Redigerer Sjøis

__NOTOC__
[[Fil:Sea ice.svg|thumb|235px|Kart over sjøisens typiske yttergrense i Arktis i mars og september.<ref>Karttegneren har ikke opplyst hvilke kilder kartet bygger på. Kartet må derfor brukes med forsiktighet.</ref> ]]
[[Fil:Seaice & Edgeøya.jpg|thumb|235px|Tett sjøis i [[Storfjorden (Svalbard)|Storfjorden]] på Svalbard. [[Edgeøya]] sees i bakgrunnen. Dette er første års is, men de sterke strømmene i [[Freemansundet]] har skrudd isen sammen ganske kraftig.{{Byline|Lars H. Smedsrud, 2009}}]]
[[fil:Isfjorden_IMG_2564.JPG|thumb|235px|Drivis på [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]], Svalbard, sent i april 2011. {{Byline|Erlend Bjørtvedt, 2011}}]]
'''Sjøis''', '''havis''' eller '''drivis''' er enhver type [[is]] som finnes til sjøs, og som består av frosset [[sjøvann]]. Sjøis dekker store havområder både nord og sør på jordkloden, i hovedsak [[Arktis]] og [[Antarktis]], men kan også dekke isolerte områder som [[Bohaibukta]], og [[brakkvann]]sområder som [[Østersjøen]] og [[Kaspiske hav]]. Sjøis oppstår ved at vannet fryser når det blir avkjølt til [[Frysepunkt|frysepunktet]]. 

Frysetemperaturen for sjøvann i ro med vanlig saltholdighet regnes som -1.8°C. I verdenshavene kan en på bunnen ha lavere temperaturer uten at vannet fryser. Det skyldes vanntrykket. 

Sjøisen som beveger seg med vind og strøm kalles drivis eller pakkis. Sjøis inneholder salt, som stammer fra det salte [[sjøvann]]et det er frosset av. [[Isfjell]] regnes ''ikke'' som sjøis, da disse stammer fra deler fra [[isbre]]er som har brukket av i havet, og består av [[ferskvann]] (uten salt).

== Ismekanikk  ==
=== Klassifikasjon ===
Sjøis kan klassifiseres på forskjellige måter, både etter alder, etter type og etter geografisk plassering i forhold til land og åpent hav<ref>{{Kilde bok|tittel=AT-334 Arctic Marine Measurements Techniques, Operations and Transport. Module I: Sea ice features and properties|etternavn=Høyland|fornavn=Knut V.|utgiver=UNIS|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. 

==== Etter alder ====
[[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO) klassifiserer sjøis etter dens alder:
* [[Førsteårsis]] er is som ikke har vokst mer enn èn vinter. Typisk tykkelse er 0,3 til 2 meter.
* Gammel is er is som har overlevd smelting fra minst èn sommer. Typisk tykkelse er opp til 3 meter eller mer. Gammel is kan bli videre delt inn i to typer:
** Andreårsis, gammel is som har overlevd kun èn sommers smelting.
** [[Flerårsis]], gammel is som har overlevd smelting fra to eller flere sommere.

==== Etter kjennetegn ====
Det kan være nyttig å klassifisere sjøis etter kjennetegn eller type:
* Jevn eller udeformert is er et isdekke som ikke har blitt deformert. Denne typen is er ikke vanlig å finne i stor utbredelse i naturen, da krefter fra vind, strøm og bølger vil hurtig deformere tynn, jevn is.
* Deformert is er is som har blitt deformert mekanisk, typisk av bølger, strøm, vind, termisk utvidelse, etc. Vi kan skille mellom:
** Lagdelt is, som er dannet av at to eller flere lag av jevn is har sklidd ovenpå hverandre.
** [[Skrugard|Skrugarder]], dannet av at flak av jevn is presses sammen, brekker opp, og de oppbrukkede isblokkene fryser sammen igjen. Opp til 50 meter dype skrugarder har vært rapportert i Arktis.
** Oppbrukket is, der isen er brekket opp i individuelle flak med vann mellom. Denne typen is finnes typisk i [[den marginale issonen]], hvor bølger brekker opp det jevne isdekket.

