Redigerer Simon Spies

{{Infoboks biografi}}
'''Simon Ove Christian Oglivie Spies''' (født [[1. september]] [[1921]] i [[Helsingør]], [[Danmark]], død [[16. april]] [[1984]] i [[Rungsted]]) var en dansk forretningsmann, som stiftet [[reisebyrå]]et [[Spies Rejser]]. Han er ofte blitt kalt «Danmarks reisekonge».

== Liv og virke ==
[[Fil:Villa Spies 2015b.jpg|thumb|Spies' villa i Sverige, Villa Fjolle, mars 2015.]]
[[Fil:Villa Spies 2015a.jpg|thumb|Villa Fjolle, mars 2015.]]
=== Familiebakgrunn ===
Han ble født inn i en fattig familie. Hans far, [[kunstmaler]]en Johan William Ogilvie Spies,<ref>[http://nykavis.blogspot.com/2014/10/srudstilling-med-patienters-kunst.html Utstilling av pasientenes kunst]</ref> var [[Psykisk lidelse|psykisk ustabil]] og flere ganger innlagt på psykiatrisk klinikk. Kort etter sønnens fødsel forlot han familien. Foreldrene ble skilt, og Spies ble oppdratt av sin mor, kontorassistenten Emma Spies,<ref>[https://arkiv.dk/vis/406038 Bilde av Emma Spies, 1981]</ref> som sendte ham på [[søndagsskole]] og [[KFUM]].

Spies begynte alt som barn å drive forretninger. Når torget stengte, gikk han rundt til bodene og kjøpte opp rester som han så syklet rundt og solgte til folk som ikke hadde rukket å handle. Alt den gangen fant han på at han bare ville bruke halvparten av fortjenesten og spare resten. Som 12-åring solgte han [[sjokolade]] på Helsingørs fineste [[kino]]. I [[1936]] tok han en bra realeksamen.

=== Utdannelse og karriere ===
Simon Spies var et skolelys og oppnådde å bli både [[cand.psychol.]] («på fritiden», mens han fullførte [[statsvitenskap]])<ref>[https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/simon-spies-den-danske-rikmannen-som-gjorde-narr-av-skatteflyktninger/o/5-95-271196 Asbjørn Svarstad: «Simon Spies: Den danske rikmannen som gjorde narr av skatteflyktninger», ''Nettavisen'', 08. august 2021]</ref> og [[cand.polit.]] ved [[Københavns Universitet]]. Blant studiekameratene hans var [[Mogens Glistrup]].<ref>[https://www.bt.dk/film-og-tv/saadan-var-spies-og-glistrup-i-virkeligheden Sådan var Spies og Glistrup i virkeligheden | BT Film og TV - www.bt.dk<!-- Botgenereret titel -->]</ref> 

I 1980 ble han invitert til et møte i Eventyrernes klubb av formannen Erik Nyegaard, i klubbens lokaler i Lauritz Tofts hus i [[Nyhavn]] 53.<ref>[https://adventurersclub.dk/wp-content/uploads/2018/11/Luksus-land-anmeldelse-De-Eventyrlige.pdf Eventyrernes klubb] i [[Nyhavn]]</ref> Spies fikk da spørsmål om sin fortid. Blant annet spurte 73 år gamle journalisten Antoine Moller<ref>https://www.bibliotekspenge.dk/forfatter/Antoine_Moller</ref> ham om han hadde vært medlem av nazipartiet. Spies svarte at han i 1942 meldte seg inn i det danske, men ikke i det tyske [[NSDAP]]. Ett av klubbmedlemmene reiste seg deretter umiddelbart og forlot lokalet uten et ord. Antoine Moller spurte så hva Spies foretok seg i Tyskland i okkupasjonsårene. Spies forklarte at han hadde gått [[konkurs]] med sitt [[sykkeltaxi|sykkeldrosje-firma]] i Danmark, og deretter søkte arbeid som [[bokholder]] i [[Østerrike]]. Det var da angivelig en forutsetning å være partimedlem. Han forklarte seg også om jobber han tok i selve Tyskland.<ref>«Jeg blev nazist for at få arbejde», ''[[Ekstra Bladet]]'' 10. sept. 1980</ref>

