Redigerer Skarpskytter

[[Fil:M82rifle.jpg|thumb|Amerikansk skarpskytter med [[Barrett M82A1]] [[materiellødeleggelsesrifle]]]]
[[Fil:Snipers Bastille Day 2008 n2.jpg|mini|Skarpskyttere fra politiet under [[Frankrikes nasjonaldag]].]]
[[Fil:High-Angle Sniper Training 120828-F-LX370-457.jpg|mini|Politi øver på høyvinkelskarpskyting]]
'''Skarpskytter''' betegner opprinnelig en soldat som er ekstra treffsikker med [[skytevåpen]] og som har spesialkompetanse på [[skarpskyttergevær]] og disipliner tilknyttet strategisk og taktisk utnyttelse av det. Vanligvis brukes betegnelsen om militært personell, men mange [[politi]]avdelinger er i dag satt opp med egne skarpskyttere. Skarpskytter brukes også i dagligtale som hedersbetegnelse om treffsikre sivile skyttere.

Det hender at det engelske ordet ''sniper'' oversettes til snikskytter på norsk. Innen det norske militærfaget og i [[Politiet (Norge)|politiet]] brukes ikke betegnelsen snikskytter. Derimot er skarpskytter en stilling i det [[Forsvaret]] hvor man benytter [[skarpskyttergevær]] og som krever utdanning blant annet innen [[langholdsskyting]], [[oppklaring]] og [[overvåkning]]. Vanlige soldater, som ikke nødvendigvis er skarpskyttere, kan ta [[Det militære skarpskyttermerke|skarpskyttermerket]].

Skarpskyttere opererer som regel i par hvor den ene observerer og korrigerer ilden (ofte kalt «spotter»), og den andre skyter på instruks fra observatøren (ofte kalt «skytter»). Organisasjonsmessig opererer skarpskyttere ofte i egne enheter (lag eller tropp), og oppgavene er oftest å ta ut særlig viktige mål hos fienden, i skjul fra kamuflerte stillinger etter potensiell lang tids venting på at målet skal dukke opp. Utdanningen for å bli skarpskytter er ofte krevende, fordi personen skal lære seg å operere i par langt fra egne styrker bak fiendens linjer, navigere i skjul i ukjent lende og finne gode skyte- og [[Observasjonspost|observasjonsstillinger]] som ikke lett kan oppdages av fienden.

Skarpskytter skilles vanligvis fra geværlagets skarpskytter (engelsk: designated marksman), som har ekstra våpenutdannelse til å skyte på mellomlange avstander, men ellers fungerer som vanlig geværmann.

==Historie==
Muligheten til å ramme motstandere på avstand før de kan ramme egne styrker har vært et element i [[krig]]føring så lenge det har eksistert skytevåpen. Skarpskyttere i moderne betydning dukket imidlertid ikke opp før innføringen av pålitelige [[krutt]]drevne skytevåpen med [[flintlås]]. Mens majoriteten av [[infanteri]]ster var utrustet som [[Musketer|musketérer]] med glattløpede [[muskett]]er, ble erfarne skyttere (ofte [[jeger]]e) utstyrt med våpen med [[rifle]]t løp for å skyte etter motstanderens [[offiser]]er. Disse soldatene hadde også andre oppgaver som [[speider]]e, [[kurér]]er og [[tiraljør]]er. Ofte var de satt opp i egne rifle- eller jegeravdelinger.<ref>{{cite book|title=The Evolution Of Operational Art, 1740-1813|url=https://archive.org/details/evolutionofopera0000telp|author=Claus Telp|year=2005|publisher=Routledge|isbn=0-7146-5722-0}}</ref>

