Redigerer Silius Italicus

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Joseph Wright of Derby. Virgil's Tomb, with the Figure of Silius Italicus. 1779.jpg|thumb|right|Et maleri av [[Joseph Wright of Derby]] som avbilder Silius Italicus ved graven til poeten Vergil.]]
'''Silius Italicus''', egentlig ''Tiberius Catius Asconius Silius Italicus'' (født ca. [[28]], død ca. [[103]])<ref>Tiberius Catius Asconius Silius Italicus: [http://books.google.no/books/about/Punica.html?id=yQk-AAAAcAAJ&redir_esc=y ''Punica'', bind 1], ved Ernesti, Johann Christian Gottlieb (1791), Weidmann, også tilgjengelig som E-bok fra Google ved registrering</ref> var en [[romersk konsul]], taler, og [[latin]]sk [[Epikk|episk]] poet på [[100-tallet]] e.Kr., tiden som kalles for sølvalderen i [[latinsk litteratur]]. Hans eneste bevarte bok er ''[[Punica (dikt)|Punica]]'' i 17 bøker (deler), et episk dikt om [[andre punerkrig]] og det lengste bevarte dikt på latin med over 12 000 tekstlinjer.

== Liv ==
=== Kilder og fødested ===
Kildene for livet til Silius Italicus er hovedsakelig brev 3,7 til [[Plinius den yngre]] som er en beskrivelse av dikterens liv skrev ved anledningen at Silius Italicus begikk selvmord, en del beskrivelser,<ref>von Albrecht, Michael (1994): ''Geschichte der rømischen Literatur'', München; eller i engelsk oversettelse, [http://www.brill.nl/history-roman-literature-2-vols ''A History of Latin Literature'']{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, bind 2, s. 960.</ref> og flere [[epigram]]mer av poeten [[Marcus Valerius Martialis]]. Det er antatt at Silius ble født en gang mellom år 23 og 35 e.Kr.,<ref>Albrecht, ''A History of Latin Literature'', bind 2, s. 959.</ref> men hans fødested har ikke blitt sikkert identifisert. 

[[Italica]] i den romerske provinsen [[Hispania]], det vil si dagens [[Spania]], var en gang betraktet som det mest sannsynlige stedet, basert på hans familienavn ''Italicus'', men om det var tilfelle ville den latinske skikken ha vært å kreve formen ''Italicensis'', og det er høyst usannsynlig at [[Martialis]] ville ha sviktet i å nevne ham blant de kjente litterater fra Spania på den siste halvdelen av 100-tallet. Byen Patavium ([[Padova]]) i nordlige [[Italia]] er blitt foreslått av forskeren J. D. Campbell basert på en tilsynelatende favorisering av region i beskrivelsene i ''Punica'' og utbredelsen av navnet Asconius i inskripsjoner fra regionen.<ref>Campbell, D. J. (1936): «The Birthplace of Silius Italicus» i: ''Classical Review'' 50, ss. 55-58.</ref>

=== Politisk karriere ===
Tidlig i livet var Silius en anerkjent rettstaler, senere en trygg og forsiktig politiker. Silius var generelt antatt å ha vært en frivillig og ivrig angiver under keiser [[Nero]], reiste tiltale i domstolen mot personer som keiseren ønsket fordømt.<ref name="Pliny"> Pliny 3.7.3</ref> Han ble [[konsul]] det samme året som Nero døde, [[68]] e.Kr., og ble siden en nær venn og alliert med keiser [[Vitellius]] som han tjente ''sapienter et comiter'', i henhold Plinius den yngre, det vil si klokt og vennskapelig.<ref name="Pliny"/> Han er nevnt av historikeren [[Tacitus]] for å ha vært det ene av to vitner som var tilstede ved konferansene mellom Vitellius og [[Flavius Sabinus]], den eldre broren av [[Vespasian]], da legionene fra øst marsjerte raskt mot hovedstaden.<ref>Tacitus: ''Histories'' 3.65</ref> Silius ble [[prokonsul]] av [[Asia]] ca. [[77]] e.Kr. slik det er bevitnet i en inskripsjon fra [[Aphrodisias]] i [[Karia]] (dagens [[Tyrkia]]) som beskrev hans aktiviteter i opprettholde byens institusjoner.<ref>Calder, W. (1935): «Silius Italicus in Asia» i: ''Classical Review'' 1935, ss. 216-217.</ref> I henhold til Plinius<ref name="Pliny"/> gjorde han sine plikter og markerte seg selv som en av rikets viktigste menn.

