Redigerer Sjøheimevernet

{{Infoboks militær enhet
| emblem = shvlogo.png
| aktiv = 1956–2017<ref>[https://forsvaretsforum.no/øvde-lørdag-lagt-ned-tirsdag]</ref>
| motto = 
| land = [[Norge]]
| overordnet = [[Heimevernet]]
| type = 
| størrelse = 2000 soldater, 200 større fartøy og 130 hurtigbåter (2017)
| budsjett = 
| hovedkvarter = [[Haakonsvern orlogsstasjon]]
| misjon = [[sjøkrig]]
| rolle = [[hjemmevern]]
| konflikter = ingen
|logo=Coat of arms of the Norwegian Sea Home Guard.svg}}
'''Sjøheimevernet (SHV)''' var en del av [[Heimevernet]] som var spesialisert for overvåking og kontroll langs [[Norskekysten|kysten]]. Det hadde kapasiteter tilpasset overvåking og kontroll av kysten både i fredstid og ved krise eller [[krig]]. Sjøheimevernet var til stede langs hele kysten med kystmeldeposter, hurtigbåter og andre større fartøyer.

Ved mobilisering disponerte Sjøheimevernet ca. 200 større fartøyer og 130 hurtigbåter. Sjøheimevernet var organisert inn i SHV-kommando, SHV-grupper og SHV-områder. Under operasjoner i fred samt i krise og krig ville kommandoen overføres til kommandøren for sjøstridskreftene.

SHV ble besluttet nedlagt av [[Stortinget]] i 2017.<ref name="Regjeringen">[https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/ltp/ny-langtidsplan-for-forsvarssektoren/langtidsplanen-for-forsvarssektoren-er-vedtatt/id2520659/ Regjeringen.no: Langtidsplanen for forsvarssektoren er vedtatt (publisert 17. november 2016)] Besøkt 15. oktober 2017</ref>

== Historie ==
Sjøheimevernet var en egen styrke innen Heimevernet. SHVs egen organisering endret seg over tid; det samme gjorde den kommandomessige plassering i [[Forsvaret]]s operative struktur.

Fra opprettelsen var SHV en integrert del av HV, underlagt [[Generalinspektøren for Heimevernet]] (GIHV). Den operative kommandoen lå i [[Sjøforsvaret]]. Styrken ble først organisert i fem kretser, som sammenfalt med marinekommandoene. Under disse lå sektorer, og innenfor disse ble fartøyene inndelt i grupper. Senere ble det etablert en områdestruktur, der et område skulle utruste og bemanne 400-500 fartøyer.

Fra 2005 fikk Sjøheimevernet en ny organisasjonsstruktur, med en samlet ledelse på [[Haakonsvern orlogsstasjon]] ved [[Bergen]]. Sjefen for SHV fikk det samlede ansvar for styrkeproduksjon gjennom fire underlagte kommandoer. Disse ledet hver sin innsatsstyrke, samt SHV-områdene innenfor de respektive ansvarsområder. I 2008 ble de fire slått sammen til én sentral kommando på Haakonsvern: Sjøheimevernskommandoen, med to sjøheimevernsgrupper, for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Sjøheimevern-kommandoen som er etablert på [[Haakonsvern]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sjøheimevernet|url=https://snl.no/Sj%C3%B8heimevernet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-21|besøksdato=2024-07-07|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> har et nasjonalt operativt ansvar under [[Fellesoperativt hovedkvarter]].  

Sjøheimevern-gruppe Nord har som oppgave å lede fredsoperativ virksomhet og lavintensitetsoperasjoner i eget ansvarsområde, i sør avgrenset til Nordmøre sjøheimevernområde. Gruppen er stasjonert på [[Olavsvern base]]. Sjøheimevern-gruppe Sør har som oppgave å lede fredsoperativ virksomhet, og lavintensitetsoperasjoner i eget ansvarsområde, i nord avgrenset til Nordmøre sjøheimevernområde. Gruppen er stasjonert på [[Haakonsvern orlogsstasjon]].

Sjefen for SHV fikk samtidig operativ kommando, underlagt [[Forsvarets operative hovedkvarter]] (FOH). I 2013 ble den sentrale kommandoen omgjort til et utdannings- og kompetansesenter (ved Haakonsvern), og de operative sjøheimevernsavdelingene overført til HV-distriktene.

SHV disponerte spesialbygde flerbruksfartøyer ([[Hårek-klasse|Hårek-]] og [[Gyda-klassen]], og ved øvelser og mobilisering ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning. I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer i [[Reine-klassen]] mottatt. ut over å bemanne rekvirert skøyter kunne SHV unntaksvis også stille besetninger til kampfartøyene, inklusive torpedobåter av [[Tjeld-klassen]] og kanonbåter av [[Storm-klassen]].

Som følge av omlegginger av Heimevernet tidlig på [[2000-tallet]], ble det etablert egne [[Heimevernets innsatsstyrker|innsatsstyrker]], med frivillig og særlig godt trent personell. Fire av i alt 12 innsatsstyrker tilhørte SHV: Bundle ([[Horten]]); Salamander (Bergen); Waxwing ([[Værnes]]); Anklet ([[Bjerkvik]]).

Under [[Den kalde krigen]] utgjorde SHV rundt ti prosent av HVs samlede bemanning. I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017 besto SHV av rundt 2000 soldater, og disponerte rundt 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.<ref name="snl.no">https://snl.no/Sj%C3%B8heimevernet</ref>

== Oppdrag ==
Sjøheimevernet hadde et sammensatt oppdrag som ble noe endret over tid. Fra [[1960-tallet]] besto oppdraget av observasjon og meldetjeneste; bevoktning av [[kystområde]]r, leder og [[havn]]er; bevoktning av egne og fiendtlige [[minefelt]]; kontrolltjeneste med dirigering av sjøgående trafikk; rekognoseringsoppdrag – samt ulike spesialoppdrag.

Oppdraget ble i hovedsak videreført på [[1990-tallet]], etter [[Den kalde krigen]]s slutt, med unntak av vakthold og sikring knyttet til minefelt. I 1994 førte tilleggsoppgaver til bemanning og kystposter og kystmeldestasjoner. Som følge av [[terrorangrepet 11. september 2001]] styrket Forsvaret sin evne til å kontrollere skipstrafikken, blant annet ved hjelp av [[bording]]slag fra SHV, som kunne kontrollere sivile fartøyer i [[territorialfarvann]]et. I tillegg ble det lagt økt vekt på evnen til å kontrollere havne- og [[Kai (sjøfart)|kaianlegg]], ikke minst for å sikre mottak av allierte styrker, og kontrolldykking. Som for Heimevernet for øvrig ble objektsikring og eskortering en prioritert oppgave, der SHV utførte sikring også fra sjøfronten.

Med organisering i [[Sjøheimevern-gruppe Sør|Sjøheimeverngruppe Nord]] og [[Sjøheimevern-gruppe Sør|Sjøheimeverngruppe Sør]] fra 2008, skulle de lede fredsoperativ virksomhet og lavintensitetsoppgaver i respektivt ansvarsområde.<ref name="snl.no"/>

==Sjøheimevernets hovedoppgaver==
*Kapasiteter for maritim overvåkning
*Kontroll med skipsfart
*Kontrolldykking
*Styrkebeskyttelse og eskortering av andre maritime enheter
*Bording

==Nedleggelse==
Sjøheimevernet ble bestemt nedlagt av Stortinget jfr. langtidsplanen for forsvarssektoren, vedtatt 15. november [[2016]].<ref name="Regjeringen"/> Begrunnelsen var økonomisk, men var både faglig og politisk omstridt, bl.a. fordi oppgavene til SHV ikke ble løst på annet vis, som forutsatt.<ref>[https://www.aldrimer.no/venstre-uforstaelig-shv-nedlegging/ Aldri Mer.no: Venstre: «Uforståelig» SHV-nedlegging (publisert 15. mars 2017)] Besøkt 15. oktober 2017</ref>

== Kapasiter ==
SHV hadde følgende kapasiteter ved nedleggelsen i 2017:

===Dykk===
Dykk hadde som ansvarsområde å søke og klarere områder under vann langs kysten av [[Norge]], for eksempel havneområder. I tillegg bisto avdelingen [[Politi- og lensmannsetaten|politiet]] og [[Tolletaten]] ved behov. Dette innebar blant annet søk etter savnede personer eller objekter.

===Bording===
[[Bording]]slagene skulle ut fra flerbruksfartøyene i [[Hårek-klasse|Hårek-]] og [[Gyda-klassen|Gyda-klasse]] kunne borde større fartøyer for visitasjon, kontroll og bistand til politiet.

===Kystmeldepost===
Kystmeldepostene (KYP) skulle ved bruk av mobil [[radar]] ha kapasitet til å overvåke, identifisere og rapportere maritim aktivitet i ansvarsområdet.

===Flerbruksfartøy===
Flerbruksfartøyene til SHV besto av Hårek- og Gyda-klasse. Båtene hadde en fast besetning på fire mann. I tillegg kunne båten ta ti passasjerer. Disse ville som oftest inngå i et bordingslag.

== Referanser ==
<references />

{{Norges forsvar|state=collapsed}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjøheimevernet| ]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Dykking i Norge]]