Redigerer Sinaihalvøya

{{Infoboks geografi
| land = Egypt
| zoom = 7
}}
'''Sinaihalvøya''', eller kun '''Sinai''',{{efn|arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ}} er ei trekantet [[halvøy]] mellom [[Middelhavet]] i nord og [[Rødehavet]] i sør. Den ligger i [[Egypt]], og den eneste delen av landet som ligger i [[Asia]] og er således en landbro mellom Asia og Afrika. Landgrensene er [[Suez-kanalen]] og [[Suezbukten]] i vest og grensen til [[Gazastripen]], [[Israel]] og [[Akababukten]] i øst. I [[Sørvest-Asia]] kalles halvøya blant annet for «Vest-Asia».<ref>[https://www.nationsonline.org/oneworld/map/Political-Map-of-Countries-of-Western-Asia.htm «Political Map of Countries of Western Asia»], ''Nationsonline.org''</ref> Sinai har et landareal på rundt {{formatnum:60000}} [[km²]] som utgjør 6,8 prosent av Egypts totale areal.<ref name="statista">[https://www.statista.com/statistics/1230776/total-inhabited-area-by-governorate-in-egypt/ Total inhabited area of Egypt as of 2021, by governorate], ''Statista''</ref> og en befolkning på omtrent {{formatnum:600000}} mennesker.<ref>Befolkningsdata for januar 2018 gir nord- og sør-guvernørenes befolkning på omtrent {{formatnum:560000}} (per [https://www.capmas.gov.eg/Pages/StaticPages.aspx?page_id=5035 «Pop. Estimates by Governorate 1/1/2018»], ''Capmas.gov.eg'' [https://web.archive.org/web/20181102023819/https://www.capmas.gov.eg/Pages/StaticPages.aspx?page_id=5035 Arkivert kopi] 2. november 2018). I 1997 utgjorde disse to guvernørene 97 % av halvøyas befolkning. Greenwood, Ned (1997): [https://archive.org/details/sinaiphysicalgeo0000gree ''The Sinai: A Physical Geography'']. University of Texas Press. {{ISBN|978-0-292-72799-1}}; s. 5. Sitat: «Over 94 percent of the area and probably 97 percent of the population are found in the large governorates, leaving less than 6 percent of the area and 3 percent of the population attached to As Suways (Suez), Al Ismailiyah (Ismailia),and Bur Said (Port Said) governorates.»</ref> Administrativt er det store flertallet av området på Sinai-halvøya delt inn i to [[Egypts administrative inndeling|guvernører]]: [[Guvernementet Sør-Sinai|Sør-Sinai-guvernementet]] og [[Guvernementet Nord-Sinai|Nord-Sinai-guvernementet]]. Tre andre guvernementer spenner over [[Suezkanalen]], og krysser inn i det [[afrika]]nske Egypt: [[Guvernementet Suez|Suez-guvernementet]] på den sørlige enden av Suezkanalen, [[Guvernementet Ismailia|Ismailia-guvernementet]] i sentrum og [[Guvernementet Port Said|Port Said-guvernementet]] i nord.

I [[antikken]] i [[Romerriket|romersk tid]] var regionen kjent som [[Arabia Petraea]]. Halvøya fikk navnet Sinai i moderne tid på grunn av antagelsen om at et fjell nær [[Katarinaklosteret]] (det offisielt fulle navnet er «Det hellige kloster av det gudbesøkte fjellet Sinai», [[gresk]] Ιερά Μονή Θεοβαδίστου Όρους Σινά) er det bibelske Sinaifjellet,{{efn|[[hebraisk]]: הַר סִינַי‬, ''Har Sīnay''}} omtalt som fjellet hvor [[de ti bud]] ble gitt til [[Moses]] av [[Jahve]] ([[Gud]]), i henhold til ''[[Andre Mosebok]]'' i [[den hebraiske bibelen]] ([[Det nye testamente]]).<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=EXO&chapter=19 Andre Mosebok 19], «Herren åpenbarer seg på Sinai»</ref><ref name="DeVaux">De Vaux, Roland (1978): [https://books.google.com/books?id=QpZtAAAAMAAJ ''The Early History of Israel'']. Darton, Longman & Todd. {{ISBN|978-0-232-51242-7}}; s. 429. Sitat: «The name 'Sinai peninsula' is modern. It is derived from the Christian tradition, according to which Sinai was located in the south of the peninsula. This Christian tradition goes back to the fourth century, to the time when the Spanish pilgrim Egeria (or Etheria) visited Sinai in A.D. 383. From this time onwards, Christians grouped all the Old Testament memories round the Jebel Musa.»</ref> Sinaifjellet er et av de mest religiøst betydningsfulle stedene i [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske trosretningene]].