=== Pensjonering og selvmord ===
Etter at hans prokonsulskap i Asia var avsluttet synes det som Silius gikk ut av politikken til fordel for et mer bedagelig liv; til tross for hans rikdom og posisjon i staten, synes det som om han ikke benyttet seg av sin makt og stort sett forsøkte å unngå å komme på kant med noen.<ref>Pliny 3.7.4</ref> Således overlevde han det [[flaviske dynasti]] uten noen ulykke.

Plinius avbilder ham som i tilbaketrukne, lærde samtaler i sine villaer, han skrev, samlet ivrig på bøker og skulpturer,<ref>Martialis bemerker i 6.64 at Silius leste hans epigrammer.</ref> og angivelig leste fra sine egne verker. Silius skrev [[poesi]] så tidlig som år [[88]].<ref>Martialis 4.14.</ref> Det er bestemt antatt at ''Punica'' ble skrevet i løpet av hans tilbaketrukne tid.<ref>Albrecht, s. 960 n.4</ref> Martialis indikerer<ref>Martialis 7.63.</ref> at en del av ''Punica'' hadde blitt utgitt ved [[92]] og Silius ikke lenger presiderte i domstolene. Bok 14 har blitt datert forsøksvis til etter [[96]] basert på dikterens behandling av tyrannen [[Domitian]] (keiser fra [[81]] til [[96]]).<ref>MacDermott, W. & Orentzel, A.: «Silius and Domitian» i: ''American Journal of Public Health'' 1977, ss.24-34</ref> Hans dikt inneholder flere avsnitt som angår flavierne, og Domitian er lovprist som en kriger og som en sanger viss lyre er søtere enn selv den til [[Orfeus]].<ref>Punica 3.607-29 og 14.686-88.</ref> Diktet nevner hovedsakelig Domitian, men senere synes det å diskutere keiser [[Nerva]], skjønt Domitian kan ha vært den som ble ment ved en senere referanse.<ref>MacDermott, W. & Orentzel, A.: «Silius and Domitian» i: ''American Journal of Public Health'' 1977, ss.30-31</ref> Dikterens holdning til Domitian tenderer til å være rosende og vennlig, og benytter seg av det fulle spektrum av det samme panegyriske språket og billedbruken tilsvarende [[Vergil]].<ref>MacDermott, W. & Orentzel, A.: «Silius and Domitian» i: ''American Journal of Public Health'' 1977, ss.29-34</ref>

Silius var betraktet som meget lærd av sine samtidige. Til tross for hans berømmelse, filosofen [[Epiktet|Epiktetos]] uttalte med fortvilelse at han hadde det største omdømmet som en filosof blant romerne grunnet et tilfelle av irrasjonell sinne mot sine egne venner,<ref>Epict. Diss. 3.8.7</ref>
og [[Lucius Annaeus Cornutus|Cornutus]], [[Stoikerne|stoikeren]], [[Retorikk|retorikeren]] og grammatiker, dedikerte til Silius en kommentar om [[Vergil]].<ref>Char. Gramm. 1.125.16-18.</ref>

