Redigerer Skifer

{{Bergart|
navn= Skifer |
bilde= ShaleUSGOV.jpg|Liten skiferbit|
hoved= [[leire]] eller [[Sand|kvartssand]]|
gruppe=  [[sedimentær bergart|sedimentær]] eller [[metamorf bergart|metamorf]]|
tetthet= 2,6 - 2,8 |
bruk= takstein, bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. |
annet= svært god kløv i ''liggeplanet'' |
}}
'''Skifer''' er en [[metamorf bergart|metamorf]] eller [[sedimentær bergart|sedimentær]] [[bergart]], dannet ved at [[sand]], [[leire]] og [[grus]] har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større [[innsjø|vann]] eller i [[hav]]et. Etter hvert som tykkelsen på dette sedimentlaget økte, økte også [[trykk]] og [[temperatur]] nede i massene. Sand, leire og grus ble etter hvert forsteinet og omdannet til skifer. Denne omdanningen (metamorfosen) fra løst materiale (sand, leire og grus) til en fast bergart, består i en sementering (= sammensmeltning) av de ulike sedimentlagene. Bergarten er derfor sterkt lagdelt og har en god [[Ord og uttrykk i steinindustrien#Oppdeling|liggekløv]].

[[Fil:Skifer07.jpg|thumb|left|Skiferstruktur i Oslofeltet på nordre Langåra, Asker.]]

Graden av sementeringen og innhold av [[glimmer]] avgjør hvor god lagdelingen er. Er sementeringen svak, kan skiferen lett deles der en måtte ønske det.

==Skifergrupper==
Skifer deles inn i to hovedgrupper etter hvilke materiale (sedimenter) den er dannet av:
* Av sand eller sandstein:
* [[Kvartsittskifer]] er en [[metamorf bergart|metamorf]], hard skifer. Den inneholder mye kvartssand og er lagdelt i tynne glimmerlag. Der glimmerlagene er godt utviklet, er kløven svært god. [[Altaskifer]] og [[Oppdalskifer]] tilhører denne gruppen. Oppdalskifer er lett å bryte også på tvers av den naturlige lagdelingen. Dette gjør den både populær og velegnet til natursteinsheller og trapper. Altaskifer er kjent for å vare i mange tiår uten å bli porøs med årene.
* Av leire:
** [[Fyllitt]] og [[glimmerskifer]] er en [[metamorf bergart|metamorf]], myk skifer med ''lite omdanning'' (forsteinet). De er dannet av avsetninger (sedimenter) med et stort innhold av leire.  
** [[Leirskifer]] er en [[sedimentær bergart|sedimentær]] skifer ''uten omdanning'' (metamorfose). Den er bare sementert eller forsteinet.

==Steinalderen==
I [[yngre steinalder]], fra ca. 3700 f.Kr, finner vi skifer brukt til slipte redskaper fra [[Varangerfjorden]] i nord til [[Rogaland]] i sør, en strekning på 2&nbsp;000&nbsp;km i fugleflukt. Skikken holdt seg i ca. to tusen år. En [[gåte]] er det hvorfor bruk av skifer til redskaper tok slutt, tilsynelatende samtidig, over så store avstander. Redskaper av skifer er noe av det mest funksjonelle og vakre som ble frembrakt i nordisk steinalder, og opphøret av skifer i redskapsproduksjon kan neppe forklares med annet enn et dyptgripende [[kultur]]skifte.<ref>Anders Hagen: ''Norges oldtid'' (s. 142-4), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09067-9</ref>

==Norske skiferbrudd ==
Skifer brytes mange steder i Norge. Hvert sted har særpreget skifer.

* [[Oppdalskifer]], kvartsittskifer i mange varianter.
* [[Ottaskifer]] – glimmerskifer i mange varianter.
* [[Selskifer]] – glimmerskifer
* [[Liskifer]] – glimmerskifer
* [[Fåvangskifer]] – fyllittskifer
* [[Kvænangenskifer]] – glimmerskifer  og kvartsittskifer
* [[Altaskifer]] – kvartsittskifer
* [[Snåsaskifer]] – kvartsittskifer
* [[Valdresskifer]] – fyllittskifer
* [[Vosskifer]] – kvartsittskifer
* [[Hardangerskifer]] – gneis

== Se også ==
*[[Liste over bergarter]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060217205542/http://eidesten.no/skifer.htm Eide Sten AS - bilder: bruk av skifer]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sedimentære bergarter]]
[[Kategori:Metamorfe bergarter]]