Sinaihalvøya har vært en del av Egypt fra [[1. egyptiske dynasti]] i [[oldtidens Egypt]] (ca. 3100 fvt.). Dette står i sterk kontrast til regionen nord for den, [[Levanten]] (dagens territorier [[Syria]], [[Libanon]], [[Jordan]], [[Israel]] og [[Palestina]]), som, hovedsakelig på grunn av sin strategiske [[Geopolitikk|geopolitiske]] plassering og [[Kultur|kulturelle]] [[konvergens]]er, historisk sett har vært sentrum for konflikt mellom Egypt og ulike oldtidsstater i [[Mesopotamia]] og [[Anatolia]]. I perioder med utenlandsk okkupasjon var Sinai, som resten av Egypt, også okkupert og kontrollert av fremmede imperier, i nyere historie av [[Det osmanske rike]]t (1517–1867) og [[Storbritannia]] (1882–1956). [[Israel]] invaderte og okkuperte Sinai under [[Suezkrisen]] (kjent i Egypt som «trepartsaggresjonen» på grunn av det samtidige koordinerte angrepet fra Storbritannia, Frankrike og Israel) i 1956, og under [[seksdagerskrigen]] i 1967. Den 6. oktober 1973 startet Egypt [[Jom kippur-krigen]] for å gjenerobre halvøya, noe som ikke lyktes. I 1982, som et resultat av [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|fredsavtalen mellom Egypt og Israel]] fra 1979, trakk Israel seg fra hele Sinaihalvøya bortsett fra det omstridte territoriet [[Taba]], som uansett ble gitt tilbake etter en kjennelse av en voldgiftskommisjon i 1989.

I dag har Sinai blitt et [[Turisme|turistmål]] på grunn av dets naturlige omgivelser, rike [[korallrev]] og bibelsk historie.

== Navn ==
[[Fil:ISS035-E-007148 Nile - Sinai - Dead Sea - Wide Angle View (cropped).jpg|miniatyr|Sinaihalvøya sett fra rommet.]]

=== Oldtidens Egypt ===
Ettersom Sinaihalvøya var hovedregionen der gruvedrift av [[Turkis (edelsten)|turkis]], et sjeldent [[mineral]] og dets unike blå til grønne fargetone har blitt anvendt til smykker og dekorative innlegg i flere tusen år, ble utført i oldtidens Egypt ble området kalt ''Biau'' («Gruvelandet»)<ref name="Gauthier1"> Gauthier, Henri (1925): [https://archive.org/details/Gauthier1925_2 ''Dictionnaire des Noms Géographiques Contenus dans les Textes Hiéroglyphiques'']. Bind 2. Kairo: Egyptian Royal Geographic Society; [https://archive.org/details/Gauthier1925_2/page/n9/mode/2up s. 12].</ref> og ''Khetiu Mafkatv («Stiger av turkis»)<ref name="Gauthier2"> Gauthier, Henri (1927): [https://archive.org/details/Gauthier1927 ''Dictionnaire des Noms Géographiques Contenus dans les Textes Hiéroglyphiques'']. Bind 4. Kairo: Egyptian Royal Geographic Society; [https://archive.org/details/Gauthier1927/page/n97/mode/2up s. 189].</ref> av oldtidens egypterne.

