Redigerer Sinjarheim

{{koord|60|51|52|N|7|24|25|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:1960_Aurldalen_mot_Sinjarheim.jpg|thumb|Utsikt mot Sinjarheim (1960) fra Haugane i partiet ovenfor Bridlebrui i [[1960]]. På kanten av fjellplatået, loddrett over gården, kan man skimte stølen Orrasete.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Sinjarheim''' er en nedlagt gård beliggende på et høydedrag på nordsiden av [[Aurlandsdalen]] i [[Sogn og Fjordane]], ca. 2 timers gange fra [[Vassbygdi]], i eie av Inge Olai Sønnerheim. Rundt gården er det gjel, juv og brusende fosser på alle kanter. Navnet Sinjarheim kommer mest trolig fra den særegne og imponerende utsikten fra gården.

== Bygningsmasse ==
[[Fil:1960 Aurlandsdalen Sinjarheim2.jpg|thumb|250px|Bygningene på Sinjarheim, anno 1960{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
Gården består av en husklynge på seks hus og en liten tørkestue for korn. Med unntak av stuehuset og [[kårbygning]]en, er alle hus bygget av materialer hentet på stedet. Stuehuset er bygget av tømmer hentet ca. 1830 fra [[Nordheimsdalen]] ca 17&nbsp;km nord for Aurlandsvangen på fjordens østside. Løen og fjøset er stort sett bygget av gråsten, fjøset og ildehuset er gravet ned i marken, og har et forhistorisk preg. Da de fastboende flyttet ned til Vassbygdi i 1922, ble bygningene kun benyttet som støl frem til 1964, hvoretter bygningene stod ubrukt og forfallet tok til. I 1987 holdt kårbygningen på å falle ned i avgrunnen, låven var nærmest en ruin uten tak og taket på fjøstaket holdt på å ramle ned.

== Historie ==
De første sikre kilder om gårdsdrift er fra [[1600-tallet]], men man tror at det har vært gårdsdrift før [[svartedauden]] på 1300-tallet. Man mener at det har bodd folk her så langt tilbake i tid da det var like viktig å jakte rensdyr som å drive jordbruk. I 1869 var åkerarealet på 11,5 mål, som gav store avlinger. Gården var i kontinuerlig drift frem til 1922, men ble da fraflyttet som den siste gården i Aurlandsdalen. Den ble dog benyttet mye til stølsdrift frem til 1964. [[Sinjarheimsgalden]] ble skutt ut på 1860-tallet. noe som gjorde Aurlandsdalen med fremkommelig for mennesker og husdyr; før dette måtte man ta store omveier via [[Almabrui]] opp til [[Vetlestølen]] over [[Teigen]] og [[Bridlebrui]], eventuelt via [[Stondalen]] og over fjellet over [[Hovdungo]] og videre over [[Teigen]].

== Restaurering ==
Den første ombyggingen kan ha vært i 1878 samtidig som stuerommet ble malt med figurdekorasjoner. I 1988 ble det tatt initiativ til dugnadsarbeid på Sinjarheim for å redde bygningene på tunet. Med økonomisk støtte fra [[Aurland kommune]], [[Sogn og Fjordane fylkeskommune]], [[Oslo Energi]] og [[Norges forsvar|Forsvaret]], kunne 20 frivillige personer gå i gang med arbeidet. Siden da har det vært årviss dugnadsaktivitet som har reddet stedet fra forfall. [[Fortidsminneforeningen i Bergen]] har restaurert de gamle husene på Sinjarheim. De som har drevet restaureringsarbeidet har sett på dette som en ferie, uten lønn. [[Sogn Jord- og Hagebruksskule]] kom med i arbeidet på Sinjarheim i 1992. På dette tidspunktet var kulturlandskapet rundt gårdshusene i ferd med å vokse til, og for å opprettholde kulturlandskapet, var det viktig å komme i gang med stølsdrift igjen.

== Stølsdrift på Sinjarheim ==
Siden 1992 har elever ved [[Sogn Jord- og Hagebruksskule]] vært på Sinjarheim tre uker hver sommer i månedsskiftet juli/august for å lære gammel stølsdrift. I starten var dette et prøveprosjekt for en sommer, men har siden dess vært en årviss begivenhet. De har med seg tre kyr og 60-70 geiter, som melkes for hånd. Fra melken [[ysting|ystes]] [[brunost|brun]] og [[gulost|gul ost]].

== Kilder ==
*[http://www.aurland.com/vangen/aurlandsdalen/sinjarheim.htm Aurland.com] {{Wayback|url=http://www.aurland.com/vangen/aurlandsdalen/sinjarheim.htm |date=20070928204605 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Aurland]]
[[Kategori:Gårder i Vestland]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger i Vestland]]