Redigerer Sima Guang

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Sima Guang.jpg|thumb|right|Sima Guang]]
'''Sima Guang''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 司馬光, [[forenklet kinesisk]]: 司马光, [[pinyin]]: ''S&#299;m&#462; Gu&#257;ng'', eller '''Ssuma Kuang''', født 17. november [[1019]] i det som i dag er [[Yuncheng (Shanxi)|Yuncheng]] i provinsen [[Shanxi]], død 11. oktober [[1086]]) var en berømt historiker og statsmann under [[Song-dynastiet]]. Han huskes for sitt fremste verk ''[[Zizhi Tongjian]]'' og for sin rivalisering med den samtidige statsmann [[Wang Anshi]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Sima Guang kom fra en velstående familiebakgrunn. Han gjorde seg i ung alder bemerket som lærd og som offiser. I en alder av 20 år tok han ved [[den kinesiske embedsmannseksamen]] den høyeste grad, ''jinshi'', og innledet så sin embedsmannskarriere.

===Embedsmann===
I mer moden alder begynte han som historiker. Det var hans intensjon å skildre hele perioden fra oldtidsstaten [[Jin (stat)|Jin]] i det 11. århundre før Kristus og frem til samtiden. I år [[1064]] overrakte han keiser [[Song Yingzong|Yingzong]] et fem bind langt verk ({{zh|kurz=|t=歷年圖|p=Lìniántú}}, «Årsfølgekart»), som kronikerte den kinesiske historie fra [[403 f.Kr.]] ([[De stridende rikers tid]]) til [[959|959 e.Kr.]] (begynnelsen av [[Songdynastiets tid]]). To år etter fremla han ytterligere åtte bind ({{zh|kurz=|t=通志|p=Tōngzhì}}, «Omfattende nedtegnelser»), som skildret De stridende rikers rid fra 403 til [[207 f.Kr.]] i stor detalj. Etter dette utstedte keiseren et edikt som støttet videreføringen av hans arbeide. Han innrømmet Sima Guang uinnskrenket tilgang til det keiserlige bibliotek og overtok kostnadene for papir og skriveutstyr, og lønningen av forskningsassistenter som [[Liu Ban]] ({{zh|kurz=|t=劉攽}}, 1022–1088), [[Liu Shu]] ({{zh|kurz=|t=劉恕}}, 1032–1078), [[Fan Zuyu]] ({{zh|kurz=|c=范祖禹}}, 1041–1098) og [[Zhao Yunxi]] ({{zh|kurz=|t=趙鄖西}}).

Etter keiser Yingzongs død i 1067 presenterte Sima Guang i november sitt arbeid for hans etterfølger, keiser [[Song Shenzong|Shenzong]]. Den nye keiser var så begeistret at han ikke bare videreførte hans gunstige forskningsbetingelser, men dessuten selv forfattet et forord til historieverket og foreslo at verket skulle få et nytt navn: ''[[Zizhi Tongjian|Sammenfattet tidsspeil til regjeringshjelp]]'' ({{zh|c=資治通鑒|p=''Zīzhì Tōngjiàn''}}). Sima Guang ble ferdig med verket i [[1084]].

Ved sitt arbeid med verket og sin lojalitet overfor keiseren ble Sima Guang med tiden leder for hoffets konservative franskon, trass i at han ble utsatt for åpen og vedvarende kritikk fra minister [[Wang Anshi]]. Men i protest trådte han i 1070 tilbake fra regjeringen og dro til [[Luoyang]] der han fortsatte sitt leksikalske arbeid. 

Fra 1085 til 1086 var Sima Guang (etter å ha avløst Wang Anshi) den keiserlige regjerings kansler. I denne stilling reverserte han sin forgjengers progressive reformer.

Sima Guang var også en ledende leksikograf (forfatter av ordbøker) og brukte mange tiår på sitt verk ''Leipian'' ({{zh|kurz=|c=類篇}}, «Ordnede tegn»). Det ble ferdig i 1066. Det baserte seg på det 9.000-[[kinesiske skrifttegn|skrifttegns]] ordboksverket  ''[[Shuowen jiezi|Shuowen Jiezi]]'' av [[Xu Shen]] ([[120|120 e.Kr.]] under keiser [[Han Andi]]) men er utvidet kraftig til å dekke 31.319 skrifttegn, hvorav flere var blitt dannet under [[Tangdynastiet]] og [[Songdynastiet]]. Han skal også ha redigert verket ''[[Jiyun]]'' ({{zh|kurz=|t=集韻}}), opprinnelig av [[Ding Du]] ({{zh|kurz=|c=丁度}}), fra 1067, med 53.525 tegn.

==Kulturminne==
Hans gravmæle ligger i fylket [[Xia]] i provinsen [[Shanxi]], og ble i 1988 oppført på [[Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*[[Rafe de Crespigny]]: «Universal Histories», i  Donald D. Leslie, [[Colin Mackerras]], Wang Gungwu (red.): ''Essays on the Sources for Chinese History'' (s. 64-70). Columbia: University of South Carolina Press, 1973
* Ji Xiao-bin: ''Politics and Conservatism in Northern Song China: The Career and Thought of Sima Guang (A.D. 1019–1086).'' Chinese University Press, Hongkong 2005, ISBN 962-996-183-0
*[[Edwin G. Pulleyblank]]: «Chinese Historical Criticism: Liu Chih-chi and Ssu-ma Kuang», i ''Historians of China and Japan'', William G. Beasley og Edwin G. Pulleyblank, red, Oxford: Oxford University Press, 1961, s. 135-66.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sima Guang}}
[[Kategori:Personer fra Yuncheng]]
[[Kategori:Kinesiske historikere]]
[[Kategori:Kinesiske politikere]]
[[Kategori:Kinesiske leksikografer]]