Redigerer Skjelldyr

{{Taksoboks
| bilde = Manidae.jpg
| bildetekst = [[Fil:Manis ranges.png|250px|rammeløs|sentrer]]<small>– utbredelse –</small>
| norsknavn = skjelldyr<ref name="adb_taxon_314" /><br />(pangoliner)
| vitenskapsnavn = Pholidota
| autor = [[Max Carl Wilhelm Weber|Weber]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1904|1904]]
| synonymer = '''Manidae'''<br /><small>[[John Edward Gray|Gray]], 1821</small>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| unranked_superordo = [[Pholidotamorpha]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 8
| habitat = [[terrestrisk]], [[trelevende]] og [[fossorial]], [[tropisk klima|tropisk]] og [[subtropisk klima]]
| utbredelse = [[Afrika]] og [[Asia]]
| deler = art
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Skjelldyr''' eller '''pangoliner''' (Pholidota) utgjør en gruppe med svært karakteristiske skjellkledde [[pattedyr]] som er delvis [[fossorial]]e. De organiseres i sin egen lille [[Orden (biologi)|orden]], som inngår i gruppen [[Pholidotamorpha]] sammen med den for lengst [[utdødd]]e [[søstergruppe]]n [[Palaeanodonta]].<ref name="Amrine-Madsen (2003)"/> Skjelldyrordenen består kun av én eksisterende familie; '''skjelldyrfamilien''' (Manidae), som omhandler (minst) åtte nålevende arter av skjelldyr, hvorav fire med tilhold i [[Afrika]] og fire i [[Asia]]. En av de afrikanske artene kan imidlertid vise seg egentlig å være flere arter, men dette er foreløpig uavklart. Familien deles videre inn i tre [[monotypisk]]e delgrupper (underfamilier).

Skjelldyrene er som gruppe mer utsatt for [[tyvjakt]], ulovlig [[handel]] og [[smugling]] på tvers av [[landegrense]]r enn alle andre [[dyr]] på kloden vår.<ref name="Heinrich et al. (2017)"/><ref name="Gaubert et al. (2018)"/>

'''Verdens skjelldyrdag''' er en begivenhet som feires årlig, hver tredje [[lørdag]] i [[februar]].<ref name="Cota (2020)"/> Hensikten er å øke forståelsen og respekten for en helt spesiell gruppe med [[ville dyr]], som er [[evolusjon]]ært unike, men særlig utsatte for [[organisert kriminalitet]].<ref name="Cota (2020)"/> Feiringen av en egen minnedag for skjelldyrene ble første gang initiert tredje lørdag i februar 2012.<ref name="Cota (2020)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Steppenschuppentier1a.jpg|mini|venstre|Sammenrullet [[savanneskjelldyr]] {{byline||''Smutsia temminckii''}}]]
[[Fil:Manis scales.jpg|mini|venstre|Kroppsskjell hos [[savanneskjelldyr]] {{byline||''Smutsia temminckii''}}]]
Skjelldyr er enigmatiske [[pattedyr]] på randen av [[utryddelse]].<ref name="Gaubert et al. (2018)"/> Til tross for disse dyrenes unike evolusjonære nisje, har skjelldyrene blitt lite studert opp gjennom historien.<ref name="Gaubert et al. (2018)"/>

Pholidota splittet trolig i to linjer (afrikanske og asiatiske skjelldyr) for cirka 37,9 millioner år siden, etter at grenene som førte fram til henholdsvis [[rovpattedyr]]ene (Carnivora) og skjelldyrene splittet i to [[klade]]r fra [[Ferae]] for omkring 78,9 millioner år siden. Skjelldyr og rovpattedyr er altså hverandres nærmeste nålevende slektninger.<ref name="Naish (2015)"/> Store og små afrikanske skjelldyr splittet lag for omkring 22,9 millioner år siden. Videre oppsto delgruppen [[Maninae]] for cirka 12,9 millioner år siden, [[Phatagininae]] for cirka 13,3 millioner år siden, og [[Smutsiinae]] for cirka 9,8 millioner år siden.<ref name="Gaubert et al. (2018)"/>

