Redigerer Sjiraff

:''For stjernebildet, se [[Sjiraffen]].''
{{Taksoboks
| bilde=Giraffes Mikumi National Park.jpg
| bildetekst=[[Masaisjiraff]] (''G. c. tippelskirchi''){{Byline|Muhammad Mahdi Karim}}
| norsknavn=sjiraff
| vitenskapsnavn=''Giraffa camelopardalis''
| synonymer=''Giraffa'' ([[slekt (biologi)|slekt]])<br />Giraffinae ([[familie (biologi)|underfamilie]])<br />Giraffini
| autor=([[Carl von Linné|Linné]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCN"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Sjiraffer|Sjiraffamilien]]
| genus = ''Giraffa''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Giraffa camelopardalis distribution.svg
| karttekst=Sjiraffen er fragmentert utbredt i [[Afrika]], sør for [[Sahara]]. Den overlever som ni underarter.{{Byline|[http://www.iucnredlist.org IUCN Red List of Threatened Species]|kart}}
| habitat=[[savanne]], krattskog, [[akasieslekten|akasieskog]] subtropisk og tropisk sletteland med skog
}}
* [[Kordofansjiraff]]      <!--G. c. antiquorum-->
* [[Masaisjiraff]]          <!--G. c. tippelskirchi-->
* [[Nubisk sjiraff]]        <!--G. c. camelopardalis-->
* [[Rothschildsjiraff]]     <!--G. c. rothschildi-->
* [[Somalisk sjiraff]]      <!--G. c. reticulata-->
* [[Sørafrikansk sjiraff]]  <!--G. c. giraffa-->
* [[Sørlig savannesjiraff]] <!--G. c. angolensis-->
* [[Thornicrofts sjiraff]]  <!--G. c. thornicrofti-->
* [[Vestafrikansk sjiraff]] <!--G. c. peralta-->
{{Taksoboks-slutt}}
'''Sjiraff''' (''Giraffa camelopardalis'') er et stort [[afrika]]nsk [[klovdyr]] med lang hals og lange lemmer. I øyeblikket regnes alle sjiraffer til samme [[art]], men moderne forskning har avdekket at kanskje noen (seks) av [[underart]]ene kan regnes som egne arter.<ref name="Brown"/> Sjiraffen tilhører [[slekt (biologi)|slekten]] ''Giraffa'' i [[familie (biologi)|underfamilien]] Giraffinae (Giraffini) og er verdens høyeste dyr. Status ble oppgradert til [[sårbar]] på [[IUCNs rødliste]] for 2016.<ref name="IUCN"/>

Sjiraffens nærmeste nålevende slektning er [[okapi]]en, som tilhører slekten ''Okapia'' i underfamilien Palaeotraginae (Okapini). Både sjiraffen og okapien tilhører [[familie (biologi)|familien]] [[sjiraffer]] (Giraffidae) og er [[drøvtyggere]]. 

== Etymologi ==
Artsnavnet ''camelopardalis'' stammer fra dyrets greske navn og betyr [[Leopard (dyr)|leopardfarget]] [[dromedar|kamel]]. Slektsnavnet ''Giraffa'' ([[Norsk språk|no]]: sjiraff) stammer trolig fra enten det [[tyrkisk språk|tyrkiske]] ''zürafa'' eller det [[arabisk språk|arabiske]] ordet ''zirafah'' (i begge tilfeller kanskje [[dialekt]]), jfr. det tyrkiske uttrykket ''zürafa uzun oldu'' som betyr ''sjiraffen var den høyeste'' og ''zirafah'' som betyr ''den høyeste''.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Giraffe sticking out tongue.jpg|thumb|left|Som hos [[okapi]]en er også sjiraffens [[tunge]] nærmest sort, svært lang og fleksibel.{{Byline|[[:Commons:User:Bilby|Bilby]]}}]]
Sjiraffen er endemisk for Afrika. Den er verdens høyeste dyr og særpreges av sin lange hals og sine lange, slanke lemmer. 

