Redigerer Sigurd Islandsmoen

{{Infoboks kunstner
| bgfarge       = 
| navn          = Sigurd Islandsmoen
| bilde         = Sigurd Islandsmoen (1940).jpg
| bildestr      = 
| bildetekst    =Sigurd Islandsmoen i 1940. {{Byline|ant. Th. Bahrmann}} 
| fødselsdato   = 27. august 1881
| fødselsted    = Gården Islandsmoen i [[Sør-Aurdal]]
| bortgang      = 
| nasjonalitet  = Norsk
| utdannelse    = 
| periode       = 
| kjente verk   =Det lysnet i skogen, Requiem 
| beskyttere    = 
| inspirert av  =[[Max Reger]], [[Arthur Nikisch]]
| inspirerte    =
| utstilling    =
| offentlig     =
| innkjøpt      =
| priser        = 
|beskjeftigelse = organist, komponist}}
'''Sigurd Islandsmoen''' (født [[27. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var en [[Norge|norsk]] organist og [[komponist]]. Islandsmoen er kjent blant annet for melodien til [[Jørgen Moe]]s dikt [[Det lysnet i skogen|''Det lysnet i skogen'']]''.'' Han var organist i [[Moss]] fra 1916 til 1961.

Islandsmoens musikalske produksjon forøvrig, omfatter blant annet [[Rekviem (musikk)|dødsmessen]] «Requiem» (1935&ndash;36, uroppført i 1943), operaen «Gudrun Laugar», oratoriene «Israel i fangenskap» (uroppført i 1931) og «Heimat frå Babel» (uroppført i 1934), korverket «Missa solemnis» (uroppført i [[1954]]), korverket «Missa Nidrosiense» (1963), to [[symfoni]]er, «Norsk ouverture» og andre orkesterverk, [[kammermusikk]], [[klaver]]- og [[orgel]]verk samt en rekke korverker.

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Islandsmoen vokste opp på gården [[Islandsmoen]] i [[Sør-Aurdal]] som den yngste av åtte søsken, i et hjem preget av musikk og sang.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Gaukstad, Øystein (1912-1996) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Toner fra Valdres | isbn = 8299016606 | utgivelsessted = Leira | forlag = Valdres bygdeboks forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041526002 | side = 89 flg }}</ref> Da han var liten og var med på seteren hadde han en planke med orgeltangentene påtegnet, og når han «spilte» så hørte han tonene inni seg. Sitt første virkelige «orgel» fikk Islandsmoen som ni-åring, et [[harmonium]] laget av en farbror. Helt siden guttedagene var han levende opptatt av å samle og notere ned folketoner. Og det var på en reise for å samle inn slike at han i 1934 fikk tanken om å skape det som skulle bli ett av hans storverk, et [[Rekviem (musikk)|rekviem]].<ref>Folketoner fra denne reisen er trykt i [[Øystein Gaukstad]] sin bok ''Toner fra Valdres'', Valdres bygdeboks forlag, Gjøvik, 1973</ref>

Blant søsknene var den eldre broren, [[Olaus Islandsmoen]] (1873-1949).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Bagn bygdesamling | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bagn bygdesamling: ein gløtt av gamletida | utgivelsessted = [Bagn] | forlag = [Samlinga] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101000033 | side = }}</ref>

{{Sitat|align=left|Den innsats Sigurd Islandsmoen hittil har rukket å gjøre i norsk kirkemusikk er intet mindre enn imponerende. Når den er så lite kjent av de fleste, har det alene sin grunn i Islandsmoens medfødte redsel for alt som heter reklame.|Domorganist [[Arild Sandvold]] (1895&ndash;1984)<br />Fra forordet til urfremførelsen av «Requiem»}}

=== Utdannelse ===
Han tok lærereksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1904, og jobbet som lærer fra 1904 til 1916. Først jobbet han som lærer og organist noen år i hjembygda [[Bagn]], og senere virket han de siste seks årene som musikklærer i [[Gjøvik]]. Hjemme i Bagn ble en stor del av bygdas øvrige musikkliv drevet av to av hans brødre. I Gjøvik etablerte han et musikkdramatisk selskap. Både før og etter lærerstudiene studerte han ved [[Norges musikkhøgskole|Musikkonservatoriet i Oslo]], blant annet under [[Gustav Fr. Lange]], og senere også i [[Leipzig]] i [[Tyskland]] under [[Max Reger]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Vollsnes, Arvid O. (1945-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann | isbn = 8203224458| utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042804017 | side = 17}}</ref>

