Redigerer Silikoner

'''Silikoner''' er en samlebetegnelse på [[organisk kjemi|organiske]] modifikasjoner av [[silisium]]-[[oksygen]]-forbindelser. De er hovedsakelig [[inert]]e [[kjemiske forbindelser|forbindelser]] med stor variasjon i form og anvendelse. Typisk er de varmebestandige og er alt fra [[olje]]r til [[fast stoff]].

Silikon brukes blant annet som [[smøremiddel|smøremidler]], [[kalfatring|fugemasse]], [[skumdemper]]e og som tilsats til medikamenter og i [[kosmetikk|kosmetika]]. Silikoner i ren form er ikke giftige og fremkaller ikke [[allergi]].

== Historikk ==
[[Frederik Kipping]] var pioneren innenfor studier av organiske silikonforbindelser, og skapte begrepet [[silikon]].

== Terminologi ==
De engelske begrepene «silicon» (''norsk: [[silisium]]'') og «silicone» (''norsk: [[silikon]]'') blir ofte forvekslet, noe som skaper forvirring, selv om det ene er et [[grunnstoff]] og det andre er en [[kjemisk forbindelse]].

Ordet silikon er avledet av [[keton]]. Dimetylsilikon og dimetylketon ([[aceton]]) har analoge formler og ble dermed (feilaktig) antatt å ha lignende strukturer. Dette førte til at samme terminologi ble brukt på [[silan]]analogene som til [[metan]]. En ketonanalogi for silan med dobbeltbinding mellom silisium og oksygen finnes dog ikke.

== Egenskaper ==
De mest anvendelige egenskapene til silikoner er:
* Termisk stabilitet (stabile egenskaper over et større temperaturområde: -100 til 250 °C)
* Vannavvisende (anvendbart i vanntette forseglinger)
* God elektrisk isolasjon
* Lite kjemisk reaktivt (motstandsdyktighet mot [[oksygen]], [[ozon]] og [[sollys]])
* Lav [[toksisitet]]
* Høy gassgjennomtrengbarhet (ikke anvendbart til gasstette forseglinger)
* Lav [[overflatespenning]]

=== Tekniske detaljer ===
Silikoner er organisk modifiserte [[polymer]]iserte [[siloksan]]er med generell kjemisk formel [R<sub>2</sub>SiO]<sub>n</sub>, hvor [[funksjonell gruppe|R]] = organiske grupper som: [[metyl]], [[etyl]], og [[fenyl]]. Disse består av et [[uorganisk kjemi|uorganisk]] [[silisium]]-[[oksygen]]-skjelett (…-Si-O-Si-O-Si-O-…) med organiske sidegrupper bundet til silisium.

I enkelte tilfeller kan organiske sidegrupper anvendes for å lenke to eller flere av disse -Si-O--skjelettene sammen. Dette kalles [[krysslinking]]. Ved å variere kjedelengde på skjelettet, organiske sidegrupper, krysslinking kan et utall variasjoner av i sammensetning og egenskaper oppnås. Silikoner finnes som tynntflytende [[væsker]], [[gel]], [[gummi]] og [[plast]].

Den mest vanlige silikonforbindelen er [[polydimetylsiloksan]] (PDMS), som ofte kalles silikonolje.

==== Syntese ====
Silikoner [[organisk syntese|syntetiseres]] fra [[klorosilan]]er, [[tetraetoksysilan]], og lignende forbindelser. For å lage PDMS er utgangsmaterialet [[reaktant|(reaktant)]] dimetylklorsilan som reageres med [[vann]]: 

:n [Si(CH<sub>3</sub>)<sub>2</sub>Cl<sub>2</sub>] + n [H<sub>2</sub>O] → [Si(CH<sub>3</sub>)<sub>2</sub>O]<sub>n</sub> + 2n HCl

Under [[polymerisering]]en dannes potensielt farlig [[saltsyre]] i [[gass]]form. For silikon til medisinske anvendelser anvendes dimetylacetoylsilan hvor [[klor]]atomene i silanet er byttet ut med [[acetoyl]]grupper. Biproduktet blir da [[eddiksyre]]. Som en sideeffekt går [[herding|herdeprosessen]] tregere. Denne kjemien kan utnyttes i [[fugemasse|silikonfugemasser]] og [[liming]].

Silanreaktanter med mer syredannende grupper og færre metylgrupper, slik som metyltriklorsilan, kan anvendes for å danne forgreninger eller krysslenker i polymerskjelettet. Ideelt sett blir hvert slikt molekyl et forgreningspunkt. Tilsvarende kan silanreaktanter med tre organiske grupper anvendes for å begrense [[molekylvekt]]en siden det bare har ett reaktivt sete og dermed danner et endepunkt i polysiloksankjeden.

== Anvendelser ==
=== Kjøkkenutstyr ===
Silikoner har blitt et viktig produkt i kjøkkenutstyr. Det anvendes som materiale i kjøkkenredskap og grytelapper på grunn av lav varmeledningsevne og at det ikke riper opp [[teflon]]belegg.

Bakeformer i silikon er svært anvendbare da bakst ikke brenner fast selv uten smøring med fett.

Silikonhansker tåler temperaturer opp til 357°C og gjør det mulig å ta nedi kokende vann.<ref>[http://www.wisegeek.com/what-are-silicone-oven-mitts.htm Hva er silikonhansker?]</ref>

=== Medisin ===
Silikoner i [[gel]]form anvendes i [[bandasje]]r og silikonimplantater. Silikonimplantater brukes i plastisk og [[kosmetisk kirurgi]], blant annet som brystforstørring.  [[Silikonimplantat]]er i bryst ble første gang omtalt i Norge i [[Tidsskrift for Den norske legeforening]] av kirurgen [[Erik Dillerud]] i 1991.

=== Skumdemper ===
Silikonforbindelser er aktivkomponenter i silikonbaserte [[skumdemper]]e.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary}}
* [https://web.archive.org/web/20081225175509/http://www.silicones-europe.com/ Centre Européen de Silicones – Official site: Learn more about Silicones]
* [https://web.archive.org/web/20070930235256/http://www.ontla.on.ca/web/committee-proceedings/committee_transcripts_details.do?locale=en&Date=1997-10-27&ParlCommID=828&BillID=&Business=Hydro+Stakeholders Proceedings Of The Select Committee On Ontario Hydro Nuclear Affairs]
* [https://web.archive.org/web/20081202130416/http://www.nirs.org/reactorwatch/mox/nirsmcguirecatawbacontentions.htm NIRS Reactorwatch]
* [http://www.nrc.gov/reading-rm/doc-collections/gen-comm/info-notices/1988/in88056.html USNRC Information Notice 88-56]
* [https://web.archive.org/web/20090108192026/http://www.elmhurst.edu/%7echm/vchembook/404silicone.html Silicone Polymers] (Virtual Chembook, Elmhurst College)
* [http://www.silicones-science.eu/ Science of Silicone Polymers] (Silicone Science On-line, Centre Européen des Silicones – CES)
* [http://wiki.diyfaq.org.uk/index.php?title=Silicone_Sealant Types of silicone] {{Wayback|url=http://wiki.diyfaq.org.uk/index.php?title=Silicone_Sealant |date=20101123064816 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Polymerer]]
[[Kategori:Materialer]]