Redigerer Sköndal

{{Infoboks geografi
| navn = Sköndal
| land = Sverige
| len = [[Stockholms län]]
| kommune = [[Stockholm]]
| inndelingnavn = [[Stockholms bydelsområder|Bydelsområde]] 
| inndeling = [[Farsta (bydelsområde)|Farsta]]
| status = Bydel
| befolkning = 6854
| befolkningsår = 2004
| areal = 2.70
| posisjonskart = Stockholm
| breddegrad = 59.256219
| lengdegrad = 18.113211
| zoom = 10
}}
'''Sköndal''' er en bydel i [[Söderort]] i [[Stockholm|Stockholm kommune]]. Den ligger i [[Farsta (bydelsområde)|Farsta bydelsområde]] og grenser til [[Farsta]], [[Hökarängen]], [[Gubbängen]], [[Orhem]] og [[Larsboda]]. 

Området var tidligere eid av tre gårder: Stora Sköndal, Skönstavik og Sköndalsbro, alle finnes fremdeles ved [[Drevviken]]s strand. Stora Sköndal ble kjøpt i 1904 av Svenska Diakonsällskapet, og selskapet har her utdannet diakoner og pleiet syke. På selskapets område finnes det nå sykehjem, pleieavdelinger og personalboliger. 

== «Folkhemsarkitektur» og første kjente ''incel''-drap ==
Den første byplanen ble utarbeidet i 1947 og omfattet da hytteområdet i bydelens vestre del. 
[[Fil:Sköndal_småstugor_1949.jpg|thumb|left|Småhus i Sköndal.]]
Like etter krigen var Sköndal Stockholm bys sørligste utpost, og den nå så trafikkerte Nynäsleden var fortsatt en landlig grusvei. Utbyggingen ble tegnet på Stockholms kommunale tegnekontor på slutten av 1940-tallet, og bygd i kommunal regi i årene 1950-52. Strøket består av ni ulike hustyper, godt tilpasset det kuperte terrenget, og arkitekten Erik F. Dahl<ref>[https://en.tengbom.se/project/skonstaholm/ Skönstaholm fra 1952, tegnet av Erik F. Dahl]</ref> som tegnet husene, flyttet inn selv. Dette var «[[Folkhemmet|folkhemsarkitektur]]» der hver husrekke fikk sin egenart ved hjelp av farger og detaljer, med vinduer i ulike utførelser og fem slags vegglamper. Videre sørover ble det tilrettelagt et parklandskap av blant andre bygartneren Holger Blom (1906-96),<Ref>Store norske leksikon (2005-07): Holger Blom i ''Store norske leksikon''  på snl.no. Hentet 20. august 2023 fra [https://snl.no/Holger_Blom]</ref> kjent for ''Svampen'' («soppen») på [[Stureplan]]. Så [[husleie]]n ble høy, omtrent dobbelt [[kvadratmeter]]pris i forhold til bolig i Stockholms indre by. Det var øvre [[middelklasse]] som flyttet inn, som leger og lærere,<ref>[[Peter Englund]]: ''Drapet i Söndagsvägen'' (s. 18-19), forlaget Cappelen Damm, 2021, ISBN 978-82-02-70421</ref> journalist i ''[[Expressen]]'' Olle Bengtzon (1919–2009)<ref>[https://arwidssonstiftelsen.se/olle-bengtzon-priset/vem-var-olle-bengtzon/ «Vem var Olle Bengtzon?»]</ref> bodde i idyllen Skönstaholm, og <ref>[https://byggnadsvard.se/skonstaholm-en-valbevarad-sjuttioaring/ Skönstaholm, en velbevart syttiåring]</ref> og [[trekkspill]]musikanten Arvid Sundin, kjent fra ''[[Hylands hörna]]'' bodde med sin familie i Söndagsvägen.<ref>[https://www.svd.se/a/GGkdOm/de-forsta-polisernas-misstag «De första polisernas misstag»,] ''[[Svenska Dagbladet]]'' 21. juni 2020</ref>

Det rystet Sverige at det var nettopp i fredelige Sköndal, i Söndagsvägen 88, at 18 år gamle Eva Marianne «Kickan» Granell (1946-65) ble myrdet natt til 26. juli 1965.<ref>[https://japetus.wordpress.com/tag/kickan-granell/ Foto fra strøket og av drapsofferet]</ref> Hun var alene hjemme og hadde tilbrakt kvelden med naboen Arvid Sundins datter, «Lillan» Sundin i nr 86, da østerrikeren Friedrich Wagner (1940-2010) som leide hybel 75 meter lenger i veien, tok seg inn altandøren og bedøvet henne med en dose [[kloroform]] som viste seg dødelig. Mordet på «Kickan» Granell, som ikke kjente Wagner - han så henne og «Lillian» Sundin gå forbi utenfor tidligere på kvelden - var et drap utløst av Wagners ''[[incel]]''-holdning. Politiet fant hundrevis av håndskrevne sider med planer om å holde en kvinne neddopet og innesperret, og utsagn som: «''Jeg kan ikke klandres for at kvinner ikke vil ha noe å gjøre med følelser og godhet, men utelukkende søker seg til prestisje, noe jeg ikke kan tilby...Med beste samvittighet skal de derfor drepes alle sammen...I tilfelle et uunngåelig [[drap]], skyld på en [[tvangstanke]], for slikt kan aldri bevises''».<ref>[[Peter Englund]]: ''Drapet i Söndagsvägen'' (s. 169-70), forlaget Cappelen Damm, 2021, ISBN 978-82-02-704</ref> 22. desember 1965, den dagen «Kickan» Granell skulle fylt 19 år, ble Wagner frikjent for mordet på henne, begrunnet med «mangel på fellende bevis», men holdt på lukket avdeling for psykiatrisk behandling.<ref>Peter Englund: ''Drapet i Söndagsvägen'' (s. 191-92)</ref> Bladet ''Fib-Aktuellt'' publiserte en tekst Wagner sendte fra sykehuset, der han etterlyste en «øm og hengiven» pike, men etterfulgt av en trussel: «''Et [[massedrap]] er for meg...like akseptabelt som et [[ekteskap]]. Det er nok en gang omverdenen som må bestemme i hvilken retning jeg skal gå.''»<ref>Peter Englund: ''Drapet i Söndagsvägen'' (s. 194-95)</ref> [[Svea hovrätt]] omstøtte i mai 1966 frikjennelsen av Wagner og kjente ham «''skyldig i uaktsomt drap. Volden er å anse som grov.''» Retten støttet seg til [[psykiater]]en Roland Bejkes<ref>[https://runeberg.org/vemarvem/sthlm62/0120.html «G.E.R. Bejke», ''Vem är vem]</ref> konklusjon, at Wagner stod for en «''sjelelig abnormitet av så dyptgående natur at den må betraktes som sidestilt med [[sinnssykdom]].''»<ref>Peter Englund: ''Drapet i Söndagsvägen'' (s. 200-03)</ref> 21. november 1968 ble han utvist fra Sverige og fløyet hjem til [[Wien]].<ref>Peter Englund: ''Drapet i Söndagsvägen'' (s. 216)</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Skøndal}}
[[Kategori:Stockholms bydeler]]
[[Kategori:Farsta (bydelsområde)]]