=== Det moderne kristne navn Sinai ===
Roland de Vaux har skrevet at halvøya fikk navnet Sinai i moderne tid på grunn av den [[Kristendom|kristne]] antagelsen om at et fjell nær [[Katarinaklosteret]] er det bibelske Sinaifjellet.<ref name="DeVaux"/>

=== Sinais gamle religiøse røtter? ===
Opphavet til navnet Sinai er omstridt eller preget av akademisk diskusjon. Navnet Sinai ([[hebraisk]]: סִינַי; [[gammelsyrisk]]: ܣܝܢܝ) ''kan'' ha blitt avledet fra oldtidens [[Mesopotamia|mesopotamiske]] [[månegud]]en [[Nanna-Suen]] som på [[semittisk]] ble kalt [[Nanna-Suen|Sin]].<ref> [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/545586/Sinai-Peninsula «Sinai Peninsula (peninsula, Egypt)»], ''Britannica Online Encyclopedia''</ref> Måneguddommen Sin er knyttet til området; den gamle egyptiske måneguden [[Tot]] er også assosiert med Sin, og hans tilbedelse ''kan'' ha vært utbredt over hele sørspissen av Sinaihalvøya, noe som den tysk-nederlandsk teologen [[Daniel Völter]]s har argumentert for; han fremmet en spekulativ tilstedeværelse av en tilbedelse av Tot og en forbindelse til den hebraiske lederen Moses.<ref>Völter, Daniel (1912): [https://www.google.no/books/edition/Die_Patriarchen_Israels_und_die_aegyptis/3B-eoAEACAAJ?hl=no ''Die Patriarchen Israels und die ägyptische Mythologie'']; (1913): [https://www.google.no/books/edition/Wer_war_Mose/GxDrwQEACAAJ?hl=no ''Wer War Mose?'']; (1919): [https://www.google.no/books/edition/Jahwe_und_Mose_im_Licht_aegyptischer_Par/2qfNAAAAMAAJ?hl=no&gbpv=1&dq=Jahwe+und+Mose+im+Licht+aegyptischer+Parallelen&printsec=frontcover ''Jahwe und Mose im Licht aegyptischer Parallelen''], Brill, Leyden, via Google Books</ref>

''Jewish Encyclopedia'' (1901–1906) siterer en [[Rabbiner|rabbinsk ]]kilde, [[Pirke De-Rabbi Eliezer]] fra 800- eller 900-tallet, som henter navnet fra det bibelske hebraiske ordet ''seneh'' (hebraisk: סֶ֫נֶּה),<ref name=" Jacobs"> Jacobs, Joseph; Seligsohn, Max; Bacher, Wilhelm (1901–1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=817&letter=S&search=horeb «Sinai, Mount»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> et ord bare kjent fra to forekomster i [[den hebraiske bibelen]], i begge tilfeller refererer til den brennende busken, en gjenstand som er beskrevet i ''[[Andre Mosebok]]''.<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=EXO&chapter=3 Andre Mosebok 3:2]. Sitat: «Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk.»</ref><ref name="Jastrow">Jastrow, M.; Ginzberg, L.; Jastrow, M.; McCurdy, J.F. (1906): [https://jewishencyclopedia.com/articles/3845-burning-bush «Burning Bush»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Rabbi Eliezer mener at Horebfjellet først fikk navnet Sinai etter at Gud viste seg for Moses i form av en brennende busk.<ref name=" Jacobs"/>

=== Arabisk navn ===
Dets moderne arabiske navn er سِينَاء , ''Sīnāʼ'' (egyptisk arabisk سينا, ''Sīna''). Den moderne arabisk er en adopsjon av det bibelske navnet; den arabiske betegnelsen på Sinai fra 1800-tallet var ''Jebel el-Tūr''. Aṭ-ṭūr betyr «fjellet» og Sinaifjellet er nevnt og referert til i [[Koranen]] i flere [[sura]]er, men Koranen hevder ikke dens nøyaktige plassering.<ref> Zainab_M: [http://muslimvilla.smfforfree.com/index.php?topic=2722.0;wap2 «Mount Sinai or طور سيناء, Ṭūr Sīnā’ (in Arabic)»], ''Muslimvilla.smfforfree.com''</ref>

== Geografi ==
[[Fil:A camping-place in the wilderness of Sinai.jpg|miniatyr|Sinais villmark, 1862.]]