Hannen kalles ''okse'' og kan bli 4,8 til 5,5&nbsp;meter høy (5,3&nbsp;m i snitt). Voksne individer veier typisk 1&nbsp;100 til 1&nbsp;932&nbsp;kg.<ref name="Owen-Smith (1988)"/> Enkeltindivider kan bli opp mot 5,80 til 6 meter høye, men dette er uvanlig. Hunnen kalles ''ku'' og kan bli 3,8 til 4,8&nbsp;m høy (i snitt 4,3&nbsp;m.). Voksne individer veier typisk 700 til 1&nbsp;182&nbsp;kg. Avkommet kalles ''kalv'' og er cirka 180&nbsp;cm høy ved fødselen og veier omkring 44 til 70&nbsp;kg.

=== Kroppen ===
Kroppen er smal og høyreist. Den enorme høyden gjør sjiraffen i stand til å nå mat i trær som ingen andre [[planteeter]]e kan nå. Lemmene kan bli over to meter lange og ryggen skråner relativt bratt bakover mot [[Kryss (zoologi)|krysset]] og hoftene fra den meget kraftige nakken. Føttene har klover. Dyra er [[passgang|passgjengere]], men når sjiraffen [[galopp]]erer svinges bakbeina ut og til siden når de krysser med frambeina. Gangarten (passgang) gjør hvert skritt lenger og sparer [[energi]]. Sjiraffen kan nå en toppfart på omkring 50 til 60 km/t.

=== Hodet ===
Hodet er langt og smalt. Øynene er store og har øyelokk utstyrt med lange øyevipper. På oversiden av øynene har tydelige rynker i huden. Synet er svært godt og 360° omnidireksjonalt. Sjiraffen har dessuten godt fargesyn. Ørene er relativt store, avlange og spisset mot tuppene, og skråner ut fra hodet.

Både hanner og hunner har to skinndekte, avrundede [[Horn (anatomi)|horn]], som vokser rett opp på toppen av skallen. Horna består av forbeinet brusk. Hannenes horn blir etterhvert nakne på tuppene, siden hornene brukes i rituelle kamper dem imellom. Når hannen blir eldre kan han utvikle opptil tre ekstra hornlignende utvekster, hvorav ett midt i pannen ovenfor øynene og to ved ørene på hver side av skallen. Hunnens horn har behårede tupper og er kortere og tynnere enn hannens.

=== Tungen ===
[[Fil:Sjiraff 23 BG.jpg|miniatyr|Sjiraffen benytter tungen til å gripe med]]
[[Tunge]]n er nærmest sort, blå, blåsort eller purpurfarget og har rosa base. Den blir omkring 45–50&nbsp;centimeter lang og er svært fleksibel, følsom og hardfør og kan brukes som et griperedskap når dyret spiser [[blad]]er og [[frukt]] fra kratt og trær med torner, som trær i [[Akasieslekten]] (''Acacia''). Tungens overflatestruktur er fortykket og belagt med tyktflytende spytt som beskytter mot torner og slikt når dyrene spiser.

Man har lenge antatt at tungefargen kan han en preventiv årsak, siden dyrene spiser store deler av dagen og tungen blir eksponert for de [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette strålene]] fra [[sollys]]et.<ref name="GCFtongue"/>

=== Halsen ===
Til tross for den lange halsen, som kan måle fra 1,5 til 2,4&nbsp;m hos voksne individer, har sjiraffen kun syv halsvirvler (''vertebrae cervicales''), i likhet med andre pattedyr. Hver halsvirvel er imidlertid betydelige større (forlenget) enn hos andre dyr, opp mot 25–26&nbsp;cm lange. Langs hele nakkekammen vokser det en stri [[man (hår)|man]].

