Redigerer Skøelv

{{infoboks tettsted}}
'''Skøelv''' er den nest største bygda i [[Sørreisa|Sørreisa kommune]] i [[Troms]] og et [[tettsted]]. Tettstedet ligger fire kilometer vest for kommunesentret, ved [[Skøelva]]s utløp i [[Reisafjorden (Sørreisa)|Reisafjorden]]. Stedet hadde {{Tettsted|Skøelv}} innbyggere {{Tettsted|d|ref}}. Stedet har egen barnehage, småskole (1.-4. klasse) og idrettslag. Her ligger dessuten [[Skøelv kapell]]. Skøelv er sammenvokst med nabobygda Bakkejord i øst. Det er dessuten bebyggelse et godt stykke innover i Skøelvdalen. Innbefattet de nærliggende grendene Bakkejord, Skøelvdal og Smørsgård har Skøelv i overkant av 500 innbyggere.

Skøelv er et viktig knutepunkt i kommunen. [[Fylkesvei 84]], med endepunkt i Sørreisa i øst, går gjennom bygda og fortsetter sørvestover gjennom Skøelvdalen til [[Salangen]]. I sentrum av bygda svinger [[Fylkesvei 211 (Troms)|Fv211]] av fra fylkesvei 84, og følger [[Solbergfjorden]] vestover mot [[Espenes]] og [[Brøstadbotn]] i [[Dyrøy]].

== Etymologi ==
Gården ''Reisu i sudra bothnenom'' har fått navn etter elva med samme navn. Elvenavnet ''Reisa'' betegner ei elv som på kort tid får stor vannføring og dermed ofte gjør stor skade i flomtiden. Navnet har sin rot i det gammelnorske ordet ''risa'', som betyr å reise eller stige. Mye tyder på at denne gården er den samme som i 1567 har navnet Skadelffuinn, senere skrevet Schodelffen og Skøelv. Etter svartedauden har sannsynligvis elvenavnet Reisa gått over til å bli navn på [[Reisafjorden (Sørreisa)|fjorden]]. Det grunne partiet av fjorden fikk navnet ''Grunnreisa''. Bygda rundt fjorden fikk også navnet Reisa. Prefikset [[Sørreisa|Sør-]] kom til senere for å skille denne bygda fra bygda med sammen navn lenger nord, som fikk navnet [[Nordreisa]].<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Svein Hansen| utgivelsesår=1994| tittel= Sørreisa bygdebok: Gård og slekt| bind= I| utgivelsessted= [[Finnsnes]]| forlag= Sørreisa kommune| side= 18| isbn= 82-993257-1-4| id=| språk= norsk}}</ref>

==Grunnkretser==
Det er fire grunnkretser i Skøelvområdet, og grensene til alle disse møtes i sentrum av bygda:
*Øvre Bakkejord (47,6&nbsp;km²) utgjør den sørøstlige delen av bygda, langs Skøelvas østside, men innbefatter også et større område, blant annet Skardalen og noen av fjella innenfor.
*Skøelvdal (12,45&nbsp;km²) strekker seg sørover langs fylkesvei 84, på Skøelvas vestside.
*[[Smørsgård]] (14,15&nbsp;km²) ligger i vest, langs Solbergfjorden, og strekker seg fram til kommunegrensa mot Dyrøy. Langs Fv211 ligger [[Bjørgatunnelen (Sørreisa)|Bjørgatunnelen]]. Til grunnkretsen tilhører noen få boliger i selve Skøelv, like ved fylkesveikrysset, mens mesteparten av innbyggerne bor i den mindre nabobygda som bærer grunnkretsens navn og ligger ved Reisafjordens utløp i Solbergfjorden.
*Nedre Bakkejord (3,28&nbsp;km²) strekker seg østover langs Reisfjorden, innover mot Sørreisa, og omfatter i hovedsak bygda Bakkejord, men også boligfeltet Solmoen i Skøelv.

Alle grunnkretsene tilhører delområdet [[Sørreisa sør]].

Innbyggertall i grunnkretsene:
{| class="wikitable"
!&nbsp;
! 2000 
! 2005
! 2010
! 2015
|-
| Øvre Bakkejord
| 118
| 120
| 120
| 102
|-
| Skøelvdal
| 100
| 86
| 83
| 76
|-
| Smørsgård
| 136
| 138
| 127
| 134
|-
| Nedre Bakkejord
| 202
| 184
| 200
| 220
|-
! Totalt:
! 556 
! 528
! 530
! 532
|}

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Sørreisa]]
[[Kategori:Tettsteder i Troms]]