Silius hadde to sønner, en av dem, Severus, døde ung. Den andre, Decianus, ble også konsul som sin far.<ref>Martial 8.66</ref>
Da han ble eldre flyttet han for godt til sine villaer i [[Campania]], og var ikke en gang til stede ved seremonien da [[Trajan]] tiltrådte.<ref>Pliny 3.5.7.</ref>
Silius idealiserte og bortimot dyrket to store romere fra fortiden, [[Cicero]] og Vergil. Han kjøpte Ciceros eiendom ved [[Tusculum]]<ref>Martial 11.48.</ref>
og graven til Vergil i [[Napoli]], som han fikk restaurert.<ref>Martial 11.50.</ref>
Plinius nedtegnet at Silius særlig hadde respekt for Vergil, feiret Vergils fødselsdag mer omfattende enn sin egen og behandlet poetens grav som en helligdom.<ref>Pliny 3.7.8-9.</ref>
Hans tosidige interesse i å skrive episk poesi og diskutere filosofiske spørsmål har blitt sammenlignet med den intellektuelle rekkevidden til hans helter, henholdsvis Vergil og Cicero.<ref>Martial 11.48.</ref>

Silius var en av tallrike romere i det tidlige [[Romerriket]] som hadde sine meningers mot, og som utførte den perfekte praksis av stoikernes teori om selvmord. ''Punica'' 11.186-88 inneholder en lovprisning til selvmordet. Da han ble rammet av uhelbredelig [[kreft]] etter at han var blitt 75 år, sultet han seg selv til døde en gang rundt [[103]] e.Kr. Han skal ha holdt et smilende ansikt til det siste. Plinius bemerket at Silius var den siste gjenlevende personen som hadde vært konsul under [[Nero]].<ref>Pliny 3.7.10.</ref>

== Verker ==
Om Silius skrev ned sine filosofiske dialoger og taler kan vi ikke lenger vite. Hans eneste bevarte bok er hans episke dikt ''Punica'' som handlet om den [[andre puniske krig]], det vil si krigen mot [[Karthago]] (218–201 f.Kr.), og var inndelt i 17 bøker (eller egentlig deler), besto av rundt 20 000 tekstlinjer, noe som gjorde det til det lengste bevarte diktet i [[latinsk litteratur]]. 

=== Punica ===
[[Fil:Vision of a Knight.jpg|thumb|right|''Ridderens visjon'' av Rafel er basert på en episode i Bok 15 i ''Punica'', valget til Scipio.]]
Det er vanskelig å datere ''Punica'' for forskerne, men to avsnitt, 3.594 og 14.680ff. sammen med flere dikt av Martialis sitert over indikerer at det var skrevet en gang mellom årene [[83]] og [[103]], og hvor Bok 3 er datert til 84 og Bok 14 en gang rundt [[96]].<ref>Wistrand, E. (1956): ''Die Chronologie der Punica des Silius Italicus'', Göteborg</ref>
Andre bøker kan ikke bli datert med nærmere presist. Diktene er delt inn i 17 bøker (deler) og består av [[daktylisk heksameter]]. Det har vært antatt at diktet var innledningsvis planlagt i heksader (grupper på seks) og den opprinnelige hensikten var å runde av komposisjonen i 18 bøker.<ref>Albrecht, s. 964</ref>

Diktet benytter [[Vergil]] som sin fremste stilistiske og dramatiske inspirasjon gjennom hele verket. I åpningen er ''Punica'' konfigurert som fortsettelsen av Junos vrede mot Roma slik den hadde utviklet seg i ''[[Æneiden]]''.<ref>Albrecht, ss. 962ff. for en diskusjon om kildene.</ref>
[[Titus Livius]] og [[Ennius]]<ref>Pun. 12.342-419 er et avsnitt som lovpriser Ennius.</ref>
er viktige kilder for de historiske og poetiske informasjoner, og [[Homer]] særskilt er erklært som en betydningsfull modell for Silius som bemerker om ham i 12.788-9 at «hans [Homers] poesi omfavner jorden, havet, stjerne, og skyggene og han går musene en høy gang i sangen og Phoebus (= Appollo) i heder.»<ref>Albrecht, s. 962 for en liste av homeriske episoder hos Silius som ikke er funnet hos Vergil.</ref> [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]] er også en framtredende modell for skrivingen av et historisk epos, geografisk digresjoner og stoiske tone, skjønt Silius' tilnærming av gudene er langt mer tradisjonell.<ref>Albrecht, s. 984.</ref>