[[Fysiologi]]ske undersøkelser har vist at sjiraffen ikke har et større såkalt ''[[dødt luftrom (fysiologi)|dødt luftrom]]'' enn andre pattedyr, altså [[oksygen]]fattig eller [[karbondioksid]]rik (CO<sub>2</sub>) utåndingsluft som blir stående i luftkanalen og derfor pustes inn igjen. Luftens gjennomsnittshastighet gjennom luftrøret har blitt beregnet til cirka 180 centimeter per sekund, altså omkring det dobbelte av hva mennesket har. Diameteren på luftrøret er cirka fire centimeter, noe som er bemerkelsesverdig lite om man sammenligner med andre pattedyr. Man tror derfor at diameteren på luftrøret og luftmengden (hastigheten) i hvert åndedrag kan ha stor betydning for problematikken med dødt luftrom.

=== Halen ===
Halen til en voksen sjiraff er cirka 78 til 100 centimeter lang og ender i en hårtufs. Hårene på tufsen er relativt lange og ti ganger så tykke som menneskehår. Lokale stammefolk har tradisjonelt brukt sjiraffhalen til flere ting, blant annet som [[fluesmekker]], sytråd, strenger til å spenne opp sengbunner, pynt og smykker, som halsbånd, armbånd og øreringer med mer. Den har altså hatt en både praktisk og rituell utnyttelse.<ref name="Espinoza ''et al.'' (2008)"/>

=== Skinnet og pelsen ===
[[Fil:Giraffenfell.JPG|thumb|[[Pels]]behåringen hos [[somalisk sjiraff]] har liten avstand mellom flekkene, noe som forsterker [[nett]]preget i mønsteret.{{Byline|Alice Chodura}}]]
[[Skinn]]et er tykt og dekket av kort, tilliggende [[pels]]behåring med et karakteristisk [[nett]]- eller [[mosaikk]]lignende flekkmønster, som hos hvert individ er like unikt som et [[fingeravtrykk]] for mennesket. De forskjellige variantene og underartene har forskjellig karakteristikker i flekkmønsteret. Større avstand mellom flekkene gir et lysere inntrykk av utfargingen, men også [[pigment]]eringen i flekkene varierer. Flekkmønsteret gir dyret god kamuflasje. Det tykke skinnet beskytter dyra mot rifter, når de ferdes i krattskog og tornekratt og lignende.

I senere tid er også blitt kjent at sjiraffens flekkmønster spiller en viss rolle i dyrets regulering av kroppstemperaturen. Like under huden fins det et sofistikert system av store blodkar som forgrenes ut i mindre blodkar rundt hver flekk. Sjiraffen kan sende blod gjennom forgreningen til senter av hver flekk for nedkjøling.<ref name="GCF"/>

=== Hjertet ===
På grunn av høyden kunne sjiraffene lett fått problemer med [[blodtrykk]]et. [[Hjerte]]t er imidlertid ikke så stort som man tidligere trodde. For å unngå problemer med blodtrykket har dyra spesielle ventiler i kroppen (halsens blodårer) som styrer blodtilførselen. Hjertet slår dessuten 170 slag i minuttet, og hvert slag er svært kraftig, noe som skyldes svært tykke muskelvegger i venstre [[hjertekammer]], som pumper blodet den lange veien opp til hjernen. For hver 15&nbsp;cm økning i halslengden øker muskelveggens tykkelse med en halv centimeter. Det skaper et blodtrykk på 280/180 mm Hg, noe som er dobbelt så høyt som hos [[menneske]]r. Høyre hjertekammer er betydelig mindre og pumper blodet til [[lunge]]ne. Muskelveggen er til sammenligning kun cirka 1 cm tykk.<ref name="GCFhjerte"/>

== Utbredelse og habitat ==
Sjiraffen eksisterer utelukkende i Afrika, sør for [[Sahara]]. Arten er fragmentert utbredt over et ganske stort område, fra [[Tsjad]] i nord til [[Sør-Afrika]], der de trives på [[savanne]], sletteland med skog og krattskog (spesielt [[akasieslekten|akasieskog]]), og på subtropisk og tropisk sletteland med skog. Sjiraffen unngår den tetteste skogen, der de lett kan bli et bytte for [[store kattedyr|de store rovkattene]]. Sjiraffer tåler mye sol og er ikke avhengig av skygge i samme grad som andre pattedyr.