=== Yrkesliv ===
Gjennom sin posisjon som organist i [[Moss]] (1916&ndash;1961) gjorde han en stor innsats for byens musikkliv. Etter prøveoppføringer i 1919 av [[Joseph Haydn|Haydn]]s [[Årstidene (Haydn)|Årstidene]] og seinere [[Mendelssohn]]s [[Elias (Mendelssohn)|Elias]], tok Islandsmoen initiativet til å danne [[Moss korforening]] i 1920. Senere tok han initiativet til dannelsen av [[Moss orkesterforening]] i 1924 etter en meget vellykket oppføring av [[Händel]]s [[Judas Maccabæus]]. Samarbeidet mellom disse førte til oppføring av en rekke store verk for [[sangkor|kor]] og [[orkester]]. Han ledet hele 49 oratoriefremføringer med Moss korforening, og er regnet som selve drivkraften i musikklivet i byen fra denne tiden.<ref name=":2">{{Kilde bok| forfatter = Grinde, Nils (1927-2012) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norsk musikkhistorie: hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år | isbn = 8200056392 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105006 | side = 329 }}</ref>

Tiden i Leipzig er antatt å ha hatt stor innflytelse på hans musikalske utvikling. Det gjaldt særskilt organisten [[Karl Straube]] (1873&ndash;1950) og dirigenten [[Arthur Nikisch]] (1855–1922) som ledet [[Gewandhausorchester Leipzig|Gewandhaus-orkesteret]]. De to sistnevnte trekkes frem som personligheter som påvirket ham i særlig grad. De senromantiske strømningene og [[Kromatisk skala|kromatisk]] [[harmonikk]] påvirket ham betydelig. Islandsmoen ble siden aldri helt familiær med resten av samtidsmusikken, og det er sagt om ham at han ble født et hundreår for sent til å bli regnet blant de store klassiske komponistene.

Sigurd Islandsmoen var aktiv i musikklivet helt til det siste og ledet i 1964, samme året som han døde, uroppførelsen av sin historiske opera, «Gudrun Laugar».

Monumentet på Bagn kirkegård er utført av [[Ståle Kyllingstad (1903–1987)|Ståle Kyllingstad]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1983 | tittel = Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere | isbn = 8200065359 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 | side = }}</ref>

== Verk ==

=== Det lysnet i skogen ===
Verket ble til i 1902 og har fått opusnummer 15.<ref name=":4" /><ref>Intervju med Islandsmoen i [[Verdens Gang]] (Arne Østvedt), 14. november 1959.</ref> Det ble en suksess først da Islandsmoen ti år senere, harmoniserte det for kor. Musikken ble innspilt på plate og solgte i ca. 10 000 eksemplarer. Jørgen Moes tekst hadde tidligere vært sunget til [[Ack Värmeland, du sköna|Vämlandsvisan]].

=== Requiem ===
Islandsmoens ''Requiem'' ble ferdig i 1936, men ikke fremført i sin helhet før i 1943.<ref name=":3" /> Verket er opus nr. 42<ref name=":4" /> og har følgende satser: 
# Canto funébre (sorgstemt sang) 
# [[Introitus]]
# [[Graduale]]
# [[Dies irae]]
# [[Kyrie|Kyrie eleison]]
# [[Recordare]]
# [[Preces meae]]
# [[Confutatis]]
# [[Oro supplex]]
# [[Lacrymosa]]
# Domine, Jesu Christe
# [[Sanctus]]
# Benedictus, Sanctus
# [[Pie Jesu]]
# [[Agnus Dei (hymne)|Agnus Dei]]
Fire satser av verket ble fremført under vespergudstjenesten i  [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] 1. november 1942, en måned før hele verket gikk gjennom sensuren.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Libæk, Rudolf J. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cæciliaforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120606043 | side = 113}}</ref> Verket inneholder flere temaer og motiver hentet fra folketoner fra [[Valdres]].<ref name=":2" /> Islandsmoen ga i tidsskriftet Norsk Musikkliv 1943 nr. 1, en forklaring på hvordan han forvandlet folkemusikken til kunstmusikk <ref name=":3">{{Kilde www|url = http://www.2l.no/files/2L36SACD_ebok.pdf|tittel = Sigurd Islandsmoen Requiem, plateomslag|besøksdato = 2015-12-27|forfattere = Nils Grinde og Wolfgang Plagge|dato = 2006|forlag = Norsk Musikkliv referert av 2L}}</ref>: 