==== Etter posisjon ====
En måte å dele inn typer sjøis på er hvor man finner den:
* Kystnær eller kystis er is som er nær nok kysten til å bli påvirket av kystlinjen. Noe av den kan være frosset til kysten (kan kalles ''isfot''), og noe av den kan flyte fritt i en overgangssone. Denne istypen er påvirket av tidevannet.
* Landfast eller bare fastis er horisontalt stasjonær i forhold til kystlinjen, men beveger seg opp og ned med tidevannet.
* Skjær- eller overgangssonen er grensen mellom landfast og drivis. Denne isen er ofte svært deformert, siden den er fast på den ene siden.
* Drivis eller pakkis er isen som beveger seg med vind og havstrøm.
* [[Den marginale issonen]] er overgangen mellom drivisen og åpent hav. Dette er den delen av isdekket som påvirkes av bølger fra det åpne havet.

=== Dannelse og smelting ===
Sjøis oppstår ved at havvann fryser når det blir avkjølt til [[Frysepunkt|frysepunktet]]. Frysepunktet avhenger av saliniteten til vannet (som varierer fra sted til sted, og også med tid) og av om vannet er i ro eller ikke, men kan vanligvis regnes frysetemperaturen til å være –1,8 grader [[celcius]] for sjøvann som er i ro. 

Sjøisen vil normalt begynne å fryse inntil land, inntil et fartøy eller inntil annen sjøis. Nær et objekt vil vannhastigheten i grenseskiktet være nær null (engelsk ''boundary condition''). På åpent hav vil vannbevegelsene i hovedsak fra [[Havbølge|bølger]], motvirke at isen fryser, selv om temperaturen er lav.

Sjøisen kan smelte både fra oversiden og undersiden:
* ved kontakt med varm luft på oversiden,
* ved kontakt med varme havstrømmer på undersiden og på sidene av isflakene, 
* bølger kan bryte ned isen mekanisk og
* varmt sjøvann kan skylle over sjøisen.

=== Bevegelser ===
Sjøisen er normalt i bevegelse, drevet av [[vind|vinden]] på oversiden eller [[havstrømmene]], tidevannsstrømmer og [[bølger]] på undersiden. 

I Arktis er det en gjennomsnittlig drift av sjøisen fra [[Beringstredet]] mellom [[Alaska]] og [[Sibir]] mot [[Grønland]] og [[Svalbard]]. Denne kalles den ''transpolare drift''. Denne ble første gang dokumentert da [[Fridtjof Nansen]] navigerte [[«Fram»]] over [[Polhavet]] i årene 1893–1896.

== Utbredelse ==
Variasjonen av utbredelse gjennom året er formidabel; med i størrelsesorden 15 millioner km² på vinteren til i størrelsesorden 7 millioner km² på sommeren.{{Tr}} Den årlige smeltingen og isveksten dekker et område omtrent like stort som [[Australia]].

«Iskanten» er sonen der sjøisen går over i åpent hav, men fordi denne varierer over året og fra år til år er det ikke entydig hvor kanten går.<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2020/01/27/kor-er-iskanten-og-kvifor-snakkar-alle-om-han|tittel=Kor er iskanten – og kvifor snakkar alle om han?|besøksdato=2022-01-23|dato=2020-01-27|fornavn=Andrea Rygg|etternavn=Nøttveit|språk=en-US|verk=Framtida}}</ref> Denne issonen inneholder både fast is og flytende is. Sjøisens utstrekning defineres ofte som de havområdene som er dekket med mer en 15 % sjøis. Iskanten er ikke en tydelig kant, men et område med belter av drivis. Drivisen kan bli spredd eller pakket sammen avhengig av vindretning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/tema/iskantsonen/|tittel=Iskantsonen|besøksdato=2022-11-11|språk=nb-NO|verk=Nors polarinstitutt|sitat=Den strekker seg fra 15 til 80 prosent iskonsentrasjon, som er ganske tett drivis. Den sørlige grensen for denne sonen, vil være «iskanten».}}</ref>

