Redigerer Skalle

{{Se også|Skaller}}
[[Fil:Primate skull series with legend.png|thumb|Hodeskaller fra [[primat]]ene [[menneske]], [[sjimpanse]], [[orangutang]] og [[makak]].]]
[[Fil:Crâne cheval.jpg|thumb|Kranium fra [[hest]] med kraftig [[kjeve]].]]
[[Fil:Skull corvus corone cropped.jpg|thumb|Hos [[fugl]]er er [[nebb]]et en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en [[kråke]].]]
[[Fil:Triceratops 2.jpg|thumb|Hodeskallen hos den utdødde [[dinosaur]]en [[triceratops]] har kraftige horn og nakkeplate.]]
[[Fil:Fischskelett-drawing.jpg|thumb|Skjelett av [[abbor]]. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein.]]
[[Fil:VolRenderShearWarp.gif|miniatyr|Skallen til en mus]]
'''Skallen''', '''hodeskallen''' eller '''kraniet''' (fra [[latin]] ''cranium'') er [[skjelett]]et i [[hode]]t på [[virveldyr]]. Strukturen består av [[brusk]] eller flere [[knokkel|knokler]] som danner et hulrom som rommer [[hjerne]]n. Skallen ligger an mot [[ryggsøyle]]n.

== Anatomi ==
=== Knokler ===
Skallen består hos primitive [[gruppe (biologi)|grupper]] av virveldyr av tre distinkte deler:<ref name="Romer">Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, side 237-272. ISBN 0-03-910754-X</ref>
* [[Innerkranie]]t som beskytter hjernen mot svelget og huser [[nese]]n og [[hjernenerve]]ne.
* [[Skalletaket]] som ligger som et lokk over hjernen, bare med åpninger for [[øyne]] og nesen.
* [[Kjeve]]n, som hos [[fisk]] bare er festet til skallen med enkle senebånd.

I tillegg til disse strukturene kommer [[Øreknokler|øreknoklene]] i [[mellomøre]]t, som hos [[pattedyr]] sitter mer eller mindre inleiret i hodeskallen, og [[tungebein]]et.

Hos [[landlevende virveldyr]] har alle disse elementene vokst sammen til en relativt massiv beinstruktur, hvor de enkelte delene kan være vanskelige å skille. Hos pattedyr skiller man derfor ofte heller på ''neurokraniet'' ([[hjernekasse|hjernekassa]]) og ''vicerokraniet'' ([[ansiktsskjelett]]et).

Skallen hos pattedyr består av følgende knokler:<ref name="Jinkins">{{cite book|last1=Jinkins|first1=J. Randy|title=Atlas of Neuroradiologic Embryology, Anatomy, and Variants|date=2000|publisher=Lippincott Williams & Wilkins|isbn=0781716527|page=458|url=https://www.google.com/books?id=F_qOsMbnjjAC&pg=PA458#v=onepage&q&f=false|accessdate=24. august 2017}}</ref>

* [[Hjernekasse]]n (nevrokraniet)
** To [[pannebeinet]] (på latin ''Os frontale''), hos [[Simia|høyere primater]] normalt vokst sammen til en én knokkel
** To [[issebein]] (''Os parietale'')
** To [[tinningbein]] (''Os temporale'')
** [[Bakhodebein]]et (''Os occipitale'')
** [[Kilebeinet]] (''Os sphenoidale'')
** Silbeinet (''Os ethmoidale'')
* [[Ansiktskranie]]t (vicerokraniet)
** Kinnbeinet (''Os zygomaticum'')
** ''[[Os maxillare]]'' og ''[[os premaxillare]]'', hos primater vokst sammen til [[Overkjevebein]]et (''Maxilla'')<ref name=Romer/>
** [[Underkjeve]]beinet (''Mandibula'')
** [[Nesebein]]et (''Os nasale'')
** Neseskillebeinet/plogbeinet (''Vomer'')
** Tårebeinet (''Os lacrimale'')
** Nedre nesemusling (''concha nasalis inferior'')
** Ganebeinet (''Os palatinum'')
* [[Øreknokler|Øreknoklene]]
** [[Hammeren (anatomi)|Hammeren]] (''malleus'')
** [[Ambolten]] (''incus'')
** [[Stigbøyle (anatomi)|Stigbøylen]] (''stapes'')

Skallen hos andre [[klasse (biologi)|klasser]] av virveldyr kan ha flere eller færre knokler enn dem som er oppgitt her.

