Redigerer Sjørøveri

[[Fil:Flag of Edward England.svg|thumb|right|Det tradisjonelle [[piratflagg]]et, på engelsk kalt «Jolly Roger».]]
[[Fil:Pyle pirate handsome.jpg|miniatyr|upright|Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av [[Howard Pyle]].]]
[[Fil:Pirat Stede Bonnet.jpg|thumb|Piraten [[Stede Bonnet]] fra England, hengt for piratvirksomhet i [[1718]].]]
'''Sjørøveri''' er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem. De som bedriver sjørøveri, kalles '''sjørøvere''' eller '''pirater'''. Piratvirksomhet er like gammel som varetransport til sjøs. 

Sjørøveri er væpnet ran begått med skip og rettet mot sjøfarende for å frata dem skip eller gods, eller stille krav om [[løsepenger]]. Den dag i dag er piratvirksomhet en stor trussel mot internasjonal skipsfart, særlig [[Piratvirksomhet ved Somalia|piratvirksomheten utenfor kystene av Somalia]], og har store økonomiske konsekvenser.

[[Kaperfart|Kaperi]] er til forskjell fra vanlig sjørøveri handlinger sanksjonert med [[kaperbrev]], utferdiget av en statlig myndighet som dermed ga kaprerne lovlig rett til å angripe fiendtlige skip. Siden [[1856]] har kaperfart vært forbudt i henhold til [[internasjonal rett]].

Sjørøvere har vært et yndet emne innenfor [[populærkultur]]en, noe som har gitt enkelte av dem, særlig historiske sjørøvere i [[Karibia]] på 1600-1700-tallet et [[Romantikken|romantisk]] skjær. Det begynte med ''En generell historie om beryktede pirater'' fra [[1724]] av en [[anonym]] forfatter som inneholdt fargerike piratbiografier. [[Robert Louis Stevenson]]s spennende eventyrroman ''[[Skatten på sjørøverøya]]'' fra [[1883]] er kanskje det verket som har skapt de fremste romantiske [[stereotyp]]er av sjørøvere. Sjørøvere var yndet tema i [[tegneserie]]r, og som skapt for [[film]]. Den akrobatiske [[Douglas Fairbanks]] hadde tittelrollen i [[stumfilm]]en ''The Black Pirate'' fra [[1926]], og i moderne tid har [[Johnny Depp]] blitt populær ved sin framstilling av den lett [[androgyni|androgyne]] sjørøveren [[Jack Sparrow]] i en rekke familievennlige filmer om ''[[Pirates of the Caribbean|Piratene fra Karibia]]'', første gang i [[2003]]. I Norge alene har [[kaptein Sabeltann]] vært en yndet barneforestilling. Samlet står det i kontrast til piratvirksomhetens virkelige vesen med ran, vold og [[mord]].

== Etymologi ==
Det norske ordet «pirat» er avledet fra [[latin]]ske ''pirata''<ref name="Bokmålsordboka">Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=pirat&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Pirat»]</ref> som igjen er avledet fra [[gresk]]e πειρατής, ''peiratēs'',<ref name="Bokmålsordboka"/> «røver»,<ref>Peira, Henry George Liddell, Robert Scott: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2380341 «A Greek-English Lexicon»], hos Perseus.</ref> som kommer fra πειράομαι, ''peiráomai'', «forsøk», fra πεῖρα, ''peîra'', «forsøk», «erfaring».<ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?search=pirate&searchmode=none «Pirate»], «Online Etymology Dictionary». ''Etymonline.com''</ref> Ordet er også beslektet med det [[engelsk]]e ordet ''peril'', «fare».<ref name="etymonline"/> På norsk er «pirat» også opphav til ord som beskriver ulovlig virksomhet, som «piratdrosje», «piratfirma», «piratforlag», «piratkjøring», «piratpris» og lignende.<ref name="Bokmålsordboka"/> En sjørøver er knyttet utelukkende til ulovlig virksomhet til sjøs, sjørøveri = det å drive rov, plyndring til sjøs.<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sj%F8r%F8veri&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Sjørøveri»]</ref>

[[Nederland]]ske pirater var kjent som [[Kaperfart|kaprere]] (sjørøveri med myndighetenes godkjennelse) eller ''vrijbuiter'' («plyndrere» eller «fribyttere»). Forleddet ''vrij'' betyr «fri», mens ''buit'' betyr «bytte». Ordet ''vrijbuiter'' ble forvansket til [[engelsk]] ''freebooter'' og [[fransk]] ''flibustier''. Det franske ordet ble deretter tilbakeført til engelsk som ''flibuster'', som ikke var pirater, men eventyrer som involverte seg i latinamerikanske [[revolusjon]]er og [[statskupp]]. Ordet ble i [[USA|amerikansk]] parlamentarisk praksis til ''[[filibuster]]'', som betegner en blokkering av vedtak ved å holde langvarige innlegg uten avbrytelse.

Pirater er også kjent som ''picaroon'', en kjeltring eller eventyrer, fra det [[spansk]]e ordet ''pícaro'', kanskje fra ''picar'', «å stikke (av)».

== Definisjon ==
Piratvirksomhet er i henhold [[De forente nasjoner]]s [[Havrettskonvensjonen]] (UNCLOS) av [[1982]]<ref>UNCLOS, artikkel 101 - http://www.un.org/Depts/los/convention_agreements/texts/unclos/part7.htm</ref> består av enhver kriminell handling som består av vold, frihetsberøvelse, [[voldtekt]] eller ran begått av private som mannskap eller [[passasjer]] på et privat skip eller fly, rettet mot et annet skip, fly, personer eller eiendom på åpent hav et sted utenfor [[jurisdiksjon|domsmyndigheten]] til noen stat, og faktisk er piratvirksomhet det første eksempel på «allmenn domsmyndighet». Det internasjonale samfunnet i dag møter mange problemer med å få stilt pirater for retten.<ref>Archibugi, D.; Chiarugi, M. (9. april 2009): [http://www.opendemocracy.net/article/piracy-challenges-global-governance «Piracy challenges global governance»] {{Wayback|url=http://www.opendemocracy.net/article/piracy-challenges-global-governance |date=20090412063756 }}. ''Open Democracy''.</ref>

== Historie ==
=== Opprinnelse i antikken ===
[[Fil:Romtrireme.jpg|thumb|Romersk [[trirem]], avbildet på en [[mosaikk]] fra [[Kartago]], Bardomuseet, [[Tunisia]].]]
Det kan være rimelig å anta at piratvirksomhet har eksistert like lenge som sjøtransport av [[handel]]svarer. Den tidligste kilden til piratvirksomhet er omtalen av «[[havfolkene]]» som opererte i [[Middelhavet]] på 1200-tallet f.Kr.<ref name="buccaneersoft1"> [http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html ''The Pirates Hold'' – Piracy Timeline] {{Wayback|url=http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html |date=20110831163652 }}</ref> Disse piratene var kjent for å benytte seg av [[huggert]], en form for [[sverd]] som var vanlig i tidsepoken. I den klassiske [[antikken]] var [[illyrere]] og [[tyrsenere]] også kjent som pirater, men også [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] og [[Romerriket|romere]] henfalt til sjørøveri når sjansen bød seg. Også [[Fønikia|fønikerne]] synes tidvis ha benyttet seg av sjørøveri, og spesialiserte seg på å røve til seg unge gutter og jenter som ble solgt som [[slave]]r.<ref>[http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html Phoenician Economy and Trade] {{Wayback|url=http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html |date=20110303122609 }}.</ref>

På 200-tallet f.Kr. kom det et piratangrep på Olympos i [[Mysia]], en by i [[Anatolia]], som førte til utarming. [[Illyrere]] var beryktet for piratvirksomhet og bosatt på den vestlige delen av [[Balkan]]. De herjet jevnlig i [[Adriaterhavet]], noe som førte til konflikt med [[den romerske republikk]]. Det var ikke før i 168 f.Kr. at romerne endelig erobret Illyria og omgjorde landet til en romersk provins, [[Illyricum]], noe som fikk en slutt på trusselen.

I løpet av 100-tallet f.Kr. var det flere piratstater langs Anatolias kyst som truet [[Romerriket]]s handelsvirksomhet i den østlige delen av Middelhavet. På en [[seilas]] over [[Egeerhavet]] i 75 f.Kr.<ref>I henhold til [[Sveton|Suetonius]]' kronologi ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#4 ''Julius 4'']). [[Plutark]] ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1.8 ''Caesar 1.8-2'']) sier at dette skjedde tidligere, på hans tilbakereise fra [[Nikomedes IV av Bitynia|Nikomedes]]' hoff. [[Marcus Velleius Paterculus|Velleius]] i ''Romersk historie'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#41.3 2:41.3-42] sier bare at dette skjedde da Cæsar var en ung mann.</ref> ble [[Julius Cæsar]] tatt til fange av pirater fra [[Kilikia]] i Anatolia og de holdt ham som fange på øya Farmakonisi i øyengruppen [[Dodekanesene]].<ref>Plutark, ''Caesar 1–2''.</ref> Cæsar holdt på en overlegen holdning og var munter gjennom hele sitt fangenskap. Da piratene forlangte en løsepengene på tyve talenter med gull, skal Cæsar ha insistert på at han var verd minst femti. Etter at løsepenger var betalt og Cæsar satt fri, samlet han en flåte, forfulgte og tok piratene til fange og fikk dem [[Korsfestelse|korsfestet]].
[[Fil:Ingresso cothon Mozia MOD.jpg|thumb|Rekonstruksjon av kartagiske skip som forlater den beskyttede havnen i Mozia.]]
Det romerske senatet investerte til sist i 67 f.Kr. i harde virkemidler som skulle bekjempe piratvirksomhet som forstyrret romersk handelsvirksomhet. Dette ble nedsatt i lovs form, ''lex Gabinia'', «Den gabiniatiske lov», som ga [[Pompeius]] ekstraordinære [[Promagistrat|prokunsulær makt]] i en hvilken som helst provins innenfor 80 km av [[Middelhavet]]. Loven ble vedtatt av [[tribun]]en Aulus Gabinius.<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/g/aulus_gabinius.html «Aulus Gabinius»]</ref> Pompeius greide etter 3 måneder å slå ned trusselen ved hjelp av 500 krigsskip, 120 000 infanterister og rundt 5.000 [[kavalerist]]er.<ref>[http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak The Roman Law Library, incl. ''Leges'']   {{Wayback|url=http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak |date=20120831060912 }}</ref><ref>[http://economistsview.typepad.com/economistsview/2006/09/the_lex_gabinia.html The «Lex Gabinia»], ''Economist's View''</ref>

Så tidlig som ved [[258]] e.Kr. herjet en [[Gotere|gotisk]] og [[Herulere|herulisk]] flåte byene langs kystene av [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]]. [[Egeerhavet]] led under tilsvarende angrep noen få år senere. I [[264]] hadde goterne nådd fram til [[Galatia]] og [[Kappadokia]] i det indre av [[Lilleasia]], og gotiske pirater gikk i land på [[Kypros]] og [[Kreta]]. I denne prosessen tok goterne meget stort bytte og rev med seg tusenvis av mennesker i fangenskap.

I [[286]] ble [[Carausius]], en romersk militærkommendant av [[Gallia|gallisk]] opprinnelse, utpekt til kommandere ''[[Classis Britannica]]'', «Den britiske flåte», og gitt ansvaret for å fjerne [[Frankere|frankiske]] og [[Saksere|saksiske]] pirater som hadde drevet med herjing og plyndringer langs kysten av [[Armorica]] og belgiske Gallia. Så plagsom var disse angrepene at [[Den engelske kanal]] den gang ble kalt for [[Den saksiske kysten|''litus Saxonicum'']], «Den saksiske kysten». På begge sider av kanalen bygde romerne en rekke festninger som skulle beskytte mot angrep.

