Redigerer
Sjakk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks spill | tittel = Sjakk | bilde = ChessSet.jpg | bildetekst = Sjakkbrikker<br />Fra venstre: hvit [[konge (sjakk)|konge]], svart [[tårn (sjakk)|tårn]], svart [[dronning (sjakk)|dronning]], hvit [[bonde (sjakk)|bonde]], svart [[springer (sjakk)|springer]] og hvit [[løper (sjakk)|løper]]. | spillere = 2 | aldersgruppe = 4+ | forberedelse = 1 minutt | spilletid = Fra 30 sekunder til 7 timer | strategi = Svært høy | vanskelighetsgrad = Avhenging av spillernes nivå | tilfeldighet = Ingen | produsent = }} [[Fil:Michael Ancher - Helga Ancher og Engel Saxild spiller skak i hjemmet på Markvej.jpg|thumb|Danske [[Michael Ancher]]s maleri ''Helga Ancher og Engel Saxild spiller skak i hjemmet på Markvej'' ble malt rundt 1905. Kunstnerens datter Helga spilte ofte sjakk med nabojenta Engel Saxild og hennes tvillingsøster Ella Saxild.]] [[Fil:Alexander Demetrius Goltz - Mädchen mit Puppe.jpg|thumb|Den tyske kunstneren [[Alexander Demetrius Goltz]] malte bildet ''Mädchen mit Puppe'' (norsk oversettelse: ''Pike med dukke'') på slutten av 1800-tallet.]] [[Fil:1518 van Leyden Die Schachpartie anagoria.JPG|thumb|I 1518 malte [[Lucas van Leyden]] bildet som kalles ''Die Schachpartie'' (norsk oversettelse: ''Sjakkpartiet''.]] '''Sjakk''' er et [[brettspill]] for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens [[konge (sjakk)|konge]] «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «[[sjakk matt]]». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Sjakk spilles på et kvadratisk [[sjakkbrett]] med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse [[sjakkbrikke|brikker]], mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «[[remis]]» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert [[taktikk (sjakk)|taktikk]] og [[strategi (sjakk)|strategi]]. Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er [[Kina]], [[India]] og [[Persia]]. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i [[Spania]] på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og [[Wilhelm Steinitz]] ble den første verdensmester i 1886. Etter [[andre verdenskrig]] har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende [[Sovjetunionen]] som [[Mikhail Botvinnik]], [[Vasilij Smyslov]], [[Mikhail Tal]], [[Tigran Petrosian]], [[Boris Spasskij]], [[Anatolij Karpov]], [[Garri Kasparov]] og [[Vladimir Kramnik]]. Spillere som har utfordret er bl.a. [[Bobby Fischer]] fra [[USA]], [[Veselin Topalov]] fra [[Bulgaria]], [[Viswanathan Anand]] fra [[India]] og [[Magnus Carlsen]] fra [[Norge]]. Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble [[Deep Blue]] den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere. ==Spilleregler== De offisielle spillereglene for sjakk fastsettes av verdenssjakkforbundet [[FIDE]] (Fédération Internationale Des Échecs) og publiseres i FIDE Handboook, seksjon E.I Laws of chess. Gjeldende spilleregler ble godkjent av den 79. FIDE-kongressen i [[Dresden]] i november 2008 og trådte i kraft 1. juli 2009.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], innledning</ref> ===Sjakkspillets egenart og formål=== Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt [[sjakkbrett]]. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. En spiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er «utført».<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 1.1</ref> Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha «[[sjakk matt|mattet]]» motstanderens [[konge (sjakk)|konge]] og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstanderens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet, har tapt partiet.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 1.2</ref> Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte, er partiet [[remis]] (uavgjort).<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 1.3</ref> ===Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet=== {{Sjakkstilling | tright | |rd|nd|bd|qd|kd|bd|nd|rd |pd|pd|pd|pd|pd|pd|pd|pd | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |pl|pl|pl|pl|pl|pl|pl|pl |rl|nl|bl|ql|kl|bl|nl|rl | Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 2.3</ref> }} Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er hvitt.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 2.1</ref> De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». De åtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av brettet til en tilstøtende kant, kalles en «diagonal».<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 2.4</ref> Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de «svarte» brikkene).<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 2.2</ref> Disse brikkene er som følger: * En hvit konge [[Fil:Chess klt45.svg]] som ved spillets start står på feltet e1. * En hvit dronning [[Fil:Chess qlt45.svg]] som ved spillets start står på feltet d1. * To hvite tårn [[Fil:Chess rlt45.svg]] som ved spillets start står på feltene a1 og h1. * To hvite løpere [[Fil:Chess blt45.svg]] som ved spillets start står på feltene c1 og f1. * To hvite springere [[Fil:Chess nlt45.svg]] som ved spillets start står på feltene b1 og g1. * Åtte hvite bønder [[Fil:Chess plt45.svg]] som ved spillets start står på feltene a2, b2, c2, d2, e2, f2, g2 og h2. * En svart konge [[Fil:Chess kdt45.svg]] som ved spillets start står på feltet e8. * En svart dronning [[Fil:Chess qdt45.svg]] som ved spillets start står på feltet d8. * To svarte tårn [[Fil:Chess rdt45.svg]] som ved spillets start står på feltene a8 og h8. * To svarte løpere [[Fil:Chess bdt45.svg]] som ved spillets start står på feltene c8 og f8. * To svarte springere [[Fil:Chess ndt45.svg]] som ved spillets start står på feltene b8 og g8. * Åtte svarte bønder [[Fil:Chess pdt45.svg]] som ved spillets start står på feltene a7, b7, c7, d7, e7, f7, g7 og h7. ===Hvordan brikkene går=== Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket.<ref name="Fide31">[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.1</ref> En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet. En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.<ref name="Fide31" /> Løper kan flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.2</ref> {{Sjakkstilling liten | tleft | |xo|__|__|__|__|__|__|__ |__|xo|__|__|__|__|__|xo |__|__|xo|__|__|__|xo|__ |__|__|__|xo|__|xo|__|__ |__|__|__|__|bl|__|__|__ |__|__|__|xo|__|xo|__|__ |__|__|xo|__|__|__|xo|__ |__|xo|__|__|__|__|__|xo | Løperens bevegelser. }} {{-}} Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.3</ref> {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|xo|__|__|__|__ |__|__|__|xo|__|__|__|__ |__|__|__|xo|__|__|__|__ |__|__|__|xo|__|__|__|__ |__|__|__|xo|__|__|__|__ |xo|xo|xo|rl|xo|xo|xo|xo |__|__|__|xo|__|__|__|__ |__|__|__|xo|__|__|__|__ | Tårnets bevegelser. }} {{-}} Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene den står på.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.4</ref> {{Sjakkstilling liten | tleft | |xo|__|__|__|xo|__|__|__ |__|xo|__|__|xo|__|__|xo |__|__|xo|__|xo|__|xo|__ |__|__|__|xo|xo|xo|__|__ |xo|xo|xo|xo|ql|xo|xo|xo |__|__|__|xo|xo|xo|__|__ |__|__|xo|__|xo|__|xo|__ |__|xo|__|__|xo|__|__|xo | Dronningens bevegelser. }} {{-}} Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.5</ref> Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.6</ref> {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|__|__|bd|nd|rd |__|__|__|__|xo|pd|pd|pd |__|__|__|__|__|xo|__|xo |__|xo|__|xo|__|__|__|__ |xo|__|__|__|xo|__|__|__ |__|__|nl|__|__|__|__|__ |xo|__|__|__|xo|__|__|__ |__|xo|__|xo|__|__|__|__ | Springerens bevegelser. }} {{-}} Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig. Første gang bonden flyttes, kan den flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig, eller alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at begge feltene er ledige. Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.<ref name="FIDE37">[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.7</ref> {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|pd|__ |__|__|xo|__|__|xx|xo|xx |__|xx|xo|xx|__|__|__|__ |__|__|pl|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ | Bondens bevegelser. }} {{-}} En bonde som angriper feltet en av motstanderens bønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttet to skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbart påfølgende trekk slå motstanderens bonde som om denne bare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «[[en passant]]».<ref name="FIDE37" /> {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|pd|__|__|__ |__|__|__|__|xx|__|__|__ |__|__|__|pl|xo|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ | En passant. }} {{-}} En bonde som når fram til raden som er lengst fra dens utgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttes ut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer av bondens farge på samme felt. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles «[[bondeforvandling|forvandling]]», og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme.<ref name="FIDE37" /> Kongen kan flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende felt som ikke er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker.<ref name="FIDE38">[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.8</ref> {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|xo|kd|xo|__|__ |__|__|__|xo|xo|xo|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|xo|xo|xo|__|__|__|__ |__|xo|kl|xo|__|__|__|__ |__|xo|xo|xo|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ | Kongens bevegelser. }} {{-}} Kongen kan også flyttes ved «[[rokade]]». Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som kongen nettopp har passert.<ref name="FIDE38" /> {{Sjakkstilling liten | tleft | |rd|__|__|__|kd|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|kl|__|__|rl | Før hvit kort rokade og svart lang rokade. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|kd|rd|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|rl|kl|__ | Etter hvit kort rokade og svart lang rokade. }} {{-}} {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|__|kd|__|__|rd |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |rl|__|__|__|kl|__|__|__ | Før hvit lang rokade og svart kort rokade. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|__|__|rd|kd|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|kl|rl|__|__|__|__ | Etter hvit lang rokade og svart kort rokade. }} {{-}} Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere, eller med et tårn som er flyttet tidligere. Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med.<ref name="FIDE38"/> Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 3.9</ref> ===Trekkenes utførelse=== [[Fil:Chess_players_in_park,_kiev.JPG|thumb|Sjakkspilleren til høyre er i ferd med å utføre et trekk.<br />Foto: Robert Broadie]] Ethvert trekk skal utføres med én hånd.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 4.1</ref> Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (for eksempel ved å si «j’adoube» eller «jeg retter»), kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 4.2</ref> Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av sine brikker, må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 4.3</ref> Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 4.5</ref> Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 4.6</ref> ===Avsluttet parti=== Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig. Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 5.1</ref> Partiet er [[remis]] når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med «[[patt]]». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var lovlig.<ref name="FIDE52">[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 5.2</ref> Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var lovlig.