Diktet åpner med en diskusjon om Junos vrede overfor Roma angående [[Aineias]]' behandling av [[Dido (dronning)|Dido]] og av [[Hannibal]]s karakter og oppvekst. Hannibal angriper [[Sagunt|Saguntum]] og mottar en romersk ambassadør. I Bok 2 er en romersk delegasjon hørt i [[Karthago]], men Hannibal tar byen etter at forsvarerne heroisk har begått selvmord. Kartagerne er listet, Hannibal krysser [[Alpene]], og [[Jupiter (gud)|Jupiter]] avslår at den puniske krig er en prøve av romernes mandighet i Bok 3. I 4 og 5 lider romerne nederlag ved Ticinius, [[Slaget ved Trebia|Trebia]], og ved innsjøen [[Trasimeno]]. Bok 6 ser tilbake på bedriftene til Atilius Regulus i den [[første punerkrig]]en mens Bok 7 beskriver [[Quintus Fabius Maximus]]' forhalingsstrategi. Bøkene 8-10 beskriver i levende detaljer [[slaget ved Cannae]]; Juno forsøker å forhindre at Hannibal marsjerer mot Roma. I Bok 11 overvintrer Hannibals hær i [[Capua]] sør for Roma hvor [[Venus (gudinne)|Venus]] svekker dem med luksus. Hannibal er beseiret ved [[Nola]] i år 12, noe som oppflammer romerne. Han gjør et angrep mot byen, men Juno stopper ham, og avslører at gudene er imot ham. Bok 13 forteller om romernes invasjon av Capua og døden til de Scipioene noen fører til [[Scipio Africanus]]' reise til underverden (''nekyia''), hans møte med de berømte døde heltene, og en forutsigelse av [[Sibylle]] om Hannibals nederlag. I bok 14 fortelles det om [[Marcus Claudius Marcellus|Marcellus]]' krigstog på [[Sicilia]], og beskrivelse av forsvarsevnene til [[Arkimedes]]. I Bok 15 har Scipio, ved å velge dyd over last, en suksessfull krig i [[Spania]] hvor Hannibals bror blir drept i [[slaget ved Metaurus]]. Bok 16 beskrev alliansen mellom Roma og den [[Numidia|numiske]] kongen [[Masinissa]] og Scipioenes kryssing inn i [[Afrika]], men Bok 17 beskriver frakten av [[Kybele]]s statue til Roma, Hannibals voldsomme kryssing inn i Afrika, Junos appell til Jupiter for Hannibals liv, og [[slaget ved Zama]]. Diktet avslutter ved at Scipioene ([[Scipio Africanus]] og [[Scipio Aemilianus Africanus]]) vender i triumf tilbake til Roma.

Silius' stil skiller seg fra [[Vergil]] ved at han ikke fokuserer på noen få sentrale figurer, men deler sin handling opp mellom flere betydningsfulle helter.<ref>Albrecht, s. 965.</ref>
Det oppmuntrer dikteren til å presentere viktige hendelser fra den romerske fortiden som en refleksjon av figurene og deres handlinger i diktets nåtid, gir ekko av den romerske tradisjonen ved bruk av ''exempla''. Mens mange av epikkens betydningsfulle settstykker er inkludert, slik som utpenslede sammenligner, objektenes [[ekfrase]]r, slik som Hannibals skjold i 2.391-456, en ''nekyia'' og en guddommelige deltagelse i og profeti om hendelsene. Det er også viktige elementer fra [[historiografi]]en som taler som blir kontrastert i taler og detaljerte geografiske beskrivelser. [[Allegori]]er er særskilt viktige og Silius inkluderer figurer som Fides, «troen», i Bok 2, Italia i 15, og Virtus og Voluptas i Bok 15, noe som fortsetter tendensen mot allegorien som var betydningsfullt hos [[Publius Papinius Statius]], en samtidig av Silius.<ref>Feeney, D. (1991): ''The Gods in Epic'', Oxford</ref>

