Redigerer Sintasjtakulturen

[[Fil:Andronovo culture.png|thumb|300px|Området med stridsvogner med eikehjul er funnet innenfor sintasjtakulturen, den [[Indoiranere|urindoiranske]] kulturen er indikert i [[purpur]].]]
[[Fil:From Corded Ware to Sintashta.jpg|thumb|300px|I henhold til undersøkelsen til Allentoft (2015), nedstammet sintasjtakulturen i det minste delvis fra stridsøkskulturen.]]
'''Sintasjtakulturen''', også kalt for ''Sintasjta-Petrovka-kulturen''<ref name="Koryakova_1998b">Koryakova, L. (1998b): «An Overview of the Andronovo Culture»</ref> eller ''Sintasjta-Arkaim-kulturen'',<ref name="Koryakova_1998a">Koryakova, L. (1998a): «Sintashta-Arkaim Culture»</ref> er en [[arkeologi]]sk [[bronsealder]]kultur på de nordlige delen av [[den eurasiske steppe]] ved grensene av [[Øst-Europa]] og [[Sentral-Asia]], datert til perioden 2100–1800 f.Kr.<ref>Anthony, David W. (2009): «The Sintashta Genesis: The Roles of Climate Change, Warfare, and Long-Distance Trade»</ref> Kulturen har navn etter det arkeologiske stedet [[Sintasjta]] i provinsen [[Tsjeljabinsk oblast]] i [[Russland]]. Den eldste kjente [[hestestridsvogn]] har blitt avdekket i gravsteder i sintasjtakulturen, og kulturen er betraktet som en sterk kandidat for opprinnelsen til denne teknologien, som siden ble spredt utover [[den gamle verden]] og spilte en viktig rolle i [[Krigføring i oldtiden|oldtidens krigføring]].<ref>Kuznetsov, P.F. (2006): «The emergence of Bronze Age chariots in eastern Europe»</ref> Sintasjtabosetninger er også bemerkelsesverdig for intensiteten i gruvedrift på [[kobber]] og [[bronse]]metallurgi som ble utført, noe som er uvanlig for en steppekultur.

På grunn av vanskelighetene med å identifisere levninger fra steder tilknyttet sintasjtakulturen fra senere bosetninger, er kulturen kun nylig adskilt fra [[andronovokulturen]].<ref name="Koryakova_1998a"/> Den er nå anerkjent som en adskilt enhet som utgjør en del av andronovohorisonten.<ref name="Koryakova_1998b"/>

I henhold til en [[Genetikk|genetisk]] undersøkelse utført av Allentoft et al (2015),<ref name="Allentoft">Allentoft, Morten; Sikora, Martin (2015): «Population genomics of Bronze Age Eurasia»</ref> er enkeltindivider i sintasjtakulturen og dens etterfølger i [[andronovokulturen]] beslektet i det minst delvis fra befolkningen i [[stridsøkskulturen]]. Denne konklusjonen er basert på genetisk likhet mellom enkeltindivider i sintasjtakulturen med enkeltindivider i stridsøkskulturen. Begge hadde relativ høyere andel slekt avledet fra de tidligere bøndene i [[Sentral-Europa]], og begge adskilte seg markant i tilsvarende slekt fra befolkningen i [[jamnakulturen]] (i området mellom elvene [[Bug (elv)|Bug]] i [[Ukraina]] og [[Dnestr]] i [[Romania]]) og de fleste enkeltindivider i [[poltavkakulturen]] (i området rundt midtre [[Volga]]) som eksisterte før sintasjtakulturen i samme geografiske region.<ref name="Allentoft"/><ref>Jakobsen, Rasmus Kragh (14. juni 2015): [http://sciencenordic.com/history-rewritten-europeans-were-“born”-bronze-age «History rewritten: Europeans were “born” in the Bronze Age»], ''Science Nordic''</ref>

== Opprinnelse og spredning ==
Sintasjtakulturen oppsto fra samhandlingen mellom to forutgående kulturer, poltavkakulturen og andronovokulturen.

Dens nærmeste forgjenger i Ural-Tobol-steppene var poltavkakulturen, en sidegren av den kveggjetende [[jamnakulturen|jamnahorisonten]] som beveget seg østover og inn i regionen mellom 2800 og 2600 f.Kr. Flere sintasjtabyer ble bygget over eldre poltavkabosetninger eller nær poltavkagravsteder, og poltavkakulturens motiver ble videreført på sintasjtakulturens keramikk.

