Redigerer
Skadedyr
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Kurre5.jpg|thumb|Det røde [[ekorn]]et regnes som et skadedyr]] '''Skadedyr''' er et eller flere [[dyr]] som utnytter en ressurs som også har interesse for oss mennesker, som forårsaker «en skade», og som oftest et [[økonomisk]] tap. Andre dyr som er smittebærere av [[sykdom]]mer eller på ett eller annet vis er til plage eller sjenanse for [[menneske]]heten, blir ofte regnet som skadedyr. Motsatsen til et skadedyr er et [[nyttedyr]]. Grunnen til at enkelte arter blir regnet som skadedyr er at de har et slikt «livsmønster» at de lett kommer i konflikt med de aktiviteter som menneskene driver. Alle kan bli utsatt for skadedyr. Skadedyr finner ofte veien inn i utette [[hus|bygninger]] eller som blindpassasjerer i varer og bagasje. ==Økonomisk tap== I [[landbruk]]et er skadedyr et problem på flere steder, både som skadedyr utendørs på [[avling]]ene, eller innendørs i [[driftsbygning]]er. Ute er det ofte [[insekter]] som er problemet. Særlig de artene som lever på, av eller i [[plante]]r. I moderne landbruk anlegges ofte store områder med samme slag planter. Dette kalles ''[[monokultur]]'' og dette miljøet er svært gunstig for enkelte arter som har nettopp denne planten som sin [[næringsplante]]. I driftsbygninger kan det være mus og rotter. Ulike arter av insekter, kan finne ideelle leveforhold i lagret varer. Et annet stort problem i landbruket er alle flyvende insekter i forskjellige [[besetning]]er. Begrensning av skadedyr er viktig i landbruket, både for å hindre smitte og oppblomstring av [[epidemi]]er, men også for å ta vare på [[utstyr]] og bygningsmasse. Angrep fra skadedyr i bygninger kan øke risiko for [[ild|branntilløp]]. De store [[Rovpattedyr|rovdyrene]] [[ulv]], [[Bjørnefamilien,|bjørn]], [[jerv]] og [[gaupe]] kan gjøre stor skade blant annet i rein- og sauebestander på beite, og blir derfor tidvis karakterisert som skadedyr, særlig i de politiserte rovdyrdebattene.<ref>[http://www.nationen.no/2011/06/16/rovdyr/rovviltforlik/stortinget/rovdyrforlik/6703921/ Stortinget om rovdyrforliket juni 2011] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/2011/06/16/rovdyr/rovviltforlik/stortinget/rovdyrforlik/6703921/ |date=20110818011109 }}</ref> Men disse betegnelsene ligger utenfor den alminnelige oppfatning av skadedyr. ==Smittebærere== Skadedyr kan noen ganger være smittebærere av [[sykdom]]mer, de kan true vår [[helse]]. ==Noen skadedyr== [[Rotter]], [[Musefamilien|mus]] Larver (og / eller voksne) av [[insekter]] som: [[bladvepser]], [[bladlus]], [[teger]], [[maur]], [[trips]], [[stankelbein]], [[fruktfluer]], [[kakerlakker]], [[støvlus]], [[klannere]], [[trebukker]] og [[barkebiller]] === På planter og trær === De artene som lever på [[trær]]nes [[knopp]]er, [[barnål]]er og [[blad]] tilhører ulike [[insekt]]grupper. * [[Mygg]] i gruppen [[tovinger]] (Diptera) er det særlig [[gallmygg]] som har betyning som skadedyr på planter og trær. Men også flere andre grupper av tovinger lever på planter og trær i [[larve]]stadiene. * [[Sommerfugler]] (Lepidoptera) er representert med [[spinnere]], [[nattfly]], [[målere]], [[viklere]] og flere familier av [[møll]]. * [[Biller]] (Coleoptera) er også en tallrik skadedyr-gruppe. [[Bladbiller]] og [[snutebiller]] er de vanligste, særlig på [[løvtrær]]. * [[Vepser]] (Hymenoptera) er det gruppen av [[bladvepser]] som har et livsløp tilknyttet [[planter]] og [[trær]]. * [[Nebbmunner]] (Hemiptera) finnes mange grupper som lever av å suge saft fra planter og trær. Særlig [[bladlus]], [[barlus]], [[sikader]] og flere arter [[teger]]. Antall [[individ]]er av bladspisende insekter varierer normalt fra år til år, avhengig av næringskvalitet, [[klima]] og antall naturlige fiender. De fleste artene skadedyr finnes vanligvis i små mengder som sjelden blir så stor at beitingen går særlig ut over vertsplantens tilvekst. Skaden er derfor vanligvis ubetydelig. Men noen ganger skjer det at det kommer masseangrep eller masseutbrudd. Det er