<ref name="FIDE52" /> Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart.<ref name="FIDE52" /> Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang.<ref name="FIDE52" /> Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke.<ref name="FIDE52" /> {{Sjakkstilling liten | tleft | |rl|__|__|__|__|__|kd|__ |__|__|__|__|__|pd|pd|pd |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|kl|__|__|__ | Eksempel på en stilling hvor svart er «sjakk matt» og hvit har vunnet. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|kd|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|kl|ql|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ | Eksempel på en stilling hvor svart er «patt» og partiet er remis. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|kd|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|kl|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|nl|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ | Eksempel på en «død stilling» hvor partiet er remis. Det er ikke mulig å sette sjakk matt med konge + springer mot konge. }} {{-}} ==Tidskontroll== {{dobbeltbilde|right|Sah sahovska ura.png|230|Digitalna sahovska ura2.jpg|210|Analogt sjakkur. Det er montert en «klaff» om lag klokken 11. Klaffen «faller» når langeviseren passerer 12.{{byline|Ruth Little}}|Digitalt sjakkur.{{byline|Andrej Jakobčič}}}} Ved siden av uformelle partier uten fastsatt betenkningstid spilles sjakk også med betenkningstid. Det benyttes da et «[[sjakkur]]», dvs. et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen. Hver klokke har en «klaff». «Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 6.1</ref> Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll.<ref>[[#refLaws|FIDE Laws of Chess]], artikkel 6.2</ref> FIDEs offisielle betenkningstid for sjakk er 90 minutter på de første 40 trekkene etterfulgt av 30 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra første trekk.<ref>[[#refHBC.08|FIDE Handbook C.08 Time Control]]</ref> Det benyttes i tillegg en rekke andre betenkningstider. I [[VM i sjakk]] benyttes 120 minutter på de første 40 trekkene, 60 minutter på de neste 20 trekkene og deretter 15 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra trekk 61.<ref>[[#refFWCM2012|Rules & Regulations for the FIDE World Championship Match 2012]], artikkel 3.5.1</ref> Et «[[hurtigsjakk]]parti» er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid på minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller, eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel A.1</ref> I verdensmesterskapet i hurtigsjakk benyttes 15 minutter på hele partiet med et tillegg på 10 sekunder per trekk fra første trekk.<ref>[[#refHBD.IX|FIDE Handbook D.IX. World Championship for Rapid Chess]], artikkel 4</ref> Et «[[lynsjakk]]parti» er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 10 minutter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mindre enn 10 minutter for hver av spillerne.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel B.1</ref> I verdensmesterskapet i lynsjakk benyttes 3 minutter på hele partiet med et tillegg på 2 sekunder per trekk fra første trekk.<ref>[[#refHBD.XI|FIDE Handbook D.XI. Regulations for the World Blitz Championship 2012]], artikkel 8</ref> {{-}} ==Notasjon== Det mest utbredte notasjonssystemet i sjakk er det algebraiske system. Det er det eneste notasjonssystemet som FIDE godkjenner i sine egne turneringer og matcher, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C</ref> ===Brikkene=== Hver offiser, dvs. alle de andre sjakkbrikkene enn bøndene, indikeres ved den første bokstaven i navnet sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».) Som første bokstav i navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som er vanlig å bruke i vedkommendes land. I Norge vil dette være: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.1-C.3</ref> For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.4</ref> ===Brettet=== [[Fil:SCD algebraic notation.png|frame|right|Navnet på feltene i algebraisk notasjon]] De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.5</ref> De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert henholdsvis 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.6</ref> Som en konsekvens av dette, får hvert av de 64 feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.7</ref> ===Trekk=== Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med den første bokstaven i offiserens navn og feltet offiseren flyttes til. For bøndene angis bare det feltet de flyttes til.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.8</ref> Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom den bokstav som angir offiseren som flyttes og det feltet den flyttes til. Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.9</ref> Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme rad, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, linjen offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme linje, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis trekket er et slag settes et x inn mellom linjen/raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.10</ref> Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjellige bønder, skal den bonden som flyttes angis ved den linje bonden forlater, et x og ankomstfeltet.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.11</ref> Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.12</ref> Kort rokade (hvor tårnet står på h1 eller h8) noteres 0-0 mens lang rokade (hvor tårnet står på a1 eller a8) noteres 0-0-0. Sjakk noteres med + mens sjakk matt noteres med ++ eller #.<ref>[[#refLawsApp|FIDE Laws of Chess – Appendices]], artikkel C.13</ref> ===Kommenterte partier=== Når sjakkpartier publiseres i bøker, tidsskrifter eller elektronisk, blir trekkene ofte kommentert. Kommentarene kan delvis være verbale, men ofte brukes ulike tegn. En mye brukt standard for tegn er fastsatt av forlaget Chess Informant (Šahovski Informator).<ref>[[#refInformant|Chess Informant: System of Signs]]</ref> Tegn som ofte brukes for å kommentere kvaliteten til et trekk er: * !! = Et veldig godt trekk * ! = Et godt trekk * !? = Et interessant trekk * ?! = Et tvilsomt trekk * ? = Et dårlig trekk * ?? = Et veldig dårlig trekk Ved slutten av partiet angis ofte resultatet. Hvis hvit vant partiet, noteres 1–0, hvis partiet endte med remis, noteres 1/2–1/2, og hvis svart vant partiet, noteres 0–1. ==Taktikk og strategi== De to viktigste ferdighetene i sjakk er [[taktikk (sjakk)|taktikk]] og [[strategi (sjakk)|strategi]]. I sjakk er taktikk en tvungen trekksekvens som har som formål å gi en selv en fordel. Trekksekvensene er ofte korte (2-5 trekk) og det er viktig å kunne kalkulere flere trekk fremover. I sjakk brukes strategi om langsiktig planlegging. ===Brikkenes verdi=== {{Sjakkstilling liten | tright | |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|kd|__ |__|__|__|__|__|__|pl|__ |__|__|__|kl|__|__|__|pl |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|pd|__|__|pl|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ | Hvit kan ikke hindre 1. ... c1D og svart vinner. Bonden på c2 må verdsettes som en dronning. }} Fundamentet for både taktikk og strategi er at sjakkreglene fastsetter ulike regler for hvordan brikkene kan flyttes. Dette innebærer at sjakkbrikkene har ulike kvaliteter og egenskaper. Til hjelp til vurdering av om et bytte av brikker er fordelaktig eller ikke, altså om det er fordelaktig å slå ut motstanderens brikke for deretter å få sin egen brikke slått ut, tilordnes brikkene ofte en relativ verdi. Ofte gis bonden verdi 1, springeren verdi 3, løperen verdi 3, tårnet verdi 5 og dronningen verdi 9. Kongen gis ingen verdi da den ikke kan byttes bort, men i sluttspillet har kongen en styrke som ligger mellom en springer/løper og et tårn. Disse verdiene må ses på som veiledende. Med utgangspunkt i disse tommelfingerverdiene kan man for eksempel si at det normalt er gunstig å gi fra seg en springer og en bonde (samlet verdi er 4) mot å få tatt motstanderens tårn (verdi 5). Den faktiske verdien av brikkene vil avhenge av stillingen. For eksempel vil en «aktiv» brikke, dvs. en brikke som er godt plassert på brettet og øver innflytelse over mange felt, være mer verdt enn en «passiv» brikke, dvs. en brikke som gjerne er stengt inne slik at den i liten grad øver innflytelse over brettet. En springer plassert i sentrum av brettet (kontrollerer 8 felt) vil derfor normalt være mer verdt enn en springer på et hjørnefelt (kontrollerer kun to felt). Også andre forhold kan påvirke brikkenes verdi. I diagrammet til høyre har hvit tre bønder mot svarts ene bonde. Svart står altså to bønder under. Hvit kan imidlertid ikke hindre at svarts bonde når førsteraden på neste trekk og blir forvandlet til en dronning. Den svarte bonden kan altså verdsettes tilsvarende en dronning. Da står svart 6 «bønder» over og har i realiteten en vunnet stilling. Sluttspilldatabaser viser at med hvit i trekket vil svart sette sjakk matt etter 13 trekk.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.k4it.de/?topic=egtb&lang=en |tittel = Web Query for Nalimov Endgame Tablebases |besøksdato = 2013-11-05 |utgiver = Knowledge4IT }}</ref> ===Taktikk=== {{utdypende artikkel|Taktikk (sjakk)}} I sjakk er «taktikk» en tvungen trekksekvens som gir en selv en fordel. Fordelen kan være at man vinner materiell, setter motstanderen sjakk matt eller oppnår remis i en ellers tapt stilling.<ref>[[#Heisman|Heisman (2007)]], side 6.</ref> Å avverge motstanderens taktiske muligheter er like viktig som å utnytte egne taktiske muligheter. Taktikk kan grovt sett deles inn i fem nivåer etter gjennomsnittlig kompleksitet.<ref name="Heisman12">[[#Heisman|Heisman (2007)]], side 12.</ref> Den enkleste formen for taktikk er ''en prise'', dvs. brikker som kan slås uten at motstanderen kan slå tilbake. Man sier da er brikken «henger».<ref name="Heisman12" /> Det andre nivået er telling. Det oppstår når flere brikker er involvert i en slagsekvens på samme felt. Spillerne må da med utgangspunkt i brikkenes relative verdi avgjøre om det er fornuftig å spille slagsekvensen.<ref name="Heisman12" /> {{Sjakkstilling liten | tleft | ''En prise'' |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|kd|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|rd|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|pd|__|bl|__|__|__|__ |__|__|__|__|kl|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|rl|__ | Den hvite løperen på d3 truer tårnet på f5. Tårnet på f5 henger og kan slås ''en prise''. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | Telling |__|__|__|__|qd|__|__|__ |__|bd|__|__|rd|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|pl|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|nl|__ |__|__|__|__|rl|__|__|__ |__|__|__|__|rl|__|__|__ | Svart kan slå den hvite bonden på e4 med flere brikker, men bonden er også beskyttet av flere hvite brikker. Et slag vil derfor utløse en slagsekvens hvor flere brikker er involvert. Svart må bruke «telling» for å avgjøre om det er riktig å slå bonden. }} {{-}} Det tredje nivået av taktikk er de enkle taktiske motivene. De enkle taktiske motiv bygger på en bestemt idé, for eksempel fanget brikke, [[dobbeltangrep (sjakk)|dobbeltangrep]] (gaffel), [[binding (sjakk)|binding]] og [[spidding (sjakk)|spidding]] (røntgenangrep).<ref name="Heisman12" /> {{Sjakkstilling liten | tleft | Fanget brikke |__|__|__|__|__|__|__|__ |pd|__|__|kd|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|pd|pd|__|__|__|__|__ |__|__|xo|__|__|__|__|__ |__|bl|__|__|__|__|__|__ |pl|__|pl|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|kl|__|__|__ | Svart kan spille c4 og fange løperen på b3. