Redigerer Silistra

{{Infoboks geografi
| navn = Silistra
| bilde = Silistra-art-gallery-Svik.jpg
| bildetekst = Kunstmuseet i Silistra
| grunnlagt = 29 [[e.Kr.]]
| land = Bulgaria
| oblast = [[Silistra oblast|Silistra]]
| zoom = 6
}}
'''Silistra''' ([[bulgarsk]]: Силистра) er en havneby langs [[Donau]] i det nordøstlige [[Bulgaria]], med omtrent 39 000 innbyggere. Donau i nord utgjør den nasjonale grensen mot [[Romania]] og Silistra er den siste bulgarske byen langs elven. Silistra er [[administrativt senter]] for [[Silistra oblast]] og en av de viktigste byer i den historiske regionen Sør-[[Dobrudsja]].

== Historie ==
=== Antikken og middelalderen ===
Silistra ble grunnlagt av [[romerne]] i 29 på en tidligere [[keltere|keltisk]] bosetting. De kalte stedet ''Durostorum (eller Doroststorum)'' og gjorde det til et viktig militærlager, havn og veiknutepunkt. Etter dakerkrigene til keiser [[Trajan]] (keiser 98-117) var Legio XI Claudia stasjonert på stedet for å sikre donaugrensen. Under keiser [[Gordian III]] (keiser 238-244) var Silistra utsatt for hyppige angrep av [[gotere]], karpere og [[sarmatere]]. Den ble et viktig miliært senter i Moesia og utviklet seg til by under [[Marcus Aurelius]]. Allerede under keiser [[Decius]] (keiser 249-251) ble byen angrepet av gotere og karpere som gikk over Donau og rykket frem gjennom [[Moesia]] og [[Trakia]]. I forbindelse med disse kampene falt Decius i 251 i slaget ved Abrittus. Også under keiser [[Aurelian]] (keiser 270-275) kom det til konfrontasjoner med karperne i Silistraregionen. 272 slo Aruelian goterne som var ledet av kong Cannabaudes, men trakk seg likevel tilbake fra den romerske provinsen [[Dakia]], nord for Donau. Silistra ble dermed på nytt en grenseby. 388 ble byen bispesete. Den vestromerske feltherren [[Flavius Aëtius]], gjennom tidene den mest berømte person fra Silistra blir født på 390-tallet i daværende ''Durostorum''.

Etter delingen av det romerske riket hørte Silistra til [[Østromerriket]] og senere til [[Det bysantinske rike]]t. 

Da bulgarerne ekspanderte på [[Balkan]] mot slutten av det 7. århundret ble byen som da het ''Drastar'' del av [[bulgarias historie|det første bulgarske riket]]. Under [[Simeon I av Bulgaria|Simeon I]] hadde byen strategisk betydning i forsvaret mot ungarerne. I 969 ble den som en av de første bulgarske festningene angrepet under erobringstoktene til [[Svjatoslav I av Kiev]]. Da Svjatoslavs ekspansjon truet den politiske balansen i regionen, grep Bysants ved keiser Johannes Tzimiskes(keiser 969-976) inn. I 971 var den østlige delen av det bulgarske riket erobret av bysantinerne og svjatoslav ble tvunget til retrett. Etter bysantinernes gjenerobring i 971 ble byen kalt ''Theodoroupolis'', da bysantinerne tilskrev seieren den hellige Theodoros.

<gallery> 
Castle ruins Silistra.jpg|Ruiner av festningen ''Drastar''
Durostorum-walls.jpg|Grunnriss av muren
HungariansPursueBulgarians.jpg|Bulgarerne trekker seg tilbake etter et angrep fra ungarerne. Illustrasjon av Johannes Skylitzes.
Silistra Museum.JPG|Historisk museum
</gallery>

Etter 1186 ble Silistra del av [[bulgarias historie|det andre bulgarske riket]]. Dette besto til 1396 da det ble erobret av [[Det osmanske riket]]. Silistra ble en del av provinsen Rumelia og sete for [[sandsjak]]et Silistra som senere ble utvidet til en selvstendig provins.

=== Nyere tid ===
[[Fil:Omer Pascha Lith.jpg|thumb|[[Omar Pasja]], Silistras forsvarer fra 1854, avbildet på et litografi fra 1859]]
Under [[Krimkrigen]] mellom 14. april til 23. juni 1854 ble byen beleiret av russiske tropper. Russerne klarte imidlertid ikke å innta byen som ble forsvart av osmanske tropper under ledelse av general [[Omar Pasja]]. 