Silius' [[metrikk]] og språk kan bli tett sammenlignet med den tilsvarende til Vergil, særlig hans bruk av [[spondé]].<ref>Albrecht, s. 967.</ref>
[[Stoikere|Stoismen]] og stoisk etisk tanke er gjennomgående betydningsfulle temaer i ''Punica''. Krigen er satt opp som en prøve for romersk ''virtus'' som må overkommes med hardt arbeid, lignende til det stoiske ideal om å overkomme motgang med indre mot og prøvelser.<ref>Albrecht, ss. 967ff. for en diskusjon av Silius' stoisme med referanser.</ref>
«Herkules' valg» er en yndet stoisk [[parabel]] (lignelse) som er gitt til Scipio i Bok 15, og hele tiden benyttes krigens prøvelser til å gi moralske lekser og diskusjoner av stoiske sammenhenger som følelser, fornuft og skjebne.

== Silius' innflytelse ==
De eneste antikke forfattere som gir referanser til Silius er Martialis, Plinius, og [[Sidonius Apollinaris]]. Plinius' bedømmelse er at Silius skrev poetisk ''maiore cura quam ingenio'', det vil si «med  mer iver enn geni» har oppmuntret til det syn at Silius er en talentfull, men tross alt en middelmådig og uinspirerende poet. Diktet synes å ha vært bortimot ukjent i [[middelalderen]]. [[Francesco Petrarca]]s ''Africa'' ble komponert uavhengig av ''Punica'' da manuskriptet til diktet ble oppdaget av [[Poggio Bracciolini]] i [[1417]] ved klosteret [[Sankt Gallen]] i løpet av [[konsilet i Konstanz]].<ref>Conte G. B. (1994): ''A History of Latin Literature'', Baltimore, s. 495.</ref> [[Julius Caesar Scaliger]]s harde bedømmelse av Silius har i stor grad bidratt til ødelegge hans omdømme.<ref>Albrecht, s. 969.</ref>

Mange forfattere ble kjente med Silius' epos, blant annet [[Michel de Montaigne]], [[John Milton]], [[John Dryden]] (som beskrev ham som bedre enn [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]]), [[Edward Gibbon]], og [[Alexander Pope]].<ref>Bassett, E. (1953): «Silius Italicus in England» i: ''Classical Philology'', ss. 155-168.</ref> [[Joseph Addison]] har særlig inkludert mange sitat fra Silius i sitt verk ''Dialogue on Medals'', det samme gjorde [[Thomas Macaulay]] i sine verker.<ref>Bassett, ss. 166-168.</ref> Interesse for Silius' lange dikt forsvant bortimot helt i løpet av [[1800-tallet]].<ref>Bassett, s. 168</ref> For de visuelle kunstarter er [[renessanse]]maleren [[Rafael]]s ''Ridderens visjon'' en behandling av Silius' Scipios valg.<ref>Albrecht, s. 969.</ref> Til tross for Silius' tapte omdømme har klassiske forskere med deres fornyete interesse for epos fra den sene keisertiden synes å vende sin oppmerksomhet til sist også for Silius' poesi.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Augoustakis, Antony (2008): «The Other as Same: Non-Roman Mothers in Silius Italicus' ''Punica''» i: ''Classical Philology'', 103,1 (2008), s. 55-76.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gutenberg.org/etext/27219 ''Punicorum Libri Septemdecim''] (latin)
* [http://books.google.com/books?id=vjk4rkpr-SAC&lpg=PA970&dq=von%20albrecht%20silius&pg=PA959#v=onepage&q&f=false Oppslag av von Albrecht om Silius Italicus]
* [http://www.archive.org/details/punicasi02siliuoft ''Punica'': parallell tekst]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Silius Italicus}}
[[Kategori:Fødsler i 28]]
[[Kategori:Dødsfall i 103]]
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Romerske lyrikere]]