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | Dobbeltangrep (gaffel) |rd|__|__|__|kd|__|__|__ |__|__|oo|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|nl|__|__|kl|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|pl |__|__|__|__|__|__|__|__ | Hvit kan spille Sc7 og true både kongen på e8 og tårnet på a8. Svart må flytte kongen for å komme ut av sjakken, og hvit kan i neste trekk spille Sxa8. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | Binding |__|__|__|__|kd|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|bd|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|__|__|__|__ |rl|__|__|__|oo|__|kl|__ | Hvit kan spille Te1 og binde løperen på e4. Løperen vil ikke kunne flyttes fordi kongen på e8 da vil komme i sjakk. Uansett hva svart gjør, kan hvit i neste trekk spille Txe4. }} {{-}} Det fjerde nivået av taktikk oppstår når flere av de grunnleggende taktiske motivene kombineres i en trekksekvens. Det oppstår da en kombinasjon. Det femte nivået av taktikk oppstår når kombinasjonen i tillegg inneholder et offer.<ref name="Heisman12" /> {{Sjakkstilling liten | tleft | Kombinasjon |rd|__|__|__|qd|rd|__|__ |pd|pd|__|__|__|xo|bd|kd |__|__|pd|__|__|__|pd|__ |__|__|pl|__|pd|__|__|pd |pl|pl|ql|nd|pl|__|pd|__ |__|nl|__|__|__|__|__|__ |__|__|__|__|nl|pl|pl|pl |rl|__|__|__|__|rl|kl|__ | Svart kan spille Df7 som overbelaster dronningen på c4. Den kan ikke fortsette å beskytte begge springerne. Dronningen avledes fra feltet c4 og må spille Dxf7. Svart kan nå spille mellomtrekket Sxe2+. Etter Kh1 spiller svart Txf7. Kombinasjonen har vunnet en springer. }} {{Sjakkstilling liten | tleft | Kombinasjon med offer |__|__|__|__|__|__|kd|__ |__|pd|pd|__|__|pd|__|__ |__|__|__|__|__|pd|__|pd |pd|__|__|pl|__|__|__|__ |__|__|pl|__|__|__|__|__ |__|pl|__|__|__|__|pl|nd |pl|__|__|rd|__|__|__|pl |__|__|__|xo|ql|__|__|kl | Svart kan spille offeret Td1. Dette trekket binder dronningen på e1. Det eneste trekket som hindrer at svart i neste trekk kan slå dronningen ''en prise'' er Dxd1. Svart svarer da med Sf2+, som er et dobbeltangrep på dronningen på d1 og kongen på h1. Hvit må i neste trekk flytte kongen ut av sjakken, og svart kan svare med Sxd1, som vinner dronningen. }} {{-}} ===Strategi=== {{utdypende artikkel|Strategi (sjakk)}} [[Fil:Aron Nimzowitsch.jpg|thumb|[[Aaron Nimzowitsch]] var en viktig bidragsyter til forståelsen av strategi i sjakk gjennom det banebrytende verket ''[[Mein System]]'', som ble utgitt i fem hefter i årene 1925–1926.]] I sjakk brukes «strategi» om evaluering av posisjoner og om å sette mål og langsiktige planer for spillet. Spillerne forsøker å unngå svakheter i egen stilling samtidig som de forsøker å påføre motstanderen svakheter for deretter å utnytte disse. Det skilles gjerne mellom midlertidige og permanente fordeler/svakheter i stillingene. Permanente fordeler/svakheter omfatter materiell fordel, dårlig kongestilling, fribønder, svake bønder, sterke og svake felt, bondeøyer, sterkt bondesentrum, kontroll over diagonaler, kontroll over linjer, løperparet og kontroll over en rad. Midlertidige fordeler/svakheter omfatter dårlig plasserte offiserer, offiserer som er lite koordinerte, forsprang i utvikling, sentralisering og rom.<ref>[[#Grooten|Grooten (2010)]], side 12-14</ref> For å finne en god plan bør de midlertidige og permanente fordelene/svakhetene i stillingen analyseres. Noen nyttige spørsmål kan være<ref>[[#Grooten|Grooten (2010)]], 37-48</ref>: :1. Hvordan er den materielle balansen? :2. Er det noen direkte trusler? :3. Hvordan er kongesikkerheten til begge kongene? :4. Bondestruktur: ::a) Hvilke linjer og diagonaler er åpne? ::b) Finnes det noen sterke felt? ::c) Hvem kontrollerer sentrum? ::d) Hvem kontrollerer mest rom og hvor er romfordelen? :5. Hvilke brikker er aktive og hvilke brikker er passive? {{-}} ==Spillets faser== ===Åpning=== {{utdypende artikkel|Sjakkåpning}} En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 11-13</ref> Anerkjente sekvenser av åpningstrekk refereres til som «åpninger» og har fått navn som [[spansk åpning]] eller [[siciliansk (sjakkåpning)|siciliansk åpning]]. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som ''Encyclopaedia of Chess Openings''. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille, posisjonelle spillere til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele sin karrière, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg. De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like: * ''Utvikling'': I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 16-17</ref> * ''Sentrum'': I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I [[spansk åpning]] skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 13-16</ref> * ''Kongsikkerhet'': I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 17-18</ref> * ''Rom'': I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom, kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.<ref>[[#refMCO1|Watson (2006)]], side 18-20</ref> De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c4.<ref>[[#refChessBase|ChessBase Online Database]]</ref> Noen ofte spilte åpninger er: '''Åpne spill''' (1. e4 e5) * [[Italiensk (sjakkåpning)|Italiensk åpning]] (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5) * [[Prøyssisk (sjakkåpning)|Prøyssisk åpning]] (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6) * [[Spansk åpning]] (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5) * [[Philidors forsvar]] (1. e4 e5 2. Sf3 d6) * [[Kongegambit]] (1. e4 e5 2. f4) '''Halvåpne spill''' (1. e4 men ikke e5) * [[Siciliansk (sjakkåpning)|Siciliansk åpning]] (1. e4 c5) * [[Caro-Kann]] (1. e4 c6) * [[Fransk åpning]] (1. e4 e6) * [[Pircs forsvar]] (1. e4 d6 2. d4 Sf6) '''Lukkede spill''' (1. d4 d5) * [[Dronninggambit]] (1. d4 d5 2. c4) * [[Slavisk (sjakkåpning)|Slavisk]] (1. d4 d5 2. c4 c6) '''Indiske systemer''' (1. d4 Sf6 2. c4) * [[Nimzoindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4) * [[Dronningindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6) * [[Kongeindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7) * [[Grünfeld (sjakkåpning)|Grünfeldindisk]] (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5) * [[Moderne Benoni]] (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6) '''[[Engelsk åpning]]''' (1. c4) '''[[Rétis åpning]]''' (1. Sf3 d5 2. c4) ===Midtspill=== Midtspillet er den delen av partiet som kommer mellom åpningen og sluttspillet. Det er ingen klar grense mellom åpningen og midtspillet, men ofte er det rimelig å si at en går over i midtspillet når utviklingen er fullført og kongen er blitt brakt i sikkerhet. Det er heller ingen klar grense mellom midtspillet og sluttspillet, men sluttspillet kan sies å begynne når spillerne har fire eller færre offiserer igjen (i tillegg til konge og bønder) og når kongene kan delta aktivt i spillet. Teorien for midtspill er av en annen karakter enn åpningsteori og sluttspillteori. Dette skyldes at antall mulige stillinger er for stort til at det er mulig å memorere lange teoretiske trekksekvenser, slik som i åpningen. Likeledes er det for mange brikker igjen på brettet til at teoretiske posisjoner kan analyseres til bunns, slik det er mulig i sluttspillet. Teorien for midtspillet er derfor i større grad basert på generelle tommelfingerregler basert på strategi og taktikk. ===Sluttspill=== {{Utdypende artikkel|Sluttspill}} Sluttspillet er det stadium av spillet hvor det er få eller ingen offiserer igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. En mulig avgrensning kan være at sluttspillet begynner når spillerne tilsammen har 4 eller færre offiserer igjen, i tillegg til konger og bønder. En annen mulig avgrensning er at sluttspillet begynner når kongene deltar aktivt i kampen. Sluttspill kategoriseres ofte etter hvilke brikker som er igjen på brettet. I sluttspill er det viktig med god teknikk, dvs. at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra seier til tap, fra seier til remis eller fra remis til tap. Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner. Noen generelle prinsipper for sluttspill er: * Når du står materielt over, bytt offiserer. Når du står materielt under, bytt bønder. * I sluttspillet er kongen en sterk brikke som må delta aktivt i spillet. Kongen er særlig god til å støtte egne fribønder. * Fløybøndene er ofte sterkere enn sentrumsbøndene. * Tårnet er velegnet for motangrep. Tårnet er mindre egnet til å stoppe motstanderens fribønder. == Utbredelse == Det er anslått at det på verdensbasis er over 600 mill. voksne som spiller sjakk regelmessig.<ref> {{Kilde www |ref = |url = http://www.fide.com/images/stories/NEWS_2012/FIDE/120806_YouGovPressRelease.pdf |tittel = AGON releases new chess player statistics from YouGov |besøksdato = 2013-11-08 |utgivelsesdato = 2012 |utgiver = |språk = engelsk }}</ref> I tillegg kommer et stort antall barn. Det kan derfor anslås at 8-10 % av jordens befolkning spiller sjakk regelmessig. Det britiske meningsmålingsbyrået [[YouGov]] undersøkte i 2012 hvor stor andel av den voksne befolkningen i Russland, Tyskland, Storbritannia og USA som spiller sjakk regelmessig. De fant at i [[Russland]] hadde 53 % av den voksne befolkningen spilt sjakk i løpet av det siste året, og 17 % hadde spilt sjakk i løpet av den siste uka. De tilsvarende tallene for [[Tyskland]] var 23 % og 4 %, for [[USA]] 14 % og 2 % og for [[Storbritannia]] 12 % og 2 %. Antallet voksne som aldri hadde spilt sjakk varierte i disse landene fra 8 % i Russland til 36 % i USA.<ref> {{Kilde www |ref = |url = http://d25d2506sfb94s.cloudfront.net/cumulus_uploads/document/d5xdiswuiv/YouGov-Survey-Chess-Moscow-141112.pdf |tittel = YouGov Survey Results - Chess in Moscow |besøksdato = 2013-11-08 |utgivelsesdato = 2012 |utgiver = YouGov |språk = engelsk }}</ref><ref> {{Kilde www |ref = |url = http://d25d2506sfb94s.cloudfront.net/cumulus_uploads/document/mvv839ihfx/YouGov-Survey-Chess-Germany-100712.pdf |tittel = YouGov Survey Results - Chess in Germany |besøksdato = 2013-11-08 |utgivelsesdato = 2012 |utgiver = YouGov |språk = engelsk }}</ref><ref> {{Kilde www |ref = |url = http://d25d2506sfb94s.cloudfront.net/cumulus_uploads/document/o36xklzzxg/YouGov-Survey-Chess-USA-170712.pdf |tittel = YouGov Survey Results - Chess in USA |besøksdato = 2013-11-08 |utgivelsesdato = 2012 |utgiver = YouGov |språk = engelsk }}</ref><ref> {{Kilde www|ref =|url =http://cdn.yougov.com/cumulus_uploads/document/6s4byzk5ew/YouGov-Survey-Chess-UK-170712.pdf|tittel =YouGov Survey Results - Chess in UK|besøksdato =2013-11-08|utgivelsesdato =2012|utgiver =YouGov|språk =engelsk|url-status = død|arkivurl =https://web.archive.org/web/20131216042905/http://cdn.yougov.com/cumulus_uploads/document/6s4byzk5ew/YouGov-Survey-Chess-UK-170712.pdf|arkivdato =2013-12-16}}</ref> Sjakkspillere som deltar i internasjonale turneringer, får [[FIDE]]-[[Elo-rating|rating]]. Det er om lag 170 000 spillere som per oktober 2013 har FIDE-rating. Av disse er om lag 7 % kvinner.<ref name="ReferenceA">[[#refRating|FIDE Advanced Players Search]]</ref> I tillegg til de FIDE-ratede spillerne, kommer spillere som bare deltar i nasjonale turneringer. Antallet aktive turneringsspillere i verden er derfor langt høyere enn 170 000. ==Konkurransesjakk== ===Organisering=== [[Fil:Deputy Prime Minister Arkady Dvorkovich.jpg|thumb|[[Arkadij Dvorkovitsj]], president i [[FIDE]] siden 2018.]] Verdenssjakkforbundet [[FIDE]] (Federation Internationale des Echecs) ble stiftet i [[Paris]] den 20. juli 1924 og har i dag 170 medlemsforbund. Forbundet fastsetter spillereglene for sjakk, beregner spillernes [[Elo-rating]], tildeler internasjonale titler som [[Stormester i sjakk|stormester]] (GM) og [[Internasjonal mester i sjakk|internasjonal mester]] (IM), arrangerer [[VM i sjakk]] og [[sjakkolympiade]]n (verdensmesterskap for landslag). FIDE ble godkjent av [[Den internasjonale olympiske komité]] i 1999.