== Beskrivelse ==
Skjelldyras [[økologi]]ske nisje kan sammenlignes med [[maurslukere|maurslukernes]] og [[jordsvin]]ets, og skyldes tilfeller av [[konvergent evolusjon]]. Dette gjelder for eksempel de lange [[klo|klørne]] på labbene, som dyra bruker til rive opp boligene til [[maur]] og [[termitter]], og den ekstra lange klebrige tungen (som er lenger enn selve kroppen),<ref name="Cota (2020)"/> som enkelt fanger opp disse små byttedyrene, som er hovednæringen.

Skjelldyrene har en langstrakt kropp og blir ofte beskrevet som «vandrende kongler». Dette skyldes at kroppen er dekket med store [[skjell (anatomi)|hornskjell]] av [[keratin]],<ref name="Cota (2020)"/> et fiberdannende [[protein]] som er rikt på [[cystein]]. Dette er hornskjell som understøttes av benplater i lærhuden og fungerer som et ytre skall (pansering) for dyrene. Skjellene er overlappende og sitter i rader på langs av kroppen. De utgjør normalt cirka 20 % av den totale kroppsvekten.<ref name="Cota (2020)"/> Skjellene vokser faktisk gjennom hele livet, og de kan utgjøre opptil en femtedel av kroppsvekten. Når de føler seg truet ruller de seg sammen til en «ball», der bare skjellene synes og beskytter dem.

Ryggen, nakken og hodet har ingen markante skiller, men går nærmest i ett. Hodet er i seg selv ganske lite, langstrakt og avsmalende utover mot den spisse snuten og den lille munnåpningen. [[Ekstremitet]]ene er forholdsvis korte, men kraftige. De ender opp i hender og føtter med lange, kraftige klør på tærne. Når dyra går på bakken bøyes de lange klørne på bena bakover, under foten, slik at dyret reelt sett går på knokene (for å redusere slitasjen på klørne). De er derfor ganske saktegående. Halen er skjellkledd som kroppen og lang, om enn i varierende grad. Den har gripeevne, som er meget god hos noen av artene, og ender opp i spiss. Halen brukes også som støtte nå dyra står på to. Dyra er gode klatrere; de mindre artene mer så enn de store. [[Syn]] og [[hørsel]] regnes for å være moderat utviklet, men [[luktesans]]en er svært godt utviklet og brukes aktivt til å finne mat. Skjelldyr kan lukke både nesen og ørene, så insektene ikke kommer til mens dyra leter etter mat.<ref name="Cota (2020)"/> Skjelldyrene er tannløse, men små pigger av hornstoff på innsiden av [[magesekk]]en maler i stykker føden.<ref name="Cota (2020)"/> 

Skjelldyr lever solitært og er hovedsakelig [[nattaktiv]]e. Resten av døgnet tilbringes gjerne i trær eller i [[jordgang]]er under bakkeplanet, der de hviler og er trygge for større [[rovdyr]]. Dyrene er ofte territoriale, og [[territorium|territoriet]] markeres med [[urin]], [[avføring]] og et [[sekret]] som utskilles fra spesielle [[duftkjertel|duftkjertler]].<ref name="Cota (2020)"/>  Om natten kommer dyra ut for å lete etter mat, som i hovedsak er enten maur eller termitter eller begge deler. Mange av artene kan klatre i trær (spesielt de som i hovedsak lever av maur) og én av artene er til og med hovedsakelig [[trelevende]]. Skjelldyr kan faktisk konsumere opptil 70 millioner maur i løpet av ett år.<ref name="Cota (2020)"/>

