Redigerer Sjibbolet

{{denne|språkfenomenet|tidsskriftet|Sjibbolet (tidsskrift)}}
Et '''sjibbolet''', også skrevet '''sjibolett''', '''sjibbolett''', '''shibbolet''' ([[riksmål]])<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bleken, Brynjulv (1924-1990) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Riksmål og moderat bokmål: en sammenlignende oversikt | isbn = 8203053025 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015031106014 | side = 72}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60061030&query=shibbolet|tittel=Shibbolet, — ODS|besøksdato=2020-12-12|verk=ordnet.dk}}</ref> og '''schibbolet'''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Walther, Erling (1897-1973) | utgivelsesår = 1946 | tittel = Bibelske navn og deres betydning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Filadelfiaforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016050948116 | side = 134 }}</ref> på norsk, er en særegen uttale eller en uttaleform av et ord som avslører [[språk]]et, [[dialekt]]en og dermed bakgrunnen til den som sier det.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sjibbolet|url=http://snl.no/sjibbolet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-09-03|besøksdato=2020-12-12|språk=nb}}</ref> I utvidet forstand kan ordet også brukes om 'særlig kjennetegn, kjenneord,  markør, [[løsen]] (feltrop)' og '[[prøvestein]]' for å teste ekthet og kvalitet.<ref name="NAOB">{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/sjibbolet|tittel=Sjibbolet|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=|verk=Det Norske Akademis ordbok - naob.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Betegnelsen er hentet fra en fortelling i [[Det gamle testamentet]] (Den hebraiske bibelen). I vers 5–6 i [[Dommernes bok]] kapittel 12, som handler om [[Jefta]] fra [[Gilead]] i kamp mot [[Efraim]], blir det fortalt at gileadittiske soldater stengte vadestedene over [[elva Jordan]] for efraimitter. Folk som ville over, måtte bruke «sjibbolet» som [[passord]] for å slippe forbi de gileadittiske vokterne; de som da sa «sibbolet» uten sj-lyd, røpte seg som efraimittiske flyktninger og ble drept.<ref>{{Kilde www|url=https://bibel.no/Nettbibelen?type=and&book2=-1&parse=Dom+12%2C5-6&submit=Vis|tittel=Dommernes bok kap. 12, v. 5-6|besøksdato=2020-12-12|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Nettbibelen|forlag=Bibelselskapet|sitat=5 Gilead stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom en efraimittisk flyktning og ville over, sa Gileads menn til ham: «Er du fra Efraim?» Svarte han nei,  6 sa de til ham: «Si sjibbolet!» Sa han da «sibbolet» fordi han ikke kunne uttale ordet rett, grep de ham og drepte ham der ved vadestedene over Jordan. Førtito tusen mann av Efraim falt den gangen.}}</ref><ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?type=and&book2=-1&parse=Dom+12%2C5-6&submit=Vis Dom 12, 56 i Nettbibelen]</ref> Det [[hebraiske]] ordet «sjibbolet» (שִׁבֹּלֶת) betyr 'aks, kornaks' eller sjeldnere 'strøm, elv'.

I [[engelsk]] kan ''shibboleth'' også brukes om skikker og handlinger, ikke bare ord og vendinger, som skiller en gruppe mennesker fra en annen. Der kan ordet også betegne 'gammeldagse og umoderne uttrykk'.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/shibboleth|tittel=shibboleth noun - Definition, pictures, pronunciation and usage notes {{!}} Oxford Advanced Learner's Dictionary at OxfordLearnersDictionaries.com|besøksdato=2020-12-12|verk=www.oxfordlearnersdictionaries.com}}</ref> På [[tysk]] skrives ordet  ''Schibboleth''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.duden.de/rechtschreibung/Schibboleth|tittel=Duden {{!}} Schibboleth {{!}} Rechtschreibung, Bedeutung, Definition, Herkunft|besøksdato=2020-12-12|språk=de|verk=www.duden.de}}</ref>

==Eksempler==
Uttale er tydelig markør i [[dialekt]]er og «[[sosiolekt]]er». Gjennom hele historien har derfor karakteristiske ord blitt brukt for å [[identifikasjon|identifisere]] og [[autentisering|autentisere]] gruppetilhørighet og opphav og plassere personer innenfor eller utenfor et fellesskap.

