Redigerer Simon Skalp

[[Fil:Haraldsonnens saga-Simon Skalp-W. Wetlesen.jpg|mini|Simon Skalp og mennene hans innhenter kong [[Øystein Haraldsson]]. Tegning av [[Wilhelm Wetlesen]] fra [[Haraldssønnenes saga]] i [[Heimskringla]], utgitt 1899.]]
'''Simon Skalp''', eller '''Simon Hallkjellsson''', død [[1161]], var en [[lendmann]] i [[Norge]] i [[borgerkrigstiden]]. Han tilhørte [[Blindheimsætten]] og var gift med [[Maria Haraldsdatter (Gille)|Maria]], datter av kong [[Harald Gille]], [[Kongerekka|norsk konge]] [[1130]]-[[1136]]. Simon er mest kjent for drapet på sin [[svoger]], kong [[Øystein Haraldsson]], norsk konge [[1142]]-[[1157]].

== Storpolitisk aktør ==
Simons far var [[Hallkjell Huk]], lendmannen som fikk hentet Harald Gille fra [[Irland]] til Norge rundt 1125.<ref name="Moseng m.fl 2007: 126">Moseng m.fl (2007): 126</ref> Dette ble begynnelsen på borgerkrigstiden i Norge, en periode der ulike kongssønner og politiske grupperinger kjempet om den norske tronen.
Hallkjell sørget for at begge sønnene, Simon og broren [[Jon Hallkjellsson]], ble gift med døtre av kong Harald. Simon ble gift med [[Maria Haraldsdatter (Gille)|Maria]], og broren Jon med [[Margaret Haraldsdatter|Margaret]]. Med Maria hadde Simon sønnen Nikolas.<ref>Snorre: [[Haraldssønnenes saga]], kap. 22</ref>

Etter Haralds død i [[1136]] ble hans sønner [[Sigurd Munn|Sigurd]], [[Inge Krokrygg|Inge]] og [[Øystein Haraldsson|Øystein]] konger. Det oppstod i [[1155]] splittelse blant brødrekongene, der Sigurd og Øystein gikk sammen mot Inge for å frata ham kongeverdigheten.<ref name="Moseng m.fl 2007: 126"/> Simon, broren Jon og faren Hallkjell støttet først Øystein og Sigurd, men etter at Sigurd ble drept av Inges menn senere samme år gikk både Simon og Jon over til Inge.<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 30</ref>

== Kongelig drapsmann ==
Etter drapet på Sigurd stod kampen om det norske kongedømmet mellom Inge og broren Øystein. Øystein var i [[Viken (historisk område)|Viken]] med sine menn, og Inge kom sjøveien. Da Øysteins menn så Inges flåte, rømte de fleste av dem. Inge og mennene hans gikk for å lete etter Øystein, og Simon fant ham i [[Ranrike]], nå [[Bohuslän]] i [[Sverige]]. [[Snorre]] forteller at Øystein bad Simon om å la ham få gå, siden han og Simon hadde hatt et godt forhold tidligere. Simon godtok ikke på det, men lot kongen få høre [[Fader vår]] først. Deretter drepte Simon Øystein med to øksehogg i korsform mellom skuldrene. Snorre forteller imidlertid at kong Inge skal ha bedt om at brorens liv ble spart, men at Simon ikke respekterte ønsket.<ref>Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 31-32</ref>

Det fortelles at etter kongens død, kom blodet hans opp av jorden, og det spratt opp to [[Kilde (vann)|kilder]] der. Av dette vannet skal mange menn ha blitt helbredet, forteller Snorre. Kongen ble dessuten erklært for [[Helgen|hellig]].<ref name="Snorre p. 32">Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 32</ref> Kildene og sagnet om den hellige kongen eksisterte helt opp til moderne tid. De to kildene kalles Korskällan og Skårkällan. Den siste finnes fortsatt, sydvest for Foss kirke i [[Munkedal kommune|Munkedal]], der Øystein også ble begravet.<ref>Foss kyrka. Hentet 22.09.16. {{kilde www |url=https://www.svenskakyrkan.se/foss-sorbygden/foss-kyrka |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160923033901/https://www.svenskakyrkan.se/foss-sorbygden/foss-kyrka |arkivdato=2016-09-23 }}</ref>

Snorre forteller også at Simon og flere av Øysteins uvenner skal ha helt en suppe kokt på hundekjøtt over graven til Øystein, angivelig for å vanære den døde. Dette fikk Simon et dårlig ettermæle for. Snorre siterer et kvad om Simon diktet av kong Øysteins [[skald]], [[Einar Skulason]]:<ref name="Snorre p. 32"/>

{{sitat|Han som til mord seg har vennet
og med mye ondskap sveik kongen,
han vil seint få sin frelse,
Simon Skalp, for slik udåd.}}

Simon fortsatte å tjene kong Inge resten av sitt liv. Vinteren [[1161]] deltok Simon i [[slaget ved Ekeberg]] utenfor [[Oslo]], mellom kong Inge og nevøen [[Håkon Herdebrei]]. Håkon vant slaget, og både Inge og Simon ble drept.<ref>Snorre, [[Håkon Herdebreis saga]], kap. 17-18</ref>

Etter Inges død ble Simons sønn, Nikolas, foreslått som norsk konge.<ref>Snorre, [[Magnus Erlingssons saga]], kap. 1</ref> [[Erling Skakke]], en annen av Inges tidligere lendmenn, ville imidlertid se sin egen sønn, [[Magnus Erlingsson]] som konge, og fikk Nikolas drept.<ref>Simon Skalp. (2009, 30. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 22. september 2016 fra https://snl.no/Simon_Skalp.</ref>

== Blindheimætten ==
Simon tilhørte den såkalte [[Blindheimætten]], fra [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] på [[Sunnmøre]].<ref>Blindheimætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2016 fra https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten.</ref>
I [[middelalderen]] sørget de mektigste [[ætt]]ene i landet for å gifte seg med hverandre, slik at eliten var knyttet sammen i et landsomfattende nettverk. Blindheimætten, og også [[Giskeætten]] og Rein-ætten (slekten som bodde på gården [[Rein kloster|Rein]] i Trøndelag), stammet alle fra den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[høvding]]en [[Skule Kongsfostre]]. Skule fulgte med kong [[Olav Kyrre]] til Norge etter [[slaget ved Stamford bro]] i [[1066]], og gjennom faren Hallkjell var Simon blant Skules mange mektige etterkommere.<ref>Krag (2005): 254-255</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Krag, Claus, ''Vikingtid og rikssamling 800-1130'', Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005
* Moseng, Opsahl, Pettersen & Sandmo, ''Norsk historie 750-1537''. Universitetsforlaget, Oslo 2007
* Snorre Sturlason, ''Norges kongesagaer''. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979
* ''Sverres saga'', oversatt av Alexander Bugge. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Blindheim%C3%A6tten Blindheimætten] hos [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Simon_Skalp Simon Skalp] hos Store norske leksikon
* [https://web.archive.org/web/20160923033901/https://www.svenskakyrkan.se/foss-sorbygden/foss-kyrka Foss kirke, Bohuslän], stedet der Simon drepte kong Øystein

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blindheimætten]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Norske lendmenn]]
[[Kategori:Dødsfall i 1161]]