Redigerer Skjermplantefamilien

{{Taksoboks
| bilde=Parsley Curled.jpg
| bildetekst=Krus[[persille]], ''Petroselinum crispum''
| autor = [[John Lindley|Lindl.]]
| vitenskapsnavn=Apiáceae
| synonymer = Umbelliferae
| regnum = [[planteriket]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[skjermplanteordenen]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= ca. 4850 <ref>{{kilde www |url = https://www.gbif.org/species/search?rank=SPECIES&highertaxon_key=6720&status=ACCEPTED |tittel = Global Biodiversity Information Facility |besøksdato = 9. august 2021}}</ref>
| utbredelse=alle bebodde verdensdeler
| habitat=tempererte strøk}}
* se teksten
{{Taksoboks-slutt}}
'''Skjermplantefamilien''' (Apiaceae) omfatter mer enn 420 [[slekt (biologi)|planteslekter]]. Blant artene i denne familien finnes det små planter på omkring 10 centimeter høye, og store planter som strekker seg helt til 4 meter i høyden. De er lette å kjenne igjen på skjermen, en samling av enkeltblomster som sitter på stråler fra et felles punkt på stengelen. Hos en del arter i familien sitter det skjermer med blomster i en egen skjerm av småskjermer. Det finnes både nyttige matplanter i denne familien, og fryktede giftplanter. Andre forskjønner hager som dyrkede prydplanter.

== Beskrivelse ==
Artene i skjermplantefamilien er urter i botanisk forstand. I sjeldne tilfeller kan de bli vedaktige nederst. De kan forekomme både med og uten stengel, og stengelen kan være hul eller hel.<ref name="wfo">{{kilde www |tittel = WFO (2021): Apiaceae Lindl |url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-7000000036 |besøksdato = 9. august 2021}}</ref> Noen stengler er rillete, mens andre er glatte. En del arter har en kraftig [[Rot_(plantedel)|rot]]. [[Pastinakk]] og [[Selleri]] er eksempler på arter som har blitt videreforedlet til kulturplanter utnyttet kommersielt som en rotgrønnsak.

Plantene er ett-, to- eller flerårige. Likevel kan flere av de ett- og toårige plantene vokse som flerårige urter hvis blomsterstengelen skjæres ned etterhvert som den vokser til. Artene i familien varierer fra ti centimeter, slik som hos [[sanktpeterskjerm]] og [[rødkjeks]] til fire meter slik som [[kjempebjørnekjeks]].

Bladene vil vanligvis være spredtstilt, men noen sjeldne unntak finnes hvor bladene er parvis motsatt eller i en rosett nede ved bakken.<ref name="wfo"/> Stengelbladene har vanligvis bladslirer. Plantene har vanligvis ikke øreblad, det vil si små parvise blad som vokser ved grunnen av stengelbladene.<ref name="wfo"/> Et av unntakene fra dette er [[karve]]. Selve bladplaten er oftest sammensatt av flere småblader, ofte flikete. I tilfellene hvor det forekommer enkle blader, vil de vanligvis være flikete.<ref name="wfo"/>

Navnet ''skjermplante'' er forbundet med at blomstene sitter sammen i skjermer. De små blomstene sitter noen ganger sammen i enkle skjermer, eller kan ha sammensatte skjermer.<ref name="wfo"/> I det sistnevnte tilfellet vil flere småskjermer sitte sammen i en storskjerm. Under skjermene kan det sitte støtteblad som kalles svøp.<ref name="wfo"/> Når de sitter under småskjermene kalles de småsvøp, og under storskjermer kalles de storsvøp. Skjermene kan være formet som en paraply slik som hos [[hundekjeks]], og noen ganger som et hode slik som hos [[kvann]]. Stilkene under skjermene som danner forbindelsen med et felles koblingspunkt kalles stråler. De kan kalles småstråler for å utelukkende omtale strålene i småskjermene. En oversiktlig illustrasjon finnes i [[#Galleri|galleriet]].

