eller bare '''bord''' ([[engelsk]] og [[fransk]] ''Bordure'', [[tysk]] ''Bord''), er en [[figur]] som brukes i [[våpenskjold]]. Skjoldborden er en bred stripe som går langs alle skjoldets sidekanter. Ofte regnes skjoldborden som en såkalt [[heroldsfigur]] på grunn av sin [[geometri]]ske form.

Skjoldbord finnes i våpenskjold fra [[heraldikk]]ens eldste tid i [[middelalderen]] og i alle land med [[europeisk]] heraldikk. Skjoldborden kan være i alle heraldikkens farger ([[tinkturer]]) og den kan være formet med rette kanter eller med de heraldiske [[snitt (heraldikk)|snitt]]ene. En skjoldbord kan være bare en farge eller ha en eller flere småfigurer plassert inne i borden.

[[Gibraltar]]s [[riksvåpen]] har en gull skjoldbord. Et spesielt tilfelle av skjoldbord er [[landskapsvåpen]]et til [[Holstein]] med et såkalt «nesleblad» som opprinnelig var en skjoldbord dannet av ulvetannsnitt. En rettskåret skjoldbord uten figurer, er det i [[avdelingsmerke]]t til [[Telemark bataljon]] fra nyere tid. Den norske stormannen [[Bjarne Erlingsson]] av [[Bjarkøyætten]] hadde i sitt [[segl]] fra 1306, en [[opprett]] [[griff]] innenfor en bred skjoldbord med 11 firbladete [[rose (heraldisk)|roser]].

Bjarne Erlingssons skjold med griffen innenfor en «liljebord» finnes på et [[drikkehorn]] i [[Nationalmuseet]], København. En «liljebord» er en smal stripe, ofte kalt «streng», som går langs skjoldkanten, noe innenfor kanten, og med flere [[lilje (figur)|liljer]] plassert på borden slik at borden går gjennom liljene. Tre [[sverd]] innenfor en liljebord finnes i [[Vang]]s [[kommunevåpen]], fra 1987, og det har figurene hentet fra våpenet til Sigvat på Leirhol i Valdres på 1300-tallet. En variant av liljebord finnes i [[Skottlands riksvåpen]] og figuren liljebord er mest brukt i Skottland. Varianten er en «dobbeltbord» som består av to smale striper, mens liljene har toppene vendt vekselvis utover og innover («''a double tressure flory-counter-flory''»), slik som i skjoldet til [[Audun Hugleiksson]].

Det opprinnelig [[engelsk]]e [[slektsvåpen]]et [[Aall]], har en [[blå]] skjoldbord med vekselvis 8 [[gull]] [[lilje (figur)|lilje]]r og 8 gull [[løve (symbol)|løve]]r. I mange engelske slektsvåpen finnes skjoldbord med figurer, såvel [[heroldsfigur]]er (f.eks. Beaufort) som [[figur|alminnelige figurer]]. I noen skotske person- og slektsvåpen er en skjoldbord brukt som [[brisyre]] for å betegne yngre barn eller slektsgrener.

«Skjoldrand» eller bare «rand» brukes til dels om en skjoldbord som ikke er så bred, og ofte når det ikke er figurer inne i skjoldborden. Eksempler er i beskrivelser ([[blasonering]]er) av de norske slektsvåpnene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Kierulf]].

Noe annet enn skjoldborden er den ''skjoldkanten'' som ofte ble brukt på 1800-tallet i våpenskjold. Skjoldkanten går også langs skjoldets sidekanter, og den kan være  smalere enn skjoldborden. I noen av disse skjoldkantene ses runde figurer som er ment å vise naglehoder for å feste kanten til skjoldet. Vanligvis har slike skjoldkanter ikke noen spesiell heraldisk betydning, men anses som et rent dekorativt innslag. Også skjoldkanten kan være i de forskjellige heraldiske tinkturene, men normalt er den av gull.

==Litteratur==
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', [[Oslo]] 1899-1950
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bd. I, Oslo 1928
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske [[kommunevåpen]]'', Oslo 1987, side 201-202
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, bl.a. våpensegl med skjoldbord (Anker) og skjoldkant (Blom).

'''Utenlandsk'''
* [[Carl-Alexander von Volborth|Carl Alex. von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farv''er, [[Politiken]]s [[Forlag]], [[København]] 1972
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av [[Nils G. Bartholdy]]) 
* Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981

{{Heraldikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]

[[fr:Liste de pièces héraldiques#Bordure]]