Utover på 1800-tallet ble riflede våpen gitt til alle soldater. Under [[krimkrigen]] utviklet en britisk offiser det første praktiske [[kikkertsikte]]t til [[Modell 1853 Enfield|Enfleld]] forladere.<ref>{{cite book|last=Haskew|first=M.E.|title=The Sniper at War: From the American Revolutionary War to the Present Day|publisher=Amber books|date=2012|pages=9-10|chapter=1, The Wars of Empire|isbn=B008MZE83K}}</ref> Selv om siktet virket var ikke [[British Army]] interessert, men både [[Frankrike]] og begge sider i den [[amerikanske borgerkrig]]en brukte dem. Kanskje det mest kjente eksemplet var den amerikanske generalen [[John Sedgwick]] som ble drept av en skarpskytter fra Sørstatene på nesten en kilometers hold etter å ha uttalt at «opprørerne kan ikke treffe en elefant på dette holdet».<ref>{{cite book|last=Rhea|first=Gordon C.|title=The Battles for Spotsylvania Court House and the Road to Yellow Tavern, May 7-12, 1864|url=https://books.google.com/books?id=xMYm-l5RNi4C&pg=PA94|accessdate=12. juli 2013|year=1997|publisher=Louisiana State University Press|location=Louisiana|isbn=978-0-8071-2136-8|page=94}}</ref>

==Maksimal avstand==
Det har vært flere tilfeller hvor skarpskyttere har truffet mennesker fra over {{formatnum:2000}} meter. I 2017 traff en canadisk skarpskytter en [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]]-soldat på {{formatnum:3450}} meters hold, som er den lengste avstanden noen gang registrert.<ref>{{Kilde www | url = https://www.theglobeandmail.com/news/politics/canadian-elite-special-forces-sniper-sets-record-breaking-kill-shot-in-iraq/article35415651/ | tittel = Canadian elite special forces sniper makes record-breaking kill shot in Iraq | utgiver = ''The Globe and Mail'' | dato = 2017-06-21 | besøksdato = 2017-06-22 }}</ref> Selv om det i teorien er fullt mulig å treffe mennesker på dette holdet, forutsatt at man har en riktig kombinasjon av våpen, [[kikkertsikte]] og [[ammunisjon]], slik at å treffe på et slikt hold hører til sjeldenhetene, og at treff på første skudd er nærmest umulig. En vindstyrke på 1 m/s vil flytte et [[12,7 x 99 mm NATO|12,7 mm-prosjektil]] over 2 meter på {{formatnum:2500}} meter, og hvis skarpskytteren feilvurderer lufttemperaturen til 19°C, når den egentlig er 20°C, vil det samme prosjektilet treffe rundt 60 cm for lavt. Det blir da lettere å korrigere det andre skuddet i forhold til hvor det første traff, dette er avhengig av at man har en måloppdager ved sin side som kan gi de riktige korreksjonene.

Tatt i betraktning alle faktorene som spiller inn på ekstreme hold, blir effektiv skuddrekkevidde på et [[12,7 mm materiellødeleggelsesrifle|Barrett M82A1-skarpskyttergevær]] beregnet til å være rundt {{formatnum:2000}} meter, avhengig av ammunisjonstype. I det [[Forsvaret|norske forsvaret]] brukes det nevnte geværet på avstander ut mot {{formatnum:2000}} meter, og det sies{{hvor}} at «et kjøretøy skal treffes med god margin på 1500 meter, men gode skarpskyttere treffer også på {{formatnum:2200}} meter.» I [[kystjegerkommandoen]] skal skarpskyttere utstyrt med et [[12,7 mm materiellødeleggelsesrifle|Barrett M82A1]] skarpskyttergevær kunne treffe en fotball med alle skuddene på 800 meters hold, mens på {{formatnum:1500}} meters hold skal skuddene sitte innenfor 75 cm.

== Sammenligning med geværlagets skarpskytter ==
[[Fil:Barrett M82A1.jpg|mini|En amerikansk geværlags-skarpskytter (''designated marksman'').]]
I militær sammenheng skilles det vanligvis mellom:
* Skarpskytter (engelsk ''sniper''): En [[ISTAR]]-spesialist trent i [[villmarksteknikker]] som opererer selvstendig eller i små lag, som regel som en del av spesialisert infanteri- eller en [[spesialstyrke]]. Skarpskyttere i Norge går ikke inn under kategorien infanterisoldat, men istedet under [[Jeger (soldat)|jegersoldat]]/patruljemenn.
* Geværlags-skarpskytter (engelsk ''designated marksman''): Vanlig geværmann trent for å skyte på mellomlange avstander, men som hovedsakelig fungerer som vanlig geværmann og er uten trening å operere i små forband. Hovedrollen til en skarpskytter i et vanlig geværlag er å gi en infanteritropp muligheten til å engasjere mål på lengre avstand enn det de andre geværmennene i patruljen eller troppen er i stand til.