Giraffe Conservation Foundation har estimert at det eksisterer færre enn 80&nbsp;000 sjiraffer i verden, alle varianter og underarter inkludert.<ref name="GCFFacts"/> Sjiraffen er som art ikke utryddingstruet, men to av underartene er truet og regnes som sjeldne. Dette gjelder [[vestafrikansk sjiraff]], der kun omkring 200 individer overlever (2008)<ref name="IUCN" />, og [[nubisk sjiraff]], der cirka 250 individer overlever (2008)<ref name="IUCN" />. I tillegg regnes [[rothschildsjiraff]]en som truet, men antallet individer som overlever hersker det en viss usikkerhet omkring. Ifølge Giraffe Conservation Foundation er det færre enn 670 individer.

Rundt [[Nilen]] forsvant sjiraffene allerede i antikken, og i [[Marokko]] og [[Algerie]] var de utdødde ved slutten av [[700]]-tallet. I mange andre områder har sjiraffene dødd ut i løpet av [[1900-tallet]].

=== Tidligere inndeling ===
Det er beskrevet flere [[genetisk variasjon|varianter]], men det hersker usikkerhet med hensyn til inndelingen av dem. Idag er det vanlig å akseptere ni underarter. Moderne forskning (Brown, 2007) har imidlertid antydet at flere av dem (seks) kan være distinkte arter.<ref name="Brown" /> Dette gjelder blant annet ''[[Giraffa camelopardalis peralta|G. c. peralta]]'' og ''[[Rothschildsjiraff|G. c. rothschildi]]'', som per 2012 er de to eneste variantene som aksepteres som distinkte underarter av [[IUCN]].<ref name="Brown" /><ref name="IUCN" /> En inndeling i seks arter mangler foreløpig internasjonal støtte, men man må påregne endringer i inndelingen. Brown hevder også at de to underartene som fysisk lever nærmest hverandre, ''G. c. reticulata'' og ''G. c. tippelskirchi'' i Kenya, ble separert i to distinkte populasjoner alt for omkring 0,5 til 1,5 millioner år siden.<ref name="Brown" />
{{Tre}}
* [[Sjiraffer|Giraffidae]], sjiraffamilien
** ''[[sjiraff|Giraffa]]'', sjiraffslekten
*** ''[[sjiraff|G. camelopardalis]]'', sjiraff
**** ''G. c. antiquorum'', [[kordofansjiraff]] &ndash; [[Tsjad|Sør-Tsjad]], [[Kamerun]], nord i [[Den sentralafrikanske republikk]] og det nordlige [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]].
**** ''G. c. tippelskirchi'', [[masaisjiraff]] eller [[kilimanjarosjiraff]] &ndash;  [[Kenya|Sentral- og Sør-Kenya]], [[Tanzania]].
**** ''G. c. camelopardalis'', [[nubisk sjiraff]] &ndash; [[Sudan|Øst-Sudan]] og [[Etiopia|Vest-Etiopia]] (truet, færre enn 250 individer overlever).
**** ''G. c. rothschildi'', [[rothschildsjiraff]] eller [[baringosjiraff]] &ndash; [[Uganda]], [[Kenya|Nord- og Sentral-Kenya]] (truet (EN/IUCN), færre enn 670 individer overlever).
**** ''G. c. reticulata'', [[somalisk sjiraff]] eller [[nettsjiraff]] &ndash; [[Kenya|Nordøst-Kenya]], [[Etiopia|Sør-Etiopia]], [[Somalia|Vest-Somalia]].
**** ''G. c. giraffa'', [[sørafrikansk sjiraff]] eller [[kappsjiraff]] &ndash; [[Sør-Afrika]], [[Namibia]], det sørlige [[Botswana]] og [[Zimbabwe]]. Reintrodusert i [[Mosambik]].
**** ''G. c. angolensis'', [[sørlig savannesjiraff]] eller [[angolasjiraff]] &ndash; [[Namibia]], [[Zambia|Sørvest-Zambia]], [[Botswana]] og trolig [[Zimbabwe|Vest-Zimbabwe]] (utryddet i [[Angola]]).
**** ''G. c. thornicrofti'', [[thornicroftsjiraff]] eller [[rhodesisk sjiraff]] &ndash; blant annet [[South Luangwa National Park]] i det nordøstlige [[Zambia]].
**** ''G. c. peralta'', [[vestafrikansk sjiraff]] eller [[nigeriansk sjiraff]] &ndash; endemisk for [[Niger]] (truet (EN/IUCN), færre enn 200 individer overlever).
** ''[[Okapi|Okapia]]'', okapislekten