I [[1956]] startet han firmaet ''Spies Rejser'' som med tiden vokste og endte med å bli landets største turoperatør av [[charterreise]]r og [[pakketur]]er. I 1965 kjøpte han opp det konkursrammende danske charterselskapet ''[[Flying Enterprise]]'' som var blitt startet i [[1959]]. Dette ble starten på hans eget charterselskap [[Conair]]. Senere gikk han inn i konsernet ''[[Thomas Cook Group]]''.<ref>[http://www.check-in.dk/spies-tui-mister-markedsandele/] CHECK-IN.dk</ref>

=== Privatpersonen Spies ===
Spies bosatte seg i [[Rungsted]], der han kjøpte tre villaer mellom Strandvejen og Dreyersvej. Den siste kjøpte han utelukkende for å få plass til [[tennisbane]] i hagen. Årlig betalte han mellom 50 og 60 millioner kroner i kommuneskatt til [[Hørsholm kommune]].<ref>[https://bibliotek.dk/da/work/870970-basis%3A06453120 John Lindskog: ''Spies : hans livs rejse'' (s. 76-80), 1986, ISBN 87-7365-354-3]</ref> Han levde i liten grad opp til bildet av en «privatperson». Sammen med [[Suzanne Brøgger]] stilte han i 1978 opp i radioprogrammet ''Spørg bare'' for å snakke om livet.<ref>[https://www.dr.dk/bonanza/serie/342/spoerg-bare/59464/spoerg-bare-suzanne-broegger-og-simon-spies-om-livet-og-hvad-deraf-foelger Brøgger og Spies i ''Spørg bare]</ref> Han fortalte henne etterpå at hun var «så deilig at han mente å kunne fravike sitt [[prinsipp]] om ikke å ligge med noen over 20 år». Han syntes Brøgger var flink til å skrive, men leste bare bøkene hennes for å se om han selv var nevnt.<ref>[https://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/article3209917.ece «Trekant med Suzanne», ''Ekstra Bladet'' 27. januar 2006]</ref> Da historien om deres affære sivet ut, ble Brøgger så opprørt at han hevdet å måtte betale seg ut av det med å gi henne et par reiser til [[Paris]] og et [[isbjørn]]skinn.<ref>[https://books.google.no/books?id=odevAAAAQBAJ&pg=PT60&lpg=PT60&dq=spies+suzanne+br%C3%B8gger&source=bl&ots=0r7Bmiwoau&sig=ACfU3U2H5KOvDjeX2R9QLVODPSt-FmYz6g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiI1PyWxJX1AhVbQvEDHdRiBtwQ6AF6BAgSEAM#v=onepage&q=spies%20suzanne%20br%C3%B8gger&f=false John Lindskog: ''Spies : hans livs rejse'']</ref>

«Jeg ønsker meg en [[globus]] i naturlig størrelse,» sa han, men nøyde seg med å bygge en villa i den svenske [[skjærgård]]en, den [[UFO]]-aktige Villa Fjolle fra 1968.<ref>[http://carstenmolphotography.com/blog/?p=384 Simon Spies: Villa Fjolle, ''Carsten Mol Photography Blog]</ref>
Han kunne finne på å gå på [[Strøget (København)|Strøget]] iført bare tøfler og [[leopard]]skinnskåpe. Han kunne også, når han skulle i teater kjøpe to ekstra plasser, en for sin hund og en til sin stokk. Hans omgang med damer og alkohol kom også i medias søkelys. Simon var en spesiell type og en levemann, ofte omtalt i Danmarks utgave av ''Se og Hør'' og [[tabloidavis]]ene. Han kunne for eksempel la seg fotografere i sin brede seng omgitt av et halvt dusin lett påkledde, unge piker. Simons «morgenbolledamer» ble også et nytt begrep i Danmark. En del unge piker var ansatt til å bake boller om morgenen, men folk visste godt hva ordet i virkeligheten betød (det danske ''bolle'' betyr «knulle»). 

