Redigerer Sjiaislam

{{Refimprove|dato=2019-11}}
'''Sjiaislam''' eller '''sjiisme''', også skrevet sjia-islam, (av [[arabisk]] 'sjia' شيعى, ''etterfølger'') er den nest største retningen innenfor [[islam]]. Det anslås at rundt 15 % av alle [[muslim]]er følger sjia-tradisjonen, mens omkring 85 %  tilhører [[sunni-islam]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=islam|url=http://snl.no/islam|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-09-20|besøksdato=2020-05-03|språk=nb|fornavn=Kari|etternavn=Vogt}}</ref>

Sjia er en forkortelse for ''Sji'at Ali'', «en etterfølger av Ali». [[Ali ibn Abi Talib]] (død 661) var [[Profeten Muhammed]]s fetter og svigersønn. Han var den fjerde [[kalif]], profetens etterfølger som muslimenes leder, fra 656 til 661. Sjia-muslimene, også kalt sjiitter, mener Ali og hans slekt ble utvalgt av Gud som [[imam]]er, politisk-religiøse ledere, for hele det islamske fellesskapet. Profet Muhammed erklærte dette under «Ghadir Khumm»-hendelsen. Her ba han alle muslimer som aksepterer han som sin leder, også til å akseptere Ali som sin leder.

Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i [[Iran]], [[Aserbajdsjan]], [[Irak]], [[Bahrain]] og Jemen, i  [[Libanon]] utgjør omkring 40 prosent av befolkningen. Andre land som har Sjiaislam utgjør mindretallet, er Pakistan, India, og Tyrkia. Det er flere undergrupper av sjiaislam som anerkjenner forskjellige rekker av historiske imamer.

== Betegnelsen sjia ==
=== Translitterasjon ===
[[Fil:Shiism_arabic.PNG|thumb|right|235px|Det arabiske ordet for sjiaislam eller sjiisme: ''Shi‘ah''; sammensatt av bokstavene ''šin-ya?-?ayn-ta? marbu?a''.]]

Betegnelsen shi‘i ([[arabisk]]:  شيعي) i entall eller shi‘ah ([[arabisk]]: شيعة) i flertall. Til tider skrives shi‘ah med en [[apostrof]] (altså: ''shi'a'') som er teknisk ukorrekt ettersom den arabiske bokstaven [[ayin|ʿayin]] (ع) som standard representeres med en [[Gravis|venstreaksent]] (`), venstre halvsirkel (ʿ) eller et omvendt komma (‘).{{tr}} Apostrofen representerer den arabiske bokstaven [[hamza]] (ء), som har en klar forskjell i mening og uttale. Shi‘ah (flertall) avsluttes med den arabiske bokstaven [[ta' marbuta|tāʾ marbūṭa]], som også gir vanskeligheter i translitterasjonen. Den uttales som en bløt /h/ (eksempelvis: ''shi‘ah''), men i [[status constructus]] uttales den som /t/ (eksempelvis ''Shi‘at ‘Ali''). Både tāʾ marbūṭa, aksenttegnet og de lange vokalene unnlates som oftest i transkripsjonen (eksempelvis '''shia'''). I henhold til det arabiske chat-alfabet er translitterasjonen '''shi3a'''. Den anbefalte formen er '''shi‘a''', med eller uten den lange vokalen.{{tr}}

Termen shi‘a er ikke av nyere opprinnelse, men er nevnt i Koranen og i tradisjonene (''ahadith'') som betegnelse for tilhengere eller 'følgere'.{{tr}}

=== Koranen ===
I [[Koranen]] er benevnelsen ''shi‘a'' nevnt fire steder<ref>Koranen 24:19; 28:15; 37:83; 54:51 og 30:31-32.</ref>. I to av disse versene (28:15 og 37:83) anvendes uttrykket eksplisitt. I sistnevnte koranvers betegnes en som følger Moses som ''shi‘a'' og en fiende av ham som '''aduwwih''.

=== Tradisjoner (''hadith'') ===
I islamsk tradisjon ([[hadith]]) anvendes betegnelsen ''shi‘a'' spesielt om [[Ali|ʿAlī ibn Abī Ṭālib]] og hans tilhengere, og at Muhammed benyttet denne betegnelsen ved å si til ʿAlī:
:: »Gode nyheder ʿAlī! Sannelig vil du, dine ledsager og dine shi‘a (tilhengere) være i Paradiset.«<ref>Sunnikilder: ''Fadha'il al-Sahaba'', av Ahmad Ibn Hanbal, b. 2, s. 655; ''Hilyatul Awliyaa'', av Abu Nu'aym, b. 4, s. 329; ''Tarikh'', av al-Khateeb al-Baghdadi, b. 12, s. 289; ''al-Awsat'', av al-Tabarani; ''Majma' al-Zawa'id'', av al-Haythami, b. 10, s. 21-22; ''al-Sawa'iq al-Muhriqah'', av Ibn Hajar Haythami, kapitel XI, afsnit I, s. 247 og al-Darqunti, som forteller at denne overleveringen er levert av tallrike fortellere.</ref>

