Redigerer Sjøkart

[[Fil:NOAA chart 25664 1976.png|miniatyr|Et amerikansk sjøkart fra 1976 over deler av [[Puerto Rico]]]]
[[Fil:Sjøkart over kysten av Norge fra Trondheim til Bergen, fra 1592.png|miniatyr|Sjøkart over kysten av Norge, fra Trondheim til Bergen, fra [[1592]], utgitt ved Plantin forlag i [[Leiden]]]]
[[Fil:Kobberplate brukt til trykking av norsk Sjøkart.jpg|miniatyr|Kobberplate brukt til trykking av norske sjøkart]]
[[Fil:Admiralty Chart No 3013 Approaches to Kristiansund, Published 1968.jpg|miniatyr|Britisk sjøkart, Admiralty Chart nummer 3023 over innseilinger til Kristiansund i Norge]]

Et '''sjøkart''' er en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av [[kart]]ets [[målestokk]] kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under [[navigasjon|navigeringen]], [[sjømerke]]r, [[tidevann]]sinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og [[havn]]er. Anerkjente og oppmerkede [[skipsled]]er er avmerket på et sjøkart.

Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet; det er nedfelt i internasjonale konvensjoner at registreringspliktige handelsfartøy skal være utstyrt med oppdaterte sjøkart. Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.

== Norge ==
De norske sjøkart utgis hovedsakelig i [[målestokk]] 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles «hovedkartserien». Serien ble første gang utgitt på slutten av 1800-tallet av Norges sjøkartverk (nå [[Statens kartverks sjødivisjon|Sjødivisjonen]] i Statens kartverk).

På Svalbard er sjøkartene utgitt i målestokken er 1:100 000, dvs. at de dekker større områder og er mye mindre detaljert enn de som er for fastlands-Norge.

Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall ''(tørrlagt areal ved lavvannstand)'', [[øy]]er, [[skjær]], [[båe]]r, [[Norske fyr|fyrtårn]], [[fyrlykt]]er (med sektorer) og sjømerker. Dessuten seilled og dybdeforhold. Nyere sjøkart viser også noe informasjon på land, som veier og høydekurver. Det var tidligere vanlig at skisser av [[fyr]] ble inntegnet i tomme (dvs på land) deler av kartet, slik at man skulle kunne kjenne igjen utseendet på fyrene.

Sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til offisielle norske sjøkart publiseres hver 14. dag i ''Etterretninger for sjøfarende (Efs)''.<ref>{{Kilde www
|url = http://kartverket.no/efs/dette-ma-du-vite-om-efs/2-Om-Etterretninger-for-sjofarende/
|tittel = 2 Om Etterretninger for sjøfarende
|besøksdato = 2016-07-26
|verk=Etterretninger for sjøfarende
|utgiver = Statens kartverk}}</ref>

== Elektroniske sjøkart ==
Dette er en fellesbetegnelse på sjøkart som fremstilles på skjerm slik at brukeren vanligvis vil se sin egen posisjon i sjøkartet. Posisjonen er vanligvis hentet fra et [[GPS]]-system. Sjøkartet kan fremstilles på forskjellige måter.

=== Offisielle elektroniske sjøkart - ENCer ===
Dette er kart som er godkjent av utgivende organisasjon - sjøkartverk - og som leveres i [[IHO]] [[S-57]]-format. Disse er tiltenkt direkte bruk i [[ECDIS]]-systemer (Electronic Chart Display and Information System), som er systemer tiltenkt det profesjonelle markedet. Dataene følges av regler for presentasjon og disse leveres i [[S-52]]-formatet. Data er vanligvis kryptert med metoden [[IHO]] [[S-66]]. ECDIS-systemene krever typegodkjenning. ENCer oppdateres jevnlig ved hjelp av en abonnementsordning, vanligvis hver 14. dag.

=== Kartplottere ===
Dette er systemer hvor verken data eller systemer er underlagt ordninger for typegodkjenning og således ikke er godkjent for navigasjon. Vanligvis vil leverandøren av systemene bruke offisielle kartdata fra sjøkartverkene og omforme disse data til systeminternt format før data selges. Også [[geotiff]] med tilhørende systemer vil kunne regnes som kartplottere.

== Reproduksjonsmetoder for sjøkart ==

De aller eldste sjøkartene var håndtegnet og noen ganger håndkolorert. De [[Carl Frederik Grove|groveske drafter]] som ble utgitt i perioden [[1791]] til 1803 var gravert i kobber ([[kobberstikk]]) i [[Danmark]] og utgitt der. De [[nordlandsk-finmarkske karter]], utgitt i perioden 1836 til 1849 ble gravert i stein av et privat firma, og disse kartene ble til å begynne med også trykket der. De påfølgende kartene, utgitt mellom 1855 og 1914 ble dels gravert i stein og dels i kobber. De eldste av disse var gravert ved [[Carl Schwenzen]]s litografiske kontor og trykket av Sjøkartverket.<ref>Norges Sjøkartverks historie indtil 1914, utgitt i 1914 i Kristiania ved Grøndal & Søns Boktrykkeri</ref>

Fra 1914 til 1935 ble det gjort forsøk med [[dypetsing]] av kobberplatene, men dette var ikke videre vellykket slik at metoden ikke ble utbredt. Fram mot 1958 ble det mer vanlig å bruke [[fotolitografi]] på aluminiumsplater. I 1951 ble en helt ny metode med gravering i glassplater påført et lakkskikt innført. I 1954 ble metoden forbedret ved å ta i bruk en [[søylepantograf]], en maskin som kunne overføre standardiserte bokstaver og symboler til glassplaten. I 1955 var glassplatene avløst av plastfilm og dette vedvarte helt til moderne metoder med direkte digital overføring til trykkplatene ble innført.<ref>Kystens historie i kart og beskrivelser - Norges Sjøkartverk 1932-1982, Utgitt av Norges Sjøkartverk i 1983, ISBN 8290078099</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* kartverket.no [https://kartverket.no/globalassets/nautiske-publikasjoner/symboler-og-forkortelser-i-norske-sjokart.pdf Symboler og forkortelser i norske sjøkart] (pdf, 95 sider) 
* kartverket.no [https://kartverket.no/Kart/Sjokart/ Samleside om sjøkart] 
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Karttyper]]
[[Kategori:Maritim navigasjon]]