I den romerske provinsen [[Romersk Britannia|Britannia]] ble [[Patrick av Irland|sankt Patrick]] røvet og gjort til slave av [[Irland|irske]] pirater.

Tidlige [[Polynesia|polynesiske]] krigere angrep landsbyer langs kysten og ved elevene i [[Stillehavet]]. De benyttet havet for deres raske angrep og like raskt stakk av til et trygt sted før de innfødte kunne samle seg til å slåss mot dem.

=== Tidlig europeisk middelalder ===
[[Fil:Bateau Viking transporté.jpg|thumb|Vikinger som frakter båten fylt med våpen. Tegning fra Olaus Magnus' historieverk ''[[Historia de Gentibus Septentrionalibus]]'' («De nordiske folkenes historie»), 1555.]]
[[Fil:Evariste-Vital Luminais - Pirates normands au IXe siècle.jpg|thumb|Pirater fra Normandie, maleri av Evariste-Vital Luminais.<ref>[http://worldsofimagination.com/class%20Sea%20Wolf.htm Sea Wolf]</ref>]]
De mest kjente og mest langtrekkende sjørøvere i [[tidlig middelalder]] var de såkalte [[viking]]er; krigere, lovløse og plyndrere fra [[Norden]], og siden også fra øyene i [[Norskehavet]]. Fra hovedsakelig tiden mellom [[793]] og fram til grovt regnet [[1066]] er hva som er karakterisert som [[vikingtiden]] i tidlig middelalder i Europa. Vikingenes teknologi var smale, hurtiggående [[langskip]] som ikke stakk dypt i vannet, noe som gjorde at de lett kunne seile nedover kysten av [[Atlanterhavet]] og gå opp elver for å angriper byer i innlandet over hele vestlige Europa, hovedsakelig i [[Frankrike]] og [[England]], men også så langt unna som [[Sevilla]] i sørlige [[Spania]], som ble angrepet i [[844]]. Vikingene angrep tidvis også kystene i [[Nord-Afrika]] og i [[Italia]]. Østlige vikinger dro nedover de store elvene i Russland og plyndret i områdene rundt [[Svartehavet]] og angrep selveste [[Konstantinopel]].

En forklaring på de plutselig angrepene fra nord var det var en forlengelse av [[folkevandringstiden]]. De betingelser som satte folkegruppene i bevegelse på kontinentet noen hundre år tidligere skjedde deretter i Norden. I kjølvannet av plyndringen kom også norrøn handel og bosetninger som var av langt større betydning. En annen årsak var at bølgen fra nord sammenfalt med en tid da de europeiske monarkiene var svake og den sentrale administrasjonen var dårlig utbygget. Før fransk motstand var blitt organisert var vikingene allerede reist av sted igjen. I England forsøkte man å betale [[danegeld]] for å slippe unna direkte konfrontasjon. Eksempelvis kjøpte den engelske kongen [[Ethelred II av England|Ethelred II]] i [[1002]] og i [[1007]] fred for 13 400 kg sølv. I 1012, etter at [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen av Canterbury]] var til fange og drept, ble danskene kjøpt bort for ytterligere 17 900 kg sølv.

Tidlig middelalder var en urolig tid, og herjing og plyndring var ikke forbeholdt norrøne hedninger. I år [[937]] gikk [[Irland|irlendere]] sammen [[Dalriada|skotter]], [[piktere]], [[Wales|walisere]] og nordboere i å invadere England. I [[slaget ved Brunanburh]] greide [[Adalstein av England]] å slå tilbake alliansen av angripere, noe som fikk grunnleggende betydning for den senere politiske utviklingen i [[England]].

I samme epoke var muslimske pirater vanlig i Middelhavet. Mot slutten av 800-tallet hadde [[muslim]]ske sjørøvere etablert seg langs kysten av sørlige Frankrike og nordlige Frankrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.geocities.com/athens/troy/4040/pirates.htm |tittel=''The Pirates of St. Tropez'' |besøksdato=2009-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091026203957/http://geocities.com/Athens/Troy/4040/pirates.htm |arkivdato=2009-10-26 |url-status=død }}</ref> I 846 herjet muslimske angripere [[Roma]] og skadet [[Vatikanet]]. I [[911]] var det umulig for biskopen av [[Narbonne]] å reise tilbake til Frankrike fra Roma da muslimer fra [[borg]]en [[Fraxinet]] i nærheten [[Saint-Tropez]] kontrollerte alle overgangene gjennom [[Alpene]]. Muslimske pirater hadde base på øygruppen [[Balearene]] fra [[900-tallet]]. Fra [[824]] og til [[961]] herjet arabiske pirater fra emiratet på [[Kreta]] hele Middelhavet. På [[1300-tallet]] tvang et angrep fra muslimske pirater den venetianske hertugen av Kreta til å be [[republikken Venezia]] om hjelp for å holde kysten ved Kreta jevnlig bevoktet.<ref>[http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang= «Piracy on Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang= |date=20110828205023 }}, Creta News.</ref>

Etter de [[Slavere|slaviske]] invasjonene på [[Balkanhalvøya]] på [[400-tallet|400-]] og [[500-tallet]], bosatte en slavisk stamme seg på landet øygruppen [[Pagania]] i [[Adriaterhavet]] mellom [[Dalmatia]] og [[Zahumlje]] på den første halvdelen av [[600-tallet]]. Disse slaverne gjenoppvekket den gamle sjørøverpraksisen til [[Illyria|illyrierne]] og herjet ofte i [[Adriaterhavet]]. Ved [[642]] invaderte de sørlige [[Italia]] og overfalt den gamle havnebyen [[Siponto]]. Herjingene økte raskt inntil hele sjøregionen var blitt konstant utrygg for alminnelig trafikk.

[[Fil:Nicholas Roerich, Guests from Overseas.jpg|thumb|Oversjøiske «gjester», maleri av Nicholas Roerich, 1911.]]
[[Fil:16th century galley.jpg|thumb|Galei fra 1500-tallet. Illustrasjon fra ''The Story of the Barbary Corsairs'', 1890]]
[[Pagania|Narentinerne]], som de ble kalt, tok seg større friheter så lenge som [[Venezia]]s flåte var opptatt andre steder i Middelhavet, slik som da den drev krigføring i havområdene rund [[Sicilia]] i årene [[827]]-[[882]]. Så snart som flåten kom tilbake til Adriaterhavet, oppga narentinerne midlertidig sine lovløsheter, og undertegnet også en fredsavtale hvor deres leder lot seg døpe. I [[834]] eller [[835]] brøt de avtalen og begynte på nytt å angripe venetianske handelsskip som vendte tilbake fra [[Benevento]]. Alle de militære forsøkene fra Venezia til straffe dem var mislykket. Senere angrep de venetianske skip oftere, også i allianse med [[arabere]]. I [[846]] brøt narentinerne gjennom til selveste Venezia og herjet dens kystby [[Caorle]]. I mars [[870]] kidnappet de bispeutsendinger som var på hjemreise fra kirkerådet i [[Konstantinopel]]. Denne udåden fikk [[Østromerriket|bysantinerne]] til å gå til angrip og straffe dem. Araberne angrep kysten langs Adriaterhavet en gang rundt [[872]] og da keiserflåten til [[Bysants]] trakk seg tilbake, fortsatte narentinerne sine plyndringsangrep, noe som førte til nye sammenstøt med italienerne i [[887]]–[[888]]. Venezia fortsatte å bekjempe dem gjennom hele [[900-tallet|900-]] og [[1000-tallet]]. 

=== Skandinaviske farvann ===
[[Fil:Arsenal_Nürnberger_Folterwerkzeuge_(Erhard_Schön_16_Jhd).jpg|thumb|Straffen for forbrytere var hard. Dette tresnittet fra [[1500-tallet]] viser [[tortur]]instrumenter fra [[Nürnberg]] i Tyskland, blant annet hjul og steile, [[gapestokk]] og [[galge]].]]
Sjørøveri i [[Østersjøen]] hadde eksistert gjennom hele [[vikingtiden]]. Ifølge [[Snorre Sturlason]] flyktet Astrid Eiriksdatter fra Norge med sitt barn [[Olav Tryggvason]] etter at ektemannen var blitt drept. Hun forsøkte å dra til [[Novgorod]] hvor hennes bror var i tjeneste hos [[Vladimir I]] av [[Kiev]]. På reisen over Østersjøen ble skipet bordet av [[Estland|estiske]] sjørøvere som tok Astrid og sønnen som [[trell]]er.<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer''. Bind I. Side 28.</ref> Lovløsheten i Østersjøen fortsatte fram til [[1168]] da [[Danmark|danskene]] erobret [[Vendere|vendernes]] borg Arkona i [[Rügen]], men i samme århundret fortsatte uansett piratvirksomheten. [[Baltikum|Baltiske]] stammer fra østsiden av Østersjøen herjet på Vestlandet på [[1100-tallet]] da Norge var svekket av at [[Borgerkrigstiden|borgerkrigen]] raste. På [[1200-tallet|1200-]] og [[1300-tallet]] truet sjørøvere handelsrutene til [[Hansaforbundet]] og nær forhindret hele skipstrafikken. [[Vitaliebrødrene]] på [[Gotland]], ledet av [[Klaus Störtebeker]], var i forbund med [[Kaperfart|kaprere]] som til sist drev sjørøveri for egen fortjeneste.  

I [[1282]] kom kongeriket [[Norge]] i konflikt med tyske handelsmenn, en konflikt som økte til nordtyske handelshus innførte [[blokade]] av Norge i [[1283]] med det uttalte mål å sulte ut befolkningen. Da det i [[1284]] brøt ut full krig fikk norske [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] en ledende rolle. Han drev en ren [[kaper]]krig mot tyske handels- og krigsskip. Årboken i [[Lund (by)|Lund]] omtaler dette året Alv som en «mektig sjørøver». Under Alvs ledelse ble en rekke tyske skip angrepet på åpen sjø og besetningen drept. Også nøytrale skip fra [[Frisland]] ble angrepet. Norske krigsfolk gikk i land i [[Danmark]] og herjet [[Skagen]] nord i [[Jylland]]. I [[1285]] ble den danske kongemakten blandet inn i konflikten på tysk side. Da krigen senere ble bilagt klarte ikke Alv Erlingsson å stoppe sin aktivitet og fortsatte å angripe skip. Han ble da en plage også for de norske myndighetene. I [[1290]] ble Alv fanget ved kysten av [[Skåne]] av den danskekongens menn. Han var da trolig på vei til [[England]]. Alv ble [[henrette]]t på [[steile og hjul]] (radbrukket) ved [[Helsingborg]]. En viss engelskmann ved navn William Maurice ble dømt for piratvirksomhet i [[1241]] og er da den første kjente person i Vest-Europa som ble dømt til [[hengning, trekking og kvartering]],<ref>Milhorn, H. Thomas (2004): ''Crime: Computer Viruses to Twin Towers'', Universal Publishers. ISBN 1-58112-489-9.</ref> noe som indikerer at daværende kong [[Henrik III av England]] tok trusselen fra pirater alvorlig. Fram til [[1440]] var skipshandelen i både Nordsjøen som Østersjøen alvorlig i fare grunnet trusselen av plyndring og drap fra sjørøvere. Muslimske pirater hadde herjet så langt nord som til [[Færøyene]] og røvet folk til [[slaveri]].

[[Ushkuinikere]] var pirater fra russiske [[Republikken Novgorod|Novgorod]] drev på [[1300-tallet]] med overfall, plyndring og drap. Deres navn er avledet fra «ushkui», en form for [[Finland|finske]] middelalderskip med flat bunn kalt ''Uisko'' (bokstavelig «svømmende slange») som lett kunne seile opp og ned de russiske elvene.

