Redigerer Skalletak

'''Skalletaket''' er en den ytre strukturen av en [[hodeskalle]] og er sammensatt av flere deler av [[hjernekasse]] og [[ansiktskranie]]t med unntak av [[underkjeve]], og dekker [[hjernen]], [[øye|øyne]] og [[nese]]bor hos [[beinfisk]] og alle [[landlevende virveldyr]]. Mer eller mindre sammenvokst med skalletaket finner man [[innerkraniet]]. Alle beina i skalletaket er dannet av [[hudbein]], slik at det noen ganger kalles '''dermatocranium'''.

==Skalletakets opprinnelse==
[[Fil:Dunkleosteus skull QM email.jpg|thumb|right|Hudpanser hos ''Dunkelosteus'', en [[Placodermer|placoderm]].]]
De første panserfiskene hadde ikke en hodeskalle i vår forstand, men et [[innerkranie]] som var delvis åpent på oppsiden, men med et solid hudpanser over. Dette hudpanseret utviklet seg senere til en fast enhet som lå som et lokk av [[beinvev]] over innderkraniet og beskyttet dyrets hode og hjerne ovenfra. [[Bruskfisk]] som har skjelett av [[brusk]] og mangler sammenhengende hudpanser har ikke skalletak. Et mer eller mindre sammenvokst skalletak var vanlig hos de tidlige beinfiskene i [[Devon (geologi)|devon]], og var best utviklet hos arter som levde på grunt vann.

==Skalletaket hos beinfisk og amfibier==
[[Fil:Platycephalichthys.jpg|thumb|left|Hoseskallen til ''Platycephalichthys'', en [[kjøttfinnefisk]]. Mesteparten av skalletaket bak øyet utgjøres av [[gjellelokk]]et.]]
Hos de tidlige [[kvastfinnefisk]]ene var skalletaket satt sammen av en mengde beinplater, særlig rundt nesborene og mellom øynene og bakkanten av kraniet, der det fantes et [[gjellelokk]], samt et [[ørehakk]] langs bakkanten av skallen for åpning til [[sprøytehull]]ene. Selve hodeskallen var løst sammenføyd, med et [[ledd]] mellom beina som dekket selve hjernekassen ([[issebeinet]] og benplatene bak) og snuten ([[pannebeinet]], [[nesebeinet]] og knokkelplatene foran og på siden). Dette leddet forsvant hos de første [[panserpadder|panserpaddene]], samtidig som gjellelokket forsvant og antall knokler ble redusert.<ref>Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, side 237-272. ISBN 0-03-910754-X</ref>

Hos moderne [[amfibier]] er skalletaket ytterligere redusert og har store åpninger. Bare [[ormepadder]] har et relativt helt skalletak, en tilpasning til å grave seg fram.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evolution of Cranial Shape in Caecilians (Amphibia: Gymnophiona)|publikasjon=Evolutionary Biology|utgivelsesår=2014|bind=41|nummer=4|side=528–545|doi=10.1007/s11692-014-9287-2|url=http://www.flywings.org.uk/PDF%20files/EvolBiol2014.pdf|besøksdato=2017-10-31|etternavn=Sherratt|fornavn=Emma|medforfattere=Gower, David J.; Klingenberg, Christian Peter; Wilkinson, Mark|arkiv-dato=2017-12-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171215072945/http://www.flywings.org.uk/PDF%20files/EvolBiol2014.pdf|url-status=død}}</ref>

Hos [[lungefisk]] er skallen satt sammen av en rekke beinplater som ikke uten videre kan sammenliknes med dem vi finner hos de tidlige amfibiene.<ref>Carroll, R. L.: (1988): 'Vertebrate Paleontology and Evolution, WH Freeman & Co.</ref> Hos [[strålefinnede fisker]] er skallen ofte redusert til en serie løse elementer, slik at det ikke eksisterer noen hel hodeskalle.

==Skalletaket hos panserpadder og tidlige krypdyr==
[[Fil:Cheliderpeton skull2.jpg|thumb|right|Skalletaket hos ''Chelyderpeton'' en [[panserpadder|panserpadde]] med tydelige [[ørehakk]] i bakkant.]]
Panserpaddenes skalletak la mønster for vårt eget. I skalletaket var det åpninger for nesebor, øyne og et [[pinealøye|pariataløye]] mellom [[issebeinet|isseknoklene]], forøvrig var skalletaket helt uten andre åpninger. Da krypdyrene utviklet seg i [[Karbon (geologi)|Karbon]], arvet de denne typen skalle med unntak av ørehakkene, som bare finnes hos panserpadder og noen av fiskene de stammer fra.<ref name=Lombard>Lombard, R. E. & Bolt, J. R. (1979): Evolution of the tetrapod ear: an analysis and reinterpretation. ''Biological Journal of the Linnean Society'' No 11: side 19–76 [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1095-8312.1979.tb00027.x/abstract Sammendrag]</ref> Disse krypdyrene med et massivt skalletak bak øynene kalles [[anapsider]] (uten åpning). I dag er det bare [[skilpadder]] som har et slikt anapsid skalletak, men det kan være en sekundær utvikling (se [[Parareptilia]]).

==Diapsider og Synapsider==
[[Fil:SphenodonSkull.jpg|thumb|left|Hodeskallen hos [[broøgler]] viser de doble åpningene i skallen bak øyet.]]
Hos to grupper av krypdyr utviklet det seg åpninger i skalletaket bak øynene, for å gi plass til at kjevemusklene skulle kunne bevege seg. Det finnes to varianter, [[synapsider]] som hadde en åpning relativt lavt i hodeskallen, mellom [[kinnbeinet]] og elementene over, og [[diapsider]] som hadde to åpninger på hver side, der den øvre og nedre åpningen er adskilt av utløpere fra [[postorbitalknikkelen]] og [[Squamosum]] (den nederste delen av [[tinningbein]]et). Synapsidene er de [[pattedyrliknende krypdyr]]ene og [[pattedyr]]. Hos pattedyrene er åpningen i på siden i kraniet stengt av [[kilebeinet]], slik at skalletaket fremstår som helt. Alle øvrige [[krypdyr]] og [[fugler]] er diapsider.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Paleontologi]]
[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Dyreanatomi]]