<ref>[[#refFIDE|FIDE – World Chess Federation]]</ref> Under FIDE er det kontinentale sjakkforbund som European Chess Union, regionale sjakkforbund som Nordisk Sjakkforbund og nasjonale forbund som [[Norges Sjakkforbund]]. Norges Sjakkforbund (NSF) ble stiftet i 1914 og organiserer sjakklivet for voksne i [[Norge]]. Om lag 110 klubber med tilsammen om lag 2600 medlemmer er tilsluttet NSF. Blant arrangementene i NSF kan nevnes [[NM i sjakk|Landsturneringen]] (NM), Norske Vandrerhjem Grand Prix, Seriesjakken og NM for klubblag. NSF står for det norske ratingsystemet, og utgir i samarbeid med [[Ungdommens Sjakkforbund]] medlemsbladet ''[[Norsk Sjakkblad]]''. ===Verdensmesterskap i sjakk=== Det første [[verdensmesterskapet i sjakk]] ble avholdt i 1886 som en tvekamp mellom [[Wilhelm Steinitz]] og [[Johannes Zukertort]]. Steinitz vant og ble den første verdensmester i sjakk. Fram til 1946 var verdensmesterskapet et privat arrangement. Den regjerende verdensmesteren valgte hvem han ville spille mot og spillerne forhandlet om vilkårene. Verdensmesterskapet ble alltid arrangert som en match over flere partier mellom regjerende verdensmester og en utfordrer. I 1946 døde den regjerende verdensmesteren [[Aleksandr Alekhin]]. [[FIDE|Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE)]] benyttet sjansen og overtok organiseringen av verdensmesterskapet. I 1948 arrangert FIDE en VM turnering i [[Haag]] og [[Moskva]] med [[Mikhail Botvinnik]] som vinner og ny verdensmester. Fremtidige utfordrere ble plukket ut gjennom et system av soneturneringer, intersoneturneringer og en [[kandidatturneringen|kandidatturnering]] hvor vinneren av kandidatturneringen ble den nye utfordreren som fikk en VM-match mot regjerende verdensmester. Fra 1960-årene ble kandidatturneringen erstattet av en cup hvor kandidatene spilte korte matcher mot hverandre. I 1993 brøt regjerende verdensmester [[Garry Kasparov]] med FIDE og stiftet sitt eget forbund (PCA). Samtidig fortsatte FIDE å arrangere sine VM-kamper, slik at det i mange år var to konkurrerende verdensmestere. FIDE gikk på slutten av 1990-årene over til å arrangere VM som en stor cup bestående av korte matcher. I 2005 ble FIDE-VM arrangert som en turnering med åtte spillere. Turneringen ble vunnet av [[Veselin Topalov]]. I 2006 ble VM-titlene gjenforent gjennom en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom FIDE-verdensmester Topalov og den klassiske verdensmester [[Vladimir Kramnik]]. Kramnik vant og ble dermed udiskutabel verdensmester. VM i 2007 ble arrangert som en turnering med åtte spillere med [[Viswanathan Anand]] som vinner og ny verdensmester. Etter dette gikk FIDE igjen over til å arrangere VM som en match mellom regjerende verdensmester og en utfordrer, hvor utfordreren var vinneren av en kvalifiseringsturnering. ===Titler=== [[FIDE]] tildeler internasjonale titler i sjakk til spillere som har oppnådd sterke resultater i internasjonale turneringer. Den høyeste tittelen er [[Stormester i sjakk|stormester]] (GM), men FIDE tildeler også titlene [[Internasjonal mester i sjakk|internasjonal mester]] (IM), [[FIDE-mester|FIDE Master]] (FM), [[Mesterkandidat|Candidate Master]] (CM), [[Kvinnelig stormester i sjakk|Woman Grandmaster]] (WGM), [[Kvinnelig internasjonal mester i sjakk|Woman International Master]] (WIM), [[Kvinnelig FIDE-mester|Woman FIDE Master]] (WFM) og [[Kvinnelig Mesterkandidat|Woman Candidate Master]] (WCM).<ref>[[#refHBB00|FIDE Handbook B 0.0. Introduction]], artikkel 0.31</ref> For å bli stormester må man som hovedregel ha oppnådd 2 eller flere «stormesternormer» som tilsammen omfatter minst 27 partier.<ref>[[#refHBB10|FIDE Handbook B 1.0]], artikkel 1.50</ref> En stormesternorm er en [[Elo-rating|ratingprestasjon]] i en internasjonal turnering på minst 2600 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2380.<ref>[[#refHBB10|FIDE Handbook B 1.0]], artikkel 1.48 og 1.48a</ref> For å bli stormester må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2500 ila. karrieren.<ref>[[#refHBB10|FIDE Handbook B 1.0]], artikkel 1.52</ref> [[Fil:Karjakin Torino2006.jpg|thumb|[[Sergej Karjakin]] ble tidenes yngste [[Stormester i sjakk|stormester]] i 2002 i en alder av 12 år, 7 måneder og 0 dager. Her under [[sjakkolympiade]]n i [[Torino]] i 2006.<br />Foto: Simone Romanelli]] {| class="wikitable" |+Spillere med internasjonale titler.<br />Oktober 2013<ref name="ReferenceA"/> !width="100pt" align=left|'''Tittel''' !width="100pt" align=right|'''Alle spillere''' !width="100pt" align=right|'''Norske spillere''' |- | align=left|GM | align=right|1 427 | align=right|10 |- | align=left|IM | align=right|3 281 | align=right|27 |- | align=left|FM | align=right|6 414 | align=right|50 |- | align=left|CM | align=right|676 | align=right|7 |- | align=left|WGM | align=right|282 | align=right|2 |- | align=left|WIM | align=right|677 | align=right|5 |- | align=left|WFM | align=right|1 216 | align=right|1 |- | align=left|WCM | align=right|238 | align=right|0 |- |} ===Rating=== {{utdypende artikkel|Elo-rating}} Elo-rating er en metode for å beregne den relative styrken til en sjakkspiller. Metoden ble utviklet av [[Arpad Elo]] ([[1903]]–[[1992]]) og ble tatt i bruk av US Chess Federation (USCF) i 1960. Elos system (med senere modifikasjoner) ble tatt i bruk av FIDE i 1970 og er senere også blitt tatt i bruk av blant annet nasjonale sjakkforbund (herunder Norges Sjakkforbund) og internettsjakk-servere (herunder ICC, FICS, Playchess, etc.). Ratinger fra forskjellige organisasjoner er ikke direkte sammenliknbare, og det bør derfor spesifiseres hvilken organisasjon som har beregnet ratingen. Elo-rating beregnet av FIDE bør derfor omtales som «FIDE-rating». De fleste organisasjonene har kalibrert ratingsystemene slik at en nybegynner kan ha en Elo-rating på om lag 500, og en noe øvet spiller kan ha en Elo-rating på om lag 1000. En aktiv klubbspiller kan ha en FIDE-rating på om lag 1500, og gode klubbspillere kan ha en FIDE-rating på om lag 2000. Spillere med over 2500 i FIDE-rating er blant de 1000 beste spillerne i verden. Den ypperste verdenseliten har om lag 2800 i FIDE-rating. Den høyeste FIDE-ratingen som er oppnådd er 2882, som [[Magnus Carlsen]] hadde på listen for februar 2013. Spillerne som har toppet FIDEs ratingliste siden 1970 er [[Bobby Fischer]], [[Anatolij Karpov]], [[Garri Kasparov]], [[Vladimir Kramnik]], [[Veselin Topalov]], [[Viswanathan Anand]] og [[Magnus Carlsen]]. [[Fil:London Chess Classic 2010 Calsen 02.jpg|thumb|[[Magnus Carlsen]] toppet [[FIDE]]s ratingliste for første gang i januar 2010.<br />Foto: Paweł Grochowalski]] {| class="wikitable" |+FIDE-rating. Aktive og passive spillere. Oktober 2013<ref name="ReferenceA"/><ref>{{Kilde www|url=https://2700chess.com/records|tittel=Records - 2700chess.com|besøksdato=2019-07-07|verk=2700chess.com}}</ref> !width="100pt" align=left|'''FIDE-rating''' !width="100pt" align=right|'''Alle spillere''' !width="100pt" align=right|'''Norske spillere''' |- | align=left|2800 - | align=right|11 | align=right|1 |- | align=left|2700 - 2799 | align=right|45 | align=right|0 |- | align=left|2600 - 2699 | align=right|194 | align=right|2 |- | align=left|2500 - 2599 | align=right|688 | align=right|4 |- | align=left|2400 - 2499 | align=right|2 040 | align=right|13 |- | align=left|2300 - 2399 | align=right|5 371 | align=right|32 |- | align=left|2200 - 2299 | align=right|12 458 | align=right|107 |- | align=left|2100 - 2199 | align=right|20 132 | align=right|104 |- | align=left|2000 - 2099 | align=right|26 051 | align=right|155 |- |} ==Historie== ===Opprinnelse=== [[Fil:Radha-Krishna chess.jpg|thumb|right|[[Krishna]] og [[Radha]] spiller [[chaturanga]].]] [[Fil:Xiangqi Board.svg|thumb|right|Startoppstillingen i [[xiangqi]] – kinesisk sjakk.]] Sjakk oppstod i [[Asia]] en gang før år 600. Tidlige varianter av sjakk er det [[Kina|kinesiske]] [[xiangqi]], det [[India|indiske]] [[chaturanga]] og det [[Persia|persiske]] [[chatrang]]. Det er imidlertid usikkert hvilken variant som er eldst. Det indisk-persiske chaturanga-chatrang ble spilt på et kvadratisk brett med 8 x 8 felt. Hver spiller har 16 brikker: 8 offiserer og 8 fotsoldatene. Offiserene består av en «sjah» (konge), en «frazen» (general), to «pil» (elefanter), to «asp» (hester) og to «rox» (stridsvogner).<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/chatrang.htm |tittel = Chatrang or Chaturanga, the oldest Chess |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk }}</ref> Det kinesiske xiangqi spilles på et brett med et nett av 9 x 10 linjer. De to sidene, nord og sør, er adskilt av en «elv». På hver side er det et fort som består av 3 x 3 punkter. Hver hær består av 16 brikker, 11 offiserer og 5 soldater, oftest utformet som sirkulære brikker av tre med et skrevet symbol på.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/xiangqi.htm |tittel = Xiangqi, Chinese Chess |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk }}</ref> Det er rimelig å tenke seg at xiangqi kan ha utviklet seg til et spill med et enklere brett og med figurative brikker, slik som chaturanga-chatrang. Det er til sammenlikning vanskeligere å se for seg at chaturanga-chatrang kan ha utviklet seg til et spill med et mer komplekst brett og med enklere ikke-figurative brikker, slik som xiangqi. Dette trekker isolert sett i retning av at xiangqi er eldre enn chaturanga-chatrang.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/origins-structure.htm |tittel = The Origin of Chess: from the game structure |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111212010514/http://history.chess.free.fr/origins-structure.htm |arkivdato = 2011-12-12 |url-status = død }}</ref> Ifølge persisk tradisjon ble chatrang innført til Persia av en ambassadør fra «Hind». Dette er tolket som at sjakk kom til Persia fra dagens [[Pakistan]] eller India. Indisk tradisjon sier også at sjakk oppstod i India. Etter kinesisk tradisjon er imidlertid xiangqi et kinesisk spill. Tradisjonen trekker dermed i retning av at sjakkens forløper enten kan ha oppstått i India eller i Kina.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/origins-traditions.htm |tittel = The Origin of Chess: what traditions say |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111212013400/http://history.chess.free.fr/origins-traditions.htm |arkivdato = 2011-12-12 |url-status = død }}</ref> De eldste tekstene som omtaler sjakk, er alle persiske. Den eldste er «Wizârîshn î chatrang ud nîhishn î nêw-ardakhshîr», som ble skrevet rundt år 600. I denne teksten blir legenden om at sjakk kom til Persia via en ambassadør fra Hind fortalt. Flere andre tekster fra 600-tallet omtaler sjakk og viser at spillet var velkjent i Persia på 600-tallet. Den eldste kjente referansen til sjakk i indisk litteratur er først fra år 850. Den eldste sikre referansen i kinesisk litteratur er i «Xuanguai lu», skrevet av Niu Sengru i første halvdel av 800-tallet. Den eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har oppstått i Persia.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/origins-texts.htm |tittel = The Origin of Chess: from the texts |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111212005129/http://history.chess.free.fr/origins-texts.htm |arkivdato = 2011-12-12 |url-status = død }}</ref> Det er gjort en rekke arkeologiske funn av sjakkbrikker fra 700- og 800-tallet i Persia. Til sammenlikning er det ingen funn av antikke sjakkbrikker i India eller Kina. Det er imidlertid ofte vanskelig å avgjøre hva som er en sjakkbrikke og hva som er en liten figur uten tilknytning til sjakk. Det finnes derfor en rekke enkeltfunn av mindre figurer hvor det er omstridt om figurene er sjakkbrikker eller ikke. Det arkeologiske materialet trekker likevel i retning av at sjakk har oppstått i Persia.