Redigerer Skinnarbøl

{{infoboks geografi|zoom=12}}
[[Bilde:Skinnarbol.PNG|mini|Skinnarbøls hovedbygning (''Grenseslottet'') fotografert i 1885{{Byline|Marie (Lillemor) Rustad}}]]
[[Bilde:Skinnarbol-queenSophiaArrives.PNG|mini|Svenskedronninga [[Sofie av Norge og Sverige]] (1836–1913) tilbrakte somrene 1892–1904 på Grenseslottet, ofte sammen med kong [[Oscar II]] (1829–1907). Med foten på stigtrinnet står [[Ferdinand Julian Egeberg]] (1842–1921) som representerte eieren og var kongens kabinettkammerherre.]]
[[File:Jernovn fra Skinnarbøl.jpg|thumb|[[Jernovn]] fra Skinnarbøl med bilde av kong [[Christian VI]]. Ovnen er fra tidlig 1700-tall. Foto: [[Norsk Folkemuseum]].]]
'''Skinnarbøl''' er en fredet storgård rett øst for [[Kongsvinger]].  Navnet betyr «skinnberederens ([[garver]]ens) bolig» og bestod opprinnelig av to gårder:  Ausbøl (Østbøl) og Skinnarbøl.

Hovedbygningen i [[empire]]stil kalles ''Grenseslottet'' og har utsikt over [[Vingersjøen]]. Det er på cirka 1000&nbsp;[[kvadratmeter]] og har 20&ndash;30 rom. Festsalen er på 110&nbsp;kvadratmeter og har et tak i samme stil som den store festsalen på [[Det kongelige slott|Slottet]] i [[Oslo]]. Foran huset er det en park på 10&nbsp;mål. Gården har 2010 følgende areal: 643 daa fulldyrket areal, 20658 daa produktiv skog, 1714 daa annet markslag og 590 daa ikke klassifisert areal. Totalt 23606 daa.

== Tidlig historie ==
Skinnerbøl er en gammel storgård i [[Vinger]], og nevnt alt i det 14. århundre med de svenske slektene Natt og Dag og Oxenstierna som eiere. I skrifter fra 1750 var den benevnt '''Schinderbøl'''. Den ble kjøpt i 1802 av gårdbruker og krigskommissær Christian Ludvig Scheidt Rynning (1770-1845), sønn av presten [[Mentz Rynning]] og som i 1798 hadde ervervet seg nabogården Østbøl. Krigskommissæren rev de fleste av småhusene og startet i 1809 byggingen av hovedbygningen med en tidskrevende teknikk basert på senttørkende leire og tørket rughalm (stampet jord). Skinnarbøl er Norges største stampejordsbygning. Stampejordsteknikken har røtter i Tyskland, Danmark og Sverige. Når leiren har størknet, rives [[forskaling]]sveggen, og tilbake står en godt isolerende, 60–70&nbsp;cm tykk vegg. I dag oppvarmes Skinnarbøl med [[jordvarme]]. Bygningen har én etasje og doble dører overalt, noe som kom godt med for dronning [[Sofie av Norge og Sverige|Sofie]], som satt i rullestol.<ref name="ReferenceA">Nina Rambøl: «Dronning Sofies rosa sommerslott», ukebladet ''Hjemmet'', nr 11, 2005</ref> Skinnarbøl stod ikke ferdig før i 1849, fire år efter Rynnings død. Sønnen Mentz Ludvig Rynning (1807–1882) hadde da overtatt og fikk ført opp fire møller, gassverk for oppvarming, meieri, sagbruk og teglverk.

Blant Mentz Rynning sine gjester nevnes [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og kona. Fra Kongsvinger kom gjerne [[Jonas Lie]] som var sakfører der før han surret det til med investeringer i trelast. I 1860 kom til og med [[Ole Bull]] og spilte.  Mentz sin sønn Fredrik Lorents (Lorentzo) Rynning (1839–1910) overtok etter farens død i 1882, men gikk fallitt i 1889, og det hele ble via Realkreditbanken solgt for 120 000 kroner til Anders Olai Haneborg (1836–1920) fra Aurskog. Han bodde ikke her, men leide det ut inntil han i 1899 solgte gården for 300 000 kroner til trelastfirmaet [[Egeberg (slekt)|Westye Egeberg & Co]] ved [[Ferdinand Julian Egeberg]] (1842–1921), som var kabinettskammerherre, en av de nærmeste til kong [[Oscar II]] (1829–1907).

== Dronningens sommerslott ==
Fra 1892 frem til [[unionsoppløsningen]] 1905 tilbrakte dronning Sofie (1836–1913) somrene på Grenseslottet, ofte sammen med kongen. Hun disponerte også lystyachten M/B Stjernen, en senere pramdrager på [[Vorma]]. På Skinnarbøl er eksteriøret som på dronning Sofies tid, men ikke møblene. Hun foretrakk å omgi seg med sine egne ting og leide umøblert. [[Hoff]]et ankom fra Sverige noen dager før henne, søkklastet med møbler, gardiner, tepper, [[skulptur]]er, malerier og takhøye speil. Selv kom hun etter i privat togvogn. På grensen hadde det svenske hoffet steget av, og det norske hoffet på. Også språket i hoffdagboken skiftet fra svensk til norsk idet toget passerte grensen. På Kongsvinger møtte høy og lav frem for å ta imot dronningen. Byens ølkraner var stengt, og stasjonen pyntet med æresportal. Hver sommer ble [[Husmann|husmennene]] på Skinnarbøl invitert på mat hos dronningen: Tre kopper [[kaffe]], en halv rugkake med pålegg, kringler, julekake, hvetebrød og wienerbrød. Sofie håndhilste på alle og gikk rundt ved bordene og snakket. Etter maten delte hun ut gaver: Gifte kvinner fikk varmt undertøy, mens mennene fikk en [[sigar]] hver. Fra «Dronningværelset» hadde hun utsikt til Vingersjøen og festningen. To huller i dørkarmen viser hvor husken hennes ble hengt opp.<ref name="ReferenceA"/>

Skinnarbøl ble i [[1922]] solgt til kong Oscar II's gudsønn Oscar Frederik Egeberg (1888–1964), han også av [[Egeberg (slekt)]]. Hans nevø, arkitekt [[Hans-Gabriel Finne]], var ansvarlig for restaureringen av Skinnarbøl for en del år tilbake. I 2004 var det drevet av Westye Ferdinand Egeberg (født 1948) og varaordfører Pernille With Egeberg (født 1948), og sønnen Ferdinand Westye Egeberg (født 1973) var like ved å overta.<ref>[http://www.bt.no/bolig/Slottet-ved-svenskegrensen-2471702.html#.UXQbdrUqw28 Om dagens eiere] i [[Bergens Tidende]]</ref> Da hovedbygningene er fredet av [[Riksantikvaren]], ba de i 2007 om å slippe eiendomsskatt.<ref>[http://www.glomdalen.no/nyheter/article3102161.ece Om eiendomsskatten] i [[Glåmdalen]]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86284}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Kongsvinger]]
[[Kategori:Gårder i Innlandet]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Innlandet]]
[[Kategori:Bosetninger i Kongsvinger]]