Redigerer Simonides fra Keos

{{Infoboks biografi}}
'''Simonides fra Keos''' ([[gresk]]: Σιμωνίδης ὁ Κεῖος; født ca. 556, død ca. 468 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[lyrisk poesi|lyrisk]] [[poesi|poet]] som var født i Ioulis på [[Kea]]. Han var sammen med [[Sapfo]] og [[Pindar]]os inkludert i den [[Kanon (kultur)|kanoniske]] listen av [[ni lyriske poeter]] satt sammen av lærde i det [[hellenisme|hellenistiske]] [[Alexandria]]. Han er forteller og hovedperson i [[Mary Renault]]s historiske roman ''The Praise Singer''.

== Liv og virke ==
I sin ungdom lærte han poesi og [[musikk]] og komponerte [[paian]]ere for festivalene til [[Apollon]]. Han fant lite rom for sine evner hjemme og reiste for å bo i [[Athen]] ved hoffet til [[Hipparkhos (tyrann)|Hipparkhos]], beskytteren av [[litteratur]]. Etter mordet på Hipparkhos i 514 f.Kr. trakk Simonides seg tilbake til [[Thessalia]] hvor han ble beskyttet av skopadaiene og aleuadaiene, to kjente thessaliske familier.

[[Cicero]]<ref>Cicero: ''De oratore'', ii. 86</ref>  forteller historien om slutten på hans forhold til skopadaiene. Hans beskytter Skopas irettesatte ham ved en bankett for å legge for mye vekt på [[dioskurene]] i en hymne som lovpriste Skopas seier i [[kappløp med stridsvogner]]. Skopas nektet å betale hele lønnen og sa til Simonides at han fikk søke dioskuriene om resten. Kort tid etterpå ble Simonides fortalt at to unge menn ønsket å snakke med ham. Etter at han forlot bankettsalen, raste taket sammen og knuste Skopas og hans gjester.<ref name="XXV. c. Simonides">[http://www.bartleby.com/181/253.html XXV. c.  Simonides]</ref> Der ser ikke ut til å være tvil om at en katastrofe førte til at skopadaiene ble utslettet. Etter [[slaget ved Marathon]] vendte Simonides tilbake til Athen, men dro snart til [[Sicilia]] på invitasjon fra [[Hiero I av Siracusa]], hvor han tilbrakte resten av sitt liv ved hans hoff.

Hans rykte som lærer vises gjennom tradisjonen om at han introduserte forskjellen mellom lang og kort vokal (ε, η, ο, ω) som etterpå ble tilpasset det [[jonisk alfabet|joniske alfabet]]et som ble allment brukt under [[arkont]]iden til [[Eukleides (arkont)|Eukleides]] (403 f.Kr.). Han var også oppfinneren av et system av [[mnemoteknikk]].<ref>[[Marcus Fabius Quintilianus]] xi.2,n</ref>

Han var så populær at han var en maktfaktor selv i den [[politikk|politiske]] verden. Det fortelles at han fikk Hiero og Thero til å gjenforenes kvelden før et slag mellom deres arméer. Han var intim venn av [[Themistokles]] og [[sparta]]neren [[Pausanias (general)|Pausanias]], og hans dikt om [[perserkrigene|frigjøringskrigen mot Persia]] gav uten tvil en mektig impuls til den [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] [[patriotisme]]n.

Han kunne nesten kreve hva han ville for sine dikt. Senere forfattere, fra [[Aristofanes]] og fremover, anklaget ham for [[grådighet]], antagelig ikke uten grunn. Hieros dronning spurte ham om det var bedre å være født rik eller som et [[geni]]. Han svarte «rik, for genier finnes alltid ved portene til de rike». Og da noen spurte ham om å skrive et rosende dikt med tilbud om evig takknemlighet, men ingen penger, svarte Simonides at han hadde to kister, en for takk, den andre for penger. Når han åpnet dem, var den første tom og ubrukelig, mens den siste var full.

