Redigerer Skjebne

[[Fil:The Plague of Thebes.jpg|thumb|300px|Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille.]]
'''Skjebne''' eller '''lagnad''' refererer til en forutbestemt rekke av hendelser. Det kan være å forstå som en forutbestemt framtid, enten det er generelt eller for et enkeltindivid. Skjebne er en sammenheng eller et konsept som baserer seg på en tro eller en overbevisning om at det er en bestemt naturlig orden i [[univers]]et.

== Ulike forståelser av skjebne ==
Skjebne kan være forestilt som bestemt av det guddommelig (eksempelvis det [[Kristendom|kristne]] konseptet av forutbestemmelse: [[Predestinasjonslæren]]) eller av menneskelig vilje (eksempelvis det [[USA|amerikanske]] konseptet [[manifestert skjebne]] ([[engelsk]] ''Manifest Destiny'').

En følelse av forutbestemmelse i dens eldste menneskelige vesen kan visualiseres i [[soldat]]ens [[Fatalisme|fatalistiske]] oppfatning av «en kule med ditt navn på seg», eller det øyeblikk når ditt nummer «kommer opp», eller en kjærlighet som var «ment å være». Den menneskelige følelse av at det må være en skjult hensikt til det tilfeldige [[lotteri]] som styrer utvelgelsen av [[Thesevs]] til bli blant de ungdommer som blir ofret til [[Minotauros]]. For [[antikken]]s [[grekere]] var skjebnen noe abstrakt, som uttrykte en formløs nødvendighet som både guder som mennesker kjempet forgjeves mot. Individers forsøk på reise seg mot den ble oppfattet som overmot ([[hybris]]) som ble straffet med rettferdig hevn ([[Nemesis]]).

Skjebne kan bli sett på som enten en bestemt kjede av hendelser som er uunngåelig og uforanderlig, eller at individer velger sin egen skjebne ved å velge ulike veger gjennom livet.

== Skjebneforståelse i kulturen ==
Mange greske [[legende]]r og fortellinger lærer det unyttige i å utmanøvrere en ubarmhjertig skjebne som har blitt korrekt spådd eller forutbestemt. Denne formen for [[ironi]] er viktig i den [[gresk tragedie|greske tragedie]] som i tragedien [[Kong Oidipus|kong Ødipus]] eller i [[Duque de Rivas’]] skuespill som [[Giuseppe Verdi]] omformet til operaen ''[[La Forza del Destino]]'' (''Skjebnens kraft'') eller [[Thornton Wilder]]s ''Broen San Luis Rey'', eller i [[Macbeth (skuespill)|Macbeths]] ukloke utnyttelse av kunnskapen om sin egen skjebne som til tross for alle hans handlinger ikke hindret en forferdelig skjebne.

I den [[norrøn]]e [[sagalitteratur]]en er det ofte en [[drøm]] forut som spår en forferdelig hendelse og disse drømmene synes å komme til de som allerede har særlig grunn til å frykte for sin skjebne. Det som er spådd om det som skal skje, det vil også skje, men skjebnen for de gamle nordmenn er mer fatalistisk enn [[Determinisme|deterministisk]]. Når den først er gitt kan man møte den med løftet hode ved å leve opp til sagaens [[Etikk|etiske]] ideal: døden er endelig, men ettermælet lever evig.

Andre kjente eksempler omfatter [[Thomas Hardy]]s roman av ''Tess av D'urbervillene'' hvor Tess er forutbestemt for en ynkelig død som hun blir konfrontert med i slutten av romanen. Skjebne er også et tilbakevendende tema i bøkene til [[Hermann Hesse]], også hans [[allegori]]ske ''[[Siddhartha]]'' fra [[1922]] og hans hovedverk ''[[Glassperlespillet]]'' fra [[1943]]. Fellestemaet i disse verkene er en hovedperson som ikke kan unnslippe sin skjebne om den er blitt forseglet, uansett hvor hardt de forsøker. Skjebne er også en viktig poeng i handlingsgangen i TV-serien ''[[Lost]]''.

==Se også==
*[[Determinisme]]
*[[Fatalisme]]
*[[Predestinasjonslæren]]
*[[Kismet]]

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Framtid]]