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/origins-archaeo.htm |tittel = The Origin of Chess: from archaeology |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111212013040/http://history.chess.free.fr/origins-archaeo.htm |arkivdato = 2011-12-12 |url-status = død }}</ref> Etymologisk stammer det [[persisk]]e ordet «chatrang» fra [[sanskrit]] «chaturanga». Dette kan trekke i retning av at sjakk er fra India. En rekke andre sjakkuttrykk er imidlertid av persisk opphav, bl.a. «shah mat» (sjakk matt) og «rokh» («rook» – tårn på engelsk).<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/origins-philology.htm |tittel = The Origin of Chess: from philology |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111212013546/http://history.chess.free.fr/origins-philology.htm |arkivdato = 2011-12-12 |url-status = død }}</ref> Arkeologiske funn og de eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har et persisk opphav, tradisjon og språkstudier trekker i retning av at sjakk er av indisk opphav, mens spillenes struktur trekker i retning av at sjakk er av kinesisk opphav. Noen klar konklusjon på hvor sjakk har oppstått, er derfor vanskelig å gi, men spillet har etter all sannsynlighet oppstått et sted i Asia før år 600.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/origins-conclusion.htm |tittel = The Origin of Chess: conclusion |besøksdato = 2012-03-10 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20111212011415/http://history.chess.free.fr/origins-conclusion.htm |arkivdato = 2011-12-12 |url-status = død }}</ref> ===Shatranj=== [[Fil:Shatranj.jpg|thumb|Iranske shatranjbrikker fra 1100-tallet]] I årene før 650 erobret de [[Islam|muslimske]] [[arabere|araberne]] Perserriket. Araberne fikk på denne måten kjennskap til chatrang. Siden [[arabisk]] mangler tsj-lyden, ble spillets navn endret til «[[shatranj]]». Det er antatt at araberne ikke gjorde vesentlige endringer i spillereglene, men brikkenes form ble endret i abstrakt retning for å oppfylle [[bildeforbudet i islam]]. Shatranj spilles på et enfarget brett med 8 x 8 ruter. Hver spiller har 16 brikker, vanligvis grønne og røde: en «sjah» (konge), en «firzan» (rådgiver), to «fil» (elefant), to «faras» (hester), to «rukh» (stridsvogner) og åtte «baidaq» (soldater). Utgangsstillingen er som i moderne sjakk, med unntak av at kongen og rådgiveren hadde byttet plass slik at kongene sto på henholdsvis d1 og d8, mens rådgiverne sto på e1 og e8. Trekkene til «sjah», «faras» og «rukh» tilsvarer trekkene til kongen, springeren og tårnet i moderne sjakk, med det unntaket at rokade ikke var tillatt. Trekkene til «baidaq» tilsvarer også trekkene til bonden i moderne sjakk, med unntak av at den ikke kunne gå to felt frem som første trekk, den kunne ikke slå «en passant» og den kunne bare forvandles til en «firzan» når den nådde den andre siden av brettet. «Firzan» kunne gå ett felt diagonalt i alle retninger, mens en «fil» kun kunne hoppe to felt diagonalt i alle retninger. Shatranj kan vinnes på tre måter. For det første ved å sette sjahen «shah mat». «Shah mat» er persisk og betyr «kongen er overrumplet/beseiret» (ofte misforstått som «kongen er død»), derav «sjakk matt». For det andre ble det regnet som seier dersom sjahen ble satt patt (dette er remis i moderne sjakk). Til slutt ble det også regnet som seier dersom en spiller klarte å slå ut hele hæren til motstanderens sjah. ===Sjakken kommer til Europa=== [[Fil:KnightsTemplarPlayingChess1283.jpg|thumb|[[Tempelriddere]] spiller sjakk. Bilde fra [[Alfonso X]]s «Libro de los Juegos» («Bok om spill») fra 1200-tallet.]] Shatranj ble spredt med de arabisk-muslimske erobringene i Nord-Afrika og nådde Europa etter at araberne krysset [[Gibraltarstredet]] i 711. På 800- og 900-tallet ble sjakk spredt nordover i [[Spania]]. Sjakken nådde også Europa via det muslimskkontrollerte [[Sicilia]]. Sjakk spredte seg videre nordover i Europa fra Spania og Italia og nevnes på [[Island]] i 1230.<ref name="mediaeval">{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/mediaeval-chess.htm |tittel = Mediaeval European Chess |besøksdato = 2013-04-20 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk }}</ref> Den eldste kjente omtalen av sjakk i det kristne Europa er i det [[latin]]ske diktet «Versus de scachis» fra om lag år 990. Det er antatt at teksten er av italiensk opprinnelse. I diktet nevnes et brett bestående av ruter i to farger og at en [[dronning (sjakk)|dronning]] står ved siden av [[konge (sjakk)|konge]]. Med unntak av det tofargede spillebrettet og at «rådgiveren» (firzan) ble erstattet av dronningen, ble de muslimske spillereglene fra shantranj beholdt i europeisk middelaldersjakk.<ref name="mediaeval" /> ===Moderne sjakk oppstår=== På slutten 1400-tallet gjennomgikk sjakkspillet større endringer. Dronningen gikk fra å være en svak brikke som kun kunne flyttes felt diagonalt, til å bli sjakkspillets sterkeste brikke som kunne flyttes ubegrenset både horisontalt, vertikalt og diagonalt. Løperen gikk fra å være en brikke som kun kunne hoppe to felt diagonalt, til å bli en brikke som kunne flytte i begge diagonalenes hele lengde. Disse endringene forandret sjakkspillets karakter. Åpningsteori ble langt viktigere, siden dronningen og løperen med sin nye slagkraft, kunne vinne materiell eller true matt i løpet av få trekk. Samtidig ble sluttspillteori langt viktigere, siden en bonde nå kunne bli forvandlet til en dronning. Det er antatt at de reformerte spillereglene har sin opprinnelse i [[Valencia]], og det eldste sjakkpartiet med de moderne spillereglene som er bevart finnes i det katalanske manuskriptet ''[[Scachs d'amor]]'', som antas å være fra om lag 1475.<ref>{{Kilde www |url = http://history.chess.free.fr/valencia.htm |tittel = The Valencian reform: The birth of modern Queen and Bishop |besøksdato = 2013-05-11 |forfatter = Jean-Louis Cazaux |språk = Engelsk }}</ref> Bøker om [[sjakkteori|teorien]] bak hvordan sjakk bør spilles, begynte å dukke opp i det 15. århundre. ''Repetición de Amores y Arte de Ajedrez'' (''Repetisjon av kjærligheten til og kunsten å spille sjakk'') av den [[Spanjoler|spanske]] geistlige [[Luis Ramirez de Lucena]] ble utgitt i [[Salamanca]] i 1497.<ref name="nauiua">{{cite web |author=Calvo, Ricardo |url=http://www.goddesschess.com/chessays/ricardovalencia.html |title=Valencia Spain: The Cradle of European Chess |accessdate=2008-11-28 |publisher=GoddessChess |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090108122325/http://www.goddesschess.com//chessays/ricardovalencia.html |archivedate=2009-01-08 }}</ref> Lucena og senere mestere som [[Portugal|portugiseren]] [[Pedro Damiano]], [[Italia|italienerne]] [[Giovanni Leonardo Di Bona]], [[Giulio Cesare Polerio]] og [[Gioachino Greco]], og den spanske biskopen [[Ruy López de Segura]] utviklet elementer av [[Sjakkåpning|åpninger]] og begynte å analysere enkle [[sluttspill]]. I det 18. århundre flyttet sentrum av det europeiske sjakkliv fra de søreuropeiske landene til Frankrike. De to viktigste franske mestere var [[François-André Danican Philidor]], musiker av yrke, som oppdaget viktigheten av bønder for sjakkstrategi, og senere [[Louis-Charles Mahé de La Bourdonnais]], som vant en rekke kamper mot den irske mesteren [[Alexander McDonnell]] i 1834.<ref>{{cite web | url=http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=31596 | title=Louis Charles Mahe De La Bourdonnais | publisher=ChessGames | accessdate=2008-11-26 | language=engelsk}}</ref> Sentre for sjakkaktivitet i denne perioden var [[kaffehus]] i store europeiske byer som ''[[Café de la Régence]]'' i Paris og ''[[Simpson's-in-the-Strand|Simpson's Divan]]'' i London.<ref>{{cite web | author=Bird, Henry Edward | url=http://www.gutenberg.org/etext/4902 | title=Chess History and Reminiscences | accessdate=2008-11-26 | publisher=Gutenberg | language=engelsk}}</ref> Utover 1800-tallet utviklet organisert sjakk seg raskt. Mange [[sjakklubb]]er, sjakkbøker og sjakktidsskrifter dukket opp. Det var brevkamper mellom byer, for eksempel spilte London Chess Club mot Edinburgh Chess Club i 1824.<ref>{{cite web | url=http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=80740 | title=London Chess Club | publisher=ChessGames | accessdate=2008-11-26 | language=engelsk}}</ref> [[Problemsjakk|Sjakkproblemer]] ble en vanlig del av avisene i det 19. århundre og [[Bernhard Horwitz]], [[Josef Kling]] og [[Samuel Loyd]] komponerte noen av de mest innflytelsesrike problemene. I 1843 publiserte [[Tassilo von Heydebrand und der Lasa|von der Lasa]] og [[Paul Rudolf von Bilguer|Bilguer]] sin ''[[Handbuch des Schachspiels]]'' (''Sjakkhåndbok''), den første omfattende manual for sjakkteori. === Fremveksten av konkurransesjakk === [[Fil:Lasker-Steinitz.jpg|thumb|[[Wilhelm Steinitz]] og [[Emanuel Lasker]] under [[VM i sjakk]] i 1894.]] [[Fil:Alekhine Capablanca WCC 1927.jpg|thumb|[[Aleksandr Alekhin]] og [[José Raúl Capablanca]] under [[VM i sjakk]] i [[Buenos Aires]] i 1927.]] Den første moderne sjakkturneringen ble arrangert av [[Howard Staunton]], en ledende engelsk sjakkspiller, og ble avholdt i London i 1851. Den ble vunnet av den relativt ukjente tyskeren [[Adolf Anderssen]], som ble hyllet som den ledende sjakkmesteren og hans strålende, energisk angripende stil ble typisk for tiden, selv om den senere skulle bli regnet som strategisk grunn.<ref>{{cite web |url = http://worldchessnetwork.com/English/chessHistory/salute/matchesTournaments/london1851.php |title = London, 1851 |author = Parr, Larry |publisher = World Chess Network |accessdate = 2008-11-26 |language = engelsk |url-status = bot: unknown |archiveurl = https://web.archive.org/web/2006/http://worldchessnetwork.com/English/chessHistory/salute/matchesTournaments/london1851.php |archivedate = 2017-07-06 }}</ref> Dypere innsikt i sjakkens natur kom med to yngre spillere. Amerikaneren [[Paul Morphy]], et ekstraordinært sjakkvidunderbarn, vant mot alle viktige konkurrenter (bortsett fra [[Howard Staunton]], som nektet å spille), inkludert Anderssen, i løpet av sin korte sjakk-karriere mellom 1857 og 1863. Morphys suksess stammet fra en kombinasjon av strålende angrep og velfundert strategi. Han visste intuitivt hvordan angrep skulle forberedes. [[Wilhelm Steinitz]] fra Praha beskrev senere hvordan svakheter i egen posisjon skulle unngås, og hvordan opprette og utnytte slike svakheter i motstanderens stilling. Steinitz' vitenskapelige tilnærming og posisjonelle forståelse revolusjonerte spillet. Steinitz var den første til å bryte en posisjon ned i sine enkelte komponenter. Før Steinitz utviklet spillerne dronningen tidlig, og fikk dermed ikke helt utviklet de andre brikkene, og kjørte gjerne et raskt angrep på motstanderens konge, som enten lyktes eller mislyktes. Forsvarsspillet var dårlig og spillere dannet ikke noen dyp plan. I tillegg til sine teoretiske prestasjoner, grunnla Steinitz en viktig tradisjon; hans triumf over den ledende tyske mesteren [[Johannes Zukertort]] i 1886 regnes som det første offisielle verdensmesterskapet i sjakk. Steinitz ble detronisert i 1894 av en mye yngre spiller, den tyske matematikeren [[Emanuel Lasker]], som beholdt tittelen i 27 år, lengst av alle verdensmestere. Mot slutten av det 19. århundre vokste antall årlige mesterturneringer og -matcher raskt. Noen kilder oppgir at tittelen [[Stormester i sjakk]] første gang formelt ble delt ut av Tsar [[Nikolaj II av Russland]] til Lasker, Capablanca, Alekhin, [[Siegbert Tarrasch|Tarrasch]] og [[Frank Marshall (sjakkspiller)|Marshall]], men dette er omdiskutert. Tradisjonen med å tildele slike titler ble videreført av World Chess Federation ([[FIDE]]), grunnlagt i 1924 i Paris. I 1927 ble kvinnenes World Chess Championship etablert. Den første til å holde tittelen var tsjekkisk-britiske [[Vera Menchik]].