== Trusselstatus ==
[[Fil:Myanmar Illicit Endangered Wildlife Market 04 (cropped).jpg|miniatyr|Levende ville skjelldyr på et [[våtmarked]] i [[Mong La]], i delstaten [[Shan (stat)|Shan]] i [[Myanmar]]]]
Skjelldyr er mer utsatt for såkalt ''[[wildlife trafficking]]'' enn alle andre [[dyr]] på kloden vår.<ref name="Heinrich et al. (2017)"/><ref name="Reuters (2019-4-10)"/> Kjøttet regnes som en eksklusiv [[delikatesse]] og skjellene brukes i [[tradisjonell østlig medisin]],<ref name="Reuters (2019-4-10)"/> selv om alle artene er fredet og beskyttet under [[CITES Appendix I]].<ref name="CITES (2019)"/><ref name="Reuters (2019-4-10)"/> [[Kina]] og [[USA]] er betydelige mottakere for den ulovlige smuglingen.<ref name="CITES (2019)"/>

I april 2019 oppdaget [[toll]]myndighetene i [[Singapore]] en container på vei til [[Vietnam]] fra [[Nigeria]], som ifølge papirene skulle inneholde [[kassia]]frø. Lasten viste seg imidlertid å være skjell fra to afrikanske skjelldyrarter, til en verdi av 38 millioner [[amerikanske dollar]]. Innholdet tilsvarte cirka {{nowrap|17 000}} skjelldyr, og var det største beslaget i verden, noen sinne.<ref name="Reuters (2019-4-10)"/> Én uke senere dukker det opp en ny container fra Afrika, på vei til den samme destinasjonen. Også denne viste seg å inneholde ulovlige skjell etter ufattelige {{nowrap|21 000}} skjelldyr.<ref name="Reuters (2019-4-10)"/>

To av skjelldyrartene er såkalte [[EDGE-arter]], [[kinaskjelldyr]] og [[malayskjelldyr]], som regnes blant verdens mest truede dyrearter. Begge står også på [[EDGE fokal-art]] liste og er ifølge [[IUCNs rødliste]] [[kritisk truet]] av utryddelse, sammen med [[filippinskjelldyr]].<ref name="Challender et al. (2019a)"/><ref name="Challender et al. (2019b)"/><ref name="Schoppe, Katsis & Lagrada (2019)"/> I tillegg er [[indiaskjelldyr]],<ref name="Mahmood et al. (2019)"/> [[hvitbukskjelldyr]]<ref name="Pietersen et al. (2019)"/> og [[kjempeskjelldyr]]<ref name="Nixon et al. (2019)"/> [[sterkt truet]] og [[savanneskjelldyr]]<ref name="Pietersen, Jansen & Connelly (2019)"/> og [[langhaleskjelldyr]]<ref name="Ingram et al. (2019)"/> [[sårbar]]e.

== Inndeling ==
Inndelingen følger Gaubert ''et al.'' (2018).<ref name="Gaubert et al. (2018)"/>
{{Tre}}
* [[skjelldyr|Pholidota]], skjelldyr
** [[skjelldyr|Manidae]], skjelldyrfamilien
*** [[Maninae]], asiatiske skjelldyr
**** ''[[Manis]]''
***** ''[[Manis pentadactyla|M. pentadactyla]]'', kinaskjelldyr
***** ''[[Manis crassicaudata|M. crassicaudata]]'', indiaskjelldyr
***** ''[[Manis culionensis|M. culionensis]]'', filippinskjelldyr
***** ''[[Manis javanica|M. javanica]]'', malayskjelldyr
*** [[Smutsiinae]], store terrestriske afrikanske skjelldyr
**** ''[[Smutsia]]''
***** ''[[Smutsia gigantea|S. gigantea]]'', kjempeskjelldyr
***** ''[[Smutsia temminckii|S. temminckii]]'', savanneskjelldyr
*** [[Phatagininae]], små trelevende afrikanske skjelldyr
**** ''[[Phataginus]]''
***** ''[[Phataginus tetradactyla|P. tetradactyla]]'', langhaleskjelldyr
***** ''[[Phataginus tricuspis|P. tricuspis]]'', hvitbukskjelldyr

== Anetavle ==
Inndeling etter X. Zhou m. fl. (2011).<ref name="Zhou, X. et al. (2011)"/>

