Redigerer
Skihistorie
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Skadi Hunting in the Mountains by H. L. M.jpg |thumb|[[Skade]], den norrøne skigudinne. 1901.]] [[Fil:NORTHUG Petter Tour de ski 2010.jpg|thumb|[[Petter Northug]], norsk langrennsløper, 2010.]] '''Skihistorie''' henviser til praksisen å gå på [[Ski (redskap)|ski]] gjennom historien. Menneskeheten har gått på ski i nordlige strøk av kloden i bortimot fem årtusener, hvilket er bevitnet blant annet på [[helleristning]]er, som «Bølamannen» ved [[Steinkjer]] i [[Trøndelag]] og «Rødøymannen» i [[Alstahaug kommune]] i [[Nordland]].<ref name="Skimuseet">[http://www.holmenkollen.com/Skimuseet/Skihistorie «Skihistorie»], Skimuseet</ref> Selv om den moderne praksisen ved å gå på ski har utviklet seg fra [[Skandinavia]] og særlig [[Norge]], er det hentydninger til at det også kan ha vært praktisert så tidlig som rundt 600 f.Kr. i distriktet [[Da Hinggan Ling]] i det som i dag er [[Kina]].<ref>[http://kaleidoscope.cultural-china.com/en/142Kaleidoscope1348.html «Ancient Ice Sports»] {{Wayback|url=http://kaleidoscope.cultural-china.com/en/142Kaleidoscope1348.html |date=20120522053805 }}, ''Cultural China''</ref> Tradisjonen med å gå på ski er likevel langt eldre andre steder i verden. Verdens eldste ski er funnet i [[Russland]],<ref>Burov, Grigori (1985): «Mesolithic wood artefacts from the site of Vis I in the European North-east of the USSR». ''The Mesolithic in Europe: 392–395''.</ref> og de er ca 8000 år gammel. Den eldste i Norge er rundt 5200 år gammel.<ref name="Skimuseet"/> «I Norge har lapperne først indført skierne», skrev [[Fridtjof Nansen]] i ''Paa ski over Grønland''. Nansen gikk ut fra at bruk av ski var typisk for samene og at nordmennene betraktet samene som de dyktigste skiløperne. Det er særlig mange arkeologiske funn av skinn i det tradisjonelle samiske bosettingsområdet.<ref>[[#Birkely|Birkely (1994)]], s. 10.</ref> ==Historie== Mens det å gå på ski i tidligere tider var en nødvendighet for å komme seg fram over store snødyner vinterstid, er det i dag (siden midten av [[1800-tallet]]) hovedsakelig blitt en populær [[fritid]]ssyssel og [[sport]], som blir praktisert over hele verden. Inntil kjøreveiene i Norge ble utbygget på 1800-tallet var landtransport tungvint på sommerføre. Sjøen var den viktigste transportmetoden sommerstid. På snødekket mark og når myrer og innsjøer var tilfrosset, var ferdsel over land forenklet og ferdsel over land ble ofte lagt til vinteren for eksempel var markedene i innlandet (som på Røros) gjerne på ettervinteren. Om vinteren var det mulige å både ''riða'' (bruke hest) og ''renna'' (gå på ski). Eddadikt og kongesaga forteller om skiidrett i norrøn tid. ''[[Kongespeilet]]'' sier: «Men det må synast dei som eit større under, om det blir fortalt om dei menn som kan temje tre eller fjøler, slik at så snart som ein mann bind fjøler, sju eller ni alen lange, under føtene, så vinn han på fuglen i floget og dei snaraste mjåhundar i spranget, og reinen som spring ein gong til så snøgt som hjorten. Endå er den mannen ikkje snarare på foten enn andre folk når han har berre skorne sin på føtene. Det er mange menneske som er så dugande på ski at dei i eit renn stikk ni reinar eller fleire med spjutet sitt.»<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter=Bø, Olav (red) mfl| utgivelsesår = 1974 | tittel = Norrøn kulturhistorie | isbn = 8252102468 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804094 | side =137 }}</ref> Skiløping er i historien ofte nevnt i forbindelse med jakt, men også til transport over lenge avstand som i historien om [[birkebeinerne]]. For samene har ski vært livsnødvendig fra førhistorisk tid. Den greske forfatteren [[Prokopios]] omtalte samene som skridfinner.<ref name=":0" /> I Norge er skigåing en vesentlig del av norsk identitet og kultur, og ved [[Holmenkollen]] ved [[Oslo]] er det [[Skimuseet|et eget skimuseum]], det eldste i verden, som ble åpnet i [[1923]].