En tilsvarende rekke tradisjoner av samme karakter er anerkjent av både sjia- og [[Sunnisme|sunnimuslimer]], men kun de førstnevnte anvender det som belegg for sin religiøse legitimitet.<ref>Se eksempelvis: [http://www.al-islam.org/ENCYCLOPEDIA/chapter1b/13.html Shi'ite Encyclopedia, kapitel 1b: ''The Term "Shi‘a" in Quran and Hadith'']</ref>

I en rekke eldre verker blir definisjonen på shi‘a og hvem de er også beskrevet. For eksempel siterer 
Ḥajjī Khalīfah (i boken ''Kashf al-ẓunūn'') følgende fra ''al-Zīnah'' av Abū Hātim Sahl ibn Muḥammad al-Sijistānī (d. 206/820):

:"I Sendebuddets [dvs. Muhammeds] levetid var termen ''shi‘a'' en betegnelse på fire ledsagere: [[Salman al-Farsi]], [[Abu Dharr|Abu Dharr al-Ghifari]], [[Miqdad ibn Aswad|al-Miqdād ibn ʿAmr]] og [[Ammar ibn Yasir|ʿAmmār ibn Yāsir]]. Etter profeten Muhammeds død ville tallrike av profetens ansette ledsagere samles omkring ʿAlī ibn Abī Ṭālib og bli identifisert med ham. [Også] en gruppe ''muhajirun'' (folk fra Mekka) og ''anṣār'' (folk fra Medina) blant ledsagerne kom ikke frem for å gi løfte om troskap til Abu Bakr; de valgte ʿAlī ibn Abī Ṭālibs side."<ref>Kilde: al-Yaʿqūbī, ''Ta‘rikh'', b. 2, s 124. Også sitert ordrett i History of Islamic Philosophy, redigert av Seyyed Hossein Nasr og Oliver Leaman, kapitel 8: "Twelve-Imam Shi‘ite theological and philosophical thought."</ref>

I tradisjoner av senere dato er betegnelsen shi‘a også benyttet for andre grupperinger omkring en person, som eksempelvis shi‘a av [[Muʿāwīya ibn ʿAbī Sufyān]].<ref>Shomali, Mohammad A., ''Shi‘a Islam – Origins Faith & Practices'', Islamic College for Advanced Studies Press (ICAS), 2003 – Origins of Shi‘sm – The Meaning of the Term Shi‘a, side 13.</ref>

== Bakgrunn ==
Da Muhammed døde i år [[632]] hadde han ingen sønner som kunne bli hans etterfølger, [[kalif]]. Den første kalifen ble hans nære venn og svigerfar [[Abu Bakr]] som døde etter to år. Neste kalif var en annen av Muhammeds svigerfedre, [[Umar ibn al-Khattab]], som ble drept av en slave i år [[644]]. Den tredje kalifen var en av Muhammeds svigersønner, [[Uthman ibn Affan]], som ble drept av egyptere i år [[656]]. ''Ali ibn Abi Talib'' ble den fjerde kalifen og den første som hadde blodsbånd til profeten. Alis tilhengere anså ham for å være utvalgt av Muhammed, og første rettmessige etterkommer, og kalte han den første imam. [[Kharijite]]ene gjorde opprør som endte med at Ali ble drept i et attentat.

Etterkommeren til Ali var hans eldste sønn Hassan. Han var kalif etter Ali, men ble tvunget av Moawia til å gi fra seg makten til han. De skrev en «fredsavtale». Hassan ville forhindre at uskyldige mennesker ble drept i en maktkamp. Hassan ble senere forgiftet av Moawia, som ønsket at Yazid (Moawias sønn) skulle bli kalif etter han. Han fryktet at dette ikke ville bli mulig dersom Hassan var i live. Yazid hevdet at han ble kalif etter Moawias død og ønsket at Hussain (Hassans bror, Alis sønn og profet Muhammeds barnebarn) skulle vise sin støtte til han. Hussain nektet: «En som meg kan ikke støtte en som han». Yazids hær stoppet Hussain ved Karbala-sletten (Irak). Hussain var på vei til Kofa i følge med sin familie og venner. Hussain nektet å støtte Yazids tyranni. Flere av hans venner og familiemedlemmer ble drept sammen med han. Deres lidelser varte i ti dager. De ble blant annet nektet vann. Da de fortsatt ikke godtok betingelsene, ble de drept (den tiende dagen). Blant de drepte var blant annet Hussains seks måneder gamle sønn. Barnet ble skutt med spyd da Hussain ba om vann til barnet. Den tiende dagen kalles Aashura og er en viktig minnesdag/helligdag for sjiamuslimene (''se [[aashura]]''). På denne dagen sørger sjia-muslimer. Noen velger å piske seg selv for å kjenne Husseins lidelse, men det er ingen krav at en sjia-muslim skal gjøre dette. Målet med Aashura er å minne det valget Hussain tok. Han valgte å dø med verdighet enn å støtte undertrykkelse og tyranni. Husseins mot har gjort han til et stort forbilde. Og slaget ved Karbala er et minne om Sjia-muslimers lidelse og urettferdigheten de er blitt tildelt. Fortsatt drepes sjia-muslimer flere steder i verden.