Noen forskere har antydet at ''G. c. rothschildi'' og ''G. c. camelopardalis'' kan være synonyme, men verken morfologiske eller genetiske data støtter denne teorien per dags dato (2012). De blir derfor regnet som separate underarter inntil videre.

=== Ny inndeling ===
En ny inndeling av sjiraffer ble presentert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet ''Current Biology'' av Fennessy ''et al.'' (2016).<ref name="Fennessy ''et al.'' (2016)"/> Denne studien deler sjiraffene inn i fire [[monofyletisk gruppe|monofyletiske]] [[klade]]r, som de hevder bør anerkjennes som distinkte arter, med bakgrunn i kriteriet for genetisk isolasjon. To linjene er [[monotypisk]]e, mens de to andre har underarter.
{{Tre}}
* [[Sjiraffer|Giraffidae]], sjiraffamilien
** ''[[sjiraff|Giraffa]]'', sjiraffslekten
*** ''G. camelopardalis'', nordlig sjiraff
**** ''G. c. camelopardalis'', nubisk sjiraff (inkludert ''G. c. rothschildi'')
**** ''G. c. antiquorum'', kordofansjiraff
**** ''G. c. peralta'', vestafrikansk sjiraff
*** ''G. reticulata'', somalisk sjiraff
*** ''G. tippelskirchi'', masaisjiraff (inkludert ''G. c. thornicrofti'')
*** ''G. giraffa'', sørlig sjiraff
**** ''G. g. giraffa'', sørafrikansk sjiraff
**** ''G. g. angolensis'', sørlig savannesjiraff
** ''[[Okapi|Okapia]]'', okapislekten

=== Fotogalleri ===
<gallery>

Fil:Giraffa_camelopardalis_antiquorum_(Vincennes_Zoo)_2.jpg|[[Kordofansjiraff]]<br />''G. c. antiquorum''
Fil:Female Giraffe Mikumi National Park.jpg|[[Masaisjiraff]]<br />''G. c. tippelskirchi''
Fil:Al Ain Zoo Giraffe.JPG|[[Nubisk sjiraff]]<br />''G. c. camelopardalis''
Fil:Giraffa camelopardalis rothschildi 1.jpg|[[Rothschildsjiraff]]<br />''G. c. rothschildi''
Fil:Giraffa camelopardalis reticulata 01.JPG|[[Somalisk sjiraff]]<br />''G. c. reticulata''
Fil:Giraffe standing.jpg|[[Sørafrikansk sjiraff]]<br />''G. c. giraffa''
Fil:Giraffa camelopardalis angolensis.jpg|[[Sørlig savannesjiraff]]<br />''G. c. angolensis''
Fil:Thornicroft's giraffe, South Luangwa National Park.jpg|[[Thornicroftsjiraff]]<br />''G. c. thornicrofti''
Fil:Giraffe-solo Koure-NIGER.jpg|[[Vestafrikansk sjiraff]]<br />''G. c. peralta''
</gallery>