Rådmannen i [[Lübeck]] forsøkt på 1530-tallet å stoppe [[Nederland|hollendernes]] skipstrafikken og overta rivalens handel. I Østersjøen og utenfor norskekysten lå Lübeckernes skuter og lurte på de hollandske trelastskipene. I 1533 kan man lese i et brev fra biskopen i Hamar at fjordene ved Oslo var fulle av skip fra Lübeck, de var enkelte ganger helt inn i havnene og plyndret de hollanske skipene. I Drammen havn kom den 23. juli to skip og en jakt som ranet til seg lasten fra ni hollandske skuter. På 1540-tallet ga Lübeck opp forsøket med å overta skipstrafikken.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/sjoroveri-pa-drammen-havn/|tittel=Sjørøveri på Drammen havn {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-01-24|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

=== Sørvestlige Asia ===
[[Fil:1658 Jansson Map of the Indian Ocean (Erythrean Sea) in Antiquity - Geographicus - ErythraeanSea-jansson-1658.jpg|thumb|Europeisk kart over Indiahavet fra 1658, nordenden av Madagaskar i sør og Arabia og India i nord.]]
[[Fil:15th century galleon.JPG|thumb|En [[gallion]] fra 1400-tallet, illustrasjon fra ''The Story of the Barbary Corsairs'', 1890.]]
[[Fil:Pirates Cemetery Ile Ste Marie Madagascar.jpg|thumb|Gravplassen for tidligere pirater på Île Ste-Marie.]]
Hendelser med sjørøveri er nedtegnet i ''[[Vedaene]]'', de eldste indiske tekstene som er kjent. En [[legende]] forteller at på [[600-tallet]] e.Kr. ble et skip fra [[Sri Lanka]] med en last bestående av verdisaker og slavepiker på veg til [[Bagdad]] plyndret utenfor [[Debal]], en oldtidshavn i [[Pakistan]]. Deretter skal et utfordrende brev ha bli sendt til [[kalif]]en om at han intet kunne gjøre. Han sendte da en hær av sted for kreve lasten tilbake fra det pakistanske folket i [[Sind (Pakistan)|Sind]]. Uansett [[myte]]ns historiske korrekthet har plyndringen av skipet blitt stående som bakgrunnen til at [[Muhammad bin Qasim]] erobret Sind og [[Punjab]], noe som la grunnlaget for [[islam]] på [[det indiske subkontinentet]]. Muslimenes egentlig interesse for denne regionen hadde sin årsak at de ville kontrollere handelsrutene nedover [[Indus]]dalen og fram til havnene i Sind.

Siden [[1300-tallet]] har [[Deccan]], den sørlige delen av [[India]], vært delt i to deler: den ene delen besto av muslimske [[Bahmani-sultanatet]], og den andre delen av [[hindi]]konger i [[Vijayanagarariket]]. Pågående kriger sørget for et jevnlig behov for nye [[hest]]er som ble importert via sjøruter fra [[Persia]] og [[Afrika]]. Denne handelen ble jevnlig angrepet av grupper av pirater basert langs kystbyene av vestlige India. En av disse var [[Timoji]] som hadde base på [[Anjadipøya]] i [[Arabiahavet]] utenfor det indiske området [[Goa]]. Han opererte både som autorisert [[Kaperfart|kaprer]] ved å angrip transporten av hester på vegne av rajaen av [[Honavar]], og som ordinær pirat for egen vinning ved å angripe handelen med [[pepper]] mellom [[Kerala]] og [[Gujarat]].

Mellom [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] var det hyppige sjørøveri mot [[Mogulriket]]s indiske skip fra europeiske pirater, særlig de som gikk til [[Mekka]] i anledningen [[hajj]]. Dette tilspisset seg da [[Portugal|portugisiske]] sjørøvere angrep og tok skipet Rahimi som tilhørte monguldronningen [[Mariam-uz-Zamani]], og førte skipet til den portugisiske havnen Daman i India.<ref>Findly, Elison B (April-juni 1988): «The Capture of Maryam-uz-Zamānī's Ship: Mughal Women and European Traders» i: ''Journal of the American Oriental Society'', '''108''' (2), ss. 227–238.</ref> På 1700-tallet behersket den beryktede kapreren [[Kanhoji]] fra [[Marathariket]] havet mellom [[Mumbai]] og [[Goa]].<ref>Risso, Patricia (2001): [http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_world_history/v012/12.2risso.html «Cross-Cultural Perceptions of Piracy: Maritime Violence in the Western Indian Ocean and Persian Gulf Region during a Long Eighteenth Century»] i: ''Journal of World History'', Volume 12, Number 2, ss. 293-319</ref> Kanhoji angrep også [[Storbritannia|britiske]] skip og insisterte at [[Det britiske ostindiske kompani]] skulle betale skatt for å seile trygt gjennom deres farvann. 
<ref>[http://www.thepiratesrealm.com/Kanhoji%20Angria.html «Kanhoji Angria, Conajee Angria, Indian Pirates»], ''The Pirates Realm''</ref>

Ved et tidspunkt utgjorde piratbefolkningen på [[Madagaskar]] opptil 1000 mennesker.<ref>Pitcher, Gemma; Wright, Patricia C. (2004): [http://books.google.com/books?id=m2eLhe7CpMMC&pg=PA178&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false «Madagascar & Comoros»], ''Lonely Planet'', s. 178.</ref> [[Île Sainte-Marie]], en liten øy utenfor østkysten av Madagaskar, ble en populær base for pirater gjennom hele 1600- og 1700-tallet. Det mest kjente [[utopi]]ske sjørøverparadiset ble dannet av den antagelig [[Fiksjon|fiktive]] kaptein Misson og hans folk som skal ha opprettet en fri koloni kalt «Libertatia» i nordlige Madagaskar på slutten av 1600-tallet inntil den ble ødelagt ved overraskende angrep fra innfødte i [[1694]].<ref>[http://everything2.com/index.pl?node_id=869187 «Libertatia»] ved Jet-Poop</ref><ref>Det historiske nøyaktigheten av dette er tvilsomt da historien hovedsakelig fremmet av den [[Anarkisme|anarkistiske]] forfatteren Peter Lamborn Wilson i hans bok fra 1995, ''Pirate Utopias: Moorish Corsairs & European Renegadoes''. I Wilsons syn var slike piratenklaver en form for ur-anarkistiske samfunn utenfor tradisjonelle lover og regjeringer, og isteden omfavnet frihet uten restriksjoner.</ref>

Sørkysten av [[Persiabukten]] var kjent som «Piratkysten» da sjørøvere basert her plaget utenlandsk skipsfart. Tidlige britiske militære ekspedisjoner for å beskytte handelen over [[Indiahavet]] fra pirater stasjonert i [[Ras al-Khaimah]] førte til angrep mot arabiske havnene langs denne kysten i [[1819]].<ref>Brinton, John (1973): [http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197306/from.pirate.coast.to.trucial.htm «From Pirate Coast To Trucial»] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197306/from.pirate.coast.to.trucial.htm |date=20080829143613 }} i: ''Saudi Aramco World'', ss. 30-31.</ref>

=== Øst-Asia ===
[[Fil:Wokou.jpg|thumb|Japanske piratangrep på 1500-tallet.]]
[[File:A 18th century Nanjing ship or sand ship from Tosen no Zu.jpg|thumb|En [[djunke]] fra 1700-tallet under [[Qing-dynastiet]].]]
Fra [[1200-tallet]] begynte [[wokou]], som betyr [[japan]]ske pirater, å herje kystene av først [[Korea]] og siden [[Kina]] i rundt 300 år framover. Opprinnelig var wokouene japanske soldater, [[ronin]]er, handelsfolk og smuglere, men i senere århundre var de fleste pirater kinesere.<ref>Yoshihiko, Amino (2000): ''Nihon to ha Nani ka'' (「日本」とは何か), Kodansha, s.86</ref>

Sjørøveri i sørlige Øst-Asia begynte da den mongolske [[Yuan-dynastiet|Yuan-flåten]] trakk seg tilbake etter at de hadde blitt forrådt av sine allierte på [[Java (øy)|Java]].<ref>Rommel C. Banlaoi: [https://web.archive.org/web/20110814005100/http://counterpiracy.ae/briefing_papers/Banlaoi%20Maritime%20Piracy%20in%20Southeast%20Asia.pdf «Maritime Piracy in Southeast Asia: Current Situation, Counter-Measures, Achievements and Recurring Challenges»] (PDF)</ref> I kjølvannet av mongolenes tilbaketrekning oppsto kongedømmet [[Majapahit]] på Java. Javaneserne foretrakk [[djunke]]n, et skip med robust seilføring. Kantonesere fra [[Guangdong]] i sørlige Kina og [[Hoklo]]-folket på [[Taiwan]] gikk sammen i små gjenger ved elveutløpene langs kysten av Kina, hovedsakelig som beskyttelse. De rekrutterte lokale folk som fotsoldater som satte opp deres festninger, og herfra angrep de sjøhandelen som fraktet [[silke]] og [[krydder]].

Den mektigste piratflåten i Øst-Asia var kinesiske pirater under midten av [[Qing-dynastiet]]. Piratflåtene fikk en kraftig vekst på [[1800-tallet]] og den storstilt piratvirksomheten hadde en lammende effekt på kinesisk økonomi. De angrep grådig på Kinas handelstransport i [[Fujian]] og [[Guangdong]]. Piratene hersket over landsbyene langs kysten, samlet inn skatt og drev utpressing. I [[1802]] arvet Zheng Yi flåten fra sin fetter, og fikk da betydelig innflytelse over piratvirksomheten. Sammen med sin hustru Zheng Yi Sao dannet han et piratforbund som ved [[1804]] besto av over titusen menn. Deres militære makt var stor nok til å bekjempe [[Qing-dynastiet]]s militære flåte. Imidlertid ved en kombinasjon av sult, Qing-flåtens opposisjon og indre stridigheter fikk piratforbundet til å gå i oppløsning på [[1820-tallet]], og de oppnådde aldri siden tilsvarende status.

[[Bugiere|Burgiske]] sjøfolk fra [[Sulawesi Selatan]], en provins i [[Indonesia]], var beryktet som sjørøvere. Deres virkeområde strakte seg så langt vest som til [[Singapore]] og så langt nord som til [[Filippinene]].<ref>[http://www.on-the-edge.com/articles/raja_ampat.php «The Buginese of Sulawesi»]   {{Wayback|url=http://www.on-the-edge.com/articles/raja_ampat.php |date=20070927102743 }}</ref> Orang laut fra [[Malayahalvøya]] var pirater som kontrollerte den viktige skipsfarten gjennom [[Malakkastredet]] og vannene rundt Singapore.<ref>[http://www.thingsasian.com/stories-photos/1997 «Pirates of the East»]</ref> Også stammer fra [[Borneo]] angrep skipstrafikken mellom Singapore og [[Hongkong]].<ref>Walker, H. Wilfrid: [http://www.fullbooks.com/Wanderings-Among-South-Sea-Savages-And-in3.html «Wanderings Among South Sea Savages And in Borneo and the Philippines»].</ref>

På [[1840-tallet|1840-]] og [[1850-tallet]] drev [[United States Navy|den amerikanske]] og [[Royal Navy|den britiske marine]] en felles kamp mot kinesiske pirater, blant annet [[Shap-'ng Tsai]]. Flere større kamper ble utkjempet mot de kinesiske djunker. I løpet av [[andre opiumkrig]] og [[Taipingopprøret]] ble kinesiske piratskip ødelagt i stort antall av britiske marinestyrker, men det var først på [[1870-tallet]] at flåtene med piratdjunker opphørte å eksistere.