{{Sitat|Da det aller meste av det som ble funnet var religiøse toner med tildels dårlig tekst, lå tanken ganske nær, at disse motivene muligens var anvendelige til tematisk behandling i et større kirkelig korverk. Da de fleste bibelske sujetter er benyttet før, og da det blant annet fantes en meget god folketone til Petter Dass' salme Herre Gud, ditt dyre navn og ære, som på mange måter slekter inn på den veldige tekst Dias Irae, lå det nær å tro at den gamle requiemtekst muligens kunne benyttes. Anvendelsen av norsk folkemusikk i dette verket er imidlertid ikke et vanlig potpurriarrangement. Teknisk sett ville det være en umulighet, og kunstnerisk sett ville det være en forbrytelse å benytte kjente norske folketoner – også verdslig – til denne veldige og alvorsfulle tekst på en så primitiv måte. Det er motiver, som ikke er benyttet før, og de aller fleste av dyp religiøs natur. Det er selvsagt at nesten ingen av dem passet inn i latinens metrikk, men måtte underkastes omformingens prosess ved en symfonisk behandling av motivene.}}
<!-- <ref>{{kilde|Gaukstad, Øystein|år=1973|ref=harv}} s. 91, original kilde, ikke Cecilieforeningens bok</ref> -->

Et requiem er en [[katolsk]] sunget [[rekviemmessen|dødsmesse]] og har ingen plass i [[luthersk]] [[liturgi]], for ikke snakke om innen norsk kirkelig praksis. Ute i Europa har flere av de store klassiske komponistene lagd slike verk, og spesielt berømte er vel verkene til [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]], [[Giuseppe Verdi|Verdi]] og [[Luigi Cherubini|Cherubini]]. Islandsmoen har selv fremført Cherubinis ''Requiem'' i 1927 og har ganske sikkert latt seg påvirke av dette, selv om de er forskjellig i form. Tekstmessig følger han imidlertid tett på Mozarts bruk av tekstene, som igjen følger en tradisjon fra [[1700-tallet]] om å forenkle disse. Også i [[Introitus]] og [[Kyrie]] har han fulgt etablert praksis, mens han bryter med Mozart og Verdi i Graduale hvor han bruker en gjentagelse fra Introitus. Han velger å behandle ''Dies irae'' annerledes enn Cherubini og [[Anton Bruckner|Bruckner]], og deler den opp og reorganiserer. Totalt tar Islandsmoen for seg 15 av de i alt 19 versene. Gjennom hele verket er det en varierende satsstruktur og det veksles mellom [[Homofoni|homofone]] og [[Polyfoni|polyfone]] partier. I flere av partiene trer det nære slektskapet til norske folketoner frem, og melodien ''Herre Gud ditt dyre navn og ære'' setter preg på ''Dies irae, Kyrie eleison og Agnus Dei.<ref>Sammenhengen mellom folketoner fra Valdres og Islandsmoens Requiem er undersøkt av Trond Bråten</ref>''

''Requiem'' (opus 42) ble urfremført i sin helhet i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] 14. januar 1943.<ref name=":1" /><ref>Aftenposten 15. januar 1943, anmeldelse av David Monrad Johansen</ref> Fire av satsene hadde allerede 1. november 1942 vært fremført i Frogner kirke. Verket ble ved begge anledninger fremført av [[Cæciliaforeningen]] og [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. Organist var [[Rolf Kåre Karlsen|Rolf Karlsen]] og solistene var [[Gunvor Mjelva]] (sopran), [[Svanhild Richvoldsen]] (alt), [[Sigurd Hoff]] (tenor), [[Øystein Sinding-Larsen]] (bass). [[Arild Sandvold]] dirigerte konserten.

Urfremførelsen var midt under [[den andre verdenskrig]] og domorganist Rolf Karlsen var på vei til konserten da flyalarmen plutselig gikk. Han forteller at han klarte å komme seg ned på «Konsen» [Musikkonservatoriet i Nordahl Brunsgate]<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges musikkhistorie: inn i mediealderen | isbn = 8203223826 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303004 | side = }}</ref> uten å bli jaget ned, og at han der hadde det hyggeligere enn i en fremmed kjeller. Etter en halv time kom ''faren over'' og alt vendte tilbake til det normale. Klokken 21 startet konserten og han forteller at «- det var en eiendommelig stemning i kirken med disse norske tonene».<ref>Rolf Karlsen er sitert i Rudolf Libæk sin bok ''Norges eldste oratoriekor – Cæciliaforeningen – gjennom 100 år. 1879–1979''. Oslo 1979, side 115</ref>

{{Sitat|align=left|…Av de solister De nevner, har allerede ''nn'' underskrevet erklæringen. Dersom ikkje ''nn'' vil gjøre det samme, kan de ikkje få tillatelse til å medvirke i innstuderingen av Islandsmoens Requiem.<br />Heil og Sæl!|Statens Teaterdirektorat|}}
Da Cæciliaforeningen planla urfremføringen støtte de på vanskeligheter. Alt ble den gangen godkjent av [[Statens teaterdirektorat]] og ikke alle hadde underskrevet på de nødvendige erklæringer. Etter mye korrespondanse får de til slutt tillatelse til å holde konsert. I et brev datert 17. desember 1942 blir de gjort kjent med at verket har passert sensuren.

Etter fremføringen i Oslo ble verket senere fremført i [[Stavanger]], [[Moss]], [[Drammen]], [[Lillestrøm]], [[Hønefoss]] (1946)<ref name=":1">{{Kilde bok| forfatter = Libæk, Rudolf J. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cæciliaforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120606043 | side =196 }}</ref>, [[Bergen]] (1949)<ref name=":1" />, Voss (1949)<ref name=":1" /> og [[Trondheim]]. Verket er også fremført i [[København]] (1946)<ref name=":1" /> og i [[Brussel]] (1953)<ref name=":1" /> som en del av kulturutvekslingen mellom [[Belgia]] og [[Norge]]. Utdrag av verket ble også fremført i Paris i 1953.<ref name=":1" /> Oppføringen i Bergen ble direkteoverført av [[Norsk rikskringkasting]].

Etter krigen forsvant verket, og det siste som er kjent er at det ble fremført i [[Brussel]] og Paris i 1953. Deretter forsvant notematerialet. Hvorfor og hvordan er ukjent, men det ser ut som om materialet aldri ble returnert. Direktesendingen i radio ble tatt opp, og det ble overført til NRK. Opptaket er senere forsvunnet. En versjon av "Agnus Dei"-satsen for orgel og kor overlevde og ble brukt i begravelsen til Kong [[Haakon 7]].<ref name=":1" />

Ingen viste hvor det var før det ble etterlyst i 1991 og [[Nasjonalbiblioteket]] kunne fortelle at alt arkivert materiale var på plass med unntak av nettopp Requiem. På [[Bagn Bygdesamling]] har det imidlertid blitt oppbevart en enslig microfilm i mange år av den opprinnelige versjonen slik den var før uroppføringen. De kunne derfor fortelle Nasjonalbiblioteket at Requiem ikke var tapt, de hadde en kopi. Kopien ble lagd under krigen av Islandsmoen for å sikre verket for ettertiden, og kopien var blitt lagt i magasinene på [[Bagn Bygdesamling]]. Det er antatt at noe av bakgrunnen var frykt for at verket kunne bli destruert på grunn av det sterke nasjonale preget det hadde, og den tyske motstanden mot å markere slikt. Denne kopien er siden blitt oppfotografert og utgitt av [[Norsk Musikkforlag]]. Disse hadde allerede i 1945 kjøpt rettighetene til verket og hadde den gang utgitt et klaveruttog til hjelp ved innstudering. Verket er siden blitt oppført ved Kirkemusikkdagene i [[Bergen]] 10. november 2002, og er nyutgitt av musikkforlaget [[2L]] med støtte av [[Norsk kulturråd]]. På denne utgivelsen medvirker [[Det norske solistkor]] og [[Kristiansand symfoniorkester]] med [[Terje Boye Hansen]] som dirigent.

1. og 2. november 2008 ble verket satt opp i Moss kirke under ledelse av kantor Kjetil Ertresvåg. Moss kammerkor og solister fra plateinnspillingen medvirket.