{{Clade|style=font-size:85%;line-height:85%
 |label1= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Laurasiatheria]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
 |1= {{Clade
      |1= &nbsp;[[Insektetere|Eulipotyphla]] (insektetere)
      |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Scrotifera]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
      |2= {{Clade
           |1= &nbsp;[[Flaggermus|Chiroptera]] (flaggermus)
           |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ferungulata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
           |2= {{Clade
                |label1= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ferae]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
                |1= {{Clade
                     |1= &nbsp;[[Pholidotamorpha]] ([[skjelldyr]])
                     |2= &nbsp;[[Carnivoramorpha]] ([[rovpattedyr]])
                    }}
                |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ekte hovdyr|Euungulata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
                |2= {{Clade
                     |1= &nbsp;[[hovdyr|Perissodactyla]] (hovdyr)
                     |2= &nbsp;[[Hvaler og klovdyr|Cetartiodactyla]] (hvaler og klovdyr)
               }}
          }}
     }}
  }}
}}

==Koronaviruspandemien i 2019–2021==
I februar 2020 fant universitetsforskere i Kina ved bruk av [[genomsekvensering]] et 99 % sammenfall mellom [[koronavirus]] funnet i  skjelldyr og [[SARS-CoV-2]], viruset som var ansvarlig for [[Koronaviruspandemien|pandemien i 2019–2021]].<ref name="Healthline Media (2020)"/> En 99% likhet er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å knytte de to til hverandre: En påfølgende helgenomssammenligning kom til at pangolinviruset og menneskeviruset faktisk ikke deler mer enn 90,3% [[DNA]], og med dette turde disse dyrene være å utelukke som en direkte kilde.<ref name="Cyranoski (2020)"/> Da [[SARS]]-utbruddet oppsto førte det til masseslakt av [[snikekattfamilien|civetter]] i frykt for at de var årsaken til at viruset spredde seg,<ref name="CBS News (2020)"/> men det er uklart om noe slik har skjedd med skjelldyrene.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_314">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/314
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-02
 }}</ref>

<ref name="Amrine-Madsen (2003)">{{Cite journal| author = Amrine-Madsen, H. |author2=Koepfli, K.P. |author3=Wayne, R.K. |author4=Springer, M.S. | year = 2003 | title = A new phylogenetic marker, apolipoprotein B, provides compelling evidence for eutherian relationships | journal = Molecular Phylogenetics and Evolution | volume = 28 | issue = 2 | pages = 225–240 | url = http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1055790303001180  | accessdate = 2008-04-19 | doi = 10.1016/S1055-7903(03)00118-0 | pmid = 12878460}}</ref>

<ref name="CBS News (2020)">{{cite web |url=https://www.cbsnews.com/news/civet-cat-slaughter-to-fight-sars | title=Civet Cat Slaughter To Fight SARS|website=[[CBS News]] |date=11. januar 2004 |accessdate=28. februar 2020}}</ref>

<ref name="Challender et al. (2019a)">Challender, D., Wu, S., Kaspal, P., Khatiwada, A., Ghose, A., Ching-Min Sun, N., Mohapatra, R.K. & Laxmi Suwal, T. 2019. ''Manis pentadactyla'' (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12764A168392151. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12764A168392151.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Challender et al. (2019b)">Challender, D., Willcox, D.H.A., Panjang, E., Lim, N., Nash, H., Heinrich, S. & Chong, J. 2019. ''Manis javanica''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12763A123584856. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12763A123584856.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="CITES (2019)">CITES (2019) [https://cites.org/sites/default/files/eng/app/2019/E-Appendices-2019-11-26.pdf Appendices I, II and III], valid from 26 November 2019.</ref>

<ref name="Cota (2020)">Rhishja Cota (2020) [https://www.pangolins.org/ World Pangolin Day]. worldpangolinday.org</ref>

<ref name="Cyranoski (2020)">{{cite journal |first=David|last=Cyranoski|url=https://www.nature.com/articles/d41586-020-00548-w | title=Mystery deepens over animal source of coronavirus |magazine=[[Nature (tidsskrift)|Nature]] |publisher=[[Nature Research]]|location=London, England|date=26. februar 2020 |accessdate=28. februar 2020}}</ref>