== Militær og sivil bruk ==
Politiets skarpskyttere skyter på kortere hold enn militære skarpskyttere. Typiske avstander for politiets skyttere er 50&nbsp;m til 150&nbsp;m, mens militære skarpskyttere sjelden skyter på kortere hold enn 300 meter. Avhengig av våpen, kan profesjonelle skarpskyttere treffe mennesker på over 1000 meter, og materiell som stridsvogner og andre større mål kan treffes på mer enn 2000 meters hold.

== Skarpskyttere i det norske Forsvaret ==
Skarpskyttere har vært en del av [[kavaleri]]oppsetninger. I [[Norges forsvar]] er en skarpskytter tradisjonelt kategorisert som en [[jeger (soldat)|jegersoldat]]. Funksjonen har vært organisert på en rekke forskjellige måter tilpasset enhetens behov. Stillingen som skarpskytter har vært tildelt én enkelt person i et lag, et lag i en [[tropp]], men også utgjort en hel tropp i et spesial[[kompani]] eller et jegerkompani i en [[bataljon]]. I Hærens manøveravdelinger [[panserbataljonen]], [[2. bataljon (Brigade Nord)|2. bataljon]] og [[Telemark bataljon]] går skarpskyttere under [[kallesignal]]et «sierra» for «S» i det militære [[bokstaveringsalfabet]].

I dagens oppsetninger benyttes våpen som f.eks. skarpskyttergeværet [[HK417]] (2007), [[Barrett M82|Barrett M82A1]] (1990-tallet<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Vaapen/Barrett-M82--skarpskyttergevaer |tittel=Barrett M82 – skarpskyttergevær - forsvaret.no |besøksdato=2020-04-30 |arkiv-dato=2019-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190729035727/https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Vaapen/Barrett-M82--skarpskyttergevaer |url-status=død }}</ref>) og [[Barret MRAD]] (2013). Tidligere skarpskyttergevær inkluderer [[NM149]] (1988), [[Kongsberg KV59]] (1959) og [[Krag-Jørgensen]] (M/1923, M/1925 og M/1930).

Norske skarpskyttere opererer enten som par eller i lag/patrulje. Som par er den ene skytter og den andre observatør, også kalt spotter. Skarpskytterne opererer ofte langt bak fiendens linjer, men også på fronten hvor de støtter andre styrker med presis ild.

Veien fram til å bli profesjonell skarpskytter i Forsvaret tar cirka to år for en som allerede har førstegangstjenesten unnagjort. Utdannelsen er krevende både psykisk og fysisk, og 70 prosent faller fra underveis<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/underholdning/yrke-skarpskytter-i-forsvaret-4452200|tittel=Jobben hans er å drepe, presist og effektivt|besøksdato=2022-07-14|språk=no|verk=www.klikk.no}}</ref>. Utdanningen strekker seg over syv nivåer, hvor de fire nederste er på operatørnivå og de tre øverste som instruktør. Den grunnleggende skarpskytterutdanningen omhandler emner som skyting, avstandsbedømmelse, måloppdagelse, målangivelse, skjul/[[kamuflasje]], observasjonstjeneste, patruljetjeneste, fremrykningsmetoder, kommunikasjon, avansert bruk av kart og kompass, med mer. Tittelen «skarpskytter» i Norge oppnås kun ved å ha bestått og gjennomført spesialistkurset. Personellet selekteres grundig for utdanningen og gjennomføres av [[Hærens våpenskole]], hvor rundt 10 personer utdannes årlig. 

Bruk av [[Raufoss NM140 MP]] materiellødeleggelsesammunisjon mot personell i [[Afghanistan]] har medført noe kontrovers i Norge.<ref name="Dreper fra 1380 meter, VG år">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887 "Dreper fra 1380 meter"], [[Nilas Johnsen]], [[VG]], [[7. oktober]] [[2008]]</ref>

== Se også ==
* [[Akershusiske skarpskytterregiment]]
* [[Liste over skarpskyttergeværer]]
*[[John Plaster]]
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bakkeli, Tom: Ett skudd, én død. Kagge Forlag, Oslo, 2008. {{ISBN|9788248907879}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skarpskyttere| ]]
[[Kategori:Militære beskjeftigelser]]
[[Kategori:Militære skyttere]]