På 1950-tallet giftet han seg og skilte seg tre ganger. Hans første kone var Tove Hersing som han traff under psykologistudiene. Deretter tyske Ursula Schedtler. Tredje ekteskap var med Lillian Christophersen og ble som de foregående oppløst etter et års tid. På 1960-tallet ga hans venn Mogens Glistrup ham et råd som siden ble hetende «plan B»: «Gift deg med en ung, fornuftig kvinne som kan arve alt sammen og videreføre virksomheten med hjelp av direksjonen.» Men det gjorde han først da han traff [[Janni Brodersen]].<ref>[https://www.bt.dk/kendte/ny-bog-afsloerer-rejsekongens-store-sorg karina Svensgaard: «Reisekongens store sorg», ''BT'' 23. september 2012]</ref>

I [[1983]] ble han gift for siste gang som 62-åring, denne gang med den 20-årige Janni som arvet hele hans enorme formue og konsernet. Hun hadde vært blant 16-åringene som arbeidet som «piccoliner» i hans konsern, men ble som 18-åring forfremmet til å arbeide i [[reisebyrå]]et, og da hun var 20, gikk hennes vennskap med den 40 år eldre direktør Spies over til et kjærlighetsforhold. Ekteskapet varte likevel bare ett år før Spies døde av [[leverkreft]].<ref>[https://www.seoghoer.dk/vipedia/janni-spies Janni Spies, ''Se og Hør]</ref> 

Egentlig skulle Spies' mangeårige venn og [[livlege]], Jan Smith (1942-84), arve firmaet, men han tok sitt liv få måneder før Spies døde.<ref>[https://www.billedbladet.dk/kendte/danmark/business/32-aar-siden-han-doede-se-billederne-fra-simon-spies-fantastiske-liv Jan Smith]</ref> Smith hadde ikke klart å få Spies til å redusere sitt inntak av [[Dom Perignon]] eller [[eksperiment]]eringen med [[lattergass]], tvert om la han seg til de samme vanene. Til sist fikk han konstantert magekreft og skjøt seg med et jaktgevær på Spies' hotell Mercur 21. mars 1984, knapt en måned før Spies selv gikk bort.<ref>[https://ajourpress.smugmug.com/Simon-Spies/ Utstilling til minne om Spies]</ref>

Spies etterlot seg ingen barn. «Det er ingen fare. Jeg har hatt [[kusma]]», skrev han for moro skyld på døren sin mens han bodde på studenthjemmet [[Regensen]], så kvinnelige bekjente skulle forstå at de ikke risikerte å bli gravide med ham. Spies var 25 da han fikk kusma som gjorde ham steril, og senere var han svært lei seg for dette.<ref>[https://www.bt.dk/kendte/ny-bog-afsloerer-rejsekongens-store-sorg karina Svensgaard: «Reisekongens store sorg», ''BT'' 23. september 2012]</ref>

== Ettermæle ==
I Spies' fødeby Helsingør har en plass fått navnet Simon Spies Plads. I 1991 ønsket Helsingør kommune en oppgradering av den triangelformede plassen for enden av Stengade med et springvann som motvekt til Løvespringvannet i motsatt ende av Stengade. Renoveringen ble betalt av Simon Spies-fondet på forespørsel fra Helsingør kommune, som til gjengjeld oppkalte plassen etter reisekongen. Plassen ble innviet 14. juni 1993 med et vannur der vannet endrer løp hver time.<ref>[https://www.sologstrand.no/attraksjoner/a-620781/vanduret Simon Spies Plads i hjembyen Helsingør]</ref>

I [[2004]] fikk ''[[stand-up]]''-komikeren Anders Matthesen sin teaterdebut på [[Østre Gasværk Teater]] i rollen som Simon Spies. Stykket ble en enorm suksess som også er utgitt på [[DVD]].<ref>[http://duckpowernews.dk/cv/teater/simon-spies-skaeg-og-ballade/ Teaterforestillingen fra 2004]</ref> Enken Janni ga 200.000 kroner fra Spies-fondet til Matthesen som en honnør for hans levendegjøring av Spies.<ref>https://ajourpress.smugmug.com/Simon-Spies/</ref> 

Filmen ''[[Spies & Glistrup]]'' fra 2013 starter i 1965 og handler om Spies' vennskap med politikeren Mogens Glistrup.<ref>[https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/spies-og-glistrup ''Spies og Glistrup'', Den danske filmdatabase]</ref>