<ref>{{cite web | url=http://www.chessgames.com/perl/chessplayer?pid=13277 | title=Vera Menchik | publisher=ChessGames | accessdate=2008-11-26 }}</ref> Det trengtes et vidunderbarn fra [[Cuba]], [[José Raúl Capablanca]] (Verdensmester 1921-1927), som elsket enkle posisjoner og sluttspill, for å avslutte den tyskspråklige dominansen i sjakk. Han var ubeseiret i turneringsspill i åtte år, fram til 1924. Hans etterfølger var russisk-franske [[Aleksandr Alekhin]], en sterk angrepsspiller som døde som verdensmester i 1946. Han tapte i en kort periode tittelen til den nederlandske spilleren [[Max Euwe]] i 1935, og gjenvant den to år senere. Mellom verdenskrigene ble sjakk revolusjonert av en ny teoretisk skole, den såkalte hypermodernistiske skole, frontet av spillere som [[Aron Nimzowitsch]] og [[Richard Réti]]. De tok til orde for å kontrollere midten av brettet med fjerne brikker heller enn med bønder, noe som inviterte motstandere til å okkupere sentrum med bønder som så blir gjenstand for angrep. ===Etter 1945=== [[Fil:Kasparov-12.jpg|thumb|[[Garri Kasparov]] og [[Anatolij Karpov]] under [[VM i sjakk]] i 1985.<br />Copyright 2007, S.M.S.I., Inc. - Owen Williams, The Kasparov Agency.]] [[Fil:AnandWM2008.jpg|thumb|[[Viswanathan Anand]] under [[VM i sjakk]] i 2008.]] Etter at [[Aleksandr Alekhin]] døde som regjerende verdensmester i 1946, tok det internasjonale sjakkforbundet [[FIDE]] over ansvaret for verdensmestertittelen. FIDE arrangerte i 1948 en eliteturnering med verdens antatt beste spillere. Vinneren av 1948-turneringen, russiske [[Mikhail Botvinnik]], ble utropt til verdensmester. Dette innledet en epoke med sovjetisk dominans i sjakkverdenen. Frem til [[Sovjetunionen]]s oppløsning var det bare én ikke-sovjetisk mester, amerikanske [[Bobby Fischer]] (mester 1972–1975). Før FIDE overtok ansvaret for å arrangere verdensmesterskapet, hadde den regjerende mesteren privilegiet å kunne bestemme hvem han ville møte til tittelkamp. FIDE satte opp et nytt system av kvalifiserende turneringer og kamper. Utfordreren ble fra nå av utpekt gjennom soneturneringer, intersoneturneringer og kandidatturneringen. Vinneren av kandidatturneringen (senere ble den omorganisert til en cup av kandidatmatcher) ble den nye utfordreren. Utfordreren skulle deretter spille mot den regjerende mester om tittelen. En mester beseiret i en kamp hadde rett til å spille en omkamp ett år senere. Dette systemet gikk over en tre-års syklus. Botvinnik beholdt tittelen i VM-matcher i 1951 og 1954. I 1957 mistet han tittelen til [[Vasilij Smyslov]], men gjenvant tittelen i en omkamp i 1958. I 1960 tapte han tittelen til [[Mikhail Tal]], men Botvinnik gjenvant tittelen i en omkamp i 1961. Etter 1961-matchen avskaffet FIDE den tapende mesters rett til omkamp. Den neste mester, [[Tigran Petrosian]], en spiller kjent for sine defensive og posisjonelle ferdigheter, holdt tittelen i to sykluser, 1963–1969. Han ble etterfulgt av [[Boris Spasskij]], 1969–1972. Mot slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene utfordret amerikaneren [[Bobby Fischer]] det sovjetiske hegemoniet. Han var overlegen i kandidatmatchene og ble dermed den første ikke-sovjetiske utfordreren siden andre verdenskrig. I 1972 beseiret han Spasskij i den såkalte «Match of the Century» i [[Reykjavík]] på [[Island]]. Etter dette trakk Fischer seg tilbake fra konkurransesjakk, og nektet i 1975 å forsvare tittelen mot den sovjetiske utfordreren [[Anatolij Karpov]]. Karpov ble dermed utropt til ny verdensmester uten kamp. Karpov forsvarte sin tittel to ganger, og dominerte i 1970-årene og tidlig i 1980-årene med en rekke sterke turneringsseire. I 1984 ble han utfordret av [[Garri Kasparov]]. Etter reglene ville matchen bli vunnet av førstemann med seks seire. Matchen ble avbrutt etter 48 partier av hensyn til spillernes helse. Da var stillingen 5–3 til Karpov, men Kasparov hadde vunnet de to siste partiene. Karpov og Kasparov møttes til en ny match i 1985; denne gangen var matchen begrenset til maksimalt 24 partier, men regjerende mester ville beholde tittelen ved stillingen 12–12. Denne gangen vant Kasparov med 13–11 og ble ny verdensmester. Kasparov og Karpov møttes til flere VM-matcher fram til 1990, men Karpov klarte aldri å vinne tilbake tittelen. I 1993 brøt Kasparov med FIDE og dannet et konkurrerende Professional Chess Association (PCA). Fra da av og til 2006 var det to konkurrerende verdensmestere. PCA-mesteren ble kåret i en VM-match mellom to spillere over mange partier, derfor også omtalt som «klassisk mester», mens FIDE-mesteren ble kåret i en turnering med mange spillere. Kasparov var PCA-verdensmester fram til 2000 da han tapte mot [[Vladimir Kramnik]]. FIDE-verdensmestere fra 1993 var Karpov, [[Aleksandr Khalifman]], [[Viswanathan Anand]], [[Ruslan Ponomarjov]], [[Rustam Kasimdzjanov]] og [[Veselin Topalov]]. I 2006 ble det spilt en gjenforeningsmatch mellom den klassiske mesteren Kramnik og FIDE-mesteren Topalov. Denne matchen vant Kramnik, og han ble dermed den første ubestridte verdensmester i sjakk siden Kasparov i 1993. Kramnik mistet sin tittel i VM-turneringen i Mexico i 2007. Turneringsvinneren var Anand, som da ble ny verdensmester. Anand forsvarte siden tittelen sin i matcher mot Kramnik, Topalov og [[Boris Gelfand]]. I november 2013 ble [[Magnus Carlsen]] ny verdensmester etter å ha slått Anand i en VM-match i [[Chennai]] i [[India]]. {{-}} Det lengste VM-sjakkpartiet i historien mellom [[Magnus Carlsen]] og [[Jan Nepomnjasjtsjij]] endte med seier til Mangnus Carlsen etter 134 trekk i den sjette VM-matchen i Dubai [[VM i sjakk 2021|2021]]. ==Kunst og kultur== [[Fil:UigChessmen SelectionOfKings.jpg|thumb|To konger og to dronninger fra [[Lewisbrikkene]] i [[British Museum]].]] [[Fil:Lucas van Leyden 005.jpg|thumb|''Schachpartie'' av [[Lucas van Leyden]] (1494-1533)]] [[Fil:Honoré Daumier 032.jpg|thumb|''Les joueurs d'échecs'' av [[Honoré Daumier]] (1808-1879) fra 1863]] [[Fil:Brooklyn Museum - Dolce Far Niente - John Singer Sargent - overall.jpg|thumb|''Dolce Far Niente'' av [[John Singer Sargent]] (1856-1925) fra 1905/1909]] Sjakk ble en inspirasjonskilde for europeiske kunstnere så snart spillet kom fra den arabiske verden til Europa i [[middelalderen]]. De tidligste kunstverk sentrert rundt spillet er miniatyrer i manuskripter, samt dikt, som ofte ble skrevet med det formål å beskrive spillereglene. Enkelte sett med sjakkbrikker er i seg selv kunstverk. Et fremragende eksempel er [[Lewisbrikkene]] som ble funne på [[Lewis (Hebridene)|Lewis]] i [[Hebridene]] i første halvdelen av 1800-tallet. Forskere mener at brikkene mest sannsynlig er laget i [[Norge]] en gang i perioden 1150-1200.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.britishmuseum.org/about_us/news_and_press/statements/the_lewis_chessmen.aspx |tittel = The Lewis Chessmen |besøksdato = 2013-10-15 |utgiver = [[British Museum]] |språk = engelsk }}</ref> ===Billedkunst=== Sjakk har vært brukt som motiv i vestens billedkunst fra middelalderen og frem til i dag, og en rekke kunstnere har brukt sjakk som et motiv i sine bilder, bl.a. [[Lucas van Leyden]] (1489–1533), [[Paris Bordone]] (1500–1571), [[Giulio Campi]] (1500–1572), [[Sofonisba Anguissola]] (1532–1625), [[Cornelis de Man]] (1621–1706), [[Johann Heinrich Wilhelm Tischbein]] (1751–1828), [[Johann Erdmann Hummel]] (1769–1852), [[Honoré Daumier]] (1808–1879), [[Jean-Léon Gérôme]] (1824–1904), [[Thomas Eakins]] (1844–1916), [[John Singer Sargent]] (1856–1927), [[Henri Matisse]] (1869–1954), [[Béla Kádár]] (1877–1956), [[Paul Klee]] (1879–1940), [[Georges Braque]] (1882–1963), [[Juan Gris]] (1887–1927), [[Marcel Duchamp]] (1887–1968), [[Salvador Dalí]] (1904–1989), [[Andy Warhol]] (1928–1987) og [[Ilija Penušliski]] (1947–).<ref>{{Kilde www |ref= |url=http://www.chessbase.com/Home/TabId/211/PostId/4004968/the-black-and-white-board-in-art.aspx |tittel=The Black and White Board in Art |besøksdato=2013-10-14 |forfatter=Kiril Penušliski |utgivelsesdato=2008-10-19 |arkiv_url=https://archive.today/20131014114103/http://www.chessbase.com/Home/TabId/211/PostId/4004968/the-black-and-white-board-in-art.aspx |arkivdato=2013-10-14 |url-status=død }}</ref><ref> {{Kilde www |ref = |url = http://www.alinalami.com/2011/01/chess-in-paintings.html |tittel = Chess in Paintings |besøksdato = 2013-10-14 |forfatter = Alina l'Ami |utgivelsesdato = 2011-01-10 }}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} </ref><ref>{{Kilde www |ref = |url = https://sites.google.com/site/caroluschess/art-history |tittel = Carolus Chess - Chess Art History |besøksdato = 2013-10-14 |forfatter = |utgivelsesdato = }}</ref> I en særstilling står den den franske kunstneren [[Marcel Duchamp]] (1887–1968). Duchamp, som blir ansett for å være en av 1900-tallets viktigste kunstnere, brukte ikke bare sjakk som et motiv i kunsten sin, men han var selv en meget dyktig sjakkspiller. Fra 1923 hadde hans hovedinteresse gått fra å være kunst til å bli sjakk. Duchamp ble en av Frankrikes beste sjakkspillere og deltok bl.a. i [[sjakkolympiade]]ne i 1928–1933. ===Litteratur=== Flere bøker bruker sjakk som en viktig del av historien. Blant dem er det to som utmerker seg ved å sette spillet i sentrum av handlingen: ''[[Sjakknovelle]]'' av [[Stefan Zweig]] og ''Forsvaret'' av [[Vladimir Nabokov]]. I Zweigs ''Sjakknovelle'' er handlingen lagt til en luksusdamper hvor blant annet verdensmester i sjakk, befinner seg. Han er på vei til Argentina hvor han skal spille for kjempehonorarer. Verdensmesteren og en mystisk østerriksk flyktning, som har tilegnet seg sjakkteori under fangenskap hos Hitlers [[gestapo|gestapister]], møtes til kamp ved sjakkbrettet. I Nabokovs ''Forsvaret'' møter vi Luzhin, en gutt som fatter interesse for sjakk. Han blir raskt en meget sterk spiller og blir oppslukt av spillet. Gradvis svekkes hans mentale helse og han går mot et mentalt sammenbrudd. Barnebokklassikeren ''[[Gjennom speilet]]'' (''Through the Looking-Glass'', 1871) av [[Lewis Carroll]] er en oppfølger av ''[[Alice i Eventyrland]]'' (1865). Den første av bøkene inneholder flere referanser til [[spillkort]], mens personene i ''Gjennom speilet'' presenteres som sjakkbrikker. ===Musikk=== «Checkmate» er en [[ballett]] i én akt av komponisten [[Arthur Bliss]] og koreografen [[Ninette de Valois]]. Balletten ble første gang fremført den 15. juni 1937 på [[Théâtre des Champs-Élysées]] i [[Paris]]. Balletten handler om en galant rød springer, trofast til sin konge, som blir forført og ødelagt av den hensynsløse svarte dronningen i denne allegoriske historien om et parti sjakk mellom kjærlighet og død. Etterlatt forsvarsløs, er den røde kongen et enkelt bytte for den nådeløse svarte dronningen. Sjakk er gjennomgangstemaet i den svensk/britiske musikalen [[Chess (musikal)|«Chess»]] fra 1986 skapt av [[Tim Rice]], [[Björn Ulvaeus]] og [[Benny Andersson]]. Handlingen er inspirert av [[verdensmesterskapet i sjakk]] i 1972, da [[Bobby Fischer]] fra [[USA]] spilte mot [[Boris Spasskij]] fra [[Sovjetunionen]] og de senere VM-matchene mellom [[Viktor Kortsjnoj]], som hadde hoppet av fra Sovjetunionen og flyttet til vesten, og [[Anatolij Karpov]] som var lojal og bodde i Sovjetunionen. ===Film=== Sjakk har vært behandlet i film siden [[Vsevolod Pudovkin]]s ''Sjakkfeber'', en stumfilmkomedie som ble tatt opp i forbindelse med en større sjakkturnering i [[Moskva]] i 1925. Sjakk har senere blitt brukt i en rekke filmer. Av de mer fremtredende er [[Casablanca (film)|''Casablanca'']] (1942), [[Ingmar Bergman]]s ''Det syvende innseglet'' (1957), ''Schachnovelle'' (1960) basert på Zweigs bok ''Sjakknovelle'', James Bond-filmen [[From Russia with Love (film)|''From Russia with Love'']] (1963), ''Searching for Bobby Fischer'' (1993),''The Luzhin Defence'' (2000) basert på Nabokovs bok ''Forsvaret'' og [[Harry Potter og de vises stein (film)|''Harry Potter og de vises stein'']] (2001).