==Poesi==
Av hans poesi har tre kort [[elegi]]er, flere [[epigram]]mer og rundt 90 fragmenter av lyrisk og [[akkordisk poesi]] overlevd. Epigrammene som ble skrevet i det vanlige oppsettet til elegi, [[jonisk gresk|jonisk]] med en episk bakgrunn, var ment delvis for offentlige og delvis private monumenter.

Der er styrke og opphøydhet i elegiene med en enkelhet som er nesten statueaktig. De er fullstendig [[rytme|rytmiske]] og former for elegi uttrykkes. De om heltene ved Marathon og [[slaget ved Thermopylene]] er de som har fått mest ros.

:Ὦ ξεῖν’, ἀγγέλλειν Λακεδαιμονίοις ὅτι τῇδε
:κείμεθα, τοῖς κείνων ῥήμασι πειθόμενοι.

:''O xein', angellein Lakedaimoniois hoti têde''
:''keimetha tois keinon rhémasi peithomenoi.''
 
som kan oversettes som:

:O fremmede, fortell spartanerne at her
:ligger vi, lydige mot deres ord.

Thomas Bullfinch skrev at Simonides «var særdeles dyktig» i sjangeren elegi: «Hans genialitet var på grensen til det patetiske, og ingen kunne røre med en sannere effekt tonene i menneskelig sympati».<ref name="XXV. c. Simonides"/>

I de private epigrammene er der mer fargerik og følelsesmessig varme, men få av dem hviler på bedre autoritet enn ''[[Anthologia Graeca]]''. Et interessant og utvilsomt ekte epigram av disse er over Arkedike, datteren til [[Hippias (sønn av Pisistratos)|Hippias peisistraden]], som «til tross for at hennes far og bror og barn alle var prinser, ikke ble løftet opp i sjelens stolthet».

De lyriske fragmentene varierer mye i karakter og lengde. Ett av disse er fra et dikt om [[slaget ved Artemisium|Artemisium]] som minnet de som falt ved [[Thermopylene]], hvor han fikk seieren over [[Aiskhylos]]. Et annet er en ode til ære for Skopas, kommentert i [[Platon]]s ''[[Protagoras]]''. Resten er fra oder om seiere i leker, hymner til gudene, sørgesanger og annet.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.bartleby.com/181/253.html Simonides] fra ''Age of Fable'' av Thomas Bullfinch (Bartleby.com)
* [https://web.archive.org/web/20051020104756/http://kat.gr/Kat/History/Txt/Cl/Plato/AgonSimonides.htm Simonides ''Agon'' i Platons ''Protagoras'']
* [https://web.archive.org/web/20070205030916/http://www.csad.ox.ac.uk/POxy/VExhibition/3965.htm Simonides, ''Elegies'': 2. århundre] Fotoer av fragmenter (trykk på bildene for større bilder)
* [https://web.archive.org/web/20130424221151/http://www.oup.com/us/catalog/general/subject/ClassicalStudies/LiteraryCriticism/~~/c2Y9YWxsJnNzPWF1dGhvci5hc2Mmc2Q9YXNjJnBmPTEwJnZpZXc9dXNhJnByPTEwJmJvb2tDb3ZlcnM9eWVzJmNpPTAxOTUxMzc2NzE%3D  Bokanmeldelse av ''The New Simonides: Contexts of Praise and Desire'']
* [http://www.gottwein.de/Grie/lyr/lyr_simon01.php Zweisprchige Textauswahl zu den griechischen Lyrikern mit zusätzlichen Hilfen]

{{Autoritetsdata}}
{{portal|Litteratur|Antikkens Hellas}}

[[Kategori:Epigramdiktere fra Den greske antologi]]
[[Kategori:Personer fra Kykladene]]
[[Kategori:De ni lyriske poeter]]
[[Kategori:Fødsler i 556 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 468 f.Kr.]]