Sintasjtakulturens materielle kultur viser også innflytelse fra den sene andronovokulturen, avledet fra [[fatjanovokulturen]], en samling av stridsøkskulturens bosetninger i skog- og steppesonen i sintasjtaregionen som også var hovedsakelig [[Pastoralisme|pastoralisk]] i sitt vesen.<ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 386–388</ref> Allentoft et al. (2015) fant nær [[autosom]]t genetisk slektskap mellom folkene i stridsøkskulturen og sintasjtakulturen, noe som «antyder ens genetiske kilder til de to», og kan antyde at «sintasjtakulturen er avledet direkte fra utvandring østover fra stridsøkskulturens folk».<ref name="Allentoft"/>

De første sintasjtabosetninger synes å ha kommet rundt 2100 f.Kr. under en periode med [[klimaendring]]er som førte til at den allerede golde stepperegionen i [[Kasakhstan]] ble enda kaldere og tørrere. Det myrlendte lavlandet rundt elven [[Ural (elv)|Ural]] og de øvre elvene [[Tobol]], tidligere egnet som vinterkvarter, ble økende grad viktig for overlevelse. Under disse trykkene bosatte gjetere fra både poltavka- og andronovokulturene seg fast i elvedalens befestede områder, og unngikk mer lokaliseringer på høyder som var lettere å forsvare.<ref name="Anthony_390-391">Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 390–391.</ref>

== Konkurranse og krigføring ==
Abashevokulturen var allerede markert av innbyrdes krigføring mellom stammene,<ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 383–384.</ref> intensivert av økologisk stress og konkurranse om ressursene i sintasjtaperioden, de førte til bygging av befestninger i et nivå uten sidestykke og nyvinninger i militære tekniker, slikt som oppfinnelsen av [[Hestestridsvogn|stridsvogn]] trukket av et tospann med [[hest]]er. Den økte konkurransen mellom stammene kan også forklare de overdrevne ofringene i gravene til sintasjtakulturen, som om rivaler søkte å overgå hverandre, en annen handling av [[prangende forbruk]] som er påfallende analog til den [[Nord-Amerika|nordamerikanske]] [[potlatch]]tradisjonen (sosial status manifesteres gjennom gaveutveksling).<ref name="Anthony_390-391"/> Artefakter (kulturgjenstander) fra sintasjtakulturen som spydhoder, pilspisser, meisler og lange økser ble fraktet østover.<ref>Chernykh, Evgenil Nikolaevich (1992): ''Ancient Metallurgy in the USSR, The Early Metal Age'', CUP Archive. s. 225, fig. 78.</ref><ref>Rawson, Jessica: [https://www.academia.edu/20315661/Steppe_Weapons_in_Ancient_China_and_the_Role_of_Hand-to-hand_Combat «Steppe Weapons in Ancient China and the Role of Hand-to-hand Combat»], School of Archaeology. University of Oxford, ''Academia.edu''</ref> Mange av gravene til sintasjtakulturen ble fylt med våpen, skjønt [[komposittbue]]n (buer sammensatt av ulike materialer som trevirke, horn og sener) assosiert med senere krigføring med stridsvogner var ikke tilstede. Kulturens arkeologiske steder har avdekket funn av horn og bein, tolket som tilbehør til buer (gripetak, pilrester, bueender, strengeløkker); det er ingen indikasjon at de bøyde delene av disse buene omfattet noe annet enn trevirke.<ref name="SintashtaBow">Bersenev, Andrey; Epimakhov, Andrey; Zdanovich, Dmitry (2011): «The Sintashta Bow of the Bronze Age of the South Trans-Urals, Russia» i: Mödlinger, Marianne et al., red.: [https://www.academia.edu/3187585/THE_SINTASHTA_BOW_OF_THE_BRONZE_AGE_OF_THE_SOUTH_TRANS-URALS_RUSSIA ''Bronze Age Warfare: Manufacture and Use of Weaponry''], Archaeopress, British Archaeological Reports, ISBN 978 1 4073 0822 7, s. 175-186</ref> Det er også funnet pilspisser, framstilt av stein eller bein framfor metall. Disse pilene er korte, 50–70&nbsp;cm, og buene må derfor også ha vært tilsvarende korte.<ref name="SintashtaBow"/>

== Metallproduksjon ==
Sintasjtakulturens økonomi kom til å dreie rundt kobbermetallurgi. Kobbermalm fra nærliggende gruver, som Vorovskaya Yama, ble fraktet til bosetningene for å bli prosessert til [[kobber]] og [[arsenikkbronse]]. Denne prosessen skjedde i industriell skala: alle de utgravde bygningene på kulturens arkeologiske steder i [[Sintasjta]], [[Arkaim]], og Ust'e inneholdt levninger av smelteovner og slagg.<ref name="Anthony_390-391"/> Store deler av dette metallet var utsett for eksport til byer i [[det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana]] (BMAC) i [[Sentral-Asia]]. Handelen med metall mellom sintasjtakulturen og Baktria-Margiana knyttet stepperegionen til oldtidens urbane [[sivilisasjon]]er i [[den nære østen]]: rikene og bystatene i [[Iran]] og [[Mesopotamia]] var bortimot et endeløst marked for metaller. Disse handelsrutene ble senere hjulet hvor hester, stridsvogner, og til sist [[Indoiranske språk|indoiransk-talende folk]] kom inn i den nære østen fra steppene.<ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 391.</ref><ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 435-418</ref>