<ref name="Gaubert et al. (2018)">Gaubert, P., Antunes, A., Meng, H., Miao, L., Peigné, S., Justy, F., ... & Verheyen, E. (2018). The complete phylogeny of pangolins: scaling up resources for the molecular tracing of the most trafficked mammals on earth. ''Journal of Heredity'', '''109'''(4), 347-359. doi: https://doi.org/10.1093/jhered/esx097</ref>

<ref name="Healthline Media (2020)">{{cite web |url=https://www.medicalnewstoday.com/articles/coronavirus-pangolins-may-have-spread-the-disease-to-humans | title=Coronavirus: Pangolins may have spread the disease to humans |website=[[Medical News Today]] |publisher=[[Healthline Media]]|location=Brighton, East Sussex, England|date=11. februar 2020 |accessdate=20. februar 2020}}</ref>

<ref name="Heinrich et al. (2017)">Heinrich, S., Wittman, T.A., Ross, J.V., Shepherd, C.R., Challender, D.W.S., and Cassey, P. (2017). [https://www.traffic.org/site/assets/files/1606/global-pangolin-assessment.pdf The Global Trafficking of Pangolins: A comprehensive summary of seizures and trafficking routes from 2010–2015]. TRAFFIC, Southeast Asia Regional Office, Petaling Jaya, Selangor, Malaysia.</ref>

<ref name="Ingram et al. (2019)">Ingram, D.J., Shirley, M.H., Pietersen, D., Godwill Ichu, I., Sodeinde, O., Moumbolou, C., Hoffmann, M., Gudehus, M. & Challender, D. 2019. ''Phataginus tetradactyla''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12766A123586126. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12766A123586126.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Mahmood et al. (2019)">Mahmood, T., Challender, D., Khatiwada, A., Andleeb, S., Perera, P., Trageser, S., Ghose, A. & Mohapatra, R. 2019. ''Manis crassicaudata''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12761A123583998. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12761A123583998.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Naish (2015)">Naish, Darren (2015) [https://blogs.scientificamerican.com/tetrapod-zoology/surprises-from-placental-mammal-phylogeny-1-pangolins-are-close-kin-of-carnivorans/ Surprises from Placental Mammal Phylogeny 1: Pangolins Are Close Kin of Carnivorans]. Tetrapod Zoology, Scientific American, July 21, 2015. Besøkt 2020-05-20</ref>

<ref name="Nixon et al. (2019)">Nixon, S., Pietersen, D., Challender, D., Hoffmann, M., Godwill Ichu, I., Bruce, T., Ingram, D.J., Matthews, N. & Shirley, M.H. 2019. ''Smutsia gigantea''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12762A123584478. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12762A123584478.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Pietersen et al. (2019)">Pietersen, D., Moumbolou, C., Ingram, D.J., Soewu, D., Jansen, R., Sodeinde, O., Keboy Mov Linkey Iflankoy, C., Challender, D. & Shirley, M.H. 2019. ''Phataginus tricuspis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12767A123586469. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12767A123586469.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Pietersen, Jansen & Connelly (2019)">Pietersen, D., Jansen, R. & Connelly, E. 2019. ''Smutsia temminckii''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T12765A123585768. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T12765A123585768.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Reuters (2019-4-10)">Reuters (2019-4-10) {{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201904100068.html|tittel=Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days|besøksdato=2019-04-10|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2019-04-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190410230245/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201904100068.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Schoppe, Katsis & Lagrada (2019)">Schoppe, S., Katsis, L. & Lagrada, L. 2019. ''Manis culionensis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T136497A123586862. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T136497A123586862.en. Downloaded on 16 May 2020.</ref>

<ref name="Zhou, X. et al. (2011)">Zhou, X. ''et al.'' (2011). Phylogenomic analysis resolves the interordinal relationships and rapid diversification of the Laurasiatherian mammals. ''Systematic Biology'' '''61''' (1): 150–64. doi: http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syr089 PMC 3243735. PMID 21900649. Retrieved 3 October 2011. (Advance Access; published online 7 September 2011)]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjelldyr| ]]