Redigerer Skjeltorpdyssen

{{steinalderen}}
{{koord|59|12|52.434|N|11|7|1.9920|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Skjeltorpdyssen''' er den mest kjente av de få [[tidligneolitiske]] [[megalittgrav]]ene i [[Norge]]. Den står på gården [[Skjeltorp]] i [[Skjeberg]], [[Sarpsborg]] kommune i [[Østfold]], og har en helt spesiell historie. [[Anders Lorange]] forteller i sin rapport fra 1872 at [[dysse]]n antakelig var blitt stående uskadd fram til 1855:

''Overliggeren blev udsprengt til Trappestene i 1855 av'' [grunneieren] ''- der døde samme Uge, som han havde faaet Stenene til Gaarden. Alle Sidestene stod indtil 1863, da de bleve omstyrtede og bortkjørte paa to nær af'' [ny grunneier]'', der heller ikke længe overlevede dette Arbeide. Siden har ingen rørt ved Ruinerne.''

Det var først i 1903 at noen våget å fjerne de tre siste steinene, men fremdeles lå stedet der dyssen hadde stått intakt. [[Gabriel Gustafson]] besøkte stedet i 1908, og i 1913 kom han tilbake og gjorde en undersøkelse av bunnen i [[gravkammer]]et. Ved [[Sverre Marstrander]]s besøk på Skjeltorp i 1938 var stedet fulldyrket mark. Oppdyrkingen hadde skjedd i 1930. Marstrander fikk imidlertid intervjuet Jens Skjeltorp (født i 1853), som husket hvordan kammeret hadde sett ut og ga viktige opplysninger om det. Marstrander fikk laget en rekonstruksjonstegning på bakgrunn av disse opplysningene. 

I 1942 ble det tatt et lokalt initiativ til å få rekonstruert graven. Marstrander var da igjen på Skjeltorp og fikk vite at folk på stedet hadde lokalisert alle steinene, som slett ikke var blitt sprengt, slik man kunne få inntrykk av etter Loranges beretning. Steinene ble fraktet tilbake til Skjeltorp og i 1944 ble kammeret gjenreist, et par hundre meter øst for det opprinnelige stedet.

Ved et tilfeldig besøk i 1979 ble det iakttatt tegn som kunne tyde på at det fortsatt var intakt deler av gulvet i gravkammeret, men at det holdt på å bli ødelagt av pløying. [[Einar Østmo]] fikk organisert utgravninger i 1980 og -81, og fikk fram et oldsakmateriale, bl.a. typesikker [[traktbegerkulturen|traktbeger]]keramikk, og andre spor etter gravkammeret. Han fikk også ut [[trekull]] til [[radiologisk datering]], og fikk to utslag på henholdsvis 4560±100 år før nåtid, og 4270±60 år før nåtid. Dette er godt samsvarende med tilsvarende anlegg i Danmark og Sør-Sverige.

Senere har Østmo også påvist og undersøkt to dysser på [[Holtenes]] ved [[Rødtangen]] i [[Hurum]] kommune, [[Buskerud]]. Sammen med Skjeltorpdyssen er dette de tre eneste tidligneolitiske megalittgravene som hittil er funnet i Norge.

== Litteratur ==
* Østmo, Einar: «Megalittgraven på Skjeltorp i Skjeberg». I: ''Viking nr.46'', Oslo 1983 ISSN 0332-608X

== Eksterne lenker==
*{{kulturminne|50539|Skjeltorpgraven}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steinalderen i Norge]]
[[Kategori:Østfolds historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Sarpsborg]]