De enkelte blomstene har oversittende fruktknuter og blomsterbeger som er sammenvokst med fruktknuten. Begerbladene kan være små eller helt fraværende i det de former en ring omkring fruktknuten.<ref name="wfo"/> Fargen er hvit hos de fleste arter, men de kan også være gule, rødlige eller grønnlige. De befruktes av mange forskjellige insekter, for eksempel biller, fluer, bier og humler. Når blomsten modner etter befruktning modnes de til en kamret spaltefrukt som inneholder frøene. Flere av artene man kan finne i Norge kan bestemmes utelukkende ved hjelp av frøene.{{tr}} Fruktene sitter på samme stilk med flatsiden mot hverandre. Denne frøstilken er splittet. Og denne splitten kan begynne ved basis, eller høyt oppe. Frøene har langsgående riller og kamre med olje, ofte [[eterisk olje|eteriske oljer]]. Det er denne oljen som gir frøene hos mange av artene en sterk aroma. De fleste artene i familien er mer eller mindre aromatiske og hos flere kan aromaen være nokså lik slik som hos den meget giftige [[selsnepe]]n og matplanten [[pastinakk]].

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Apiaceae-parts.png|En (stor)skjerm sammensatt av 9 (små)skjermer (B) på stråler som utgår fra samme punkt.(A) Her er både storsvøp (C) og småsvøp.(D)
Heracleum maximum, Bozeman, Montana (5177159508).jpg|kamrene i to bjørnekjeksfrø
Angelica archangelica 2 RF.jpg|kuleformet skjerm hos kvann
Anthriscus sylvestris2.JPG|bladplaten hos hundekjeks med trekantet omriss
Conium maculatum stem (10).jpg|stengelen hos dødelig giftig giftkjeks
Cicuta virosa Myrkkykeiso C IMG 0677.JPG|dødelig giftig selsnepe
Carrots with stems.jpg|gulrot, en velkjent grønnsak
Wild Parsnip Phytophotodermatitis.jpeg|«brannskader» av plantesaften fra pastinakk
Umbelliferae-apium-daucus-foeniculum-eryngium-petroselinum.jpg|et utvalg av skjermplanter
</gallery>

== Bruk ==

Arter fra skjermplantefamilien benyttes som [[krydder]]. Eksempler er [[dill]], [[persille]], [[karve]], [[løpstikke]], [[koriander]], [[spisskum]], [[spansk kjørvel]] og [[kjørvel]]. Eksempler på arter som brukes som grønnsak er [[gulrot]], [[pastinakk]], [[kvannslekta|kvann]] og [[selleri]]. Vanligvis benyttes røtter, stengel, bladverk og/eller frø. Ellers kan det nevnes at frøene av de fleste spiselige artene motvirker [[tarmgass]].{{tr}} Som prydplanter dyrkes [[stjerneskjerm]], [[sanikel]],  og [[strandtorn]].

=== Historiske kulturplanter ===
Mange av artene i skjermplantefamilien kan spores langt tilbake i historien. [[Anis]] ble dyrket av de gamle egyptere, og grekere. Allerede hos [[Hippokrates]] ble den foreslått som ingrediens i munnvann. Den er også nevnt i gamle norske legebøker.{{sfn|høeg|1984|s=93}} [[Dill]] og [[fennikel]] er også arter med lang historie. Både babylonere og egyptere benyttet dem. De ble innført til Europa og spredt med romerne. Dill, [[karve]], [[persille]] og [[selleri]] er omtalt hos [[Dioskorides]], {{sfn|høeg|1984|s=119}}{{sfn|høeg|1984|s=170}}{{sfn|høeg|1984|s=229}}{{sfn|høeg|1984|s=247}} og Fennikel av [[Plinius]].{{sfn|høeg|1984|s=126}} [[Spisskummin]] har fått plass i Bibelen ved omtale av profeten [[Jesaja]].{{sfn|høeg|1984|s=258}} 

Også [[koriander]] er velkjent i historien. Arabiske stammer har brukt den i uminnelige tider, og den var også godt kjent av Babylonerne. Det har imidlertid vært delte meninger blant antikkens forfattere om bruken av den.{{sfn|høeg|1984|s=179}} 

Kvann fant veien fra nord og sørover i Europa ved hjelp av munker, deretter kom den tilbake til Norge etter å ha fått det himmelske navnet ''Angelica'' som betyr «engel». Navnet har sammenheng med et sagn som sier at en engel åpenbarte hvordan den skulle brukes. I vikingtiden var kvann høyt verdsatt som grønnsak. Og mange hadde egne «kvannhager». Og i Gulatingsloven står det: «Går mann i annen manns kvanngard, da eier ikke den mannen noen rett på seg om en slår og juler han og tar klærne hans».{{sfn|høeg|1984|s=184,185}} Også [[mesterrot]] ble lovprist av romerne, og navnet er antageligvis avledet av den gamle legetittelen ''magister''.{{sfn|høeg|1984|s=212}} 