=== Øst-Europa ===

[[Zaporizhian Sich]] var en politisk organisasjon bestående av [[Ukraina|ukraniske]] [[kosakker]] nedenfor strykene til elven [[Dnepr]] i tiden mellom [[1500-tallet|1500-]] og fram til [[1700-tallet]]. Liggende fjernt på steppene besto de av ukrainske bønder som hadde rømt fra [[livegen]]skapet til sin [[Føydalisme|føydale]] herrer, foruten også andre lovløse, fattige lavadel, rømte slaver fra tyrkiske [[galei]]er, og andre som søkte beskyttelse. Sammen fungerte de som selvstyrt [[republikk]] av pirater, dog selv kalte de seg [[kosakker]], og de angrep rike bosetninger langs kysten av [[Svartehavet]] til [[Det osmanske rike]] og [[Krim-khanatet]].<ref>[http://www.wumag.kiev.ua/index2.php?param=pgs20051/98 «Twenty-first-century travellers go around the Black Sea, visiting places their Cossack ancestors used to go to»], om de steder som kosakkene herjet eller beleiret.</ref> Ved [[1615]] og [[1625]] hadde de også greid å jevne med jorden bysamfunn i utkanten av [[Istanbul]] og tvang den osmanske sultan til flykte fra sitt palass.<ref>[https://web.archive.org/web/20010420183006/http://www.geocities.com/unavy/aCossack1.html «Cossack Navy 16th – 17th Centuries»]. Arkivert fra [http://web.archive.org/20010420183006/www.geocities.com/unavy/aCossack1.html originalen] den 26. oktober 2009.</ref> [[Donkosakker|Donkosakkene]] under [[Stenka Razin]], som var i torn i øyet på den russiske tsaren, herjet kystene av [[Persia]].<ref>[http://www.cindyvallar.com/razin.html «The History of Maritime Piracy – Stepan Razin»]</ref>

Også syd i Europa var det sjørøvere, for eksempel drev [[Hellas|grekere]] fra [[Manihalvøya]] sør på [[Peloponnes]] med piratvirksomhet på 1300-tallet. Maniottene betraktet sjørøveri som et rimelig svar på at de selv var fattige, og at deres ofre var [[Osmanere|osmanske]] skip, men i virkeligheten angrep de ethvert bytte uansett tilhørighet.

=== Nord-Afrika ===
* ''Se hovedartikkel, [[Barbareskpirater]]''
[[Fil:HMS Mary Rose and pirates.jpg|thumb|Det britiske skipet HMS «Mary Rose» i kamp med korsarer fra det som nå er Algerie, i 1669]]
[[File:Barbarossa Hayreddin Pasha.jpg|thumb|Portrett av Khair ed-Din (1478-1546)]]
Barbareskpirater var muslimske sjørøvere og kapere som opererte ut fra den nordafrikanske kysten, «Barbareskkysten» som det ble kalt, og fra havnene i dagens [[Tunis]], [[Tripoli]], [[Alger]], [[Salé]] og havner i [[Marokko]]. De overfalt skipsfarten i den vestlige delen av [[Middelhavet]] i fra korsfarertiden. De angrep også skip som seilte rundt [[Afrika]] til og fra [[Asia]]. Pirattrafikken varte til tidlig på [[1800-tallet]]. Landsbyer og byer langs kysten av [[Italia]], [[Spania]] og øyene i Middelhavet ble hyppig angrepet av dem og store områder ved den italienske og spanske kysten var bortimot fullstendig forlatt. På øya [[Gozo]] ved [[Malta]] ble mesteparten av befolkningen tatt og fraktet vekk til slaveri. Etter [[1600]] gikk barbareskpirater tidvis også ut i [[Atlanterhavet]] og angrep kysten av England og Frankrike, og selv så langt nord som til [[Færøyene]] og [[Island]] hvor lokalbefolkningen ble tatt til fange og siden solgt som slaver.

I henhold til historikeren Robert Davis<ref>[http://researchnews.osu.edu/archive/whtslav.htm «When Europeans were slaves: Research suggests white slavery was much more common than previously believed»]  {{Wayback|url=http://researchnews.osu.edu/archive/whtslav.htm |date=20110725220038 }}</ref><ref>Davis, Robert (2004): [http://books.google.com/books?id=5q9zcB3JS40C&pg=PR14&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''Christian Slaves, Muslim Masters: White Slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast and Italy, 1500–1800"'']. ISBN 1-4039-4551-9</ref> ble mellom 1 million og 1,25 millioner europeere tatt til fange av barbareskpirater og solgt som [[slave]]r hovedsakelig til den [[islam]]ske verden, i [[Nord-Afrika]] og til [[Det osmanske rike]]. Den slaveaktiviteten skjedde hovedsakelig i årene mellom [[1500-tallet]] og [[1800-tallet]]. Det var også mange kristne som deltok i denne handelen.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655 «Middelaldersk trafficking»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655 |date=20110518135211 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 18. august 2010: «... slavehandelen fra Europa til den islamske verden i middelalderen var av større omfang enn hva som har vært kjent.»</ref> Den mest kjente [[korsar]] (pirat) var osmanske [[Khair ed-Din]], også kalt for «Barbarossa» (Rødskjegg) og hans eldre bror Oruç Reis. Noen få barbareskpirater var europeiske overløpere, tidligere kapere og pirater, som hollandske [[Jan Janszoon]] og engelske [[John Ward]], som begge konverterte til islam.

=== Karibia ===
* ''Se hovedartikkel, [[Karibiske pirater]]''

[[Fil:Henry Morgan Destroys the Spanish Fleet at Lake Maracaibo.jpg|miniatyr|Kaperen [[Henry Morgan]] angriper spanske skip ved [[Maracaibo]] i Sør-Amerika.]]
[[Fil:Blackbeard battle colour.jpg|thumb|Edward Teach, «Svartskjegg», slåss mot løytnant [[Robert Maynard]]. «Må min sjel bli evig fordømy om jeg gir eller tar imot nåde fra deg!» skal hans siste ord ha vært. Han gikk i strid med brennende lunter i skjegget for å se ennå mer skremmende ut.]]
I [[1523]] angrep og tok [[Jean Fleury]] to spanske skip som fraktet rikdommer fra [[Aztekere|Aztekriket]] i [[Mexico]] til [[Spania]].<ref>[http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html «Spanish Claim to Land»] {{Wayback|url=http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html |date=20110906022919 }}</ref> Den store perioden for piratvirksomhet i [[Karibia]] strekker seg fra rundt 1560 og fram til [[1730-tallet]]. Perioden hvor piratene var mest suksessfulle var fra rundt 1700 og fram til [[1730-tallet]]. Mange sjørøvere kom til Karibia etter [[den spanske arvefølgekrigen]] var over i [[1714]] og slo seg på piratvirksomhet. Andre, de såkalte [[buccaneer]]e, kom i siste halvdel av [[1600-tallet]] og forsøkte seg først som bønder og jegere på [[Hispaniola]], den største øya i [[Antillene]], men vendte seg snart til den langt mer innbringende piratvirksomheten. Sjørøveraktiviteten i Karibia vokste ut av og var et mindre speilbilde av samtidens europeiske makters konflikter over handel og [[Europeisk kolonisering av Amerika|kolonisering]] i [[Den nye verden]], blant dem [[Storbritannia]], [[Spania]], [[Nederlandene]], [[Portugal]] og [[Frankrike]].

Mange av sjørøverne var av engelsk, hollandsk og fransk opprinnelse. Ettersom Spania kontrollerte det meste av Karibia, var de fleste skip som ble angrepet også spanske. Bare hollandske skip tok rundt 500 spanske og portugisiske skip i tiden mellom [[1623]] og [[1638]].<ref name="buccaneersoft1"/> En del av de best kjente piratbasene var [[New Providence]] på [[Bahamas]] i tiden [[1715]] til [[1725]].<ref>Woodard, Colin (2007): [http://www.republicofpirates.net/ ''The Republic of Pirates'']. Harcourt, Inc. ISBN 978-0-15-603462-3.</ref> [[Tortuga]] ble etablerte på [[1640-tallet]] og [[Port Royal]] en gang etter [[1655]]. Blant de mest kjente sjørøverne i Karibia var [[Edward Teach]], eller «Blackbeard» (Sorteskjegg) som han ble kalt, [[Calico Jack Rackham]], [[Henry Morgan]] og den mest suksessfulle, [[Bartholomew Roberts]]. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, eksempelvis [[Anne Bonny]] og [[Mary Read]]. De fleste ble jaktet på av [[Royal Navy|den britiske marine]] og til sist drept eller tatt til fange. Flere sjøslag ble utkjempet mellom røverne og kolonimaktene både til lands og til havs. De lovløse piratene som opererte i [[Karibia]] var kjent som [[buccaneer]]. Ordet er avledet på [[arawakspråk]]et fra ''boucan'', et ord som indikerer en treramme som brukt for å steike eller røyke kjøtt, det samme ordet har også gitt ''barbecue''. Etter sigende benyttet disse sjøfolkene å røyke fisk, villsvin og skilpadder som provisjon på sine skip.<ref>[http://etimologias.dechile.net/?bucanero «Bucanero»], ''Diccionario de Etimologías''. Jf. ''Oxford English Dictionary''</ref> 

Sjørøveri i Karibia gikk ned for flere århundrer etter [[1730]], men på [[1810-tallet]] herjet en rekke pirater havene utenfor [[USA]], selv om de ikke var like dristige eller suksessfulle som deres forgjengere. Gjennom hele de første tiårene av 1800-tallet var [[United States Navy|den amerikanske marine]] stakk engasjert i bekjempe piratvirksomhet i Karibia, [[Mexicogolfen]] og i mot nordafrikanske pirater i [[Middelhavet]]. Flere krigsskip var særskilt utformet for oppgaven. De mest suksessfulle pirater var [[Jean Lafitte]] og [[Roberto Cofresi]]. Skipene til Lafitte drev hovedsakelig på i Mexicogolfen mens Cofresis base var i [[Puerto Rico]] hvor mange av de lokale så på ham som en [[Robin Hood]]-type. Til sist ble han beseiret av [[skonnert]]en [[USS Grampus (1821)|USS «Grampus»]] og tatt til fange i [[1825]]. USA begikk strandhogg på flere av øyene i Karibia på jakt etter pirater. [[Cuba]] var et betydelig fristed for sjørøvere, men på [[1830-tallet]] hadde sjørøveri igjen død ut og marinen fokuserte isteden på den illegale slavehandelen.

=== Nord-Amerika ===
[[Image:Anonymous portrait of Jean Lafitte, early 19th century, Rosenberg Library, Galveston, Texas.JPG|thumb|right|Portrett av [[Jean Lafitte]], ukjent maler, i dag i Galveston, Texas]]
I piratvirksomhetens storhetstid på begynnelsen av 1700-tallet seilte pirater fra Karibia nordover og angrep amerikanske mål. En av de mest kjente var [[Edward Teach|Blackbeard]] som opererte ved sørkysten av USA, angrep skip og ved et tilfelle blokkerte byen [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]] i [[Sør-Carolina]]. Jean Lafitte ble betraktet som den siste [[buccaneer]]ne og hans pirater holdt til i baser rundt Mexicogolfen. Lafitte og hans menn deltok i [[den britisk-amerikanske krig]], som varte i tiden [[1812]]&ndash;[[1815]]. Han slåss på amerikansk side i [[slaget ved New Orleans]] i 1815, og deltok siden i en forløper for den amerikanske kystvakten før han til sist ble forvist fra området av amerikanske styrker etter flere uautoriserte slag og angrep. Lafitte fortsatte sjørøvervirksomheten i Sentral-Amerika inntil han døde i forsøket på å ta et spansk skip i [[1823]]. I årene mellom [[1822]] og [[1825]] var bekjempelsen av piratvirksomhet en prioritert oppgave for den amerikanske marinen. I tiden etter var pirater sjeldne, unntatt slavetransport, som ble betraktet som en form for piratvirksomhet. 