resultat av mer eller mindre tilfeldige foranliggende hendelser, eller de kommer i sykluser med årvisse mellomrom. Ved masseutbrudd øker individmengden sterkt i antall og til slutt vil de utnytte sin næringsplante fullstendig. Etter to til tre år vil masseangrepet vanligvis opphøre av seg selv, og artens individantall reduseres til det normale. De mest økonomisk betydningsfulle skadedyr på bartrær finnes på [[furu]]. De alvorligste skadedyr på nåler og skudd i Norge er arter av sommerfugler. Skader som oppstår i [[treverk]]et av margborere, som enkelte biller ([[trebukker]]), har kanskje størst betydning. Skadedyrangrep i og på blad, i knopper og skudd på busker og trær kan føre til store skader. Noen planteetere spiser hele blader eller deler av det, andre kan leve inne i bladet eller barnålen. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddet, trestammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst. De fleste trær og busker har mer blad enn nødvendig og tåler at en del av blad- eller nålemassen reduseres, uten at det får en nevneverdig reduksjon i treets vekst. Stort blad- eller nåltap, der det meste dør, fører til vekstreduksjon i tremassen. Ett års fullstendig avnåling hos furu kan gi tilveksttap tilsvarende to års normal vekst. Enkelte treslag, som [[eik]] og [[ask]], lager nye blader utover hele sommeren. [[Bartrær]] som har bare en årgang nåler, erstatter forholdsvis lett det tapte. [[Furu]] har gjerne 2-3 nåleårganger og tåler som regel å bli fullstendig avnålet. [[Graner|Gran]] tåler ikke så lett et kraftig angrep med stort tap av nåler, og dør ofte av slike angrep. ===Maur=== [[Bol]]et til [[svart jordmaur]] er oftest anlagt i [[hage]]r, i [[jord]]en, ofte under en større [[bergart|stein]], eller annen gjenstand. Det dannes ofte løse tuer av jord over bolet. Det hender at jordmaur etablerer bol i råteskadet [[tre]]verk innendørs, eller [[Varmeisolasjon|isolasjonen]], som f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som bør tas alvorlig. Ofte er det jakten på [[mat]] som er årsaken til at maur etablerer seg i hus. [[Stokkmaur]] kan etablere bol i trekonstruksjoner og isolasjon (isopor) i hus. == Stort sett bare plagsomme eller nyttige == Noen dyr i hus har ikke direkte [[økonomisk]] betydning som skadedyr. Kanskje er de heller til nytte, da enkelte lever av andre mindre dyr. De er heller mer til ''plage'' eller ''sjenanse''. Slike dyr er [[flaggermus]], [[stikkvepser]], [[skrukketroll]], [[edderkopper]], [[vevkjerringer]], [[mosskorpioner]], [[saksedyr]] og mange andre. Noen insekter kan virke plagsomme, men er egentlig svært nyttige, som [[snylteveps]] eller [[parasittveps]], [[marihøner]], [[bløtvinger]] og mange flere. Disse dyrene lever av [[bladlus]] og mindre dyr og de hjelper derfor til med å holde bestanden av slike skadedyr nede. [[Humler]] er svært viktige nytteinsekter, men plasserer de f.eks. bolene sine i og rundt hus kan de være plagsomme, og humlene vil forsvare bolet sitt om dette blir forstyrret. Men noen direkte skade gjør de ikke. === Parasitter === [[parasittisme|Parasitter]] er ikke skadedyr, men dyr som lever på eller i et annet dyr (verten). == Referanser == <references/> == Kilder == * [https://archive.today/20121204151457/http://www.skogforsk.no/skogskade/ www.skogforsk.no/skogskade/] ==Se også== * [[Nyttedyr]] * [[Biologisk kontroll]] * [[Parasittisme]] == Eksterne lenker == * [http://www.fhi.no/tema/skadedyr Fakta om skadedyr i innendørs miljøer - Nasjonalt folkehelseinstitutt] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/tema/skadedyr |date=20130311181056 }} * [https://web.archive.org/web/20150620031718/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263%3A0%3A25%2C5999&MainContent_6263=6464%3A0%3A25%2C8141&List_6212=6218%3A0%3A25%2C6030%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0 Bilder og fakta om skadedyrarter - Nasjonalt folkehelseinstitutt] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skadedyr| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon