Redigerer Sivilarkitekt

[[Fil:Architect.png|thumb|Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25. mai 1893]]
'''Sivilarkitekt''' ble innført som en akademisk grad i [[1986]] og ble gitt til [[arkitekt]]er som hadde fullført det 5&ndash;5½-årige arkitektstudstudiet ved [[NTNU]] – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen  i Oslo<ref>[http://norgesuniversitetet.no/organisasjoner/aho AHO – Arkitektur- og designhøgskolen  i Oslo ] {{Wayback|url=http://norgesuniversitetet.no/organisasjoner/aho |date=20061221183547 }}</ref> eller BAS – Bergen Arkitekthøgskole.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bergenarkitektskole.no/ |tittel=BAS – Bergen Arkitektskole |besøksdato=2007-01-14 |arkiv-dato=2007-05-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070510170642/http://www.bergenarkitektskole.no/ |url-status=død }}</ref> Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.

==Utdanningen==
Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har Stortinget{{når}} bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5&ndash;5½&nbsp;år og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden ''master i arkitektur''.

NTNU ønsket å fortsette å tildele graden sivilarkitekt/master i arkitektur på samme måte som for sivilingeniør/master i teknologi.{{tr}} Begrunnelsen var at sivilarkitekt&shy;tittelen er sterkt innarbeidet og at arkitekt oppfattes som en felles samlebetegnelse for alle typer arkitekter. Etter påtrykk fra Norske arkitekters landsforbund (NAL),{{tr}} som gjennom flere tiår hadde jobbet for å få innført den beskyttede tittelen, valgte NTNU til slutt å fjerne graden sivilarkitekt og bare bruke betegnelsen Master i arkitektur.

==Arkitekttittelen== 
Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle kan kalle seg arkitekt.{{tr}} Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon [[Norske arkitekters landsforbund]], NAL, gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av profesjonshensyn.{{tr}} Arkitekter med godkjent utdannelse kalte seg derfor arkitekt MNAL (medlem Norske arkitekters landsforbund) som en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse.

I [[1986]] ble det vedtatt ved lov en beskyttet grad som tekniske universitet og vitenskapelige høyskoler i Norge fikk rett til å tildele, sivilarkitekt.{{tr}} Denne graden ble etterhvert også yrkestittelen som de fleste arkitekter med godkjent utdannelse tok i bruk. Etter den nye reformen med innføringen av énsartet gradsbruk i Norge med «master» og «bachelor» har NAL vedtatt å gå bort fra å benytte tittelen sivilarkitekt, og igjen gå tilbake til tiden før 1986 og benytte tittelen arkitekt MNAL.{{tr}}

Bruken av begrepet ''sivil'' har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til det militære.{{tr}} På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

== Se også ==
*[[Arkitektyrket i Norge]] – utfyllende artikkel om utdanningsveier.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkitektur.no Arkitektur.no]
* [http://www.bergenarkitektskole.no Bergen Arkitekt Skole] {{Wayback|url=http://www.bergenarkitektskole.no/ |date=20070510170642 }}
* [http://www.aho.no Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]
* [http://www.ntnu.no/ab NTNU; Fakultet for arkitektur og billedkunst]
* [http://www.arkitektur.no Norske arkitekters landsforbund]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske arkitekter| ]]