I [[1870]] måtte USA igjen bekjempe pirater utenfor Mexico under [[slaget ved Boca Teacapan]] i [[Stillehavet]]. Piratene hadde angrepet og erobret [[Guaymas]] i Mexico, og stjålet eiendelene til utenlandske beboere og tvunget USAs konsulat i Guaymas til skaffe deres dampbåt [[kull]]. Deretter seilte de til Boca Teacapan ved [[Sinaloa]]. En amerikansk marineekspedisjon under ledelse av Willard H. Brownson jaktet på piratskipet og ødela det. Oppfinnelsen av [[dampskip]] var begynnelsen på slutten for piratvirksomhet utenfor kystene av USA, selv om de var mindre hendelser fram til [[1920-tallet]].

== Moderne tid ==
* ''Se hovedartikkel, [[Piratvirksomhet ved Somalia]]''

=== Oversikt ===
[[Fil:Somalian Piracy Threat Map 2010.png|thumb|Kart over området som er truet av pirater fra Somalia.]]
[[Fil:Tianyu-8.jpg|thumb|right|Pirater har tatt mannskapet på den kinesisk fiskebåten ''Tian Yu No. 8'' til fange.]]
[[Fil:Combined Task Force 151 - 090211-N-1082Z-111.jpg|thumb|Somaliske pirater i hurtigbåt har overgitt seg etter at et angrep gikk feil]]
Sjørøver mot transportskip utgjør et betydelig problem for internasjonal skipsfart, som Norge er betydelig av (med antatt tap verden over på 13 til 16 milliarder dollar årlig),<ref>[http://www.foreignaffairs.org/20041101faessay83606/gal-luft-anne-korin/terrorism-goes-to-sea.html "Foreign Affairs – Terrorism Goes to Sea"]   {{Wayback|url=http://www.foreignaffairs.org/20041101faessay83606/gal-luft-anne-korin/terrorism-goes-to-sea.html |date=20071214040613 }}.</ref><ref>[http://www.heritage.org/Research/AsiaandthePacific/BG1379.cfm?renderforprint=1 «Piracy in Asia: A Growing Barrier to Maritime Trade»]</ref> særskilt i havene rundt [[Rødehavet]] og [[Indiahavet]], utenfor kysten av [[Somalia]], og dessuten i [[Malakkastredet]] og [[Singapore]], som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. En nyere oppblomstring<ref>Krane, Jim (19. mars 2006): [http://seattletimes.nwsource.com/html/nationworld/2002874180_websomalia19.html?syndication=rss «U.S. Navy warships exchange gunfire with suspected pirates off Somali coast»]. ''The Seattle Times''.</ref> av piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia har ført til en flernasjonal anstrengelse ledet av [[USA]] til å patruljere havet i nærheten av [[Afrikas horn]], også Norge har deltatt med militærfartøyer i området, blant annet [[KNM «Fridtjof Nansen»]].<ref>[http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/Oppdrag-utfort/ Oppdraget utført - KNM Fridtjof Nansen firer EU-flagget]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2008/svar_spm338.html?id=537906 Svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Vallersnes (H) om norske skip og piratvirksomhet], Spørretimespørsmål og svar, 02.12.2008</ref>

Moderne pirater benytter seg av små båter og drar fordeler av at moderne frakteskip har et lite mannskap. Pirater benytter seg også av større skip for å gi forskninger til mindre angrepsbåter. Moderne pirater kan være suksessfulle ettersom en stor andel av internasjonal handel skjer via skipstrafikk. Viktige skipsruter tar lasteskip gjennom smale hav som [[Adenbukta]] og [[Malakkastredet]], noe som gjør dem sårbare for å bli tatt igjen og bordet fra små motorbåter.<ref>[http://www.bbc.co.uk/worldservice/documentaries/2008/03/080303_pirates_prog2.shtml BBC Piracy documentary]</ref><ref>[http://www.chebucto.ns.ca/~ar120/somalia.html «Piracy at Somalian coasts»]</ref> Andre området med piratvirksomhet er [[Sørkinahavet]] og Nigerdeltaet og [[Guineabukta]] utenfor [[Vest-Afrika]]. Mange av lasteskipene har lav fart for lettere navigasjon, noe som gjør dem enda lettere mål for pirater.

Pirater opptrer også i regioner i [[utviklingsland]] med lav sysselsetting, politisk uro og [[fattigdom]]. Mot slutten av [[den kalde krigen]] har internasjonal handel økt betydelig, noe som har gjort organisert sjørøver langt lettere. Moderne pirater er tidvis knyttet til syndikater av [[organisert kriminalitet]], men tidvis er de deler av mindre individuelle grupper.

Det internasjonale maritime byrå (IMB), et departement under Det internasjonale handelskammer (ICC) i Paris, driver [[statistikk]] over piratangrep som dateres tilbake til [[1995]]. Deres opptegnelser som indikerer gisseltaking dominerer stort i typen vold mot sjøfarere. Eksempelvis i [[2006]] var det 239 angrep hvor 77 sjøfolk ble kidnappet og 188 ble tatt som gisler, men kun 15 piratangrep resulterte i mord.<ref>[http://www.securitymanagement.com/article/eastern-inscrutability-piracy-high-seas Security Management: Piracy on the high seas]   {{Wayback|url=http://www.securitymanagement.com/article/eastern-inscrutability-piracy-high-seas |date=20080103062657 }}.</ref> I [[2007]] steg angrepene med 10 prosent til 263 angrep. Det var en økning på 35 prosent av rapporterte angrep som involverte våpen. Skipsmannskap som ble skadet ble talt til 64 sammenlignet med kun 17 i 2006. Tallene omfatter ikke gisseltaking eller kidnapping hvor det ikke var noen skader. For tall som er oppdatert i henhold til august 2011 er det totale antallet angrep verden over på 314. Antallet hendelser for Somalia alene er 178 med 362 mennesker som blir holdt som gisler og 7 mennesker som er blitt drept. Antallet skip som blir holdt av pirater fra Somalia er 17 og det totale antallet gisler er 355 mennesker.<ref>[http://www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre/piracynewsafigures «Piracy News & Figures»] {{Wayback|url=http://www.icc-ccs.org/piracy-reporting-centre/piracynewsafigures |date=20110822064605 }}, ''IMB Piracy Reporting Centre (PRC)'', per 21. august 2011</ref> Antallet angrep innenfor de ni første månedene av 2009 alene overgikk hele 2008 i form av økte piratangrep i Adenbukta og utenfor Somalia. Bruken av våpen økte fra 76 tilfeller i 2008 til 176 tilfeller i de ni første månedene av 2009.<ref>[http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5hvd4QSDb-PaSYhIQlkyM8gcykpLgD9BFC6880 World pirate attacks surge in 2009 due to Somalia]</ref> 

I en del tilfeller er moderne pirater ikke interessert i lasten, men tar isteden personlige eiendeler fra mannskapet og innholdet i skipets safe som kan inneholde store pengebeløp som trengs for å betale lønninger og havneavgifter. I andre tilfeller tvinger piratene under trussel av vold eller drap mannskapet å seile skipet til en havn hvor det blir malt om og gitt et nytt navn via falske papirer fra korrupte myndigheter.<ref>Langewiesche, William: [http://www.theatlantic.com/past/docs/issues/2003/09/ «Anarchy at Sea»], ''Atlantic Monthly'' vol 292 no 2, september 2003</ref>

[[File:Seashepherd small pt.jpg|thumb|Sea Shepherd innrømmer indirekte at deres virksomhet er i gråsonen av piratvirksomhet da deres flagg er en variant av [[Piratflagg|sjørøverflagget]].]]
Moderne piratvirksomhet skjer også under forhold med politisk uro. Moderne pirater tar således både fra rike som de aller fattigste. Etter at USA trakk seg ut av [[Vietnam]], piratskip fra [[Thailand]] angrep de mange vietnamesiske flyktningebåtene. Etter oppløsningen av regjeringen i Somalia har krigshøvdinger i regionen angrepet skip som har fraktet mathjelp fra [[FN]].<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2005/11/05/AR2005110500622.html?nav=hcmodule «Pirates Open Fire on Cruise Ship off Somalia»]. ''The Washington Post''. 5. november 2005.</ref> Angrepet mot det amerikanske cruiseskipet «Seabourn Spirit», eid av norske interessehavere, til havs utenfor Somalia i november 2005 er et eksempel på de farer som moderne sjøfarten møter. Piratene utførte deres angrep mer en 160 km fra kysten av Somalia med hurtigbåter som ble satt på vannet fra et større moderskip. Piratene var bevæpnet med [[helautomatisk skytevåpen]] og håndholdte [[rakettdrevet granat]]våpen.<ref>«Piracy is still troubling the shipping industry: report; Industry fears revival of attacks though current situation has improved», ''The Business Times Singapore''. 14. august 2006.</ref>

Miljøgrupper som [[Sea Shepherd Conservation Society|Sea Shepherd]] har vært anklaget om være engasjert i både piratvirksomhet og [[terrorisme]] når de kjører inn i andre skip og kaster [[smørsyre]], en væske med særdeles illeluktende luft, på skipsdekket til skip som driver kommersielt fiske. I to tilfeller har de bordet [[japan]]ske [[hvalskip]]. Selv om Sea Shepherd benytter seg av ikkedødelige våpen, har deres taktikk og metoder blitt betraktet eller vurdert som piratvirksomhet.<ref>[http://www.smh.com.au/news/World/Whaling-acid-attack-terrorist-act-Japan/2007/02/09/1170524300133.html «Whaling acid attack terrorist act: Japan»]. ''Reuters'' via ''The Sydney Morning Herald''. 9. februar 2007.</ref><ref>Bousquet, Earl (23. juli 2001): [http://www.stlucia.gov.lc/pr2001/ocean_warriors_confront_lucian_fishermen.htm «Ocean Warriors Confront Lucian Fishermen»] {{Wayback|url=http://www.stlucia.gov.lc/pr2001/ocean_warriors_confront_lucian_fishermen.htm |date=20070927210649 }}. Nettstedet til myndighetene til Saint Lucia</ref>

=== Reaksjoner ===
[[Fil:Dhow in Indian Ocean.jpg|thumb|right|En moderne [[dhow]]skip mistenkt for sjørøveri.]]
[[Fil:Somali Pirates.jpg|thumb|right|En fotomontasje av somaliske pirater bevæpnet med automatiske maskingevær, rakettdrevet granatvåpen ([[RPG-7]]).]]
[[USA]] betrakter piratvirksomhet som en forbrytersk virksomhet som [[Kongressen (USA)|kongressen]] har delegert myndighet til forordne straffelovgivning i [[USAs grunnlov|den amerikanske konstitusjonen]] på lik linje med [[forræderi]] og forbrytelser mot [[folkerett]]en. Forræderi er vanligvis krig mot egne landsmenn, og overtredelser av folkeretten kan omfatte urettferdig krig mellom andre nasjonaliteter eller av myndigheter mot sitt eget folk.