Grekerne gav dødsdømte politiske fanger i Aten en drikk av opium og vin, blandet med saften av [[giftkjeks]] for å fullbyrde dødsstraffen. Måten Sokrates’ død beskrives på av Platon har ført til at man regner det for sannsynlig at han ble drept på denne måten.{{sfn|høeg|1984|s=301}}

=== Giftige arter ===
I denne forbindelse er det nødvendig å fremheve familiens [[gift]]ige arter. [[Selsnepe]], [[giftkjeks]], [[hestekjørvel]] og [[hundepersille]] er alle sammen svært giftige. Andre er mindre giftige og/eller inneholder stoffer som kan gi utslett og blemmer som minner om brannskader. Det kan skje hvis man eksponeres for [[UV-lys]] etter hudkontakt med plantesevjen. På fagspråket kalles det [[fotosensibilitet]]. [[Bjørnekjeks]] har blitt omtalt i forbindelse med slike skader,<ref name="nrk1"/> men også matplantene pastinakk og kvann inneholder slike stoffer. Noen får mer alvorlige reaksjoner enn andre, så det anbefales bruk av beskyttelsesutstyr ved håndtering av skjermplanter som inneholder furokumariner. Ved rydding av mye kjempebjørnekjeks eller [[tromsøpalme]] kan det for eksempel benyttes regndress, gummihansker og [[støvmaske]].

En har også ved senere forskning funnet ut at det er flere stoffer i plantene i skjermblomstfamilien som i [[molekyl]]struktur er ganske lik hverandre. I gulrot finnes blant annet stoffene [[falcarinol]], [[falcarindiol]] og [[carotatoxin]]. Disse stoffene er nokså like [[cicutoxoxin]] og [[oenanthottoxin]], som er blant giftstoffene i selsnepe og hestekjørvel. Til tross for dette regnes det åpenbart som trygt, ja til og med sunt, å spise gulrot.<ref name="Bio1" />