== Atferd ==
[[Fil:Giraffe Ithala KZN South Africa Luca Galuzzi 2004.JPG|thumb|Når hanner slår halsene mot hverandre kalles det ''[[necking]]'' og bidrar til å avklare den hierarkiske rekkefølgen dem imellom. Slåssingen er stort sett rituell, men den kan i visse fall føre til at det ene dyret besvimer eller til og med dør. {{Byline|Luca Galuzzi}}]]
[[Fil:Giraffa camelopardalis reticulata, Parco Tsavo Est.jpg|thumb|Sjiraffens enorme størrelse gjør den i stand til å ta til seg næring fra steder andre dyr ikke kommer til, som fra trekronen på et [[Akasieslekten|akasietre]].{{Byline|Viault}}]]
[[Fil:Giraffa camelopardalis angolensis (mating).jpg|thumb|To [[Sørlig savannesjiraff|sørlige savannesjiraffer]] (''G. c. angolensis'') [[paring|parer]] seg ved et [[vannhull]] i [[Etosha nasjonalpark]] i [[Namibia]]. {{Byline|Hans Hillewaert}}]]
Sjiraffer er ikke-territoriale, sosiale dyr som holder sammen i løse [[flokk]]er uten en bestemt leder, som i særlige tilfeller kan bestå av femti til hundre dyr eller mer. I dag er imidlertid dette sjelden. Det normale er grupper på maksimum 10-15 dyr, men det dannes ingen kompliserte sosiale strukturer innad i gruppen. Dyras enorme størrelse og antallet i seg selv ser ut til å være artens overlevelsestaktikk. Eldre hanner er gjerne solitære. [[Dominans]] blant hanner etableres gjennom såkalt ''[[necking]]'', en rituell kamp der hannene slå de enorme halsene mot hverandre. Kampen gir sjelden skader, men det har blitt registrert dyr som både besvimer og dør.

Det er fortsatt uklart om sjiraffer virkelig kan svømme. Fram til våre dager har de fleste ment at de ikke kan det. Tester gjort med realistiske dummyer og avansert datateknologi (utført av [[paleontologi|paleontologene]] [[Darren Naish]] fra [[University of Portsmouth]] i [[England]] og [[Donald Henderson]] ved [[Royal Tyrrell Museum of Palaeontology]] i [[Drumheller]], [[Alberta]] i [[Canada]]) konkluderer imidlertid med at sjiraffen nok vil både flyte og svømme, om enn med visse stabilitetsproblemer.<ref name="Naish & Henderson (2011)"/> Fortsatt har imidlertid ingen klart å dokumentere en svømmende sjiraff.

=== Predasjon ===
Siden sjiraffer har enorme dimensjoner har de få fiender, men både [[løve]]r, [[leopard]]er, [[hyener]] og [[afrikansk villhund|afrikanske villhunder]] kan angripe svake individer og kalver. Primærfienden er allikevel løven. Sjiraffen forsvarer seg mot fiender ved å sparke med klovene på de lange frambeina. Kraften i sparket kan lett drepe en løve om det treffer.<ref name="Burnie & Wilson (2001)"/>

Sjiraffen er også utsatt for [[predasjon]] fra [[krokodiller]] som [[nilkrokodille]]n (''Crocodylus niloticus'') når dyra kommer til at vannhull for å drikke. Også andre [[rovpattedyr]] utnytter sjiraffens utsatte posisjon ved vannhullet, derfor går dyra alltid dit i flokk. En av sjiraffene holder vakt, mens de andre drikker. Sjiraffer trenger lite søvn, normalt omkring kun 30 minutter i døgnet. Selv denne korte søvnperioden deles gjerne opp i seks fem-minutters blunder. Når de sover står de oppreist, for å ikke være sårbare. Bare av og til legger de seg ned for å hvile. da kan de av og til legge hodet mot bakken eller lene det bakover og la de hvile mot ryggen.

Sjiraffer er svært oppmerksomme på farer, og kan varsle hverandre ved å utstøte lyder.

=== Kommunikasjon ===
Sjiraffen er normalt taus, men den kan lage lyder. Både gryntelyder og en slags fløytelyder. Det er dessuten kjent at sjiraffen, i likhet med mange andre store pattedyr (også okapi), kommuniserer med såkalt [[infralyd]].<ref name="Von Muggenthaler ''et al.'' (1999)"/> Kommunikasjon med infralyd gir som kjent større rekkevidde.