=== Arktis ===
I nord er utbredelsen av sjøis om vinteren sør til [[Østersjøen]] og [[Newfoundland]] i [[Atlanterhavet]], og sør til [[Alaska]]halvøya og [[Japan]] i [[Stillehavet]]. Sjøisen i [[Arktis]] dekker et område tilsvarende Europas areal, og skiller et forholdsvis varmt arktisk hav fra en kald atmosfære. I Barentshavet har isen som regel sin største utbredelse i mars eller april, og er minst i september eller oktober.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 86.</ref>  

I september 2007 nådde isutbredelsen i Arktis sitt laveste nivå siden satellittmålingene startet i 1979.<ref>[http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=8074 Record Arctic Sea Ice Loss in 2007] (engelsk)</ref> Sammenliknet med gjennomsnittet for september i perioden 1979–2000 var isdekket 40% mindre enn det pleier å være. Denne rekorden skyldtes ikke kun økt temperatur, men også uvanlig sterk vind som presset store deler av isen sørover og på den måten førte til kraftig økning i smeltingen. Det totale skydekket over sommersesongen var lavere enn tidligere år,<ref>{{Kilde www |url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2008/2008GL033451.shtml |tittel=Kay, J. E., T. L'Ecuyer, A. Gettelman, G. Stephens, and C. O'Dell (2008), The contribution of cloud and radiation anomalies to the 2007 Arctic sea ice extent minimum, Geophys. Res. Lett., 35, L08503, doi:10.1029/2008GL033451 |besøksdato=2010-11-16 |arkiv-dato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120312141846/http://www.agu.org/pubs/crossref/2008/2008GL033451.shtml |url-status=død }}</ref> og isen var tynnere enn ved starten av smeltesesongen.<ref>[http://nsidc.org/news/press/2007_seaiceminimum/20071001_pressrelease.html Arctic Sea Ice Shatters All Previous Record Lows] National Snow and Ice Data Center (NSIDC)</ref>

Den sørligste kjente historiske isgrensen i den norske delen av Barentshavet var i juni 1881, da drivisen var synlig fra land på [[Finnmark|Finnmarkskysten]]. Når sjøisen har kommet så langt sør er det trolig vinden som har vært viktigst drivkraften.<ref>Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990.</ref> Det hender at sjøisen i Barentshavet går sammen med sjøisen i [[Kvitsjøen]], slik at blant annet skipsleden til [[Murmansk]] er stengt. I enda mer sjeldne tilfeller har isen dekket deler av [[Fiskerhalvøya]].<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 6 og 71.</ref> 

Det er i [[Norskehavet]] ved noen anledninger observert sjøis mellom [[Island]] og [[Færøyene]].{{tr}}

=== Antarktis ===
I [[Antarktis]] dekkes havet nord til omtrent 60° sør av sjøis hver vinter. Sjøisen i Antarktis har en større endring av arealet gjennom året enn i nord, fordi det ikke er noen kontinenter som begrenser utbredelsen nordover. Sjøisen i sør er derfor tynnere, og det aller meste smelter hver sommer, og fryser igjen neste vinter (førsteårsis).

== Overvåking av sjøis ==
Det er nå mulig å følge utbredelsen av sjøis daglig ved bruk av satellittmålinger.  

Ved hjelp av satellittmålinger har man gode observasjoner av isutbredelsen fra 1979 og fram til i dag, mens informasjon lenger tilbake i tid er mer usikker. Det er historiske kart over isgrensene basert på fly- og bakkeobservasjoner. Den europeiske miljøsatelliten [[Envisat]] og amerikanske satellitter fotograferer både Arktis og Antarktis og gjør isobservasjoner. Disse bearbeides for nordlige [[Norskehavet]] og [[Svalbard]] av [[Meteorologisk institutt]], og formidles blant annet gjennom [[Maritim radio]] og på internettsider. På [[Svalbard]] er [[Svalsat]] engasjert i å hente ned satellittdata fra 14 [[sirkumpolar]]e satellitter, herunder flere som gjør ismålinger.

Best kvalitet på dataene er på klare dager uten skyer, og når vinden blåser fra isen og ut på havet. Årsaken er at skyer blir dannet over sjøen like utenfor iskanten. Når vinden blåser fra sjøen over isen, vil skyene dekke over iskanten og den blir vanskelig eller umulig å observere fra satellitt.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 73.</ref>

Kunnskapen om type is og isens fysiske egenskaper får en ved å ta prøver av isen.