[[Norge]] arbeider for effektive og langsiktige tiltak for bekjempelse av piratvirksomhet utenfor Somalia. Sjørøverne rammer norske og andre interesser og truer nødhjelpssendingene til Somalia. Norske myndigheter betrakter det som er «helt uholdbart at sjørøvere kan gå fri etter så alvorlige kriminelle handlinger». Myndighetene deler [[Norges Rederiforbund]]s sterke bekymring etter løslatelsen av sjørøverne som forsøkte å kapre Bow Saga den [[3. august]] [[2010]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7234512 «Her overgir piratene seg etter angrep på norsk tankskip»], NRK 3. august 2010</ref> Her finnes ingen enkle løsninger, har [[Utenriksdepartementet]] slått fast, men Norge vil styrke innsatsen for mer effektiv strafforfølging av sjørøvere.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2010/somalia_bowsaga.html?id=612008 «Norge arbeider for straffeforfølgelse av somaliske pirater»], ''Utenriksdepartementet'' 6. august 2010</ref>

=== Piratøkonomi ===
I en rapport utgitt av Geopolicity Inc kalt ''The Economics of Piracy'' («Piratvirksomhetens økonomi»)<ref>[http://www.geopolicity.com/upload/content/pub_1305229189_regular.pdf «The Economics of Piracy»] {{Wayback|url=http://www.geopolicity.com/upload/content/pub_1305229189_regular.pdf |date=20110725013130 }} (PDF), ''Geopolicity Inc'' 2011</ref> har undersøkt årsakene og konsekvensene av internasjonal piratvirksomhet med særlig fokus på sjørøveri som utgår fra Somalia.<ref name=piracy> Africa, BBC (13. mai 2011): [http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-13392537 «Somali piracy costs $8.3bn a year»]. BBC (UK).</ref> Rapporten hevder at sjørøveri er marked i seg selv, og verd mellom 4,9 til 8,3 milliarder amerikanske dollar i 2010 alene, og rapporten har etablert for første gang en økonomisk modell for å beregne kostnadene og fordelene av internasjonal sjørøveri. Denne modellen gir et utstrakt uavhengig rammeverk for analyser av utviklingslinjer samtidig som den også belyser hvor de største inntjeningene på å bekjempe internasjonalt sjørøveri finnes og politikken som er funnet langs hva Geopolicity har gitt begrepet «piratvirksomhetens verdikjede». Rapporten hevder at antallet pirater kan dobles ved [[2016]], en økning på 400 hvert år. Dette blir begrunnet av den attraktive økonomiske inntjeningen for somaliske pirater, opptil rundt 79 000 dollar i året for den enkelte, likestilt med bortimot 150 ganger landet Somalias nasjonale gjennomsnittslønninger.<ref name=piracy/> 

=== Bekjempelse av sjørøveri ===
[[Fil:Target practice.jpg|thumb|right|upright|En amerikansk sjømann under trening med gevær for å slå tilbake pirater ved Malakkastredet, 1984.]]
Internasjonale skip utstyrt med [[Helikopter|helikoptre]] som patruljerer havene hvor sjørøveri har blitt rapportert er et virkemiddel, men området er meget stort, noe som er en begrensning. En del skip er utstyrt med antipiratvåpen som en sonisk anordning som sender bølger mot et mål, skaper en [[lyd]] så kraftig at det sprenger menneskers [[trommehinne]]r og således sjokkerer og avskrekker piratene fra å angripe.<ref>[http://www.cruisecritic.com/news/news.cfm?ID=2961 «Pirates Attack Cruise Ship, Effort Fails»]. 30. november 2008.</ref>

Det beste og fremst virkemiddelet for å beskytte mot sjørøveri er ganske enkelt å unngå dem. Dette kan bli gjort ved bruk av spesialisert overvåking som [[radar]] som inneholder eksempelvis høyfrekvens overflaterader (HF SWR) som kan oppdage små båter bortenfor horisonter på opptil 25 km unna.<ref>[http://www.marinebuzz.com/2009/09/09/bae-systems-reveal-anti-sea-piracy-systems/Anti-piracy radar]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Det har vært tradisjon i etterkrigstiden at handelsfartøy ikke er bevæpnet. De amerikanske myndighetene har nylig endret reglene slik at den «beste praksis» for skip er å ha et egen gruppe med private sikkerhetsvakter om bord.<ref>Miller, John W.: [http://online.wsj.com/article/SB126265833983415885.html «Loaded: Freighters Ready to Shoot Across Pirate Bow»], ''Wall Street Journal'', 5. januar 2009</ref> Også i Norge har det vært diskutert hvordan landet som nasjon skal handle og hvilke tiltak som skal benyttes. Som følge av piratvirksomheten utenfor Somalia sendte [[Nærings- og handelsdepartementet]] og Justisdepartementet våren 2011 ut forslag om nødvendige forskriftsendringer på høring. Allerede i 2009 hadde lovgiver vedtatt endringer i vaktvirksomhetsloven som åpnet for å tillate væpnet vakthold på norske skip i utenriksfart. Endringene trådte i kraft 1. april 2011 og gjorde det mulig å benytte private væpnede vakter om bord i norske handelsskip som beskyttelse mot piratangrep.<ref>Vale, Stein: "Piratvirksomheten utenfor Somalia", s. 641 i ''Straff & frihet, Festskrift til Tor-Aksel Busch'', Gyldendal 2019.</ref>
== Særtrekk ved sjørøverkulturen ==
=== Demokrati og lovregler ===
[[Fil:Morgan,Henry.jpg|thumb|upright|right|[[Henry Morgan]] herjet og brente [[Panama by]] i 1671, den nest viktigste byen i de spanske koloniene på den tiden.]]
[[Fil:BartRobCrew.jpg|thumb|upright|[[Bartholomew Roberts]]' mannskap på fyllefest ved elven Calabar. Det er beregnet at Roberts skal ha tatt rundt 470 skip.]]
I motsetning til datidens samfunn i [[Vest-Europa]], hadde mange sjørøvermannskaper i Karibia en form for begrenset [[demokrati]]. Piratsamfunnene var et av de første som innførte en form for maktfordeling som finnes i moderne vestlige samfunn. Den første nedtegnelsen av slik styring om bord i et sjørøverskip er datert til 1600-tallet.<ref>Leeson, Peter T.: [http://www.jstor.org/pss/10.1086/526403 «An-arrghchy: The Law and Economics of Pirate Organization»] i: ''Journal of Political Economy'' 115, no. 6 (2007): 1049–1094. ss 1066 University of Chicago</ref>

Både kapteinen og [[Kvartermester (grad)|kvartermesteren]] var valgt av mannskapet, som igjen utpekte de andre skipsoffiserene. Kapteinen på et piratskip var ofte en fryktet slåsskjempe som mannskapet ga sin tillit framfor en mer tradisjonell autoritetsfigur forordnet av en elite i samfunnet. Imidlertid, når skipet ikke var i kamp synes det som om kvartermesteren var den som hadde den egentlige autoritet i den daglige drift. Mange piratgrupper delte hva de stjal, pirater som ble skadet i kamp kunne bli tildelt en særskilt kompensasjon tilsvarende til forsikring grunnet medisinsk eller funksjonshemmende årsak.

Det finnes samtidige nedtegnelser fra midten av 1500-tallet som dokumenterer at mange pirater plasserte en andel av stjålne penger i et sentralt fond som ble benyttet for å kompensere skader som mannskapet fikk. Lister viser standardiserte utbetalinger på 600 stykker av åtte (156 000 dollar i dagens valuta) for tapet av en fot og ned til 100 stykker (26 000 dollar) for tapet av et øye. Ofte kunne alle disse avtalene ha vært inngått og skrevet ned av sjørøverne, men disse artiklene, piratkodeksen, kunne også bli benyttet som rettslige bevis på at de var lovløse i hendene på rettsvesenet. Disse lovreglene varierte fra den ene kaptein til den andre, og tidvis fra den ene sjøreisen til den andre, men de besto generelt av enigheter om bestemmelser om disiplin, spesifikasjoner om andel av hva som ble tatt av verdier, og kompensasjoner for skader.

Hvert skipsmedlem ble bedt om å signere med sitt navn eller sette sitt bumerke ved lovbestemmelsene, deretter sverge en ed om lydighet eller på ære. Eden ble tidvis gjort på en Bibel, men i tilfellet med mannskapet til [[John Phillips (pirat)|John Phillips]] ble det i mangelen av en [[Bibel]] sverget på en [[øks]].<ref>Charles Johnson (1724): ''A General History of the Pyrates'', s. 398.</ref> Andre, mer legendariske fortellinger, hevder at noen pirater sverget på pistoler som lå i kryss, sverd eller på en hodeskalle. Disse ritualene formaliserte avtalene sjørøverne seg i mellom.<ref>Benerson Little (2005): ''The Sea Rover's Practice: Pirate Tactics and Techniques'', Potomac Books, Inc., ISBN 1-57488-910-9, s. 34.</ref>

=== Sjørøverskatten ===
[[Fil:Pg 104 - Who Shall be Captain (color).jpg|thumb|upright|Sjørøverskatt, oljemaleri fra 1911, Delaware Art Museum]]
Selv om piratene angrep mange skip og tok med seg utbytte, var det få, om noen, som gravde ned deres skatt. Ofte besto det som ble stjålet av mat, vann, alkohol, våpen eller klær. Annet som ble stjålet var husholdningsgjenstander som [[såpe]], utstyr som tau og anker, og tidvis kunne de også beholde det skipet de hadde erobret, enten for å selge det, eller beholde det da det var bedre enn det som de opprinnelig hadde. Slike gjenstander var mest sannsynlig brukt med en gang istedenfor at det ble spart på for framtidig handel. Av den grunn var det liten grunn til å gravlegge det.

Sjørøvere forsøkte å drepe så få mennesker som mulig om bord i det skipet de erobret. Tidvis var det ingen som ble drept om skipet overga seg raskt. Grunnen var at om det ble kjent at piratene ikke tok fanger, ville det skipet som ble angrepet kjempe til siste mann, noe som ville gjøre seieren både mer vanskelig og dyrkjøpt i tap av liv blant sjørøverne. I kontrast ville skip overgi seg raskt hvis de visste at de ville bli spart. I et godt dokumentert tilfelle ble et skip med 300 tungt bevæpnete soldater som ble angrepet av den amerikanske sjørøveren [[Thomas Tew]] på slutten av 1600-tallet, overga seg etter en kortvarig kamp og hvor ingen av Tews mannskap på 40 som ble skadet.<ref>Pirates of the Caribbean: Pirate Sailing Terms – [http://piratesofamerica.com/Pirates_of_America/Thomas_Tew.html Thomas Tew]   {{Wayback|url=http://piratesofamerica.com/Pirates_of_America/Thomas_Tew.html |date=20130927040642 }}</ref>

=== Belønninger ===
Sjørøvere hadde et hierarkisk system om bord på sine skip som avgjorde hvordan stjålne penger ble distribuert. Imidlertid var piratene langt mer preget av likhetsprinsippet enn vanlig var i samtiden. Kvartermesteren var en motbalanse til kapteinen og ofte makt til nedlegge veto mot hans ordrer. Flertallet av plyndringene var i form av skipslast og skipets utstyr, og hvor medisiner var høyest verdsatt. Skipslegens kommode ville være verdt alt fra 300 til 400 pund eller tilsvarende 470 000 dollar i dagens valuta. Juveler og smykker var vanlig tyvegods, men ikke så populært da det var vanskelig å selge, og pirater hadde liten forståelse av smykkers verdi. Det er et dokumentert tilfelle hvor en sjørøver ble gitt en stor [[diamant]] verdt langt mer enn verdien av en håndfull mindre diamanter gitt til hans skipskamerater. Han følte seg lurt og fikk diamanten brutt opp i biter til det tilsynelatende var i overensstemmelse av hva de andre hadde mottatt.<ref name="Vallar"> Vallar, Cindy: Pirate Treasure"</ref>

Spanske stykker av åtte (eller spanske dollarmynter) preget i [[Mexico]] eller [[Sevilla]] var målenheten for å handle valuta i amerikanske kolonier. Imidlertid kunne hver koloni fortsatte benytte seg av myntenheter i pund, shilling og pence for regnskapsføring mens spanske, tyske, franske og portugisiske penger var alle standardiserte medier for pengeveksling mens britisk lov forbød eksport av sølvmynter. Inntil pengeveksling ble standardisert på slutten av 1700-tallet hadde hver koloni lovbelagt deres egne vekslingskurser. I [[England]] var 1 stykke av åtte verd 4s 3d mens det var verd 8s i [[New York]], 7s 6d i [[Pennsylvania]] og 6s 8d i [[Virginia]]. En engelsk shilling fra 1700-tallet kunne være verdt alt fra 246 til 465 dollar. Av den grunn kunne penger stjålet av pirater hadde betydelig ulik verdi alt etter hvor det ble vekslet.<ref name="Vallar"/>