Spies' ettermæle skjemmes kraftig av hans utnyttelse av purunge [[tenåring]]sjenter som han behandlet som [[forbruksvare]]r etter bruk-og-kast-modellen og omtalte som sine «morgenbolledamer». 16 år gammel gikk Heidi Kristensen inn i denne rollen, utviklet [[rusmiddelavhengighet]] og døde av [[aids]] bare 25 år gammel.<ref>[https://www.bt.dk/kendte/morgen-bolledame-som-16-aarig-doed-som-25-aarig-heidis-vej-til-helvede Heidis vei til helvete]</ref> Hennes lillesøster Anika Barkan fikk satt opp en teaterforestilling om Heidis [[skjebne]] for å finne ut av det som hendte den gangen.<ref>[https://www.berlingske.dk/kultur/heidis-rejse-til-helvede Anita Barkan om sin søster Heidis skjebne]</ref> [[Henrik Stangerup]]s kone Susanne Krage forteller i sin selvbiografi ''Natsværmer'' om hvordan Spies banket [[prostitusjon|prostituerte]] kvinner gule og blå med [[kleshenger]]e - på Kakadu bar i Colbjørnsensgade<ref>[http://www.hovedstadshistorie.dk/vestervold/colbjoernsensgade/ Colbjørnsensgade på Vesterbro]</ref> på [[Vesterbro]] - for å utforske hva folk vil nedverdige seg til for å skaffe seg penger.<ref>[https://books.google.no/books?id=dc8kDwAAQBAJ&pg=PT14&lpg=PT14&dq=spies+kakadu+bar&source=bl&ots=3q1vKm9WDZ&sig=SoZ-PjBbONv1Bk-5ZYBJJmvHl8A&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1YWbzI3fAhXswIsKHYukCL0Q6AEwD3oECAIQAQ#v=onepage&q=spies%20kakadu%20bar&f=false Marianne F. Lassen: ''Janni Spies - fra kassedame til jetset'', første bind]</ref>

[[Dokumentarfilm]]en om Spies' liv som ble vist sommeren 2022, avdekket at hans fremferd kunne sammenlignes med [[Jeffrey Epstein]]s.<ref>[https://www.berlingske.dk/kommentar/den-danske-epstein-rystende-dokumentar-boer-faa-spies-til-at-overveje Simon Bendtsen: «Den danske Epstein»,] ''[[Berlingske Tidende]]'' 21. august 2022</ref> I hjembyen Helsingør ble gateskiltene på Simon Spies Plads revet ned.<ref>[https://www.berlingske.dk/samfund/skilt-er-blevet-fjernet-fra-simon-spies-plads-i-helsingoer «Skilt er blitt fjernet» ''Berlingske Tidende'' 23. august 2022]</ref> I dokumentaren fremgikk det at Spies tilbød kvinner betaling for å brekke en arm på dem, fordi det «kunne være interessant å høre lyden av knekket», forklarte han sin sjåfør.<ref>[https://www.bt.dk/kendte/tidligere-morgenbolledame-staar-frem-med-voldsom-historie-i-ny-dokumentar-spies Susanne Johansson om intervjuet med Charlotte Nielsen i dokumentarfilmen, ''Berlingske Tidende'' 21. august 2022]</ref> Det ble tatt mange foto av Spies og unge, ofte lettkledde jenter tatt på 1960– og 70-tallet. Etter dokumentarfilmen gjennomgikk Ritzau Scanpix sine [[arkiv]]er for å se om noen bilder burde fjernes helt eller [[sladding|sladdes]].<ref>[https://ekstrabladet.dk/underholdning/filmogtv/efter-spies-dokumentar-nu-fjernes-disse-billeder/9397743 Caroline H. Bilstrup om foto-oppryddingen,] ''[[Ekstra Bladet]]'' 26. august 2022</ref>

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* [http://www.spies.dk/dynamic/dynamicTextabout.aspx?Dynamic_Id=23797 Spies i årstall] {{Wayback|url=http://www.spies.dk/dynamic/dynamicTextabout.aspx?Dynamic_Id=23797 |date=20071013144853 }}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Spies, Simon}}
[[Kategori:Danske forretningsfolk]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Helsingør]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]