== Liste over slekter, arter, underarter og variteter ==

Antallet anerkjente slekter i skjermplantefamilien varierer mellom 420 og 485.<ref>{{kilde www |url = http://www.worldfloraonline.org/search?query=Apiaceae&view=&limit=24&start=0&sort=&facet=taxon.taxonomic_status_s%3aAccepted&facet=taxon.taxon_rank_s%3aGENUS |title = World Flora Online |besøksdato = 9. august 2021}}</ref><ref>{{kilde www |url = https://www.gbif.org/species/search?rank=GENUS&highertaxon_key=6720&status=ACCEPTED |tittel = Global Biodiversity Information Facility |besøksdato = 9. august 2021}}</ref><ref>{{kilde www |url = http://www.mobot.org/MOBOT/research/APweb/welcome.html |tittel = Angiosperm Phylogeny Website |besøksdato = 9. august 2021}}</ref> I denne listen over slekter og arter finnes forkortelsene «ssp.» og «var.». De betyr underart (<u>s</u>ub<u>sp</u>ecies) og <u>var</u>ietet. Listen tar utgangspunkt i Artsnavnebasen.
* [[skvallerkålslekta]] (''Aegopodium'')
** [[skvallerkål]] (''Aegopodium podagraria'')
* [[hundepersilleslekta]] (''Aethusa'')
** [[hundepersille]] (''Aethusa cynapium'')
*** [[møllepersille]] (''Aethusa cynapium'' ssp. ''agrestis'')
*** [[skogpersille]] (''Aethusa cynapium'' ssp. ''cynapioides'')
*** [[ugraspersille]] (''Aethusa cynapium'' ssp. ''cynapium'')
* [[narregulrotslekta]] (''Ammi'')
** [[narregulrot]] (''Ammi majus'')
** [[tannstikke]] (''Ammi visnaga'')
* [[dillslekta]] (''Anethum'')
** [[dill]] (''Anethum graveolens'')
* [[kvannslekta]] (''Angelica'')
** [[kvann]] (''Angelica archangelica'')
*** [[fjellkvann]] (''Angelica archangelica'' ssp. ''archangelica'')
*** [[strandkvann]] (''Angelica archangelica'' ssp. ''litoralis'')
*** [[vossakvann]] (''Angelica archangelica'' var. ''maiorum'')
** [[sløke]] (''Angelica sylvestris'')
* [[hundekjeksslekta]] (''Anthriscus'')
** [[krokkjørvel]] (''Anthriscus caucalis'')
** [[hagekjørvel]] (''Anthriscus cerefolium'')
** [[hundekjeks]] (''Anthriscus sylvestris'')
* [[sellerislekta]] (''Apium'' denne slekten gir også navnet til skjermplantefamiliens vitenskapelige navn ''Apiaceae'')
** [[hageselleri]] (''Apium graveolens'')
* [[stjerneskjermslekta]] (''Astrantia'')
** [[stjerneskjerm]] (''Astrantia major'')
* [[vasskjeksslekta]] (''Berula'')
** [[vasskjeks]] (''Berula erecta'')
* [[dobbeltkorianderslekta]] (''Bifora'')
** [[dobbeltkoriander]] (''Bifora testiculata'')
* [[knollkarveslekta]] (''Bunium'')
** [[knollkarve]] (''Bunium bulbocastanum'')
* [[hareøreslekta]] (''Bupleurum'')
** [[hareøre]] (''Bupleurum rotundifolium'')
* [[karveslekta]] (''Carum'')
** [[karve]] (''Carum carvi'')
* [[klengekjeksslekta]] (''Caucalis'')
** [[klengekjeks]] (''Caucalis platycarpos'')
* [[knollkjeksslekta]] (''Chaerophyllum'')
** [[duftkjeks]] (''Chaerophyllum aromaticum'')
** [[narrekjeks]] (''Chaerophyllum aureum'')
** [[knollkjeks]] (''Chaerophyllum bulbosum'')
** [[russeknollkjeks]] (''Chaerophyllum prescottii'')
** [[svimekjeks]] (''Chaerophyllum temulum'')
* [[selsnepeslekta]] (''Cicuta'')
** [[selsnepe]] (''Cicuta virosa'')
* [[russekjeksslekta]] (''Conioselinum'')
** [[russekjeks]] (''Conioselinum tataricum'')
* [[giftkjeksslekta]] (''Conium'')
** [[giftkjeks]] (''Conium maculatum'')
* [[jordnøttslekta]] (''Conopodium'')
** [[jordnøtt]] (''Conopodium majus'')
* [[korianderslekta]] (''Coriandrum'')
** [[koriander]] (''Coriandrum sativum'')
* [[sanktpeterskjermslekta]] (''Crithmum'')
** [[sanktpeterskjerm]] (''Crithmum maritimum'')
* [[spisskumslekta]] (''Cuminum'')
** [[spisskum]] (''Cuminum cyminum'')
* [[møllesellerislekta]] (''Cyclospermum'')
** [[mølleselleri]] (''Cyclospermum leptophyllum'')
* [[gulrotslekta]] (''Daucus'')
** [[gulrot]] (''Daucus carota'')
*** [[villgulrot]] (''Daucus carota'' ssp.''carota'')
*** [[matgulrot]] (''Daucus carota'' ssp. ''sativus'')
* [[møllekjeksslekta]] (''Elaeosticta'')
** [[møllekjeks]] (''Elaeosticta lutea'')
* [[stikleslekta]] (''Eryngium'')
** [[alpestikle]] (''Eryngium alpinum'')
** [[smalstikle]] (''Eryngium bourgatii'')
** [[kjempestikle]] (''Eryngium giganteum'')
** [[strandtorn]] (''Eryngium maritimum'')
** [[hagestikle]] (''Eryngium planum'')
* [[fennikelslekta]] (''Foeniculum'')
** [[fennikel]] (''Foeniculum vulgare'')
* ''[[Helosciadium]]''
** [[nikkeselleri]] (''Helosciadium nodiflorum'' også tidligere kjent under ''Apium nodiflorum'')
* [[bjørnekjeksslekta]] (''Heracleum'')
** [[kjempebjørnekjeks]] (''Heracleum mantegazzianum'')
** [[tromsøpalme]] (''Heracleum persicum'')
** [[bjørnekjeks]] (''Heracleum sphondylium'')
*** [[sibirbjørnekjeks]] (''Heracleum sphondylium'' ssp.''sibiricum'' tidligere ble kyst- og sibirbjørnekjeks regnet som to forskjellige arter, da het sibirbjørnekjeks ''H. sibiricum'')
*** [[kystbjørnekjeks]] (''Heracleum sphondylium'' ssp. ''sphondylium'')
* [[harekarveslekta]] (''Lagoecia'')
** [[harekarve]] (''Lagoecia cuminoides'')
* [[hvitrotslekta]] (''Laserpitium'')
** [[hvitrot]] (''Laserpitium latifolium'')
* [[løpstikkeslekta]] (''Levisticum'')
** [[løpstikke]] (''Levisticum officinale'')
* [[strandkjeksslekta]] (''Ligusticum'')
** [[strandkjeks]] (''Ligusticum scothicum'' også tidligere kjent under ''Ligusticum scoticum'')
* [[bjørnerotslekta]] (''Meum'')
** [[bjørnerot]] (''Meum athamanticum'')
* [[spanskkjørvelslekta]] (''Myrrhis'')
** [[spansk kjørvel]] (''Myrrhis odorata'')
* [[hestekjørvelslekta]] (''Oenanthe'')
** [[hestekjørvel]] (''Oenanthe aquatica'')
* [[pastinakkslekta]] (''Pastinaca'')
** [[pastinakk]] (''Pastinaca sativa'')
*** [[hagepastinakk]] (''Pastinaca sativa'' var. ''hortensis'')
*** [[villpastinakk]] (''Pastinaca sativa'' var. ''sativa'')
* [[persilleslekta]] (''Petroselinum'')
** [[persille]] (''Petroselinum crispum'')
* [[melkerotslekta]] (''Peucedanum'')
** [[mesterrot]] (''Peucedanum ostruthium'')
** [[melkerot]] (''Peucedanum palustre'')
* [[gjeldkarveslekta]] (''Pimpinella'')
** [[anis]] (''Pimpinella anisum'')
** [[stor gjeldkarve]] (''Pimpinella major'')
** [[gjeldkarve]] (''Pimpinella saxifraga'')
*** ''Pimpinella saxifraga'' ssp. ''nigra''
*** ''Pimpinella saxifraga'' ssp. ''saxifraga''
* [[sanikelslekta]] (''Sanicula'')
** [[sanikel]] (''Sanicula europaea'')
* [[venuskamslekta]] (''Scandix'')
** [[venuskam]] (''Scandix pecten-veneris'')
* [[krusfrøslekta]] (''Selinum'')
** [[krusfrø]] (''Selinum carvifolia'' også tidligere kjent under ''Selinum carviflora'')
* [[hjorterotslekta]] (''Seseli'')
** [[hjorterot]] (''Seseli libanotis'')
* ''[[Sium]]''
** ''[[Sium sisarum]]'' (også kjent som søtkjeks, men dette er ikke noe offisielt norsk navn)
* [[vingekjeksslekta]] (''Smyrnium'')
** [[vingekjeks]] (''Smyrnium perfoliatum'')
* [[rødkjeksslekta]] (''Torilis'')
** [[rødkjeks]] (''Torilis japonica'')
* [[hønsekjeksslekta]] (''Turgenia'')
** [[hønsekjeks]] (''Turgenia latifolia'')