== Utbredelse ==
[[Fil:Shiism_arabic.PNG‎|thumb|Det [[arabisk]]e ordet for sjiaislam eller sjiisme]]
Anslagsvis 15–20 % av verdens muslimer følger sjia-tradisjonen, mens flertallet, omkring 65-70 %, tilhører sunni-islam. En tredje islamsk trosretning er [[Khariji]]-islam ([[ibaditter]]).

Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, i Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Sjiaislam ble statsreligion i Iran i 1501 og på nytt i 1979.

== Sjia Islam i Norge ==

Anjuman-e-Hussaini var den første sjiamuslimske moskeen i Norge som ble åpnet i 1975.

== Retninger ==
=== Tolver-sekten ===
Blant sjiamuslimene har det etterhvert oppstått ulike retninger. Flest tilhengere har den såkalte [[tolver-sekten]], også kalt tolvskolen eller imamittene, som mener det var tolv imamer i rekkefølge fra Ali. Den tolvte av dem, [[Muhammed al-Mahdi]], viste seg bare offentlig en eneste gang, og gikk seinere i skjul. Tolver-sekten venter på at han skal tre fram på ny som [[mahdi]], «den som er rettledet av Gud». På 1500-tallet tok [[safavidene]], som var tilhengere av tolver-sekten, makta i [[Persia]] (dagens [[Iran]]), og denne formen for islam har vært dominerende i landet siden. Etter en [[revolusjonen i Iran|islamsk revolusjon i Iran i 1979]] ble det opprettet en sjiamuslimsk [[republikk]] i landet under ledelse av [[ayatollah Khomeini]].

Imamene ifølge den sjia-islamske tolvskolen:

#[[Ali ibn Abi Talib]] (død 661)
#[[Hasan ibn Ali]] (død 669)
#[[Husayn ibn Ali]] (død 680)
#[[Ali ibn Husayn]], [[Zayn al-Abidin]] (død 714)
#[[Muhammad al-Baqir]] (død 733)
#[[Jafar al-Sadiq]] (død 765)
#[[Musa al-Kazim]] (død 799)
#[[Ali al-Ridah]]/Ali Reza (død 818)
#[[Muhammad al-Taqi]] (død 835)
#[[Ali al-Naqi]] (død 868)
#[[Hasan al-Askari]] (død 874)
#[[Muhammad al-Mahdi]]

=== Sjuer-sekten ===
Den andre  hovedretningen innen sjia-islam er sjuer-sekten eller sjuskolen, [[ismailitter|ismailittene]], som mener den siste imam etter Ali var den sjette, [[Jafar as-Sadiq]]. Ismailittiske [[fatimidene]] tok i [[983]] makta i [[Egypt]] og beholdt den til [[1181]].

=== Femmer-sekten ===
Femmersekten eller fem-skolen, kalt [[zayditter|zaydittene]] etter imamen [[Zayd ibn Ali]] (død 740), er en annen grein av sjiaislam. Zaydittene bekjenner seg til fem imamer og deres doktriner. I dag utgjør zaydittene vel 50 % av befolkninga i [[Jemen]].

== Sjia kontra sunni ==

Delingen av islam i sunni og sjia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men [[Muawiya ibn abi Sufyan|Muawiya]], som var guvernør i [[Syria]], nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.

Forskjellene mellom hovedretningen [[sunni-islam]] og sjia-islam er historiske og teologiske. De teologiske forskjellene inkluderer forskjellig tro i forhold til hovedprinsippene av religionen islam. Slike forskjeller kan bli funnet i ''tawhhed'' («Gud er en»), ''nubuwwah'' (profetdom) og ''imamene'' (lederskap). Den politiske forskjellen ligger i hvem som skal være [[kalif]]. Sjia-muslimene mener at bare direkte etterkommere av profeten Mohammed kan bli kalifer, mens sunni-muslimer mener at alle som egner seg til lederrolle kan bli kalif.

Etter [[USAs invasjon i Irak]] i 2003 har det vært voldsomme konflikter mellom sjiittiske og sunnittiske grupper i landet.

== Se også ==
* [[Mutazilitter]]
* [[Fatimider]], sjiamuslimsk, ismaelittisk dynasti 909-1171
* [[Muharram]]

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://al-islam.org/encyclopedia/ Sjia-leksikon (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20181229054607/http://islamdk.dk/ Sjiaislam (på dansk)]
* [http://www.shia.no Shia.no]

{{islam}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjia-islam| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]