== Etnisitet og lingvistisk identitet ==
Det er antatt at folket i sintasjtakulturen snakket et [[Indoiranske språk|urindoiransk språk]], forløperen til den indoiranske språkfamilien. Denne identifikasjonen er basert hovedsakelig på likheter mellom seksjoner av ''[[Rigveda]]'', en [[India|indisk]] religiøs tekst som omfatter oldtidens indoiranske hymner nedtegnet i [[Vedaene|vedisk]] [[sanskrit]] og med gravritualene til sintasjtakulturen som er avdekket ved arkeologi.<ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 408–411.</ref> Det er imidlertid [[Lingvistikk|lingvistiske]] indikasjoner i form av en liste mellom felles ordforråd mellom [[finsk-ugriske språk]] og indoiranske språk. Mens dens opprinnelse som et kreolspråk fra ulike stammer i Ural-regionen gjør det unøyaktig å tilskrive sintasjtakulturen utelukkende til indoiransk etnisitet, er det å tolke denne kulturen som en blanding av to kulturer med to adskilte språk en rimelig hypotese basert på tilgjengelige bevis.<ref>Kuz'mina, E. E. (2007): ''The Origin of the Indo-Iranians'', s. 222.</ref>

== Genetikk ==
I henhold til Allentoft et al. (2015),<ref name="Allentoft"/> er enkeltindivider fra sintasjtakulturen og dens etterløper andronovokulturen i slekt i det minste delvis fra befolkningen i stridsøkskulturen. Denne konklusjonen er basert på genetisk likhet mellom enkeltindivider i sintasjtakulturen med enkeltindivider i stridsøkskulturen, begge som hadde relativ høyere andel slekt fra de tidlige bøndene i Sentral-Europa, og begge adskilte seg markant fra befolkningen i [[jamnakulturen]] og de fleste enkeltindivider i poltavkakulturen som gikk forut sintasjtakulturen i den samme geografiske regionen.<ref name="Allentoft"/> Allentoft et al. (2015) analyserte [[DNA]] fra oldtiden fra levninger fra fire steder tilhørende sintasjtakulturen. De fem prøvene som ble analysert inkluderte [[mitokondrielt DNA]] med [[haplogruppe]]ne U2e, J1, J2 og N1a. De to mannlige enkeltindividene tilhørte begge [[Y-kromosom]] haplogruppe R1a1.<ref name="Allentoft"/>

Proporsjonene i den genetiske blandingen varierte i bronsealderkulturene; folkene i stridsøkskulturen i nordlige Europa hadde høyest andel prosentandel slektskap fra jamnakulturen.<ref>Zadik, Daniel (10. juni 2015): [http://theconversation.com/ancient-dna-reveals-how-europeans-developed-light-skin-and-lactose-tolerance-43078 «Ancient DNA reveals how Europeans developed light skin and lactose tolerance»], ''The Conversation''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Allentoft; et al. (2015): «Population genomics of Bronze Age Eurasia» i: ''Nature'', doi:[https://dx.doi.org/10.1038%2Fnature14507 10.1038/nature14507]
* Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language''. Princeton, NJ: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-05887-0.
* Anthony, David W. (2009): «The Sintashta Genesis: The Roles of Climate Change, Warfare, and Long-Distance Trade» i: Hanks, B.; Linduff, K.: ''Social Complexity in Prehistoric Eurasia: Monuments, Metals, and Mobility''. Cambridge University Press. doi:10.1017/CBO9780511605376.005. ISBN 978-0-511-60537-6, s. 47–73
* Hanks, B.; Linduff, K. (2009): «Late Prehistoric Mining, Metallurgy, and Social Organization in North Central Eurasia» i: Hanks, B.; Linduff, K.: ''Social Complexity in Prehistoric Eurasia: Monuments, Metals, and Mobility''. Cambridge University Press. pp.&nbsp;47–73. doi:[https://dx.doi.org/10.1017%2FCBO9780511605376.005 10.1017/CBO9780511605376.005]. ISBN 978-0-511-60537-6.
* Koryakova, L. (1998a): [http://www.csen.org/koryakova2/Korya.Sin.Ark.html «Sintashta-Arkaim Culture»]. The Center for the Study of the Eurasian Nomads (CSEN).
* Koryakova, L. (1998b): [http://www.csen.org/Koryakova/korya.andronovo.html «An Overview of the Andronovo Culture: Late Bronze Age Indo-Iranians in Central Asia»]. The Center for the Study of the Eurasian Nomads (CSEN). 
* Kuznetsov, P. F. (2006): [https://archive.today/20120707005717/http://antiquity.ac.uk/ant/080/ant0800638.htm «The emergence of Bronze Age chariots in eastern Europe»] i: ''Antiquity''. '''80''' (309), s. 638–645.
* Kuz'mina, E. E. (2007): ''The Origin of the Indo-Iranians''. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-16054-5.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.academia.edu/3742220/Ancient_Indo-Europeans._Chelyabinsk_Rifei_2002_496_pp «Ancient Indo-Europeans»], ved Stanislav A. Grigoriev, ''Academia.edu'', ISBN 5-88521-151-5

{{portal|Historie|Arkeologi}}
{{Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bronsealderen]]
[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]