=== Ernæring ===
Sjiraffen er [[planteeter]] og spiser blader og plantedeler. Den bruker mellom 16 og 20&nbsp;timer i døgnet på å spise opptil 65&nbsp;kilogram blader og kvister, og da helst blader fra [[akasie]]treet. Som [[drøvtygger]] tygger de først maten før den blir svelget og gulpet opp igjen gjennom den lange halsen for å bli tygd på nytt. Denne prosessen blir som regel gjentatt flere ganger for hver munnfull. Sjiraffen har fire mager.

Sjiraffer drikker vann hvis det er tilgjengelig, men kan gå uker uten. Den får i seg mye vann fra bladene den spiser og overlever på denne måten. Når sjiraffen drikker må den spre frambeina ut til sidene for å nå vannflaten på drikkekilden. Denne posituren gjør dyret utsatt for predasjon, spesielt fra krokodiller.

=== Reproduksjon ===
Sjiraffen når kjønnsmoden alder når den er 3&ndash;4&nbsp;år gammel, men ville hanner vil normalt ikke formere seg før de er omkring 6&ndash;7&nbsp;år gamle.

Hunnen går drektig i 420&ndash;468&nbsp;dager (14&ndash;15&nbsp;måneder) og føder kalven stående. Kalven er cirka 1,80&nbsp;meter høy og veier typisk 44&ndash;70&nbsp;kilo (opp mot 100&nbsp;kilo har blitt registrert) når den blir født. Den dobler nesten størrelsen i løpet av første leveår. De første ukene vokser kalven 3&nbsp;cm i døgnet, og når den er cirka ett år gammel, har den blitt cirka 3&nbsp;meter høy.

Allerede et par timer gammel kan kalven løpe rundt, men mesteparten av tiden de første ukene ligger den på bakken og hviler, mens moren passer på den og mater den. Kalven er lett bytte for både løver, leoparder, hyener og afrikanske villhunder. Dette fører til at bare 25&ndash;50&nbsp;% av kalvene når voksen alder. Gjennomsnittlig levealder er mellom 20 og 25&nbsp;år i vill tilstand, og cirka 28&nbsp;år i fangenskap.

Sjiraffkalven drikker melk til den er omtrent et år gammel, men den begynner å spise planter allerede etter par uker. Når kalven blir omkring 15&ndash;18&nbsp;måneder gammel forlater den moren, og når hannene blir omkring tre år gamle, danner de sin egen flokk.