<ref>{{Kilde www |ref = |url = https://sites.google.com/site/caroluschess/movies |tittel = Carolus Chess - Movies and Chess |besøksdato = 2013-10-14 }}</ref><ref>{{Kilde www |ref = |url = http://en.chessbase.com/post/chess-movies |forfatter = Silver, Albert |dato = 2013-12-27 |tittel = Chess in the Movies |utgiver = Chessbase |besøksdato = 2013-12-29 }}</ref> <ref>{{Kilde www |ref = |url = http://en.chessbase.com/post/chess-in-the-movies |forfatter = Silver, Albert |dato = 2013-12-21 |tittel = Chess in the Movies |utgiver = Chessbase |besøksdato = 2013-12-21 }}</ref> Disneyfilmen ''[[Alice i Eventyrland (1951)|Alice i Eventyrland]]'' (1951) baserer seg på [[Lewis Carroll]]s barnebøker ''Alice i Eventyrland'' og ''Gjennom speilet''; flere av figurene i filmen fremstilles i form av sjakkbrikker. {{-}} ==Blindsjakk== [[Fil:Blindfold morphy.jpg|thumb|[[Paul Morphy]] spiller [[blindsjakk]]]] [[Blindsjakk]] er en form for sjakk der trekkene gjøres uten at spillerne kan se brettet eller brikkene, og uten at de har annen form for fysisk kontakt med dem. Trekkene kommuniseres ved hjelp av [[sjakknotasjon]]. Blindsjakk er kjent fra tidlig i sjakkens historie, det første partiet ble muligens spilt av [[Sa'id bin Jubair]] (665–714) i Midtøsten. Blindsjakk er blitt brukt for å jevne ut nivåforskjellen mellom en sterk og en svak spiller, eller rett og slett for å vise hvor dyktig man er. Den franske mesteren [[François Philidor|Philidor]] kunne spille opptil tre partier samtidig. I 1858 gav [[Paul Morphy]] [[simultanoppvisning]] i blindsjakk mot de åtte sterkeste spillerne i [[Paris]]. Han vant seks partier, og spilte to remiser. Uoffisiell verdensrekord i simultanblindsjakk innehas i dag av [[Marc Lang]], som i 2011 spilte simultant mot 46 spillere. Han slo da den tidligere rekorden til [[Miguel Najdorf]] som i 1947 spilte mot 45 spillere.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.blindfoldchess.net/blog/2011/12/after_64_years_new_world_blindfold_record_set_by_marc_lang_playing_46_games/ |tittel = After 64 Years: New World Blindfold Record Set by Marc Lang Playing 46 Games at Once |besøksdato = 2013-10-14 |forfatter = Eliot Hearst |utgivelsesdato = 2011-12-16 |språk = engelsk }}</ref> Det blir arrangert flere blindsjakkturneringer årlig. Den mest kjente har vært [[Melody Amber|Amber]]-turneringen som ble arrangert (med blindsjakk) fra 1993 til 2011. Turneringen tiltrakk seg verdenseliten, og blindsjakkdelen (turneringen besto av både blindsjakk og hurtigsjakk) er blitt vunnet av blant andre [[Viswanathan Anand]], [[Levon Aronjan]], [[Magnus Carlsen]], [[Aleksandr Grisjtsjuk]], [[Vladimir Kramnik]], [[Aleksandr Morozevitsj]] og [[Veselin Topalov]]. {{-}} ==Fjernsjakk== [[Fil:Postcard-for-correspondence-chess.jpg|thumb|Postkort for [[fjernsjakk]]]] [[Fjernsjakk]] er sjakk som blir spilt over avstand med ulike former for kommunikasjon. Dette har tradisjonelt skjedd som postsjakk, hvor trekkene sendes med brev eller postkort. De siste årene er det blitt vanligere å formidle trekk ved bruk av [[e-post]] eller egne fjernsjakkservere på [[internett]]. Fjernsjakkpartier kan ofte ta lang tid. Selv om det spilles med begrenset betenkningstid (typisk 30 dager på 10 trekk, postgang ikke medregnet), må man regne med at det kan gå 1–2 år før et parti er ferdigspilt. Fjernsjakk står i motsetning til vanlig sjakk, også kalt «brettsjakk» eller «nærsjakk», der spillerne sitter ved et sjakkbrett samtidig. Det blir også regnet som nærsjakk dersom spillerne ikke sitter på samme sted, men der trekkene blir overført fortløpende, slik at partiet blir avviklet innenfor vanlige rammer for betenkningstid i nærsjakk. Fjernsjakk som konkurranseform er internasjonalt organisert av International Correspondence Chess Federation (ICCF) og i [[Norge]] av [[Norges Fjernsjakkforbund]]. {{-}} ==Problemsjakk== {{Sjakkstilling liten | tright | | | | | | | | |kl | | | | | | | | |kd| |pl| | | | | | | | | | | | |pd | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | '''Hvit trekker og holder remis'''.<br />En av verdens mest kjente sluttspillstudier laget av [[Richard Réti]] i 1921. }} [[Problemsjakk]] (også kalt sjakkomposisjon) er kunsten å lage eller skape «sjakkproblem» (også kalt «sjakkomposisjoner»). Sjakkproblem er en type sjakkoppgaver som * er konstruert, dvs. har ikke oppstått i et faktisk sjakkparti * har et bestemt mål, for eksempel at hvit skal sette matt i et bestemt antall trekk * viser økonomi i konstruksjonen, dvs. at det ikke brukes flere eller sterkere brikker enn det som trengs for å sikre én og bare én løsning * har en estetisk verdi. En person som skaper slike problemer er kjent som «problemforfatter» eller «sjakkomponist». Noen mye brukte kategorier av sjakkproblem er: * ''To-trekker'', hvit trekker og setter sjakk matt i to trekk. * ''Tre-trekker'', hvit trekker og setter sjakk matt i tre trekk. * ''Fler-trekker'', hvit trekker og setter sjakk matt i fire eller flere trekk. * ''Sluttspillstudie'', hvit trekker og vinner eller hvit trekker og holder remis. * ''Hjelpematt'', svart trekker og hjelper hvit med å sette sjakk matt. * ''Selvmatt'', hvit trekker og tvinger svart til å sette sjakk matt. Sjakkomposisjon som konkurranseform organiseres av World Federation for Chess Composition (WFCC). Det konkurreres i både problemkomposisjon og i problemløsing. I problemkomposisjon skal deltakerne lage problemoppgaver som er jury skal vurdere ut fra bestemte kriterier, mens i problemløsing skal deltakerne løse problemoppgaver innen en gitt tidsfrist. ==Sjakk og data== ===Sjakkmotor=== [[Fil:Jose 1.4.3.png|thumb|Et skjermbilde av «Jose», et grafisk brukergrensesnittet for sjakk. Her bruker den sjakkmotoren «Toga II» for å analysere et parti mellom [[Emanuel Lasker]] og [[José Raúl Capablanca]]]] Ideen om å skape en sjakkspillende maskin kan dateres til omkring 1769 da den sjakkspillende robot «[[Tyrkeren]]» gjorde suksess. «Tyrkeren» ble senere avslørt som en bløff, og det var først med utviklingen av digitale datamaskiner fra 1950-årene at vellykkede sjakkspillende dataprogram, en «sjakkmotor», ble konstruert. Sjakk er velegnet for programmering fordi problemet er skarpt definert, både når det gjelder lovlige trekk og det endelige målet (sjakk matt). Problemet er å utvikle [[algoritme]]r som kan evaluere stillinger og velge det beste trekket i enhver situasjon. Dette er utfordrende fordi antall mulige stillinger er svært høyt. I midtspillet har en sjakkspiller typisk 30–40 lovlige trekk å velge mellom, men det kan være så få som null (ved sjakk matt eller patt) og det kan være så mange som 218.<ref> {{Kilde www |ref= |url=http://www.chessbox.de/Compu/schachzahl2_e.html |tittel=Chess and Numbers: The biggest Number of simultaneous possible legal Moves |besøksdato=2013-10-14 |forfatter=R. Scharnagl |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070410203804/http://www.chessbox.de/Compu/schachzahl2_e.html |arkivdato=2007-04-10 }}</ref> Antall mulige stillinger og partier blir derfor svært høyt. Det er beregnet at antall lovlige stillinger i sjakk er mellom 10<sup>43</sup> og 10<sup>47</sup> (en påvisbar øvre grense).<ref> {{Kilde artikkel |forfatter = Claude E. Shannon |tittel = Programming a Computer for Playing Chess |publikasjon = Philosophical Magazine |språk = engelsk |utgivelsesår = 1950 |bind = 41 |nummer = 314 |url = http://archive.computerhistory.org/projects/chess/related_materials/text/2-0%20and%202-1.Programming_a_computer_for_playing_chess.shannon/2-0%20and%202-1.Programming_a_computer_for_playing_chess.shannon.062303002.pdf |url-status = død |arkivurl = https://www.webcitation.org/5oFLE7Mgx?url=http://archive.computerhistory.org/projects/chess/related_materials/text/2-0%20and%202-1.Programming_a_computer_for_playing_chess.shannon/2-0%20and%202-1.Programming_a_computer_for_playing_chess.shannon.062303002.pdf |arkivdato = 2010-03-15 }}</ref><ref> {{Kilde www |ref= |url=http://homepages.cwi.nl/~tromp/chess/chess.html |tittel=John's Chess Playground |besøksdato=2013-10-14 |forfatter=John Tromp |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110629215923/http://homepages.cwi.nl/~tromp/chess/chess.html |arkivdato=2011-06-29 }}</ref> De første sjakkmotorene var svake, og det var først i 1996 at et sjakkprogram, [[IBM]]s [[Deep Blue]], klarte å slå en regjerende verdensmester ([[Garri Kasparov]]) i et parti med lang betenkningstid. I 1997 ble Deep Blue også det første sjakkprogram som klarte å slå en regjerende verdensmester i en match over flere partier. I dag er de beste sjakkmotorene, som Houdini, Rybka, Critter, Stockfish og Komodo, vesentlig sterkere enn de sterkeste menneskelige sjakkspillerne.<ref> {{Kilde artikkel | forfatter = Diogo R. Ferreira | tittel = Determining the Strength of Chess Players Based on Actual Play | publikasjon = ICGA Journal | språk = engelsk | utgivelsesår = 2012 | nummer = 1 | side = 3-19 | url = http://web.ist.utl.pt/diogo.ferreira/papers/ferreira12strength.pdf }}</ref> ===Spill over internett=== En internett-sjakkserver (ICS) er en ekstern [[server]] som gir mulighet til å spille, diskutere og vise sjakk over internett. Begrepet refererer spesielt til anlegg for tilkobling av spillerne gjennom en rekke av [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnitt]] (GUI) plassert på hver enkelt brukers datamaskin. Det finnes også rent web-baserte sjakkservere hvor brukerne ikke trenger GUI. Det finnes i dag en rekke sjakkservere. Noen av de mest kjente er Internet Chess Club (ICC), Free Internet Chess Server (FICS) og Playchess. == Sjakk: idrett, sport eller spill? == Skal sjakk regnes som idrett eller sport, eller er det et brettspill som ikke faller inn under begrepene «[[idrett]]» eller «[[sport]]»? Dette er en diskusjon som kommer opp med jevne mellomrom. I Norge har diskusjonen særlig vært knyttet til om [[Magnus Carlsen]] kan få idrettspriser eller ikke for sine prestasjoner innen sjakk.<ref> {{Kilde www |ref = |url = http://www.dagbladet.no/2009/10/09/sport/sjakk/magnus_carlsen/lars_monsen/johan_kaggestad/8502980/ |tittel = Er sjakk idrett? |besøksdato = 2013-12-11 |forfatter = Eivind Skjervum |utgivelsesdato = 2009-10-09 |utgiver = Dagbladet }}</ref><ref> {{Kilde www |ref = |url = http://www.vg.no/sport/sjakk/artikkel.php?artid=10136818 |tittel = Når skal idretten se hva den går glipp av? |besøksdato = 2013-12-11 |forfatter = Truld Dæhli |utgivelsesdato = |dato = 2013-11-18 |utgiver = VG }}</ref><ref> {{Kilde www |ref = |url = https://www.aftenposten.no/100Sport/sjakk/Er-sjakk-virkelig-idrett-405079_1.snd |tittel = Er sjakk virkelig idrett? |besøksdato = 2013-12-11 |forfatter = Matti Goksøyr |utgivelsesdato = 2013-11-25 |utgiver = Aftenposten }}</ref> Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av begrepene «ið» og «þrôtt».<ref name="Torp 1991">[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 326.</ref> Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet ''gidde'' (orke).<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 325.</ref> Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet ''trøtt'' (trett, sliten).<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 326 og 924.</ref> Det [[gammelnorsk]]e «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter.<ref name="Torp 1991"/> Ett eksempel er [[Liste over jarler av Orknøyene|Orknøyjarl]]en [[Ragnvald Kale Kolsson]] (1100-1158) som i en av sine ''lausavísur'', ramser opp ni idretter han behersker. Det første han nevner er at han kan spille «tafl» (''Tafl emk ǫrr at efla/íþróttir kannk níu''). Tafl er brettspill som enten kan være [[hnefatafl]] eller sjakk. De andre idrettene han nevner er runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.