[[Fil:Kapitein Lambart met 6 schepen uit Holland na Algiers gesonden - Dutch captain Lambert throws prisoners into the sea before Algiers (Jan Luyken, 1684).jpg|thumb|300px|Livet til sjøs var hardt og nådeløst. Nederlandske kaptein Lambert kastet alle fangene på sjøen før ankomst til Alger, merk likene i mastene. Illustrasjon 1684.]]
En ordinær sjømann mottok en andel av tyvegodset ved kapteinens påpasselighet, men vanligvis en enkelt andel. Gjennomsnittlig kunne en pirat forvente å motta tilsvarende et års lønn av sin andel fra hvert skip som ble tatt mens mannskapet til de mest suksessfulle pirater kunne ofte motta hver en andel verd rundt 1000 pund (1,17 millioner dollar i dagens valuta) minst en gang i løpet av deres karriere.<ref name="Vallar"/> En av de større beløp som ble tatt fra et enkelt skip var det som kaptein Thomas Tew tok fra en indisk handelsmann i 1692. Hver ordinær sjømann om bord på hans skip mottok en andel verd 3000 pund (3,5 millioner dollar) og hvor skipsoffiserene mottok proporsjonalt en større andel lik tidligere enighet om. Tew selv mottok 2 og en halv andel. Det er kjent at det var handlinger mot flere skip hvor en enkelt andel da hadde den dobbelt verdi av dette.<ref name="Vallar"/><ref>Gosse, Philip (2007): ''The Pirates' Who's Who''. BiblioBazaar, LLC. ISBN 1434633020. s. 251.</ref>

I kontrast mottok en ordinær sjømann i [[Royal Navy|den britiske marine]] 19s per måned som ble utbetalt i en samlet betaling ved slutten av hver plikttur, noe som var på omtrent halvparten av hva betalingen var for en sjømann i handelsflåten. Imidlertid kunne korrupte skipsoffiserer ofte «skattelegge» sitt mannskaps lønn for å øke sin egen utbetaling, og samtidig var den britiske marinen beryktet for å verge seg å utbetale den pliktige lønningen til sitt mannskap. Fra denne lønningen, 6d per måned, ble det trukket fra underholdningsbidrag for sykehuset i Greenwich og med tilsvarende avdrag til kapteinen, legen og til [[Chatham Chest]], et fond som ble satt opp i [[1590]] for å betale pensjon til uføre sjøfolk. Seks måneders lønn ble holdt tilbake for å avskrekk desertering. Dette var utilstrekkelig drivkraft, noe som ble avslørt i en rapport om foreslåtte endringer til Royal Navy. Admiral [[Horatio Nelson]] skrev i [[1803]] at han hadde notert seg at siden [[1793]] hadde mer enn 42 000 sjøfolk desertert. Bortimot halvparten av mannskapet i den britiske marinen var presset med makt inn i marinetjeneste og disse ikke bare mottok lavere lønninger enn frivillige, men var lenket sammen i kjetting så lenge fartøyet var i dokk og fikk aldri forlate skipet før de ble fritatt fra tjeneste.<ref>Hickox, Rex (2007): ''All You Wanted to Know about 18th Century Royal Navy''. Lulu.com. ISBN 1411630572. s. 16.</ref><ref>Hill, J.R. (2002): ''The Oxford Illustrated History of the Royal Navy''. Oxford University Press. ISBN 0198605277. s. 157.</ref>

Selv om den britiske marine led under mange moralske saker, svarte den på spørsmålet om prispenger via loven ''«Cruizers and Convoys»'' av [[1708]] som utleverte andeler av det erobrede skipets verdi til offiserer og mannskapet som tidligere hadde gått helt og holdent til kronen. Teknisk sett var det mulig for kronen å få prispengene eller en andel av den, men det skjedde sjelden. Prosessen med å kondemnere et erobret fartøy og dets last og mannskap ble gitt til admiralitetens rett og denne prosessen forble i makt med mindre endringer gjennom hele revolusjons- og Napoleonskrigene.

=== Straff ===
[[File:Blackbeard's head.jpg|thumb|upright|Piraten Svartskjegg skal ha bli hengt, halshugd og hodet hengt opp i skipsmasten.]]
Straks en pirat ble tatt til fange på 1600- og 1700-tallet, ble rettferdigheten utmålt på summarisk vis, og mange endte livet i enden av et tau. Offentlige henrettelser var en form for underholdning på denne tiden, og folk kom for å se på som om det var en sportshendelse. Aviser hadde ingen betenkeligheter med å rapportere selv den minste detaljer, som den dømtes siste ord, de bønner som presten ga for deres udødelige sjel og deres siste dødskramper i galgen. I England ble de fleste henrettelser utført ved Execution Dock ved elven Thames i London.

I tilfellet med mer berømte fanger, vanligvis sjørøverkapteiner kunne deres straff bli forlenget hinsides døden. Deres lik ble innkapslet i jernkister og etterlatt til svinge i luften inntil kjøttet råtnet av dem, en prosess som kunne ta opptil to år. Likene til kapteiner som [[William Kidd]], [[Charles Vane]], [[William Fly]], og [[Jack Rackham]] ble alle behandlet på denne måten.<ref>Matthews, John (2006): ''Pirates'', Atheneum, ISBN 1416927344</ref>

=== Kvinnelige sjørøvere ===
[[Fil:Bonney, Anne (1697-1720).jpg|thumb|upright|[[Anne Bonny]] (bilde) og hennes venninne [[Mary Read]] levde ombord på [[Jack Rackham|Calico Jack]]s fartøy. Bonny hjalp Calico Jack å stjele en slupp i [[Nassau (Bahamas)|Nassau]] og med det plyndret og herjet de i Karibia. Hun levde piratlivet på like vilkår som menn.]]
Kvinnelige pirater tilhørte unntakene, men har likevel eksistert gjennom hele sjørøveriets historie. Selv om sjørøveri hovedsakelig var en mannsdominert aktivitet, har et betydelig mindretall av historiske pirater vært kvinner.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pantherbay.com/bio_womenpirates.php |tittel=«Were there really women pirates?» |besøksdato=2011-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150428233752/http://www.pantherbay.com/bio_womenpirates.php |arkivdato=2015-04-28 |url-status=død }}</ref> Eksempelvis ledet Zheng Yi Sao en piratflåte på begynnelsen av 1800-tallet som omfattet rundt 500 skip i kinesiske farvann. Kvinnelige pirater, som andre kvinner involvert i kriminalitet, møtte særegne resultater i praktisering av sjørøveri og i straffen for det. I den [[Romerriket|romerske]] krigen mot [[Illyria]] på 220-tallet f.Kr. ble utkjempet mot den illyriske dronning [[Teuta]] (gresk Τεύτα) ved [[Adriaterhavet]] som hadde drevet sjørøveri mot greske og romerske skip. [[Awilda]], en svensk prinsesse av antagelig [[Myte|mytisk]] opprinnelse, skal ha drevet sjørøveri i [[Østersjøen]] på 800-tallet. [[Saxo Grammaticus]] nevner i sitt [[latin]]ske verk ''[[Gesta Danorum]]'' («Danenes bedrifter») hele syv påståtte [[Norge|norske]] eventyrkvinner som drev sjørøveri, men «norsk» i dette tilfellet har nok heller hatt betydning «langt borte». Langt mer troverdig er Mary Killigrew som i [[1582]] skal ha kapret et tysk fartøy ved [[Falmouth]]. Irske [[Grace O'Malley]] som drev utstrakt sjørøveri på slutten av 1500-tallet i britiske farvann, mente at hun og dronning [[Elisabeth I av England]] var likestilte, de hersket begge over hvert sitt rike. [[Gustav Vasa]]s datter [[Cecilia Vasa]] finansierte en egen privat flåte for å bedrive kapring. 

Den mest kjente karibiske kvinnelige piraten er nok [[Anne Bonny]], først gift med sjørøveren James Bonny, men hadde en affære med piratkapteinen [[Jack Rackham|«Calico» Jack Rackham]], og slo seg senere sammen med hans mannskap. Der oppdaget hun at en av mannskapet, Mark Read, var en forkledd kvinne, [[Mary Read]], og de ble nære venninner. Skipet ble tatt av britene i [[1720]]. Da besetningen ble dømt unnslapp de to kvinnene dødsstraff da de begge var gravide. Det fortelles at Anne Bonny skal ha sagt til sin mann da han ble ført til galgen: «Om du hadde slåss som en mann, hadde du sluppet å dø som en hund.»<ref>Johnson, Charles (1724): [http://digital.lib.ecu.edu/historyfiction/item.aspx?id=joh A General History of the Pyrates]   {{Wayback|url=http://digital.lib.ecu.edu/historyfiction/item.aspx?id=joh |date=20090703062501 }}, s. 166-173.</ref>

== Sjørøveri i populærkulturen ==
[[Fil:Piratey.jpg|thumb|upright|right|En barnevennlig [[illustrasjon]] av en «fryktinngytende» pirat med typiske sjørøverattributter.]]
Sjørøvere og pirater er et hyppig og yndet emne innenfor [[fiksjon]]en og [[populærkultur]]en, og er assosiert med bestemte stereotypiske oppførsel i måte å kle seg på og å snakke, en del av dem helt og holdent uten historisk opprinnelse: «bortimot alle våre oppfatninger av deres oppførsel kommer fra gullalderen til fiktiv sjørøveri, som nådde sitt høydepunkt i 1881 med utgivelsen av Robert Louis Stevensons ''Skatten på sjørøverøya''.»<ref>Adams, C. (12. oktober 2007): [http://www.straightdope.com/columns/071012.html «Why are pirates depicted with a parrot on their shoulder?»], ''The Straight Dope – Fighting Ignorance Since 1973''</ref> Overraskende nok er likevel en del av disse stereotyper faktisk sanne. Pirater i storhetsperioden kunne ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (''banadana'') ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip og fulgte samtidens klesskikker.

En del oppfinnelser av sjørøverkulturen som «å gå på planken» ble popularisert av [[J.M. Barrie|James Matthew Barrie]]s roman ''[[Peter Pan]]'' hvor kaptein Hooks pirater, særlig i Walt Disneys tegnefilmutgave, bidro til å definere den fiktive piratarketypen.<ref name="arrrr"> Bonanos, Christopher (5. juni 2007): [http://www.slate.com/id/2167567/?GT1=10135 «Did pirates really say 'arrrr'?»] ''Slate Magazine''. Slate.com.</ref> Skuespilleren [[Robert Newton]]s portrett av Long John Silver i [[Walt Disney Pictures]]' film fra [[1950]] av ''Skatteøya'' bidro også til å definere den moderne oppfattelsen av en pirat, inkludert den stereotypiske «pirataksenten».<ref name="arrrr"/>

[[Fil:050713 1328 00.jpg|thumb|right|upright|En skuespiller utkledd som [[Kaptein Sabeltann]] under en forestilling i [[Dyreparken i Kristiansand]] i 2005.]]
Mange av de faste innslagene, særlig at sjørøvere var fargerike og således interessante kjeltringer som levde et fritt liv hinsides lov og andre reguleringer, ble fastsatt i en bok fra [[1724]]: ''A General History of the Robberies and Murders of the most notorious Pyrates'',« En generell historie om tyveri og mord av de mest beryktete pirater». Den var skrevet av viss «Kaptein Charles Johnson», generelt betraktet som et [[pseudonym]], muligens ved [[Daniel Defoe]], skjønt det er omstridt. Denne boken som inneholdt biografier om mange pirater som fortsatt sirkulerer som kilde i mange artikler, bidro i stor grad til å forme den populære oppfatningen av pirater; som at de ofte manglet en arm eller fot eller et øye, myten om at piratene gravde ned en hemmelig skatt og at navnet på sjørøverflagget var «[[Piratflagg|Jolly Roger]]», «Muntre Roger». Forfatteren har gitt en bortimot [[mytologi]]sk status til de mer fargerike piratfigurene som de beryktede engelske sjørøverne [[Edward Teach|Svartskjegg]] og [[Jack Rackham|Calico Jack]]. Denne boken var også kilden som formet litteraturen til både Robert Louis Stevenson og J. M. Barrie.<ref>[http://books.google.com/books?id=5ou7Bm11IgEC&pg=PR8&dq=A+general+history+of+the+robberies+%26+murders+of+the+most+notorious+pirates+By+Charles+Johnson+mythical+status&cd=1#v=onepage&q=&f=false A general history of the robberies & murders of the most notorious pirates. Intro - Page viii]</ref>

[[Fil:JohnnyDeppApr2011.jpg|thumb|upright|[[Johnny Depp]]s ikoniske framstilling av sjørøveren [[Jack Sparrow]] har både videreført og satt en ny standard for den klassiske karibiske piraten.]]
Andre påvirkninger som nevnes er [[Sinbad|Sjøfaren Sinbad]] fra de arabiske eventyrene ''[[Tusen og en natt]]''. Den klassiske operetten ''The Pirates of Penzance'' ([[1879]]) til komponistparet [[Gilbert og Sullivan]] fikk stort gjennomslag både hos publikum som hos kritikerne i sin tid. Den fokuserte på piratkongen og hans håpløse gruppe av sjørøvere på sørkysten av England. Stykket har blitt modernisert flere ganger, sist ved [[Joseph Papp]]s produksjon fra [[1981]] som gikk i 787 forestillinger på [[Broadway]].