== Se også ==
* [[Okapi]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brown">Brown, D. M., Brenneman, R. A., Georgiadis, N. J., Koepfli, K-P., Pollinger, J. P., Mila, B., Louis Jr., E., Grether, G. F., Jakobs, D. K. and Wayne, R. K. 2007. [http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1741-7007-5-57.pdf Extensive Population Genetic Structure in the Giraffe]. ''BMC Biology'' '''5''':57. Besøkt 2012-02-29</ref>
<ref name="Burnie & Wilson (2001)">Burnie, D., D. Wilson. 2001. Smithsonian Institution Animal: The Definitive Visual Guide to the World's Wildlife. New York: DK Publishing, Inc. ISBN 978-0789477644</ref>
<ref name="Espinoza ''et al.'' (2008)">Edgard O. Espinoza, Barry W. Baker, Tamara D. Moores, Doina Voi. 2008. [http://www.int-res.com/articles/esr2009/9/n009p239.pdf Forensic identification of elephant and giraffe hair artifacts using HATR FTIR spectroscopy anddiscriminant analysis]. ''Endangered Species Resarch'', Vol. '''9''':239–24. doi: 10.3354/esr0012. Besøkt 2012-03-12</ref>
<ref name="Fennessy ''et al.'' (2016)">Fennessy, J., Bidon, T., Reuss, F., Kumar, V., Elkan, P., Nilsson, M. A., ... & Janke, A. (2016). Multi-locus analyses reveal four giraffe species instead of one. ''Current Biology'', ''26''(18), 2543-2549. doi:[https://doi.org/10.1016/j.cub.2016.07.036 10.1016/j.cub.2016.07.036]</ref>
<ref name="GCF">[http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=5 Giraffe - The Facts. Giraffe Conservation Foundation] {{Wayback|url=http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=5 |date=20120129072337 }}. Besøkt 2012-02-29</ref>
<ref name="GCFFacts">[http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=40 Giraffe - The Facts. Current giraffe status. Giraffe Conservation Foundation] {{Wayback|url=http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=40 |date=20160319183600 }}. Besøkt 2012-02-29</ref>
<ref name="GCFhjerte">[http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=4 Giraffe - The Facts. What is the size of a giraffe's heart? What colour is it?. Giraffe Conservation Foundation] {{Wayback|url=http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=4 |date=20120129071623 }}. Besøkt 2012-02-29</ref>
<ref name="GCFtongue">[http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=12 Giraffe - The Facts. How long is a giraffe's tongue? What colour is it?. Giraffe Conservation Foundation] {{Wayback|url=http://www.giraffeconservation.org/giraffe_facts.php?pgid=12 |date=20120423065921 }}. Besøkt 2012-02-29</ref>
<ref name="IUCN">Muller, Z., Bercovitch, F., Fennessy, J., Brown, D., Brand, R., Brown, M., Bolger, D., Carter, K., Deacon, F., Doherty, J., Fennessy, S., Hussein, A.A., Lee, D., Marais, A., Strauss, M., Tutchings, A. & Wube, T. 2016. ''[http://www.iucnredlist.org/details/9194/0 Giraffa camelopardalis]''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T9194A51140239. Besøkt 2016-12-08</ref>
<ref name="Naish & Henderson (2011)">Darren Naish og Donald Henderson. 2011. [http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=will-it-float Do Giraffes Float? Two scientists and a computer weigh in on a long-standing mystery about giraffes]. ''Scientific American online''. Besøkt 2012-03-01</ref>
<ref name="Owen-Smith (1988)">Owen-Smith, R. N. (1988). Megaherbivores: the influence of very large body size on ecology. Cambridge university press. ISBN 9780521426374</ref>
<ref name="Von Muggenthaler ''et al.'' (1999)">Von Muggenthaler, E., Baes, C., Hill, D., Fulk, R., Lee, A., (1999) Infrasound and low frequency vocalizations from the giraffe; Helmholtz resonance in biology, Invited to the Sept. 2001 American Zoological  Association Conference, presented at the regional Acoustical.Society of America Conference 2001, Published in the proceedings of Riverbanks Consortium on biology and behavior, 1999, p.92-97.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Anne Innis Dagg og J. Bristol Foster. ''The Giraffe: Its Biology, Behaviour and Ecology.'' 2. utgave. Publisert juni 1981. ISBN 978-0-89874-275-6
* Lynn Sheer. ''Tall Blondes: a Book About Giraffes''. Publisert august 1997. ISBN 978-0-83622-769-7
* Anne Innis Dagg. ''Pursuing Giraffe''. Publisert juni 2005. ISBN 978-0-88920-463-8
* Colin P Groves og Peter Grubb. ''Ungulate Taxonom''. Publisert november 2011. ISBN 978-1-42140-093-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Wiktionary}}
* [http://www.dyreparken.no/dyr/Pattedyr/Sjiraff/ Sjiraff, Dyreparken i Kristiansand]{{Død lenke}}
* [http://www.naturfakta.no/dyr/?id=1814 Sjiraff, Naturfakta]
* [http://www.dyreparken.no/dyr/Pattedyr/Sjiraff/ Sjiraff, verdens høyeste dyr. Dyreparken i Kristiansand]{{Død lenke}}. Besøkt 2012-02-28
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjiraffdyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nålevende med første opptreden i miocen]]