== Sjøisen i Barentshavet ==
=== Utbredelse ===
Isen dannes i [[Polhavet]] og kommer inn i Barentshavet gjennom passasjen mellom Svalbard og Frans Josefs land, og mellom Frans Josefs land og Novaja Semlja. Lokal produksjon av is kan forekomme, men i liten grad. Sjøis dannes ikke på åpent hav med havstrømmer, men nært land eller som utvidelse av eksisterende is.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 63.</ref> 

Isutbredelsen i Barentshavet er svært sesongavhengig. I gjennomsnitt er største sørlig utbredelse i april og minst utbredelse i september. Utbredelsen påvirkes i stor grad av øvrige isforhold i Arktis. Enkelte år vil isen smelte helt eller trekke seg fullstendig ut av området. Andre år kan det være igjen noe is, men i all hovedsak vil den gjenværende isen være i de nordvestre og nordøstlige delene av Barentshavet, det vil si opp mot Svalbard og Frans Josefs Land.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 24.</ref> 

Midlere isutbredelse i den vestlige delen av Barentshavet følger i stor grad [[Polarfronten]]. I dette området er det ikke så stor variasjon; isen trekker nesten alltid ned mot [[Bjørnøya]] og følger Polarfronten østover. I den østlige delen er det mye større variasjon, noe som antyder at det er andre faktorer som spiller inn og som i større grad påvirker variasjonen i isutbredelsen i dette området. Spesielt varmt atlanterhavsvann og vind påvirker utbredelsen i dette området.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 31.</ref>

Vi har ikke kjente historiske observasjoner av sjøis ved Finmarks-kysten. Derimot er det ikke helt uvanlig øst på [[Kolahalvøya]]. I 1881 var sjøisen synlig fra land i Øst-Finnmark.<ref>Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990.</ref>

Det er flere som har beregnet framtidig isutbredelse i Barentshavet, og felles for dem er at de finner at Barentshavet i hovedsak blir isfritt en gang i perioden 2060-2100, og noen også enda tidligere.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 51 og 64.</ref>

=== Bevegelser av iskanten ===
Den marginale issonen (engelsk ''marginal ice zone'' - forkortet med MIZ) er i stor grad en fysisk størrelse som markerer overgangen mellom åpent hav og havis. En av de mest aksepterte definisjonene er "the MIZ is that part of the ice cover which is close enough to the open ocean boundary to be affected by its presence". Issonen begrenses vanligvis til noen titalls kilometer, men det finnes samtidig lite data som sier noe definitivt om hvor langt MIZ strekker seg. Vær og havstrømmer gjør også issonen til et svært dynamisk område, som vil kunne endre seg i løpet av bare noen timer eller dager. I tillegg til at den horisontale utstrekningen er variabel, vil issonens utforming også kunne variere. Området kan i den sammenheng utgjøres av alt fra løse isflak, til en kompakt kant bestående av små isflak trykt sammen foran mer solid pakkis. De store variasjonene medfører at det også er utfordrende å observere strukturer i den marginale issonen med [[satellitt]]. <ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 29.</ref>

Målinger av iskanten i Barentshavet viser at iskanten kan bevege seg så mye som 100 [[nautiske mil]] (185 km) i løpet av et døgn.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 73-74.</ref>

=== Størrelsen på isflakene ===
[[Fil:Ice-floe_params_hg.png|thumb|235px|Parameter for å måle størrelsen på en strøm av sjøis. {{Byline|Amanda og Hannes Grobe, 2006 }} ]]
Istykkelsene variere fra isflak til isflak, og også på hvert enkelt isflak. Det er målt tykkelsesforskjeller på en faktor fire mellom største og minste verdi på dypgang (engelsk ''draft'') og åtte på fribord på det samme isflaket. Så resultatene vil variere svært mye avhengig av hvilke flak og hvor på isflakene en måler. [[Skrugard]]er og andre isfenomener gjør også målinger vanskelige.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 78 og 86.</ref>

Typiske horisontale størrelser på isflakene i iskanter er 10-30m, og med større diametre inne i ismassene.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 86.</ref>