Silistra fikk som osmansk provins redusert sin størrelse; distriktene Osjakov, Odessa og [[Bessarabia]] ble overført til det russiske riket i overgangen mellom det 18. og det 19. århundret. ''Edirneprovinsen'' ble etablert i regionens sørlige områder i 1830. I 1854 ble Silistra sammenslått med byene [[Vidin]] og [[Niš]] og innlemmet i ''Donauprovinsen'' samme år. Silistra ble i 1854 endelig degradert til et ''kaza''-sentrum i [[Ruse oblast]].

Mellom 1819 og 1826 var [[Eliezer Papo]], en kjent jødisk intellektuell, rabbi i Silistra. Papo gjorde byen kjent i det jødiske samfunnet forøvrig. Hans grav er fremdeles mål for pilegrimsreiser fra såvel [[Israel]] som [[Latin-Amerika]].

I 1878 etter avslutningen av [[den russisk-tyrkiske krig (1877-1878)|den russisk-tyrkiske krig]]
ble Silistra inkludert i det autonome bulgarske fyrstedømmet, senere det bulgarske kongedømmet. 

I mai 1913, etter mislykkede forhandlinger i London, aksepterte Bulgaria og Romania under en konferanse i Sankt Petersburg at byen og en 3 km² stor radius rundt denne skulle tilhøre Romania.

Etter [[Andre Balkankrig|den andre Balkankrigen]] (16. juli til 18. juli 1913), medførte Bukaresttraktaten (1913) Silistra og hele det sørlige [[Dobrudsja]] til Romania. 

Bulgaria fikk Dobrudsja tilbake etter [[den andre verdenskrigen]] ved [[Bukaresttraktaten (1918)]], der Romania overga seg til [[Sentralmaktene]] (herunder Bulgaria). Ved [[Traktaten fra Neuilly-sur-Seine (1919)]] som etterfulgte den andre verdenskrigen ble området returnert til Romania. 

Silistra fortsatte som del av Romania til den av [[aksemaktene]] understøttede [[freden i Kraiova]] i 1940, da byen igjen ble del av Bulgaria. Denne avtalen ble bekreftet under [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i 1947. Silistra var sentrum for det rumenske ''Durostor'' fylke mellom 1913 og 1938, bortsett fra perioden under bulgarsk styre fra 1916-1918. Mellom 1938 og 1940 var byen del av den rumenske provinsen ''Ţinutul Mării''.

Det tidligere [[vilayet]] Silistra omfattet hele den norødslige og østlige delen av dagens Bulgaria, det rumenske [[Dobrudsja]] og det ukrainske [[Budjak]]. Mellom 1913 og 1940 hørte Silistra og dagens bulgarske Dobrudsja til Romania.

== Demografisk utvikling i Silistra ==
{| class="wikitable" border="1"
|-
! År
! Folketall
|-
|1888
|11 414
|-
|1892
|11 718
|-
|1900
|12 133
|-
|1908
|12 055
|-
|1924
|13 756
|-
|1974
|48 000
|-
|1985
|53 500
|-
|2005
|49 166
|}

== Silistra i kulturen ==
Den tyrkiskfødte forfatteren [[Namık Kemal]] skrev på 1850-tallet skuespillet ''Vatan Yahut Silistre'' ("Fedrelandet eller Silistra"). Verket som ble oppført første gang 1. april 1873, tilkjennega patriotiske og liberale ideer som sto i motstrid til de osmanske interessene. Kemal ble som følge av dette deportert til [[Famagusta]] på Kypros. Kemals forfatterskap ble til inspirasjon bl.a. for [[Kemal Atatürk]].

== Severdigheter ==
Byen Silistra er av den bulgarske turistunionen registrert som ett av de 100 fremste turistmål i Bulgaria. I området finnes en rekke spor fra romertiden. Fra det fjerde århundret har byen et av Europas mest verdifulle veggmalerier. Endelig utgjør den osmanske festningen og det historiske museet viktige turisattraksjoner. 
{{Wide image|SilistraPanorama1.jpg|1600px|Panorama over Silistra}}

== Srebarna naturreservat ==
[[Fil:Pelican area Silistra2.jpg|thumb|Panorama over pelikanreservatet]]
Sørvest for byen, langs Donau ligger [[Srebarna naturreservat]]. Naturreservatet er fra 1983 oppført på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Bulgaria]]
[[Kategori:Bosetninger ved Donau]]