== Referanser ==

<references> 
<ref name="nrk1">{{Kilde www
|ref = nrk1
|url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7737869
|tittel =18-åring fekk sår av plante – kan få varige merker
|besøksdato = 20.02.2013
|forfatter_url = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 04.08.2011
|utgiver = NRK
|språk = no
}}</ref>

<ref name="Bio1">{{Kilde artikkel
|url=http://issuu.com/biolog/docs/2011_2_liten
|forfatter=Jørgen Stenersen
|tittel=Biolog
|publikasjon="Gulrøtter er fortsatt sunt    -kanskje"
|utgivelsesår=2011
|nummer=2
|side=20-27
|besøksdato=20.02.2013}}</ref> 
</references>

== Litteratur ==

* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 56, 573-595)
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 424-449)
* {{ Kilde bok | forfatter = Grey-Wilson, Christopher | utgivelsesår = 1992 | tittel = Teknologisk forlags store illustrerte flora | isbn = 8251203554 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578 | side = 268-287}}
* {{ Kilde bok |ref = {{SfnRef|Høeg1984}}| utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 93, 119, 126, 137, 145, 146, 170, 179, 184-185, 200, 212, 229, 245, 247, 258, 295, 301, 306, 322 338-342}}
* Jonsell, Bengt, Karlsson, Thomas og Agestam, Magdalena: ''Flora Nordica'' Bind 6. Swedish Museum of Natural History 2010 ISBN 978-91-86510-61-9 (Side 165-276)

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.mobot.org/MOBOT/Research/APweb/orders/apialesweb.htm#Apiaceae MOBOT] – beskrivelse av familien.
* [http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx Artsnavnebasen]{{Død lenke}} - listen over alle offisielle artsnavn.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjermplantefamilien| ]]