Redigerer Sigurd Jorsalfare

{{Infoboks monark
| navn = Sigurd I Jorsalfare
| tittel = Konge
| land = Norge
| bilde = Magnussonnenes saga 4 - G. Munthe.jpg
| bildetekst = Kong Sigurd rir inn i [[Miklagard]]
| navn2 = Sigurd Magnusson
| født = [[1090]]
| fsted =
| død = [[26. mars]] [[1130]]
| dsted = [[Oslo]]
| regjerte = [[1103]]&ndash;[[1130]]
| ektefelle = [[Malmfrid Mstislavsdatter|Malmfrid]], datter av [[Mstislav I av Kiev]]<br />Cecilia
| barn = [[Magnus Blinde|Magnus]] (1115–1139)<br />[[Kristin Sigurdsdatter|Kristin]] (ca. 1125–1178)
| foreldre = [[Magnus Berrføtt]]<br />Tora ([[frille]])
}}
'''Sigurd I Magnusson''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Sigurðr jórsalafari''; født [[1090]], død [[26. mars]] [[1130]] i [[Oslo]]) var sønn av kong [[Magnus Berrføtt]] og regjerte riket fra [[1103]] sammen med sine brødre, [[Olav Magnusson]] (1099–[[1115]]) og [[Øystein I]] (1088–[[1123]]). Fra 1123 var han [[Liste over Norges monarker|enekonge]] i [[Norge]].

Sigurd fikk tilnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på [[korstog]] og [[pilegrimsferd]] til [[Jerusalem]] (på [[Norrønt språk|norrønt]] kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»). Hovedkilden til Sigurds liv er [[Magnussønnenes saga]] i [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Heimskringla]].

== Bakgrunn ==
Sigurd var nest eldst av tre brødre, og moren hans var en av kongens [[frille]]r, Tora. De tre brødrene hadde forskjellige mødre, men lik [[arverett]] til tronen. Sigurd fulgte faren Magnus på flere utenlandsreiser da han besøkte og befestet kolonier under sitt styre. Som 12–13-åring var Sigurd med på en slik tur, men han hadde blitt igjen på [[Orknøyene]] da faren falt i et bakholdsangrep i [[Irland]] i [[1103]].

Det var særlig de to brødrene Øystein og Sigurd som tok oppgavene som konge. Den yngste broren Olav var bare 3–4 år da faren Magnus døde, og han var sykelig og døde tidlig.

Det er ikke kjent hvorfor det var Sigurd som ble valgt ut til å lede ferden til Jorsal, men det kan skyldes at han var mer reisevant enn broren og rett og slett ønsket det. Begge deltok aktivt i forberedelsene, og reisen kan sees som et felles prosjekt. Da reisen startet var kong Sigurd kun 18 år, og broren Øystein ble igjen i Norge for å styre landet.

== Jorsalferden ==
{{utdypende|Det norske korstog}}
[[Fil:Magnussonnenes saga 3 - G. Munthe.jpg|thumb|370px|left|[[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]: ''Kong Sigurd og Kong Balduin rir frå Jorsalaborg til elva Jordan'']]
Reisen til Jorsal tok hele tre år ([[1108]]&ndash;[[1111]]), og det var 60 [[langskip]] med anslagsvis 100 mann om bord i hvert av dem, slik at det var en styrke på hele 6&nbsp;000 mann som reiste ut fra [[Bergen]] høsten 1108. Med i følget var både [[lendmann|lendmenn]], storbønder, frie menn og [[trell]]er. For mange som deltok var nok både eventyrlyst og utsiktene til rikdom vel så viktige som de åndelige elementene. For trellene kom i tillegg utsiktene til å bli frie.

Ferden gikk i første omgang over [[Nordsjøen]] og de overvintret i Sør-[[England]], sannsynligvis på øya [[Sheppey]] i [[Kent]] ved [[Themsen]]s munning. Det er antatt at kong Sigurd møtte den engelske kongen [[Henrik I av England|Henrik I]], som selv hadde norske røtter gjennom [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] og [[Rollo av Normandie|Rollo]]. Neste vår reiste de ned langs kysten av [[Frankrike]] til Nord-[[Spania]], hvor de blant annet hadde et lengre opphold i [[Santiago de Compostela]], som også den gang var et sentralt pilegrimsmål. Så langt gikk reisen relativt greit, da de i hovedsak passerte områder som var kontrollert av kristne småkonger og de fikk tilgang til forsyninger hos dem.

Lengre sør hadde  [[muslim]]ske herskere fortsatt kontroll. Dette førte til flere strandhogg, både for å skaffe forsyninger, men også for å bidra til nedkjempelse av det muslimske herredømmet i Spania og [[Portugal]]. Særlig var dette tilfelle i kampene om [[Sintra]], [[Lisboa]] og [[Alcácer do Sal]], hvor kong Sigurds styrke erobret disse byene og ga dem over til kristne herskere.

Våren [[1110]] passerte de [[Gibraltar]] og fortsatte kamper mot både muslimske styrker og [[pirat]]er, både til lands og i sjøslag. Kong Sigurd erobret øyene [[Formentera]], [[Ibiza]] og [[Menorca]] på [[Balearene]] fra [[emir]]en Mubassir ibn Sulayman al-Nassir ad-Daula. På forsommeren 1110 ankom følget Sicilia, hvor de tok inn hos normannerkongen [[Roger II av Sicilia]] over sommeren.

Tidlig om høsten ankom de [[Det hellige land]] og ankret med 60<ref name="simon">Montefiore, Simon Sebag s. 280</ref> skip ved havnebyen [[Akko]] ([[norrønt]]: «Akersborg») i det daværende [[Kongeriket Jerusalem]]. Her ble de tatt i mot og eskortert av kong [[Balduin I av Jerusalem]]. Sigurd var den første kongen som kom på visitt, på veier dekket av tepper og palmer.<ref name="simon"/> Følget besøkte Jerusalem og de øvrige hellige stedene i området, blant annet badet de i elven [[Jordan (elv)|Jordan]] på samme sted hvor [[døperen Johannes]] døpte [[Jesus]].

Selv om Jerusalem var gjenerobret av kristne styrker etter korstoget i 1099, var fortsatt store deler lengre nord under muslimsk kontroll. Kong Balduin ba om Sigurds assistanse til å innta byen [[Sidon]] i dagens [[Libanon]], hvilket de gjorde. Sigurds styrke angrep sjøveien, mens Balduins styrke angrep over land. [[Balduin I av Jerusalem|Balduin]] tilbød Sigurd en flis av Kristi kors som [[relikvie]] hvis han hjalp ham å storme [[Sidon]] med flåten sin. [[Sidon]] falt, og nordmennene overvintret i Jerusalem.<ref name="simon"/>

De avla ed på at når de kom hjem, skulle [[relikvie]]n avgis til [[St. Olav]]s grav i [[Nidaros]]. I tillegg skulle de gjøre alt de kunne for å fremme kristendommen i Norge, opprette et erkebispesete og innføre [[tiende]]. Alle disse ordningene ble innført, men ikke alt i kong Sigurds regjeringstid.

Rett over nyttår [[1111]] forlot Sigurds styrke Det hellige land og var innom både [[Kypros]] og [[Peloponnes]] før de kom til [[Miklagard]], dagens [[Istanbul]], setet for den [[Bysants|bysantiske]] [[Liste over østromerske keisere|keiseren]] [[Alexios I Komnenos|Alexios I]]. Her fikk de en storslagen mottakelse og ble værende en stund før en mindre gruppe reiste landeveien hjem. Det er antatt at kun 100 av de opprinnelige 6&nbsp;000 som reiste ut, kom tilbake til Norge sommeren [[1111]]. De øvrige hadde enten falt i kamp eller omkommet av andre grunner, men et betydelig antall ble også igjen hos keiser Alexios og tjenestegjorde som [[væring]]er i hans livgarde. Det er sannsynlig at noen av disse senere vendte tilbake til Norge, men da betydelig rikere enn da de reiste.

== Tilbake i Norge ==
Det var mye som hadde skjedd hjemme i Norge da kong Sigurd kom hjem og skulle dele styringen med broren. Øystein hadde bygget klostre og kirker, verdslige bygninger og forsvarsverker. Videre var [[Jemtland]] erobret. Typisk for Øystein var det med listighet og klokskap – ikke med kamp og vold. De to brødrene var ganske forskjellige. Sigurd var taus og handlingsorientert, mens Øystein ofte oppnådde mer med klokskap og sjarm. Selv om kong Sigurd hadde et visst renommé etter Jorsalferden, kunne han nok komme litt til kort overfor brorens gode utseende, veltalenhet, kunnskaper og sosiale evner.

Snorre Sturlasson beskriver kong Sigurd slik:
:''Kong Sigurd var stor av vekst, og han hadde brunt hår. Han var mandig, men ikke vakker. Han var velvoksen og snar i vendingen, fåmælt og som oftest ikke vennlig, men han var vennegod og trofast, snakket lite og holdt på formene og verdigheten.''
Det ble derfor en viss rivalisering mellom brødrene, mens de stort sett løste «overlappingen» ved at de vekslet på hvem som befant seg nord og sør i riket.

Men [[29. august]] [[1123]] er kong Øystein på gjestebud på [[Hustad]] i [[Romsdal]], hvor han blir syk og dør, etter å ha vært konge i 20 år. Han blir begravet i [[Nidaros]], og kong Sigurd er fra da av enekonge i Norge. Det er ikke kjent hva han gjorde i denne tiden, bortsett fra at han var på et mindre felttog til [[Småland]] for å støtte kristningen der. Ellers sier Snorre at dette var en god og fredelig tid for Norge.

== Kong Sigurd dør – borgerkrig bryter ut==
Under et opphold i Oslo ble kong Sigurd [[26. mars]] [[1130]] plutselig syk og døde. Han var da 40 år og hadde da vært konge i 26 år, de siste seks årene som enekonge. Han ble gravlagt i [[Halvardskatedralen]]. Sønnen [[Magnus IV Blinde|Magnus]] som han hadde med frillen [[Borghild Olavsdatter]], var hos ham da han døde og overtok som konge. Men det dukket opp flere som mente de var kongesønner, blant andre [[Harald Gille]] som hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt og altså bror av Sigurd og Øystein. Han hadde lovet å ikke gjøre krav på kronen så lenge brødrene levde, men gjorde det ved Sigurds død.

Det brøt ut krig mellom de ulike kandidatene til kronen. I ettertid er denne perioden kjent som [[Borgerkrigstiden]], og den preget norgeshistorien de neste hundre årene fram til [[Håkon Håkonsson]] tok makten i [[1217]].

På 1900-tallet antok man at Sigurds hodeskalle var på [[Akershus slott]]. [[Per Holck]] motbeviste dette i 2014 med en [[C14]]-datering.<ref>At Holck tilbakeviste hodeskallen er omtalt av [[Kulturhistorisk museum]] ved UiO, ''[http://www.khm.uio.no/om/tjenester/arkiv/arkivbloggen/mysteriet-sigurd-jorsalfarers-hodeskalle.html Mysteriet Sigurd Jorsalfars hodeskalle]'' (sist lest 8. september 2015), som igjen viser til artikkelen Per Holck (2014): «Sigurd Joursalfarers hodeskalle på Akershus? En detektivhistorie» i [[Viking (tidsskrift)]], i [[Norsk Arkeologisk Selskap]]s årbok, LXXVII:127-143, 2014.</ref>
{{Clear}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Magnus III Berrføtt]]|Tora <br />([[frille]])|[[Olav Kyrre]]|[[Tora Ragnvaldsdatter]]|(?)|(?)|[[Harald III Hardråde]]|[[Tora Torbergsdatter]]|[[Ragnvald Bruesson, jarl av Orknøyene]]|[[Felicia av Normandie]]|(?)|(?)|(?)|(?)}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Halvor Bergan|Bergan, Halvor]]: ''Kong Sigurds Jorsalferd. Den unge kongen som ble Norges helt'', Norgesforlaget 2005, ISBN 82-91986-75-4
* Morten, Øystein (2014): Jakten på Sigurd Jorsalfare. Oslo: Spartacus Forlag.
* [[Snorre Sturlason|Sturason, Snorre]]: ''[[Heimskringla]]'', ''Snorres kongesagaer''
* [[Thorvald Steen|Steen, Thorvald]]: [[Konstantinopel]], [[Tiden forlag]], [[1999]]
* {{Kilde bok|ref= |forfatter= [[Simon Sebag Montefiore]]|redaktør=|utgivelsesår=2011|artikkel=|tittel= Jerusalen: biografien|bind=|utgave= |utgivelsessted= Oslo|forlag= Cappelen Damm|side=|isbn= 9788202269722|id=|språk= norsk|kommentar=|url=}}
* [http://heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_J%C3%B3rsalafara_(Morkinskinna) Saga Sigurðar Jórsalafara i Morkinskinna], [[Heimskringla.no]]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Magnus III Berrføtt]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(med [[Olav Magnusson]] (1103–1115))<br />(og [[Øystein I]] (1103–1123))|Startår=[[1103]]|Sluttår=[[1130]]|Etterfølger=[[Magnus IV Blinde]]<br />[[Harald IV Gille]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Jarler av Orknøyene]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Konger av Man]]
[[Kategori:Fødsler i 1090]]
[[Kategori:Dødsfall i 1130]]