Den fremst framstillingen i moderne tid er uten tvil [[Johnny Depp]]s framstilling av den sympatiske og lett [[Androgyni|androgyne]] sjørøverkapteinen [[Jack Sparrow]] i filmene ''[[Pirates of the Caribbean|Piratene fra Karibia]]'', som det til nå (august 2011) har kommet fire filmer av, henholdsvis i [[2003]], [[2006]], [[2007]] og [[2011]]. Johnny Depps rolle som Jack Sparrow er den eneste faste hovedfiguren som har gått igjen i samtlige filmer. Depp har basert sin figur hovedsakelig på en karakterisering av [[Rolling Stones]]' gitarist [[Keith Richards]]. I kontekst av filmene er Sparrow en av piratbrødrene, «sjørøverherrene av de syv hav». Han kan være troløs, men overlever ved sin klokskap og forhandlingsevner framfor våpen og kraft, foretrekker å flykte fra de farligste situasjoner og kjemper først når det er nødvendig. I første film forsøker han å gjenvinne sitt skip Den sorte perle fra sin opprørske kompis Hector Barbossa, og unnslippe sin blodgjeld til den legendariske Davy Jones mens han bekjemper [[Det britiske ostindiske kompani]].

Interessen for sjørøvere og pirater steg i [[Norge]] da [[Terje Formo]] skapte sin rolleskikkelsen [[Kaptein Sabeltann]] om ham for første gang i [[1989]] og som har blitt en av de største økonomiske suksessene i norsk barneunderholdning . Året etter kom filmen ''[[Håkon Håkonsen (film)|Håkon Håkonsen]]'' som bygger [[Håkon Håkonsen|eventyrromanen av samme navn]] fra [[1873]] av [[Oluf Vilhelm Falck-Ytter]]. Filmen ble regissert av [[Nils Gaup]] og var da en av de største og mest påkostede norske filmene gjennom tidene. Det var også en internasjonal utgave under tittelen ''Shipwrecked'' («Skipsforlis») i samarbeid med The Walt Disney Studios. Unge Håkon går til sjøs 13 år gammel. Dramatikken øker når skuta forliser og Håkon befinner seg strandet på en øde sydhavsøy som må passe seg for brutal styrmann som viser seg å være både våpensmugler og sjørøver.

Typiske og karikerte piratkostymer innebærer ofte fargerike og klær som ikke alltid passer sammen; lapp over det ene øyet, en trefot, en krok for den ene hånden, store ørering av gull, tørkle om hodet, [[tosnutet hatt]], papegøye på den ene skulderen, kanskje en lett ondskapsfull apekatt, bustet skjegg og en huggert.

Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en form for [[kapital]]. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse.

=== Kjente, fiktive pirater (i uordnet liste) ===
[[Fil:Pyle pirates burying2.jpg|thumb|«Nedgravd skatt», illustrasjon fra Howard Pyles spenningsbok for barn, ''With the Buccaneers'' (1921)]]
* En pirat ved navn Rødskjegg og hans mannskap på et piratskip opptrer som et fast innslag i den franske tegneserien [[Asterix]].
* [[Black Vulmea]], klengenavnet til Terrence Vulmea, brautende eventyrer i ''Spanish Main'', spenningsbøker av [[Robert E. Howard]]. Vulmeas fortellinger er samlet i ''Black Vulmea's Vengeance''.
* [[Kaptein Blood]], hovedpersonen i [[Rafael Sabatini]]s bok om en engelsk doktor som blir slave, deretter hendig pirat. Romanen ble også film i [[1935]] med [[Errol Flynn]] i hovedrollen, regissert av [[Michael Curtiz]], kjent fra filmen ''[[Casablanca (film)|Casablanca]]''.
* Kaptein Clegg var dekknavnet til den geistlige doktor Syn da han ble pirat i romanen ''Doctor Syn on the High Seas'', skrevet av [[Russel Thorndyke]].
* Kaptein Bully Hates ble spilt av [[Tommy Lee Jones]] i filmen ''[[Nate and Hayes]]'' fra [[1983]].
* Kaptein Krok, fra romanen ''[[Peter Pan]]'' av [[J.M. Barrie]], ledet en bande av pirater. Også gjort som tegnefilm ved [[Walt Disney]] i [[1953]], og gjentatte ganger senere av andre filmskapere.
* Kaptein Kennit, en pirat fra [[Robin Hobb]]s trilogi ''The Liveship Trader''.
* Kaptein Horatio McCallister, eller Sjøkapteinen fra [[Simpsons|Familien Simpsons]], skjønt han innrømmer i en episode at han egentlig ikke er en sjøkaptein, men han er kjent for sitt pirataktige grynt «Arrr!»
* Kaptein Pugwash fra en barnetegneserie, bøker og tegnefilmer av [[John Ryan]].
* Kaptein Thomas Barholomew Red, spilt av [[Walter Matthau]], i [[Roman Polanski]]s film fra [[1986]] med den karakteristiske tittelen ''[[Pirater (film)|Pirater]]''
* Kaptein [[Jack Sparrow]] uforglemmelig spilt av Johnny Depp, nevnt overfor.
* [[Den røde pirat]], pirathelt i filmen av samme navn fra [[1952]] ble spilt av storvokste [[Burt Lancaster]].
* Dread Pirate Roberts, en motebevisst pirat som var kledd fullstendig i sort, inkludert sort maske og hodebånd, beryktet for å «ikke etterlate noen overlevende», og kaptein på piratskipet Revenge («Hevn»), fra romanen ''The Princess Bride'', skrevet av William Goldman, også filmatisert under samme tittel.
* GunPowder Gertrie (Gertrude Stubbs) – kvinnelig kanadisk pirat skapt av [[Carolyn McTaggart]].
* Long John Silver, en av flere pirater udødeliggjort av [[Robert Louis Stevenson]] i ''[[Skatten på sjørøverøya]]'', som vever sammen mange piratmotiver og myter og det meste hva man forbinder med piratvirksomhet.
* ''Piratene'' er et eventyr med vitenskapsmenn skrevet av [[Gideon Defoe]], et surrealistisk fortelling som involverer pirater og [[Charles Darwin]].
* ''The Pirates of Penzance'', en operette ved [[Gilbert og Sullivan]] som har en piratkonge og et mannskap av foreldreløst barn.
* «Rackham den røde», en pirat som opptrer i to album med tegneseriefiguren [[Tintin]]: ''Enhjørningens hemmelighet'' og ''Rackham den rødes skatt'', skrevet og tegnet av [[Belgia|belgieren]] [[Hergé]].
* ''Terry and the Pirates'', en tegneserie ved [[Milton Caniff]], som hadde handling blant pirater i [[Kina]] og sørlige [[Asia]]. Piratene var ledet av den skumle, men vakre «Dragon Lady».
* De syngende og dansende piratene Maxagaze, Mattymatte, Massmédia og Seskapile fra [[Animasjonsfilm|tegnefilmserien]] ''[[Arkadia – reisen til jordas indre|Arkadia - reisen til jordas indre]]''.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Liste over kjente pirater og kaperfarere]]
* [[Organisert kriminalitet]]
* [[Sjøkrig]]
* [[Piratvirksomhet ved Somalia]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20111222015146/http://www.kildenett.no/artikler/2007/ «Kaperfart – lovlig sjørøveri!»], Kildenett
* [http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090424/ODEBATT/325556075 «... og en flaske med rom?»] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090424/ODEBATT/325556075 |date=20211026093303 }}, debattartikkel av Douglas Bulloch og [[Halvard Leira]], ''Morgenbladet'' 24. april 2009
* [http://www.dagbladet.no/2011/02/18/kultur/debatt/kronikk/sjorovere/15481262/ «Sludder og sjørøveri»], debattinnlegg i ''Dagbladet'' ved Halvard Leira, 18. februar 2011
* [http://forskning.no/2017/01/professor-i-pirateri/produsert-og-finansiert-av/uit-Norges-arktiske-universitet Hvorfor valgte noen et liv som pirat?], [[Forskning.no]], besøkt 14.01.17

=== Engelsk ===
;Moderne piratvirksomhet:
* [https://web.archive.org/web/20060614160827/http://www.imo.org/includes/blast_bindoc.asp?doc_id=941&format=PDF Piracy and Armed Robbery Against Ships], forhindre og bekjempe moderne piratvirksomhet
* [https://web.archive.org/web/20060618102445/http://www.imo.org/circulars/index.asp?topic_id=334 Reports on Piracy, Month by Month], månedlige rapporter om sjørøveri
* [https://web.archive.org/web/20060614160838/http://www.imo.org/Safety/mainframe.asp?topic_id=362 Information About Piracy and Armed Robbery Against Ships]
* [http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4415196.stm Piracy 'on the rise' off Somalia], framveksten av sjørøveri i Somalia
* [https://web.archive.org/web/20130620165106/http://www.breakbulk.com/breakbulk-news/general-industry/blog/maritime-challenges-in-the-gulf-of-guinea/ Maritime Challenges in the Gulf of Guinea]
* [https://web.archive.org/web/20131017200338/http://www.afromarine.com/?p=39 Vessel Operators Face West Africa Challenges]
* [http://www.breakbulk.com/breakbulk-news/general-industry/press-releases/breakbulk-africa-congress-speakers-discuss-issues-on-national-tv/ Supply Chain Security Risks in West Africa - CNBC Africa]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}

;Historisk piratvirksomhet:
* [http://www.eco-action.org/dod/no8/pirate.html Pirate Utopias (Do or Die)] {{Wayback|url=http://www.eco-action.org/dod/no8/pirate.html |date=20171213150829 }}, pirater og anarkisme
* [https://web.archive.org/web/20010424063538/http://www.geocities.com/captcutlass/ Brethren of the Coast], nettsted om alt om de gamle pirater
* [http://www.piratenmuseum.ch Piratenmuseum in Madagaskar] {{Wayback|url=http://www.piratenmuseum.ch/ |date=20111225072111 }}
* [https://web.archive.org/web/20010608230414/http://www.geocities.com/pirates_hold/pirate_timeline.html Piracy Timeline], tidslinje
* [http://www.cindyvallar.com/pirates.html Pirates and Privateers]






{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Piratvirksomhet]]