Sinai er trekantet i form, med den nordlige kysten liggende i det sørlige [[Middelhavet]], og dens sørvestlige og sørøstlige kysten ved [[Suezbukten]] og [[Akababukten]] i [[Rødehavet]]. Halvøya er knyttet til det [[afrika]]nske kontinentet av Suezneset, en 125 kilometer bred landstripe hvor den menneskeskapte Suezkanalen er. Den østlige delen, som knytter den til det [[asia]]tiske fastlandet, er på rundt 200 kilometer bred. Halvøyas østlige kyst skiller geologisk [[den arabiske platen]] fra [[den afrikanske kontinentalplaten]].<ref>Homberg, Catherine; Bachmann, Martina (2010): ''Evolution of the Levant Margin and Western Arabia Platform Since the Mesozoic'', The Geological Society of London, {{ISBN|978-1-86239-306-6}}; s. 65</ref> Den østre grensen for halvøya er en [[geologisk forkastning]] kjent som den østafrikanske [[riftdalen]].

Det meste av Sinaihalvøya er delt inn i to regioner. I nord ligger regionen [[Shamal Sina']] (norsk: Nord-Sinai) med hovedstaden [[Al 'Arish]], og i sør regionen [[Janub Sina']] (norsk: Sør-Sinai) med hovedstaden [[El-Tor]].<ref name="Greenwood"> Greenwood, Ned (1. januar 2010): [https://books.google.com/books?id=k5OhAwAAQBAJ&pg=PT4 ''The Sinai: A Physical Geography'']. University of Texas Press. {{ISBN|978-0-292-77909-9}}; s. 4–.</ref> Al 'Arish ligger ved middelhavskysten. Den er Sinaihalvøyas største by med sine omtrent {{formatnum:128000}} innbyggere i 2005, noe som hadde økt til {{formatnum:199243}} ved folketellingen i 2021.<ref> [https://citypopulation.de/en/egypt/cities/?cityid=561 Egypt: Governorates, Major Cities & Towns – Population Statistics, Maps, Charts, Weather and Web Information], ''Citypopulation.de''</ref> Andre større bosetninger er [[Sharm el-Sheikh]] og [[El-Tor]], på den sørlige kysten. Innlandet til Sinai er tørt (reelt sett en [[ørken]]), fjellrike og tynt befolket, de største bosetningene (relativt sett) er [[Katarinaklosteret]] og Nekhel.<ref name="Greenwood"/>

Som nevnt er halvøya er nesten utelukkende [[ørken]], men har bosetninger langs Sabah-kysten ved [[Taba]] (nær den israelske byen [[Eilat]]) med [[hotell]] og [[kasino]]. Sørover langs kysten ligger [[Nuweiba]], [[Dahab]] og [[Sharm el-Sheikh]]. Det finnes også bosetninger i nord langs [[Gazastripen]] ved [[Al 'Arish]].

Omtrent halvparten av innbyggerne på halvøya er [[beduiner]], fordelt på ca. 20 stammer, som fortsatt lever et delvis nomadisk liv. De lever av dyreavl (geiter, sauer, dromedarer), og som ledere for kamelkaravaner i ørkenen, eller kamelturer for turister ved kysten.