<ref>[http://www.holmenkollen.com/Skimuseet/ Skimuseet]</ref> Ski brukt militært er kjent blant annet fra sagaen om [[kong Sverre]] som rundt år 1200 sendt ut soldater på ski i Akersdalen. Under beleiringen av [[Tunsberghus]] sto en dristig skiløper ned fra slottsfjellet rett gjennom [[birkebeinerne]]s stillinger. Håkon Håkonssøn ble ifølge sagaen båret av skiløpere over fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen i 1206 noe som danner bakgrunn for [[Birkebeinerrennet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Saur, Lasse | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norske ski - til glede og besvær | isbn = 8279380426 | utgivelsessted = [Alta] | forlag = Høgskolen i Finnmark, Avdeling for fritids- og kulturfag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008093000017 | side = }}</ref> ===Ski som idrett=== *[[Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaapenbruk]] ble stiftet i [[Oslo]] [[15. mars]] [[1861]]. *[[Trysilgutten]], ''Trysil Skytte- og Skiløberforening'', er verdens eldste [[skiidrett|skiklubb]] stiftet [[20. mai]] [[1861]]. *I [[1878]] ble [[Christiania Skiklub]] stiftet. *I [[1879]] ble det første [[Husebyrennet]] arrangert. *[[Bærums Skiklub]] ble stiftet [[19. desember]] [[1885]]. *[[Skiklubben Starkad]] ble stiftet i 1897 og huskes særlig for tidsskriftet ''Starkad'', utgitt mellom 1898 og 1903, med reportasjer, intervjuer, dikt, teaterstykker og tegninger fra skisportens barndom i Norge == Etymologi == [[File:Seks unge kvinner fra Kristiania skiforening, 1890-årene (8592417676) (cropped).jpg|thumb|Seks unge kvinner fra Kristiania skiforening. {{byline|fotograf Gihbsson/Nasjonalbiblioteket}}]] Ordet ski kommer fra [[Norrønt|norrøne]] ''skíða'' som betyr kløyvd trestykke og redskap til å gå eller gli på snø med.<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ski&begge=+&ordbok=nynorsk «Ski»]</ref> På [[norsk]] blir ski sammensatt til flere særskilte typer ski; hoppski, turski, treski, og i tillegg til [[skigard]], et gjerde satt sammen av planker eller kløyvde stokker. Skipet til fruktbarhetsguden [[Frøy]] het [[Skibladner (norrøn mytologi)|Skibladner]], norrønt Skíðblaðnir, «kløvd ved» og «blad».<ref>Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi få A til Å'', 2. utg.,s. 183</ref> På moderne norsk brukes ordet «ski» fortsatt i betydningen kløyvd trestykke for eksempel i ord som «vedski» ([[ved|fyringsved]]), «vindski» (avslutning av en husgavl) eller «beitski» (trestykke til avstiving av åpninger i en laftet vegg).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Edgar | utgivelsesår = 1993 | tittel = Lærebok i lafting | isbn = 8200410064 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052700054 | side = }}</ref> Et annet norrønt ord for ski var ''oiner'', noe som er bevitnet i at den norrøne gudinnen [[Skade]], «kvinnen som elsket vinter og vintersport»,<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn'', s.145</ref> ble karakterisert som ''oinerdis'' (''Ǫndurdis'', «skigudinne»).<ref>Lind, Idar (2007): ''Norrøn mytologi få A til Å'', 2. utg.,s. 44</ref> I tilfelle med en lang og en kort (skinnkledd for fraspark) ski, ble den korte i norrøn tid omtalt som ''andor'' eller ''ondurr''.<ref name=":0" /><ref>https://snl.no/andor</ref> [[Engelsk]] og [[fransk]] har tatt til seg det norske ordet «ski», om enn med endret uttale. På [[italiensk]] er uttalt mer på norsk vis, men skrevet ''sci''. [[Tysk]] og [[spansk]] har tilpasset ordet i henhold til egne [[Lingvistikk|lingvistiske]] regler: ''schier'' og ''esquí''. [[Finsk]] har et gammelt ord for ski; ''suksi'', som egentlig betyr å gå i fra eller forlate noe, eller noen i formen ''suksia''. Idag brukes mest begrepet ''hiihtää,'' som er en finsk uttale av ordet ski, men ettersom finsk ikke har lyden skj, så er den tilpasset finsk med vokalending. ==Arkeologiske spor== I Nord-Europa er det spor av ski på [[helleristning]]er opp til 3000 eller 4000 år f.Kr. På [[Rødøya (Alstahaug)|Rødøya]] i [[Nordland]] er det påvist et bilde av en figur med jevnlange ski og noe som kan være en skistav eller øks holdt med begge hender. I [[Alta]] finnes en bilde fra 1000 eller 500 f.Kr. der en skiløper synes å skyte med pil og bue mens skiene er plassert i en vinkel (i stedet for parallelt) for å gi støtte.<ref name="Weinstock">Weinstock, J. (2005). The Role of Skis and Skiing in the Settlement of Early Scandinavia. ''Northern Review,'' (25/26), 172-196.</ref> Ved Zalavrouga, nær [[Kvitsjøen]] i [[Russland]], ble helleristninger fra 2000 eller 2500 f.Kr. avdekket i 1926. Et av bildene ved Zalavrouga viser storviltjegere med jevnlange ski. Jegerne synes å ha brukt bue og spyd som skistaver.<ref name="Weinstock" /> == Referanser == <references/> ==Litteratur== *{{ Kilde bok | forfatter = Birkely, Hartvig | utgivelsesår = 1994 | tittel = "I Norge har lapperne først indført skierne" | isbn = 8276010113 | utgivelsessted = [Indre Billefjord] | forlag = Iðut | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012401022 | ref=Birkely }} {{Skiidrett}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Ski]] [[Kategori:Sport]] [[Kategori:Historie etter tema]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Skiidrett
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon