Redigerer Skjenning

[[Fil:Skjenning.jpg|miniatyr|Skjenning, en type flatbrød fra Inntrøndelag hvor en side er sukret.]]
'''Skjenning''' er et trekantet og løvtynt [[flatbrød]] penslet med nysilt [[melk]] og [[sukker]] på den ene siden. I [[Inntrøndelag]] (indre deler  av [[Trondheimsfjorden]] og [[Snåsavatnet]]) brukes skjenning som tilbehør til [[sodd]]. Skjenning kommer av begrept «å skinne» fordi den siden av flatbrødet som er sukret, skinner.

Skjenning ble bakt av en deig kokte, stappede poteter og havremel. Til utkjevlingen av de tynne leivene ble det brukt [[Bygg (korn)|byggmel]], og når leiven var godt festet til takken ble den smurt med melk tilsatt 3-4 spiseskjeer sukker pr liter. Skjenningen er ferdig stekt når leiven begynner å løsne fra takken. Det var viktig å kunne holde riktig og god varme på takken under stekingen, og før det kom elektriske takker var det best å bruke småkløvd baksteved for å kunne holde varmen jevn.<ref>Ambjørnrud (1965) side122.</ref>

Skjenning ble ikke som annet flatbrød oppbevart i buret i hele leiver, men ble delt i ''fjordinger'' mens det enda lå på takka.<ref>Dybdahl (1992) side 35.</ref> Hver ''fjording'' ble så delt i to slik at det ble åtte biter av en leiv. Etter hvert som skjenningen er ferdig stekt ble bitene lagt i en kasse med god tyngde på lokket slik at de ikke skulle krølle seg.<ref>Ambjørnrud (1965) side 122.</ref>

I tidligere tider er nok dette en type flatbrød som har hatt bredere utbredelse og [[Gerhard Schøning]] forteller i sine reisebeskrivelser fra 1773 om bruk av ''skinna-brød'' som til bryllupskost i Romsdal. Her heter det: ''Skinna-brød kaldes et vist Slags Flad-brød, som medens det steges, oversmørres paa den ene Siide med raae Mælk. (Mælken av nye baarne Køer), hvoraf det overtrækkes med en hvid Hinne.''<ref>Shøning (1910), bind 1, side162.</ref> Skjenning er [[Beskyttet geografisk betegnelse|beskyttet opprinnelsesbetegnelse]], det vil si at skjenning skal bakes etter gitte normer på [[Innherred]] (kommunene [[Levanger]], [[Verran]], [[Snåsa]], [[Inderøy]], [[Verdal]] og [[Steinkjer]]). Deigen skal bestå av [[potet]], [[havre]]mel, [[Bygg (korn)|byggmel]], [[rug]]mel, [[sukker]], salt og vann. Den skal pensles med en melk- og sukkerblanding på den ene siden under stekingen. Forskriften setter krav til at hovedingrediensene potet og havre skal være dyrket og bearbeidet på Innherred, og at de skal utgjøre minimum 75 % av deigen.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060515-0531.html Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjenning som Beskyttet opprinnelsesbetegnelse]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Ambjørnrud, Olga; Børke, Ingunn; Jansen, Johanne og Moe, Elisabet (redaksjon) (1965): Norsk mat. Oslo.
* Dybdahl, Audun (1992): Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag. Steinkjer. ISBN 82-99-1868-3-8
* Schøning, Gerhard (1910): Reise giennom en Deel av Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens Bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning. Bind I og II. Trondhjem.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk tradisjonsmat]]
[[Kategori:Beskyttede betegnelser]]