=== Tykkelser ===
Tykkelsene varier fra nær null til dypgang på ca. 7m. Det er vanlig at førsteårsisen i Barentshavet er i størrelsesorden 2m og deformert flerårsis 3-5m.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 78 og 86.</ref>

=== Istyper ===
Den mest vanlige typen is i Barentshavet er førsteårsis. Bare i de nordligste delen ved [[Kong Karls Land]] er det flerårsis av stort omfang.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 74.</ref> Likevel er det observert andreårs-is så langt sør som 74,4°N øst i Barentshavet i 2003. Det er flere studier som indikerer en hurtig nedgang av flerårsis i Arktis.<ref>Tore Syversen, Randulf Høyli og Frode Dinessen: ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet Delrapport 2 – Sjøis, Sintef rapport 2018:01228, Trondheim, 2019, side 24.</ref> 

Fordeling av gammel is (både flerårig og andre årsis) i Barentshavet er avhengig av utveksling med [[Nordishavet]] og [[Karahavet]]. Hovedstrømmen av gammel is kommer til Barentshavet fra Nordishavet gjennom sundet mellom Spitsbergen og [[Franz Josef Land]], og spres av Øst-Spitsbergen-strømmen og Bjørnøystrømmen. Fribordet i denne isstrømmen kan være mer enn to meter. Den andre og mindre innstrømningen av gammel is kommer fra Karahavet av Makarovstrømmen, i den nordlige delen av sundet mellom [[Novaja Semlja]] og Franz Josef Land. Om våren er det som regel bare flerårsis i den smale sonen langs den østlige kysten av Spitsbergen og sør for Franz Josef Land.<ref>Igor V. Buzin: On the Spreading of Old Ice in the Barents Sea, International Journal of Offshore and Polar Engineering (ISSN 1053-5381), volum 20, nummer 1, mars 2010, side 54–60.</ref> 

Bestemmelse av type is gjøres i hovedsak ved måling av saltholdigheten, og ved så å følge denne isen i ettertid. [[Isfjell]]klumper kan lett feiltolkes som flerårsis.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 74.</ref>

=== Styrke ===
Bruddtester av prøvestykker fra sjøis i Barentshavet viser en bruddspenning på omkring 2 [[MPa]].<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 79.</ref>

=== Polynyaer ===
Store åpninger i isdekket kalles [[polynja]]er. Havet under tilsettes da [[salt]] som blir presset ut under frysingen, dette vannet blir tungt nok til å synke ned og danner bunnvannet i verdenshavene.

== Klimaendringer og effekt på sjøis == 
[[Fil:NSIDC arctic sea ice extent since 1979.svg|thumb|235px|Sesongvariasjon og langtidsutvikling i utstrekningen (millioner kvadratkilometer) av området med arktisk sjøis, målt ved satellitter.<ref>Fetterer, F., K. Knowles, W. Meier, and M. Savoie. 2002, oppdatert 2010. Havisindeks. Boulder, Colorado USA: National Snow and Ice Data Center.</ref>]]

Det er bred enighet blant [[klimaforsker]]e at sjøisen i Arktis har blitt redusert, og på lang sikt vil bli videre redusert.<ref>{{Kilde www |url=http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimaendringer-i-Arktis/ |tittel=miljostatus.no Klima i Arktis |besøksdato=2012-04-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120514104413/http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimaendringer-i-Arktis/#A |arkivdato=2012-05-14 |url-status=død }}</ref> Hovedårsaken til redusert omfang av sjøisen, antas å være temperaturøkningen.<ref>[http://acia.cicero.uio.no/acia_faktaark_1_hva_skjer_med_klimaet.html Hva skjer med klimaet?] {{Wayback|url=http://acia.cicero.uio.no/acia_faktaark_1_hva_skjer_med_klimaet.html |date=20070714200415 }}</ref> 

Deler av den observerte reduksjonen av sjøis i Arktis kan skyldes:{{tr}}
* is som har drevet ut mellom [[Svalbard]] og [[Grønland]] og smeltet, 
* noe er mindre frysing inne i [[Polhavet]] og 
* noe skyldes muligens at isen er presset sammen til tykke skrugarder. 
Et hovedproblem med beregningene av smelting er at mens arealet kan bestemmes rimelig nøyaktig, finnes det få målinger av isens tykkelse.<ref name="faktaark">[http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=124&lang=1 Faktaark om Arktis fra Bjerknes senteret] {{Wayback|url=http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=124&lang=1 |date=20091004061324 }}</ref>