<ref>{{Kilde www |ref = |url = https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3608&val=reykholt |tittel = Rǫgnvaldr jarl Kali Kolsson (Rv) |besøksdato = 2013-12-14 |verk = Old Norse Text Database |utgiver = University of Aberdeen |språk = engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131214205723/https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3608&val=reykholt |arkivdato = 2013-12-14 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |ref = |url = http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3608 |tittel = Rv Lv 1(Tafl emk ǫrr at efla) |besøksdato = 2013-12-14 |verk = Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages |utgiver = University of Aberdeen |språk = engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131214205327/http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3608 |arkivdato = 2013-12-14 |url-status=død }}</ref> Det [[norrøn]]e idrettsbegrepet inkluderer dermed også ferdigheter som legger mer vekt på mentale egenskaper enn på de rent fysiske. Brettspill, som sjakk, faller dermed inn under det norrøne idrettsbegrepet. Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til i all hovedsak å legge vekt på fysiske kroppsøvinger.<ref name="Torp 1991"/><ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=idrett&begge=+&ordbok=bokmaal Bokmålsordboka: idrett]</ref> I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Dette hindrer likevel ikke at enkelte aktiviteter blir definert som idrett selv om aktivitetene inneholder minimalt med ytre observerbare bevegelser, for eksempel enkelte disipliner innen [[skytesport]]. Sjakk, med unntak for lynsjakk, inneholder lite fysisk aktivitet i form av ytre observerbare bevegelser. Mange vil derfor mene at sjakk ikke faller inn under det moderne idrettsbegrepet. Sport er et låneord fra engelsk, og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra [[gammelfransk]] «desporter». Dette begrepet betyr egentlig ''bære bort'' og er beslektet med det moderne ''deportere''. Sport betyr dermed opprinnelig ''det som får en bort fra arbeidet'', altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse.<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 808.</ref> I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sport&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka: sport]</ref> Konkurransesjakk vil dermed naturlig falle inn under begrepet «sport». [[Den internasjonale olympiske komité]] (IOC) skiller mellom «official sports» (olympiske idretter) og «recognised sports» (anerkjente idretter). I IOC har sjakk hatt status som «recognised sport» siden 1999. Dette er samme status som bl.a. [[motorsport]], [[cricket]], [[sportsdans]], [[karate]], [[orientering]] og [[sportsklatring]]. Den andre [[tankesport]]en som har status som «recognised sport» er [[bridge]].<ref name="olympic.org">{{Kilde www|ref =|url =http://www.olympic.org/ioc |tittel =The IOC|besøksdato =2013-12-14|utgiver =[[Den internasjonale olympiske komité]] (IOC)|språk =engelsk|url-status = død|arkivurl =https://web.archive.org/web/20131214014859/http://www.olympic.org/ioc|arkivdato =2013-12-14}}</ref> Nasjonale sjakkforbund er medlemmer av nasjonale idrettsforbund (nasjonale olympiske komiteer) i 105 land.<ref name="olympic.org"/> og sjakkspillere har blitt kåret til «årets sportsutøver» av sportsjournalister i en rekke land. Dette gjelder blant annet [[Garri Kasparov]] i [[Sovjetunionen]] i 1989 og 1990 (begge gangene foran [[langrenn]]sløperen [[Jelena Välbe]])<ref> {{cite news |title=Topp 10 i 1989 |work=Sovetsky Sport |language=[[russisk]] |date= 29. desember 1989 }}</ref><ref> {{cite news |title=Topp 10 i 1990 |work=Sovetsky Sport |language=[[russisk]] |date= 29. desember 1990 }}</ref>, [[Viswanathan Anand]] i [[India]] i 2003 og 2007<ref> {{Kilde www |ref = |url = http://en.chessbase.com/post/the-perfect-cuppa-secrets-of-a-triumph |tittel = The perfect cuppa – secrets of a triumph |dato = 2003-08-22 |forfatter = Jean-Michel Péchiné |besøksdato = 2013-12-14 |utgiver = Chessbase |språk = engelsk }}</ref><ref> {{Kilde www |ref = |url = http://en.chessbase.com/post/anand-elected-indian-sportsperson-of-the-year-2007 |tittel = Anand elected Indian Sportsperson of the Year 2007 |dato = 2008-01-24 |besøksdato = 2013-12-14 |utgiver = Chessbase |språk = engelsk }}</ref>, [[Veselin Topalov]] i [[Bulgaria]] i 2005<ref> {{Kilde www |ref = |url = http://athlete.nove.bg/athlete/2005/ |tittel = Спортист на годината 2005 |dato = 2005-12-22 |besøksdato = 2013-12-14 |språk = bulgarsk |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20131207164057/http://athlete.nove.bg/athlete/2005/ |arkivdato = 2013-12-07 }}</ref> og [[Magnus Carlsen]] i [[Norge]] i 2013.<ref> {{Kilde www |ref = |url = http://www.norskesportsjournalister.no/?action=news&news=show&id=906 |tittel = Carlsen årets idrettsnavn |utgiver = [[Norske Sportsjournalisters Forbund]] |dato = 2013-12-31 |besøksdato = 2014-01-02 }}</ref> Sjakk regnes dermed utvilsomt som «sport» i en lang rekke land. ==Referanser== <references/> ==Litteratur== *{{Kilde bok | ref = refFalk | forfatter = [[Hjalmar Falk|Falk,Hjalmar]] og [[Alf Torp]] | utgivelsesår = 1991 (1903-1906) | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | utgave = | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | isbn = 8290520166 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008015 }} *{{Kilde bok | ref = Grooten | forfatter = Grooten, Herman | utgivelsesår = 2010 | tittel = Chess Strategy for Club Players | utgivelsessted = Alkmaar | forlag = New In Chess | isbn = 978-90-5691-268-0 | språk = Engelsk }} *{{Kilde bok | ref = Heisman | forfatter = Heisman, Dan | utgivelsesår = 2007 | tittel = Back to Basics: Tactics | utgivelsessted = Milford | forlag = Russell Enterprises | isbn = 978-1-888690-33-0 | språk = Engelsk }} *{{Kilde bok | ref = Shenk | forfatter = Shenk, David | utgivelsesår = 2006 | tittel = The Immortal Game. A History of Chess | utgivelsessted = New York | forlag = Anchor Books | isbn = 978-1-4000-3408-6 | språk = Engelsk }} *{{Kilde bok | ref = refMCO1 | forfatter = Watson, John | utgivelsesår = 2006 | tittel = Mastering the Chess Openings | bind = 1 | utgivelsessted = London | forlag = Gambit Publications Ltd | isbn = 978-1-904600-60-2 | språk = Engelsk }} ==Eksterne lenker== * {{Kilde www |ref = refChessBase |url = http://www.chesslive.de |tittel = ChessBase Online Database |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[ChessBase]] |språk = Engelsk |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20090228183643/http://www.chesslive.de/ |arkivdato = 2009-02-28 }} * {{Kilde www |ref = refInformant |url = http://chessinformant.rs/system-of-signs/ |tittel = System of Signs |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = Chess Informant (Šahovski Informator) |språk = Engelsk |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110903142411/http://chessinformant.rs/system-of-signs/ |arkivdato = 2011-09-03 }} * {{Kilde www |ref = refRating |url = http://ratings.fide.com/advseek.phtml |tittel = FIDE Advanced players search |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refFIDE |url = http://www.fide.com/fide.html |tittel = FIDE - World Chess Federation |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refHBB00 |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=57&view=article |tittel = FIDE Handbook - B 0.0. Introduction |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refHBB10 |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=58&view=article |tittel = FIDE Handbook - B 1.0. Requirements for the titles designated in 0.31 |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refHBC.08 |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=39&view=category |tittel = FIDE Handbook - C.08 Time Control |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refHBD.IX |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=30&view=category |tittel = FIDE Handbook - D.IX. World Championship for Rapid Chess |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refHBD.XI |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=130&view=article |tittel = FIDE Handbook - D.XI. Regulations for the World Blitz Championship 2012 |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refLaws |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=124&view=article |tittel = FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} * {{Kilde www |ref = refLawsApp |url = http://www.fide.com/fide/handbook.html?id=125&view=article |tittel = FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess - Appendices |besøksdato = 2011-10-02 |utgiver = [[FIDE]] |språk = Engelsk }} '''Digitale lærebøker''' * {{Kilde bok | ref = | forfatter = Agdestein, Simen | utgivelsesår = 1997 | tittel = Simens sjakkbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | isbn = 82-05-25146-0 | url = http://www.nb.no/utlevering/nb/65c4fbbdc16f976579c41295d608cbb3 }} * {{Kilde bok | ref = | forfatter = Whyld, Ken | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sjakk for begynnere | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | isbn = 82-516-1551-8 | url = http://www.nb.no/utlevering/nb/13d05a0d6f2b5679b0901aa19d560b89 }} '''Forbund''' * [http://www.fide.com/ FIDE – World Chess Federation] * [https://web.archive.org/web/20111214032737/http://www.europechess.net/ ECU – European Chess Union] * [http://www.sjakk.no/nordisk/ Nordic Chess Federation] {{Wayback|url=http://www.sjakk.no/nordisk/ |date=20111017023257 }} * [http://www.sjakk.no/ NSF – Norges sjakkforbund] * [http://www.fjernsjakk.no/ NFSF - Norges Fjernsjakkforbund] '''Rating''' * [http://ratings.fide.com/top.phtml?list=men FIDE Top 100 Players] * [http://2700chess.com/ Live Chess Ratings] * [http://heim.ifi.uio.no/~runed/elo.html Norges Sjakkforbunds Elo-rating] {{Wayback|url=http://heim.ifi.uio.no/~runed/elo.html |date=20111016233355 }} * [http://narviksjakklubb.org/elobase.php Narvik Sjakklubbs norske Elo-database] * [https://web.archive.org/web/20151222090250/http://sjakkrating.no/ Norsk liverating] '''Sjakknyheter på norsk''' * [http://www.bergensjakk.no/ Bergens Schakklub – Sjakknyheter] * [https://web.archive.org/web/20111027224730/http://www.nettavisen.no/sjakk Nettavisen Sjakk] '''Sjakknyheter på engelsk''' * [http://www.chessbase.com/ ChessBase News] * [http://www.chessdom.com/ Chessdom] * [http://chessvibes.com/ Chessvibes] * [http://www.chess.co.uk/twic/twic.html The Week in Chess] * [https://web.archive.org/web/20111029083935/http://www.whychess.org/ WhyChess] '''Partidatabaser''' * [http://www.chessgames.com/ Chessgames] * [https://web.archive.org/web/20090228183643/http://www.chesslive.de/ ChessBase Online Database] * [http://norbase.sjakk.biz/ NorBase] '''Sjakkhistorie''' * {{Kilde bok | ref = | forfatter = Bøckman, Knut | utgivelsesår = 1996 | tittel = Kongenes spill - og spillets konger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | isbn = 82-00-22744-8 | url = http://www.nb.no/utlevering/nb/8cbd6a240d3b08468b93d0ab320203c9 }} * [http://www.chesshistory.com/winter/index.html Chess Notes av Edward Winter] * [http://history.chess.free.fr/index.htm History of Chess: Chesspage of Jean-Louis Cazaux] * [http://www.sjakkhistorie.no/ Sjakkhistorisk forum] * [https://sites.google.com/site/caroluschess/home Carolus Chess] '''Sjakkprogrammering''' * [http://chessprogramming.wikispaces.com/ The Chess Programming Wiki] {{Wayback|url=http://chessprogramming.wikispaces.com/ |date=20101113011635 }} {{utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sjakk| ]] [[Kategori:Persiske ord og uttrykk]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:-
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks spill
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Loop
(
rediger
)
Mal:Mellomrom
(
rediger
)
Mal:Nbsp
(
rediger
)
Mal:Sjakkstilling
(
rediger
)
Mal:Sjakkstilling liten
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Chessboard
(
rediger
)
Modul:Chessboard/Chess
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Sjakkbrett
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon