Redigerer Sildemåke

{{Taksoboks
| bilde      = Sildemaake-pho2 K2E8707.jpg
| bildetekst = <small>''L. f. intermedius''</small>{{byline|Per Harald Olsen, 2013}}
| norsknavn  = sildemåke, <br />slidemåse, <br />(liten svartbak)
| vitenskapsnavn = ''Larus fuscus''
| autor      = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår    = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum     = [[Dyreriket]]
| phylum     = [[Ryggstrengdyr]]
| classis    = [[Fugler]]
| ordo       = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia    = [[Måkefugler]]
| genus      = ''[[Larus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat    = [[marin]] og [[limnisk]], kyst- og innlandsområder
| kart       = Larus fuscus map.svg
| karttekst  = <small>'''oransje''': hekkeområder <br />'''marineblå''': året rundt <br />'''mellomblå''': vinterkvarterer</small>
}}
'''Sildemåke''' (''Larus fuscus'') er en [[kystbundne overflatebeitende sjøfugl|kystbunden overflatebeitende sjøfugl]] som tilhører slekten ''[[Larus]]'' i [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[måker]]. Arten regnes som en [[langdistansetrekkfugl]] og består i kraft av fem [[gruppe (biologi)|taxa]]. I [[Norge]] opptrer tre av underartene.<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2018)"/>

== Taksonomi ==
[[Biologisk systematikk|Systematikken]] for denne arten er svært kompleks. I tillegg til [[nominatform]]en (ssp. ''fuscus'') kan nemlig tre av de fem underartene vise seg å være selvstendige arter. I tillegg finnes flere [[hybrid]]er. Arten er svært nært beslektet med [[gråmåke]] (''L. argentatus''), og tidligere ble disse av og til regnet som konspesifikke.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Lesser black-backed gull (Larus fuscus graellsii).jpg|miniatyr|venstre|Sildemåke i flukt{{byline|Charles J Sharp}}]]
[[Fil:Larus fuscus graellsii1.jpg|miniatyr|venstre|''L. f. graellsii'' voksen sildemåke og ungfugl, [[Northumberland]], [[Storbritannia|UK]]]]
[[Fil:Larus fuscus - newly hatched chicks on Flat Holm.jpg|miniatyr|To nyklekte unger og ett uklekt egg]]
Sildemåka minner om [[svartbak]] (''L. marinus''), men er gjennomgående ganske mye mindre, har spinklere nebb, og de undre ekstremitetene er gule (herav lokalnavnet ''gulfoting''). Den høres også lysere (mer høyfrekvent) enn svartbaken. Den blir omkring {{nowrap|51–61 cm}} lang og veier typisk {{nowrap|550–1 200 g}}. Vingespennet utgjør normalt {{nowrap|124–158 cm}}. Størrelsen varierer imidlertid med underarten.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/> 

[[Fjærdrakt]]en er hovedsakelig hvit med fra mørkegrå til svart overside, avhengig av underarten. Tre av underartene opptrer i Norge; [[ssp]]. ''fuscus'' har svart overside og er mindre enn de to andre, med noe spinklere nebb, men med relativt lengre vinger (i forhold til kroppen) med svarte vingespisser. Den er utbredt fra [[Trøndelag]] og nordover (anslagsvis cirka {{nowrap|6 500}} par); ssp. ''intermedius'' har sotsvart overside og er utbredt ved kysten av [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]] (anslagsvis {{nowrap|21 500}} par). Vingespissene er svarte; mens ssp. ''graellsii'' har mørkegrå overside og er stort sett bare observert i begrenset antall hekkende i [[Nord-Norge]].<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2018)"/><ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

Rasene ''graellsii'', ''intermedius'' og ''barabensis'' er [[fireårsmåker]], mens rasene ''fuscus'' og ''heuglini'' er [[treårsmåker]].<ref name="Burger et al. (2020)"/>

Arten er [[opportunisme|opportunistisk]] og eter det meste, herunder [[fisk]], små akvatiske [[virvelløse dyr]], [[fugleegg]], fugleunger, [[smågnager]]e, [[bær]] og matrester etter mennesker på strender, rasteplasser og søppeldynger. [[Sild]] (''Clupea harengus'') er viktig når den er tilgjengelig. [[Hekkefugl]]er har en større tendens til å jakten føden på havet enn andre lignende måker, men fugler som hekker i innlandet ser ut til å klare seg bra uten sjømat. I [[Nordsjøen|Nordsjøområdet]] har dessuten ''[[Polybius henslowii]]'', en art av [[svømmekrabber]] (Portunidae), blitt en viktig ressurs til ernæring for sildemåka.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

Sildemåka er i all hovedsak knyttet til kyststrøk, og hekker ofte på øyer, holmer og skjær ute i havgapet, men også på flomøyer og sandbanker langs de større elvesystemene i innlandet. I hekkesesongen opptrer fuglene som regel i [[koloni|hekkekolonier]].<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/> Anslagsvis {{nowrap|28 000}} par hekker i Norge, hvorav majoriteten befinner seg i [[Sør-Norge]].<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2018)"/> I innlandet hekker arten blant annet i [[Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem]], noe som omfatter flomøyene under [[Hønefossen]].

Arten ankommer hekkeområdene fra [[Mars (måned)|mars]] og framover, mens eggleggingen gjerne tar til fra sent i [[april]] ([[mai]] i Sør-Norge) til midt i [[juni]] (Nord-Norge). Hekkekoloniene er store i [[Europa|Nordvest-Europa]], men gjerne små i [[Russland]]. De legges gjerne til gressrike bredder, sanddyner, klippetopper og avsatser, bygninger og hustak med mer. Området er som regel godt vegetert, og redeplassen legges gjerne til tettere vegetasjon en hva tilfellet er for gråmåka i blanda kolonier. Redet bygges av strå, gress, småkvist, fjær og annet rask fuglene finner. Hunnen legger typisk {{nowrap|2–3}} egg, men færre om tilgangen på mat er dårlig. Det viser seg at avkom fra større egg har større overlevelsesevne. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka {{nowrap|24–28}} dager og begge foreldrene ruger, og ungene får full fjærdrakt etter cirka {{nowrap|30–40}} dager. Ungfuglene hekker først da de er omkring fire år gamle, og de kan leve til de blir opp mot 26 år.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/>

I Finland har avkommet (ssp. ''fuscus'') ekstremt høy [[dødelighet]], i det opp mot 70 [[prosent]] av ungene dør, som følge av en hittil uavklart [[sykdom]]. En undersøkelse antyder, at [[polyklorerte bifenyler]] (PCB) kan være en årsak, trolig akkumulert gjennom [[gresshopper]] der fuglene overvinter.<ref name="Hario, Himberg, Hollmén Rudbäck (2000)"/>

Sildemåka er [[trekkfugl]], og svært få individer tilbringer vinteren i Norge og på andre høye [[breddegrad]]er, selv om overvintring i Nordvest-Europa har blitt vanligere med årene. De fleste drar sørover.<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)"/> Fra Norge gjerne til [[Europa|Sørvest-Europa]] og [[Marokko]], og tildels innover mot [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]. Her trekker de ut av landet i [[august]]–[[oktober]], og kommer tilbake fra vinterkvarterene i [[Mars (måned)|mars]]-[[april]], men dette varierer noe med utbredelsen.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]]<ref name="Burger et al. (2020)"/> og, i hovedsak, [[Taxonomy in Flux]],<ref name=Boyd2016V303/><ref name="Baker2007"/><ref name="Baker2012"/><ref name="Barth2013"/><ref name="Bridge2005"/><ref name="Cibois2012"/><ref name="Crochet2002"/><ref name="DosRemedios205"/><ref name="Ericson2003a"/><ref name="Fain2007"/><ref name="Gibson2010"/><ref name="Jackson2012"/><ref name="Livezey2010"/><ref name="Pereira2008"/><ref name="Pereira2010"/><ref name="Pons2005"/><ref name="Sternkopf2011"/><ref name="Whittingham,2000"/> som i all vesentlighet støttes av [[HBW Alive]]. Norske navn følger [[Norsk Ornitologisk Forening|NOF]] der disse finnes.<ref name="Syvertsen&al2008"/> Norske navn i parentes er ikke offisielle.
{{Tre}}
* [[vade-, måse- og alkefugler|Charadriiformes]], vade-, måse- og alkefugler
** [[Lari]], måkefugler
*** [[måkefamilien|Laridae]], måkefamilien
**** [[måker|Larinae]], måker
***** ''[[Larus]]''
****** ''[[sildemåke|L. fuscus]]'', sildemåke
******* ''L. f. fuscus'', ([[nominatform]]en, baltermåke), [[Østersjøen]] og [[Finland]] østover til [[Hvitehavet]]
******* ''L. f. intermedius'', [[Nederland]], [[Tyskland]], [[Danmark]], kysten av [[Norge]] og [[Sverige|Sørvest-Sverige]], samt en isolert populasjon i [[Spania|Nordøst-Spania]] ([[Ebro]] deltaet)
******* ''L. f. graellsii'', (småsvartbak), [[Island]], [[Færøyene]], [[De britiske øyer]], Nederland, [[Frankrike]], [[Den iberiske halvøy]]
******* ''L. f. heuglini'', samojedmåke,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> [[Sibir|Nord-Sibir]] fra den sørlige [[Kolahalvøya]] og østover til [[Tajmyrhalvøya]]
******* ''L. f. barabensis'', kasakhmåke,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> [[de sentralasiatiske stepper]]

== Eggsanking ==
I Norge kan det sankes egg av sildemåke slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt">{{Kilde www|tittel= Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 |url= https://lovdata.no/forskrift/2017-01-25-106 |utgiver=Lovdata|besøksdato=2021-05-09|språk=norsk|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Baker2007">Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, ''Biol. Lett''. '''3''', 205-209.</ref>

<ref name="Baker2012">Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, ''Mol. Phylogenet. Evol''. '''65''', 631-641.</ref>

<ref name="Barth2013">Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (''Charadrius obscurus''), ''PLoS ONE'' '''8''', e78068.</ref>

<ref name=Boyd2016V303>{{Kilde www|forfatter=John H. Boyd III|tittel=''Taxonomy in Flux'', v. 3.03|url=http://jboyd.net/Taxo/List7a.html|dato=6. mars 2016|besøksdato=8. juni 2016|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161204070424/http://jboyd.net/Taxo/List7a.html|arkivdato=2016-12-04}}</ref>

<ref name="Bridge2005">Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, ''Mol. Phylogenet. Evol''. '''35''', 459-469.</ref>

<ref name="Burger, Gochfeld, Kirwan, Christie & de Juana (2018)">Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & de Juana, E. (2018). Lesser Black-backed Gull (''Larus fuscus''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53986 on 10 July 2018).</ref>

<ref name="Burger et al. (2020)">Burger, J., M. Gochfeld, G. M. Kirwan, D. A. Christie, and E. de Juana (2020). Lesser Black-backed Gull (''Larus fuscus''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.lbbgul.01</ref>

<ref name="Cibois2012">Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers ''Aechmorhynchus parvirostris'' and ''Prosobonia leucoptera'', ''Ibis'' '''154''', 756-767.</ref>

<ref name="Crochet2002">Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, ''Auk'' '''119''', 603-620.</ref>

<ref name="DosRemedios205">Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, ''Mol. Phylogenet. Evol''. '''89''', 151-159.</ref>

<ref name="Ericson2003a">Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, ''BMC Evol. Biol''. '''3''':16.</ref>

<ref name="Fain2007">Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, ''BMC Evol. Biol''. '''7''':35.</ref>

<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2018)">Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2018) [https://artsdatabanken.no/Pages/186709 Sildemåke ''Larus fuscus'' Linnaeus, 1758]. ''[[Artsdatabanken]]'', Norsk institutt for naturforskning. Besøkt 2018-07-11</ref>

<ref name="Gibson2010">Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.</ref>

<ref name="Hario, Himberg, Hollmén Rudbäck (2000)">Hario, M., Himberg, K., Hollmén, T. & Rudbäck, E. (2000) Polychlorinated biphenyls in diseased lesser black-backed gull (''Larus fuscus fuscus'') chicks from the Gulf of Finland. ''Environmental Pollution'' '''107'''(1): 53–60. https://doi.org/10.1016/S0269-7491(99)00129-3</ref>

<ref name="Jackson2012">Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, ''BMC Research Notes'' '''5''':94.</ref>

<ref name="Livezey2010">Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, ''Zool. J. Linn. Soc''. '''160''', 567-618.</ref>

<ref name="Pereira2008">Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, ''Mol. Phylogenet. Evol''. '''46''', 430-445.</ref>

<ref name="Pereira2010">Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), '''Genet. Mol. Biol'''. '''33''', 583-586.</ref>

<ref name="Pons2005">Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, ''Mol. Phylogenet. Evol''. '''37''', 686-699.</ref>

<ref name="Sternkopf2011">Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.</ref>

<ref name="Syvertsen&al2008">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). ''Norske navn på verdens fugler''. [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF), 1990-2008. [[Norsk Ornitologisk Forening]]</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Whittingham,2000">Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, ''Auk'' 117, '''22'''-32.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Måker]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]