Redigerer Sirkulærøkonomi

'''Sirkulærøkonomi''', noen ganger kalt '''sirkulær økonomi''' eller '''kretsløpsøkonomi''',<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/sirkul%C3%A6r%C3%B8konomi|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2021-08-27|verk=naob.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/sirkular-okonomi-sirkularokonomi-eller-kretslopsokonomi/|tittel=Sirkulær økonomi, sirkulærøkonomi eller kretsløpsøkonomi|besøksdato=2021-08-27|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref> er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Sirkulærøkonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål ([[oppsirkulering]]). Tilhengere av sirkulærøkonomi  omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi», «bruk-og-kast-økonomi» og «kjøp og kast-karusellen»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.framtiden.no/201909197476/aktuelt/forbruk/pa-tide-a-hoppe-av-kjop-og-kast-karusellen.html|tittel=På tide å hoppe av kjøp og kast-karusellen?|besøksdato=2022-02-03|fornavn=Sindre Olav|etternavn=Edland-Gryt|språk=nb-NO|verk=Framtiden.no|arkiv-dato=2021-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211021174741/https://www.framtiden.no/201909197476/aktuelt/forbruk/pa-tide-a-hoppe-av-kjop-og-kast-karusellen.html|url-status=yes}}</ref> fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulærøkonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene lettere kan gjenvinnes.<ref>{{Kilde www|url=http://oreec.no/|tittel=OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster)|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-04-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170404221445/http://oreec.no/|url-status=yes}}</ref>

Sirkulærøkonomi omfatter [[forretningsmodell]]er i en bedrift, mellom bedrifter, i en organisasjon eller på et sted, som fokuserer på økosystemer og sirkulære kretsløp heller enn lineære prosesser. Et sirkulært system er et produksjons- og forbrukssystem som skaper så lite ressurssløseri som mulig. Sirkulærøkonomi er inspirert av industriell økologi, Performance Economy og Cradle-to-cradle-bevegelsen{{utdyp}}: Mens et lineært Vugge til Grav-produksjonssystem forutsetter en verden med uendelig tilgang til ressurser, representerer Cradle to Cradle-konseptet et nytt sirkulært verdisystem – på dansk kalt Vugge til Vugge, ifølge Søren Lyngsgaard, kreativ direktør i Vugge til Vugge Danmark.<ref>Pengevirke 3/2014, s. 14; https://www.cultura.no/wp-content/uploads/2016/03/Pengevirke_2010-3_NO_web.pdf</ref>

Tenkningen har sitt opphav i [[Kenneth E. Boulding|Kenneth Bouldings]] «''Spaceship Earth''»-konsept fra 1966, der han så jordkloden som et lukket system.<ref>{{Kilde www |url = https://repository.tudelft.nl/record/uuid:9093a751-ec23-4dc1-a4c2-a566f4adac61|tittel = An overview of the waste hierarchy framework for analyzing the circularity in construction and demolition waste management in Europe|besøksdato = 2024-11-21 |utgiver = TU Delft|dato = 2022}}</ref>

==EU og sirkulærøkonomi==
EU har en ambisjon om at den sirkulære økonomien skal styrke EUs konkurransekraft, skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi omfatter mål for avfallshåndtering, men også [[Insentiv|incentiv]]er for å stimulere til at man setter grønnere produkter ut i markedene og større grad av industrielt samarbeid. Bioøkonomi er en av de prioriterte sektorene i denne planen.<ref>{{Kilde www|url=http://ec.europa.eu/environment/circular-economy/|tittel=EU - Implementation of the Circular Economy Action Plan|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Avfalls- og gjenvinningsindustrien representerer den største delen av sirkulærøkonomi i dag.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/priorities/jobs-growth-and-investment/towards-circular-economy_en|tittel=European Commission {{!}} Towards a circular economy|besøksdato=2017-04-04|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.ec.europa.eu|forlag=|sitat=}}</ref>

==Ressurspyramiden==
[[Fil:Reverse waste pyramid (Norwegian).png|miniatyr|Avfallspyramiden, som illustrerer at det beste er å redusere mengden avfall. Illustratør: Elise Motalli, først trykket i boka "Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn" av [[Marte Ulltveit-Moe]] (Spartacus forlag 2024).]]
Tilhengere av sirkulærøkonomi har ofte som syn er at det egentlig ikke finnes [[avfall]], men at avfall sees på som en ressurs og [[råvare]]. Produkter designes slik at de enkelt kan håndteres etter ressurspyramiden (avfallspyramiden eller [[avfallshierarkiet]]) som illustrerer prioriteringene avfalls- og gjenvinningspolitikk:<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskindustri.no/bransjer/gjenvinning/avfalls--og-gjenvinningspolitikk/|tittel=Norsk Industri - Avfalls- og gjenvinningspolitikk|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
# Avfallsreduksjon (Lage mindre avfall)
# Gjenbruk eller ombruk (Bruke ting om igjen)
# Materialgjenvinning (Lage nytt av brukt)
# Energigjenvinning (Brenne og bruke varmen)
# Deponering (Legg på fylling)

Vanlige tiltak for å omstille fra lineær til en sirkulærøkonomi: 
# Ta bort miljøfarlige materialer
# Redesigne produktene slik at materialene kan deles opp i sine bestanddeler.
# Bruke fornybar energi i produksjon og transport.
# Bruke material som er gjenvunnet 
# Dele, leie eller låne ut produksjonsmiddel heller enn å eie dem selv og på tilsvarende måte. Leie ut produktene til dine kunder heller enn å selge dem. På den måten selges «funksjonene» i stedet for produktene.