Hvor godt noen mestrer vanskelige  [[tungekrøller]] kan avsløre om talespråket er [[morsmål]] eller om det er innlært i voksen alder. Også uttalen av [[stedsnavn]] kan røpe om en person kjenner til hva som er vanlig å si lokalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/uttale-av-stedsnavn-i-ostfold-1.8207264|tittel=Uttale av stedsnavn i Østfold|besøksdato=2020-12-12|dato=2012-06-18|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ef.no/blog/language/britiske-stedsnavn-folk-uttaler-feil/|tittel=9 britiske stedsnavn folk alltid uttaler feil {{!}} EF GO Blogg|besøksdato=2020-12-12|dato=2019-01-26|språk=nb-NO|verk=EF Blog Norge}}</ref>

===Sjibboleter i norsk===

[[Tonelag]]ene i [[norsk språk|norsk]] [[talemål|talespråk]] kan fortelle hvor språkbrukeren kommer fra.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerke, André (1918-1985) | utgivelsesår = 1966 | tittel = Dannet talesprog | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksmålsforbundet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050404045 | side = 68}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vinje, Finn-Erik (1936-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Rent ut sagt: en veiledning i østnorsk standardtalespråk | isbn = 8250802845 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061706118 | side = 69–99}}</ref> Også uttalen av for eksempel «r» ([[Vibranter|tungespiss-r]], «[[skarre-r]]» eller «[[Alveolarer|stemt r]]»), «l» («[[tungespiss-l]]» eller «[[tjukk l]]»), «sj», «kj»<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/skal-vi-pa-sjino-om-sammenfallet-av-sj-lyd-og-kj-lyd/|tittel=Skal vi på sjino? Om sammenfallet av sj-lyd og kj-lyd|besøksdato=2020-12-12|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref> og dialektord kan stedbestemme språket og den som snakker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy (1927-) | utgivelsesår = 1971 | tittel = En bok om ord | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072300089 | side = }}</ref>

I [[Bergen]] forteller uttalen av «[[Landås]]» om folk kjenner regionale forhold eller ikke: de fleste østlendinger sier feilaktig  ''lannås'' uten tydelig «d».

== I litteraturen ==
I 2008 ga den svenske forfatteren [[Marjaneh Bakhtiari]] ut romanen ''Kan du säga schibbolet?''. Boken handler om en tilsynelatende vellykket og velintegrert familie med røtter i Iran, som bor i en villa utenfor [[Malmö]]. Gjennom familien Abbasi og deres hushjelp Kadefa behandler romanen spørsmål om hva det vil si å være integrert, hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom innbyggere med ulik bakgrunn, og ikke minst hvilke ulike holdninger som fremkommer i den svenske integreringsdebatten. Romanens handling er lagt til tiden opp mot inngangen til FNs [[Mangfoldsåret 2008|mangfoldsår]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.litteraturmagazinet.se/marjaneh-bakhtiari/kan-du-saga-schibbolet|tittel=Kan du säga schibbolet? av Marjaneh Bakhtiari|besøksdato=2021-02-25|språk=sv|verk=LitteraturMagazinet|arkiv-dato=2021-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210125020311/http://www.litteraturmagazinet.se/marjaneh-bakhtiari/kan-du-saga-schibbolet|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/yvlBGA|tittel=Gränslös drift med enfalden|besøksdato=2021-02-25|dato=2011-03-11|språk=sv|verk=Aftonbladet|sitat=För nio år sedan kom Lena Anderssons Var det bra så? – en samhällssatir om en invandrartät förort – som utnämndes till ett storverk för sitt sätt att slita slöjorna av mångkulturmyten. {{!}} Kan du säga Schibbolet? Marjaneh Bakhtiaris uppföljare till den hyllade debuten Kalla det vad fan du vill, påminner om Anderssons roman. Också det här är en integrationssatir, en skoningslös drift med politisk korrekthet och ihåliga mångfaldssatsningar. {{!}} Men mellan Anderssons och Bakhtiaris böcker finns nästan ett helt decennium då nya barn till invandrare vuxit upp och intagit sina platser i samhället, samtidigt som debatten om integrationen aldrig tystnat.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ka.se/2008/11/20/kan-du-saga-schibbolet/|tittel=Kan du säga schibbolet? – Kommunalarbetaren|besøksdato=2021-02-25|dato=2008-11-20|språk=sv-SE|sitat=Även i denna andra roman utspelar sig handlingen i Malmö, och familjen Abbasi med rötterna i Iran är huvudpersoner. I mångas ögon en integrerad mönsterfamilj, med egen villa, katt och en papperslös städerska, Kadefa. {{!}} Pappan Mehrdad gör karriär på att vara hundra procent svensk och bekämpa det mångkulturella Sverige. Mamman Noushin brottas fortfarande med språket och är sjukskriven. De båda tonårsdöttrarna Parisa och lillasyster Baran känner sig som turister när de reser ensamma för att hälsa på släkten i Teheran. (---) Marjaneh skriver lika drastiskt, roligt och inlevelsefullt som tidigare. Men svärtan är tydligare här, de sorgsna stråken fler. Den som kan säga schibbolet, klarade sorteringen vid en gräns, enligt en berättelse i Gamla Testamentet. Men enbart rätt uttal är inte nog.}}</ref>

==Se også==
* [[Talemål]]
* [[Dialekt]]er
* [[Sjargong]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Hebraiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Lingvistikk]]
[[Kategori:Muntlig kommunikasjon]]
[[Kategori:Artikulasjonsmåter]]