=== Ledd og sammenbinding ===
Skalletakets knokler er bundet sammen av [[symfyse]]r. Hos spedbarn er ikke de to ''os parietale'' bundet sammen, og man kan kjenne en myk fordypning midt oppå skallen deres ved navn ''[[fontanelle]]n''<br />
Underkjeven danner sammen med overkjeven kjeveleddet, som er et [[kuleledd]].
{|
|[[Fil:Human skull.svg|thumb|left|650px|Hodeskallen hos et voksent [[menneske]] består vanligvis av 22 [[knokkel|knokler]] eller bein som, bortsett fra underkjevebeinet, er sammenføyd med tette sømmer eller [[sutur]]er. Illustrasjonen har medisinske fagbetegnelser på [[latin]] og viser fra venstre navn på knoklene, på suturer og andre formasjoner.]]
|}

== Hodeskaller som symbol ==
[[Fil:Paul Cézanne, Pyramid of Skulls, c. 1901.jpg|thumb|right|Pyramide av skaller, [[Paul Cézanne]], ca. 1901]]
{{Utdypende|Dødningehode}}
[[Menneske]]ts hodeskalle har så langt tilbake som man kjenner, vært brukt som et [[symbol]] på [[død]]en. Avbildninger av [[dødningehode]]r, med eller uten korslagte knokler, var vanlige på [[gravstein]]er på 1600- og 1700-tallet. En egen kategori kunst, [[vanitas]]- og [[memento mori]]-motiver involverte gjerne hodeskaller av dyr og mennesker. Motivet i populærkulturen forbindes hodeskaller gjerne med [[sjørøver]]e og [[pirat]]flagg fra 1600- og 1700-tallet.<ref>{{cite journal|last1=Carr|first1=H.G.|title=PIRATE FLAGS|journal=The Mariner's Mirror|date=januar 1943|volume=29|issue=3|pages=131–134|doi=10.1080/00253359.1943.10658840}}</ref> Under [[Napoleonskrigene]] ble hodeskallemerket brukt på luene til visse [[husar]]er. Denne tradisjonen holdt seg i [[Tyskland]], og er noe av bakgrunnen for [[Totenkopf (symbol)|Totenkopf]]-merkene på de nazistiske [[Schutzstaffel|SS-avdelingenes]] luer og merker.<ref>{{cite journal|last1=Schröer|first1=M.|title=Der Totenkopf in der Öffentlichkeit|journal=Leidfaden|date=januar 2015|volume=4|issue=1|pages=78–83|doi=10.13109/leid.2015.4.1.78|url=http://www.vr-elibrary.de/doi/abs/10.13109/leid.2015.4.1.78?journalCode=leid#.V-pAvW-KQuU|accessdate=27. september 2016}}</ref> Hodeskallesymbolet brukes i dag ofte som [[piktogram]] for å merke [[gift]].

I andre kulturer har hodeskallen hatt en tilsvarende betydning, og ble særlig mye brukt i [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]] i dekorasjoner av [[Aztekere|aztekiske]] templer.

Hodeskaller av dyr har i stor grad blitt tillagt liknende symbolsk verdi, som symbol på døde dyr og særlig menneskets sier over dyr. Dyreskaller og hele [[Taksidermi|utstoppede]] dyrehoder er vanlige [[trofe]]er, og brukes ofte brukt som dekorasjoner og symboler på eierens styrke og virilitet.<ref>{{cite journal|last1=Palazy|first1=L.|last2=Bonenfant|first2=C.|last3=Gaillard|first3=J.M.|last4=Courchamp|first4=F.|title=Rarity, trophy hunting and ungulates|journal=Animal Conservation|date=februar 2012|volume=15|issue=1|pages=4–11|doi=10.1111/j.1469-1795.2011.00476.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1469-1795.2011.00476.x/full|accessdate=27. september 2016}}</ref> En medvrikende årsak til skaller og deler av skaller (gjerne [[horn]] og [[gevir]]s) popularitet er at rettigheter til [[jakt]] og derved jaktrofeer fulgte eierskapet til jord, og bare de rikeste landeierne hadde råd til å sette av deler av eiendommen til jaktmark heller enn til dyrket mark. En samling dyreskaller eller tilsvarende jaktrofeer viser derved ikke bare eierens dyktighet som jeger, men også vedkommenes rikdom og makt.<ref>{{cite journal|last1=Palmeri|first1=F.|title=A Profusion of Dead Animals: Autocritique in Seventeenth-Century Flemish Gamepieces|journal=Journal for Early Modern Cultural Studies|date=2016|volume=16|issue=1|pages=50–77|doi=10.1353/jem.2016.0006|url=https://muse.jhu.edu/article/610530/summary|accessdate=27. september 2016}}</ref>

== Se også ==
[[Fil:Human skull side bones.svg|thumb|Latinske navn på knoklene i hodeskallen hos menneske.]]
[[File:ParacasSkullsIcaMuseum.jpg|thumb|[[Skalleforming|Kunstig deformerte]] hodeskaller fra [[Paracas-kulturen]] utstilt i ''Museo Regional de Ica'' i [[Ica]] i [[Peru]]]]

* [[Antropometri]]
* [[Skalletak]]
* [[Hjerne]]
* [[Hode]]
* [[Ansikt]]
* [[Horn (anatomi)]]
* [[Skjelett]]
* [[Tenner]]
* [[Underkjeve]]n
* [[Skalleforming]], kunstig kranieforming
* [[Død|Død i kunst og symbolikk]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Menneskets anatomi]]
[[Kategori:Skjelettet]]