== Norsk veikart for sirkulærøkonomi ==
Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft <ref>{{Kilde www|url=http://www.gronnkonkurransekraft.no/|tittel=Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170516214934/http://www.gronnkonkurransekraft.no/|url-status=yes}}</ref> ble utnevnt av [[Erna Solbergs regjering|Solberg-regjeringen]] for å gi anbefalinger om hvordan Norge skal tilnærme seg sirkulærøkonomi og [[det grønne skiftet]]. Arbeidet med veikartet ble gjennomført med en arbeidsgruppe bestående av [[Norsk Gjenvinning]], [[Vesar]] og Avfall Norge. Avfall Norges sirkulære utvalg fungerte som referansegruppe. En rekke bransjeaktører bidro med innspill i arbeidet. Veikartet ble levert til ekspertutvalget i juni 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nggroup.no/baerekraft/avfalls-og-gjenvinningsbransjens-veikart-for-en-sirkulaer-oekonomi/|tittel=Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Hittil (2020) har resultatene vært beskjedne. Bare 2,4&nbsp;% av norsk økonomi er sirkulær, mot 24,5&nbsp;% i Nederland og 8,6&nbsp;% som gjennomsnitt på verdensbasis.<ref>https://www.circularity-gap.world/norway</ref><ref>{{Kilde www|url=https://emag-loaktuelt.lomedia.no/nesten-ikke-gjenbruk-og-ombruk-6.509.726978.ceb223b72d|tittel=Nesten ikke gjenbruk og ombruk|besøksdato=2022-02-03|språk=nb|verk=emag-loaktuelt.lomedia.no|url-status=yes}}</ref>

== Digital sirkulærøkonomi ==
[[Fil:Smart circular economy framework.jpg|miniatyr|Smart sirkulærøkonomi <ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The smart circular economy: A digital-enabled circular strategies framework for manufacturing companies|publikasjon=Journal of Business Research|doi=10.1016/j.jbusres.2020.07.044|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0148296320304987|dato=2020-11-01|språk=en|bind=120|sider=241–261|issn=0148-2963|besøksdato=2020-10-29}}</ref>]]
Effektiv bruk av [[digitalisering]] og [[digitale teknologier]] (f.eks. [[tingenes internett]], [[stordata]], [[kunstig intelligens]], [[blokkjede]]) blir sett på som helt essensielt for å akselerere overgangen til sirkulærøkonomi <ref>{{Kilde www|url=https://www.ellenmacarthurfoundation.org/publications/intelligent-assets|tittel=Intelligent Assets: Unlocking the circular economy potential, by the Ellen MacArthur Foundation and World Economic Forum as part of Project MainStream|besøksdato=2020-10-29|verk=www.ellenmacarthurfoundation.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gstic.org/inspiration/how-to-transition-to-a-digital-circular-economy/|tittel=How to transition to a digital circular economy?|besøksdato=2020-10-29|dato=2020-10-28|språk=en-GB|verk=G-STIC}}</ref>. Sirkulærøkonomi handlingsplanen i [[Europakommisjonen|Europakommisjonens]] [[Green Deal]] understreker dette. Rammeverket smart sirkulærøkonomi understreker dette ved å illustrere koblingen mellom digitale teknologier og bærekraftig ressursforvaltning <ref name=":0" />. Rammeverket muliggjør kartlegging av ulike digitale sirkulærøkonomi strategier opp mot tilhørende modenhetsnivå og gir veiledning om hvordan data kan maksimere ressurseffektiviteten for ulike strategier. Den nye strategiske forsknings- og innovasjonsagendaen for sirkulærøkonomi til CICERONE under Horizon 2020 rammeverket støtter oppunder dette og trekker frem eksempler [[avfallshåndtering]], industriell symbiose og sporbarhet av produkter<ref>{{Kilde www|url=http://cicerone-h2020.eu/2020/09/27/new-circular-economy-sria-now-available/|tittel=New Circular Economy Strategic R&I Agenda now available|besøksdato=2020-10-29|dato=2020-09-27|språk=en-GB|verk=CICERONE}}</ref>.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Regjeringen.no [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Bredere-satsing-mot-en-sirkular-okonomi/id765158/ Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Delingsøkonomi]]
[[Kategori:Miljøvern]]
[[Kategori:Nyord fra 2010-årene]]