Sjøis reflekterer omkring 75 % av all solinnstråling, mens åpent hav bare reflekterer omkring 15 %.<ref>{{kilde www |url=https://doi.org/10.1002/2015JC011254 |tittel=Spectral albedo and transmittance of thin young Arctic sea ice |forfatter=Taskjelle, T., Hudson, S. R., Granskog, M. A., Nicolaus, M., Lei, R., Gerland, S., Stamnes, J. J., and Hamre, B.|år=2016 |utgiver=J. Geophys. Res. Oceans |doi=10.1002/2015JC011254 |språk=en |side=540– 553}}</ref> Mindre sjøis gir økt energioverføring fra havet til atmosfæren. Lufta over isen blir dermed varmet opp og det dannes flere skyer, som igjen gjør at det reflekteres mer sollys. Modellresultater viser at i framtida er det om vinteren denne oppvarmingen blir mest effektiv, fordi det da ikke er noen solinnstråling i Arktis.{{tr}}

== Sjøis som risikofaktor ==
[[Fil:Maxim Gorkiy Helsinki 2006.JPG|thumb|235px|Maxim Gorkij ved land i [[Helsingfors]] i 2006.]]
=== Sammenstøt med skip ===
Sjøisen kan gjøre betydelig skade på fartøyer ved kollisjoner og sammenstøt. Et eksempel på dette er sammenstøtet mellom [[Cruiseskip|cruiseskipet]] Maxim Gorki og drivisen vest for Svalbard 19. juni 1989.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] 21.6.1989.</ref><ref>Jan-Petter Helgesen: Hundrevis ble berget på isflak, Stavanger Aftenblad Pluss, 11. mai 2012, side 32-35.</ref> 

Skadene blir fort store når fartøyene beveger seg. Kollisjonslasten er et produkt av massen på fartøyet og hastigheten til fartøyet kvadrert. Lasten avhenger også av størrelsen og styrken på sjøisen. Dersom fartøyet blir innestengt i sjøis kan en oppleve at fartøyet enten blir skrudd ned (synker), eller skrudd opp (blir liggende på oversiden av isen). Ishavsskuta [[Fram]] ble i sin tid bygget slik.

[[Isbryter|Isbrytere]] er spesiallaget for å kunne operere i sjøis uten å bli skadd. Sammenlignet med vanlige skip har isbrytere forsterkede skrog og et kraftig fremdriftsmaskineri. 
En isbryter bruker motorkraften til å kjøre baugen opp på sjøisen, som bryter sammen under vekten av fartøyet. Skroget er konstruert for å lede isen unna, enten under eller rundt skipet. [[Finnmark]] og Svalbard patruljeres av kystvaktskipet [[KV «Svalbard»]] som er en militært bevæpnet isbryter. 

[[Johan Castberg-feltet]] vil få den første skipsformede [[Oljeplattform|oljeplattformen]] ([[FPSO]]) på [[norsk kontinentalsokkel]] som er dimensjonert for å tåle kollisjoner med sjøis.

=== Sammenstøt med bunnfaste oljeplattformer ===
I henholdsvis 1969 og 1973 ble en [[Jacket (plattform)|jacketplattform]] og et flammetårn totalt ødelagt av sjøis i [[Bohaibukta]].<ref>[[Nilmar Janbu]] med flere: The collapse of a flare jacket subjected to ice loads, Proceeding fra BOSS-konferansen, 1982.</ref> <ref>Jizu, X., Qingzeng, S., An, S., Yunlin, F., & Tongkui, L. (1991). Sea ice engineering in China. Journal of coastal research, side 759-770.</ref>

=== Sammenstøt med kystnære installasjoner ===
Sjøis kan påføre store skader på bygninger i overgangen mellom land og hav, som på kaier, fyrtårn og broer.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Is]]
[[Kategori:Vinter]]
[[Kategori:Arktis]]
[[Kategori:Oseanografi]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]