Redigerer Sjømerke

[[Fil:buoy_seal.jpg|thumb|Sjømerke i form av en rød [[bøye]] i havnen i [[San Diego]], med et lys, nummer, og skarpe kanter for å reflektere radarsignalene.]]
[[Fil:Enslinje - Ystad-2021.jpg|thumb|Overettmerke ved inngangen til lystbåthavnen i [[Ystad]] 2021.]]
Et '''sjømerke''', eller '''seilmerke''', er et fast eller flytende merke til hjelp for [[navigasjon]] i kystfarvann langs en [[skipsled]]. Av faste sjømerker finnes det [[varde]]r, båker og jernsøyler, mens de flytende kan være lys, [[bøye]]r, bøyestaker eller vanlige staker. Offisielle sjømerker er som regel merket av på [[sjøkart]]. I Norge er det den statlige etaten [[Kystverket]] som etablerer og vedlikeholder sjømerker.

== Historikk ==
Systematisk oppsetning av sjømerker begynte med opprettelsen av nasjonal kystovervåkning. [[Danmark]] opprettet ''Kongelig Dansk Vagervæsen'' i [[1844]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.frv.dk/om_frv/historie.htm |tittel=Farvandsvæsenets historie |besøksdato=2008-06-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090619104143/http://www.frv.dk/om_frv/historie.htm |arkivdato=2009-06-19 |url-status=død }}</ref> men der var ikke noen internasjonal koordinering.

Den internasjonale organisasjon [[IALA]] (''International Association of Lighthouse Authorities'') vedtok et ensrettet system av sjømerker<ref>[http://www.iala-aism.org/web/pages/publications/docpdf/mbsenpdf/MBS1to3.pdf Introduktion til IALAs afmærkningssystem]   {{Wayback|url=http://www.iala-aism.org/web/pages/publications/docpdf/mbsenpdf/MBS1to3.pdf |date=20061008142707 }}</ref> i 1980. To internasjonale systemer er i bruk i dag, som kalles A og B. System B brukes i [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika|Syd-Amerika]], samt visse steder i [[Asia]]. System A brukes i resten av verden.

System A og B er ens på de fleste punkter; hovedforskjellen er at farven (men ikke formen) på sideavmerkningene er byttet om.

== Sjømerker i IALA system A ==
De forskjellige avmerkninger er kjennetegnet ved forskjellige farger, former og toppbetegnelser. Grunnet det tøffe klimaet i Norge har man valgt å droppe toppene på de fleste staker og bøyer.<ref>[http://www.kystverket.no/?aid=9030964 Kystverket - Merking av norskekysten]</ref>

=== Lateralmerker ===
{{Main|Lateralmerker}}
Lateralmerker, også kalt sideavmerkinger, brukes for å markere en [[skipsled]], kanal eller havneanløp. Det er markert med grønt på styrbord side i hovedretningen på leia, og rødt på babord. Ensfargede lykter (blink eller lanterner) for nattseilas bruker samme farger. Seiler man mot leden vil merkene stå motsatt.
<gallery>
IALA_green_mark.png|[[Styrbord]] sideavmerkning
IALA_red_mark.png|[[Babord]] sideavmerkning
IALA_green_turn_mark.png|[[Styrbord]] skilleavmerkning
IALA_red_turn_mark.png|[[Babord]] skilleavmerkning
</gallery>

=== Kardinalmerker ===
Kardinalmerker gir informasjon om farer i forhold til himmelretning/kompassretning, og viser hvilken side av merket man skal passere på. Hvis de har lys for nattseilas så brukes standardiserte [[Lyskarakter|lyskarakterer]].
<gallery>
IALA_north_cardinal_mark.png|Kardinal nord <br />(merket står nord for faren, passering nord for merket)<br />Lys: Q W (raske hvite blink)
IALA_east_cardinal_mark.png|Kardinal øst <br />(merket står øst for faren, passering øst for merket)<br />Lys: Q(3) W (tre raske blink, lang pause)
IALA_south_cardinal_mark.png|Kardinal sør <br />(merket står sør for faren, passering sør for merket)<br />Lys: Q(6)+LFl W (seks raske blink, ett langt lys, lang pause)
IALA_west_cardinal_mark.png|Kardinal vest <br />(merket står vest for faren, passering vest for merket)<br />Lys: Q(9) W (ni raske blink, lang pause)
</gallery>

=== Øvrige merker ===
<gallery>
IALA_safe_water.png|Midtfarvannsavmerkning
IALA_isolated_danger.png|Isolert fareavmerkning
IALA_specjal_mark.png|Spesialavmerkning
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kystverket.no/?aid=9030855 Kystverkets nettsider om «Navigasjon, fyr og merking»]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjømerker| ]]
[[Kategori:Maritime ord og uttrykk]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]