== Verkliste (utvalg) ==

=== Vokalverk ===
* ''Elegi'', (strykere og kvinnekor)<ref name=":4" />
* ''Kirkekantate'' (strykekvartett), sopran, tekst Andreas Borch-Sandsdalen<ref name=":4" />
* ''[[Det lysnet i skogen]]'', opus 15, tekst av [[Jørgen Moe]]<ref>{{Kilde bok|forfatter = Islandsmoen, Sigurd (1881-1964)|utgivelsesår = 1954|tittel = Det lysnet i skogen|utgivelsessted = Oslo|forlag = Norsk Musikforlag|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090158028|side = }}</ref>
* ''Israel i fangenskap'', ([[oratorium|oratorium)]], opus 14, fullført 1931<ref name=":0" /> og uroppført samme år.
* ''Heimatt frå Babel'', ([[oratorium]]) opus 20, fullført 1934<ref name=":0">{{Kilde bok| forfatter = Sørensen, Inger | utgivelsesår = 1980 | tittel = Klassisk musikk: tittelregister | isbn = 8209017721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021306120 | side = }}</ref> og uroppført samme år.
* ''Kantate for et korjubileum,'' opus 39.<ref name=":4" />
* ''Mossiana-Cantata,'' opus 40.<ref name=":4" />
* ''Requiem'', opus 42, skrevet 1935&ndash;36, uroppført 1943<ref name=":4" />
* ''Missa solemnis'' (korverk), opus 56, uroppført 1954.<ref name=":4" />
* ''Gudrun Laugar'' (opera), fullført 1962<ref name=":0" />
* ''Missa Nidrosiense'' (korverk), fullført 1963.

=== Orkesterverk ===
* ''Tema con variazioni,'' opus 4.<ref name=":4" />
* ''Symfoni nr. 1'' i G-dur, opus 6.<ref name=":4" />
* ''Norsk ouverture'', opus 10, uroppført 1913.<ref name=":4" />
* ''Norsk kjærlighetsvise,'' opus 16.<ref name=":4" />
* ''Suite i tre satser'', opus 17.<ref name=":4" />
* ''En elskovsdrøm'' (kun strykeinstrumenter), opus 18.<ref name=":4">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1970 | tittel = Contemporary Norwegian orchestral and chamber music | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108050 | side =144 }}</ref>
* ''Norsk album'', opus 19.<ref name=":4" />
* ''Pastorale'', opus 20, fra oratoriet ''Hematt frå Babel''.<ref name=":4" /> 
* ''Polonaise pathetique'', opus 29.<ref name=":4" />
* ''Min harpelek'' (fantasi for harpe og orkester over folketoner fra Valdres), opus 33.<ref name=":4" />
* ''Eivind Bolt'' (symfonisk dikt), opus 45.<ref name=":4" />
* ''Symfoni nr 2'' i f-moll, opus 49.<ref name=":4" />

=== Kammermusikk ===
* ''Sonate for fiolin og piano.'' <ref name=":4" />
* ''Strykekvartett nr 3'' i d-moll, opus 46.<ref name=":4" />
* ''Strykekvartett nr 1'' i F-dur, opus 11.<ref name=":4" />
* ''Strykekvartett nr 2'' i c-moll, opus 21.<ref name=":4" />
* ''Klavertrio i e-moll,'' opus 37.<ref name=":4" />

== Æresbevisninger ==
Islandsmoen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og fikk fra 1952 [[Statens kunstnerlønn]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Gaukstad, Øystein (1912-1996) | utgivelsesår = 1962 | tittel = Gyldendals musikkleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050201028 | side = 126}}</ref>

== Utstillinger ==
Det er en permanent utstilling om Islandsmoens virke ved [[Bagn Bygdesamling]]. Dette er et mindre museum i Sør-Aurdal som ble opprettet av hans bror Olaus Islandsmoen på hjemgården Islandsmoen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Informasjonsbrosjyre brukt av [[Bagn Bygdesamling]] (Deler av teksten gjengitt i artikkelen)
* Sigurd Islandsmoen: ''Requiem'', Kristiansand Symfoniorkester, Det Norske Solistkor, Terje Boye Hansen. 2L 36SACD (Hybridutgivelse med surround og stereo) [http://www.2l.no/files/2L36SACD_ebok.pdf]
* {{Kilde bok| ref=harv | forfatter = Gaukstad, Øystein (1912-1996) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Toner fra Valdres | isbn = 8299016606 | utgivelsessted = Leira | forlag = Valdres bygdeboks forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041526002 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006112813360842952620 Ballade: Det gløymde Requiem] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006112813360842952620 |date=20071225105721 }}
* [http://www.moss.kommune.no/Artikkel.asp?MId1=3607&MId2=3607&MId3=3921&AId=468&back=1 Moss kommune: Sigurd Islandsmoen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
<!-- * [http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/cd/islandsmoen_requiem.html KulturSpeilet: Islandsmoens rekviem] feil lenke -->


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Islandsmoen, Sigurd}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:20. århundres komponister]]
[[Kategori:Norske organister]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Kultur i Moss]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]