== Klima ==
Sinaihalvøya har et ekstremt ørkenklima som kan bli svært varmt. Samtidig er Sinai en av de kaldeste provinsene i Egypt på grunn av sine høye høyder og topografien i fjellene. Vintertemperaturer i noen av Sinais byer og tettsteder når −16 °C. Det er knapp vegetasjon. Temperaturene kan variere mellom 50&thinsp;&#8451; i dagslys til 6&#8451; etter solnedgang. I vintersesongen kan det forekomme frost, spesielt i fjellene.<ref>[https://www.worlddata.info/africa/egypt/climate-sinai-peninsula.php Climate in Sinai Peninsula (Egypt)], ''WorldData.info''</ref><ref>[https://tcktcktck.org/egypt/south-sinai «South Sinai, Egypt Climate»], ''Weather and Climate''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Katharinenkloster Sinai BW 2.jpg|miniatyr|venstre|[[Katarinaklosteret]] er det eldste fungerende kristne klosteret i verden og den mest populære turistattraksjonen på halvøya.]]
[[Fil:UNEF.Canada.Panama.74.jpeg|miniatyr|Canadiske og panamanske [[UNEF I]] [[FNs fredsbevarende styrker]] i Sinai, 1974.]]

Sinaihalvøya ble opprinnelig befolket av monitufolket, som på egyptisk kalte området «Mafkat», eller «turkislandet». Under det [[1. egyptiske dynasti]] eller tidligere utvant egypterne mineralen [[Turkis (mineral)|turkis]] på Sinaihalvøya ved to steder. Disse stedene heter nå på arabisk [[Wadi Maghareh]] og [[Serabit el-Khadim]]. Gruvene fungerte på sesongbasis i tusenvis av år, men [[gruvedrift]] i moderne tid har vist seg å være ulønnsomt. Turkisgruvene på Sinaihalvøya kan være verdens eldste kjente gruver.

[[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]] i Sinai er kjent fra [[Bibelen]] som stedet hvor [[Moses]] mottok [[De ti bud]]. Ved foten av nabofjellet til det som i dag heter Sinaifjellet, [[Katarinafjellet]], ligger [[Katarina-klosteret]], etter sagnet grunnlagt i år 337 evt. Klosteret er blant kristenhetens eldste kloster, og er fortsatt i bruk.

[[Mamelukk]]ene i Egypt kontrollerte halvøya fra 1260 til 1518, før den [[Det osmanske rike|osmanske]] sultanen [[Selim I]] drepte dem i slagene [[Slaget ved Marj Dabiq|ved Marj Dabiq]] og al Rayadaniyya. Etter dette og fram til tidlig på 1900-tallet var Sinaihalvøya, som del av Egypt, under direkte eller indirekte osmansk styre. Etter britisk press i 1906 ble halvøya en del av det [[Det britiske imperiet|britisk-kontrollerte]] Egypt. Grensen som ble fastsatt av britene, en nesten rett linje fra [[Rafah]] ved [[Middelhavet|middelhavskysten]] til [[Taba]] ved [[Akababukten]], har siden vært Sinaihalvøyas østlige grense. Dette er nå hovedsakelig den internasjonale grensen mellom Israel og Egypt.

Sinaihalvøya har også i nyere tid vært okkupert av Israel tre ganger. Første gang var i 1948 under [[den arabisk-israelske krig 1948]], men denne okkupasjonen var bare delvis og kortvarig. I 1956 under [[Suezkrisen]] okkuperte Israel hele halvøya igjen, men trakk seg ut etter noen måneder med okkupasjon. Deretter, under [[seksdagerskrigen]] i 1967, gjenerobret Israel området. Egypt forsøkte to ganger å ta det tilbake; [[Utmattelseskrigen]] mellom 1968 og 1970, og [[Jom kippur-krigen]] i 1973. Begge forsøkene var mislykket, og det var under israelsk styre frem til [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen 1979|Den egyptisk-israelske fredsavtalen i 1979]]. Det israelske partiet [[Likud]] hadde da overtatt kontrollen i Israel (1977), og trakk seg ut av halvøya i 1979 i bytte mot en gjensidig fredsavtale.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Halvøyer i Egypt]]
[[Kategori:Riftdalen]]
[[Kategori:Guvernementet Nord-Sinai]]
[[Kategori:Guvernementet Sør-Sinai]]