Redigerer Sigurd Bratlie

{{Infoboks biografi
| navn = Sigurd Rudolf Guldbrandsen Bratlie
}}
'''Sigurd Rudolf Guldbrandsen Bratlie''' (født [[27. juli]] [[1905]] på [[Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]], død [[24. januar]] [[1996]]) var en norsk [[predikant]]. Han var også [[forstander]] for det internasjonale trossamfunnet [[Brunstad Christian Church]], også kjent som [[Smiths venner]], fra [[1976]] og fram til sin død.

== Biografi ==
=== Oppvekst og utdanning ===
Sigurd Bratlie ble født 27. juli 1905 på [[Søndre Nordstrand]] i Oslo, som yngstemann av ni barn og sønn av Gulbrand Gulbrandsen og Julie Alette Nielsdatter. Han vokste opp i et kristent hjem på Bratlie Gård, med foreldre som var aktive innenfor misjonsarbeid.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den flittige bonden|avis=Nordstrands Blad|dato=29. august 2019|etternavn=Sekne|fornavn=Ivar}}</ref> I en alder av ni år omvendte han seg til Gud. Etter å ha gått på folkeskolen, begynte han på [[Otto Treiders Handelsskole]] hvor han tok eksamen i 1920. Høsten samme år endret han helt yrkesretning, og begynte på Forskolen for Skreddere for å bli [[skredder]].

=== Brunstad Christian Church ===
Bratlie kom i kontakt med Brunstad Christian Church i en alder av 15 år gjennom en gutt han gikk i klasse med på handelsskolen, som hadde jevnlig kontakt med Edwin Bekkevold, som da var leder av menigheten i Oslo.<ref name="fvn"/> Bratlie ble kjent med blant andre Bekkevold og flere ungdommer fra Brunstad Christian Church. I lærlingtiden som skredder, brukte han mange av matpausene sine til å dra til Bekkevold for å samtale med ham.

=== 1930- og 1940-tallet ===
På slutten av [[1920-tallet]] opplevde Sigurd Bratlie å ha mye kontakt med flere fremtredende personer fra Brunstad Christian Church, blant andre grunnleggeren [[Johan Oscar Smith]] og hans medarbeider [[Elias Aslaksen]]. Bratlie begynte å reise mye, og når han var bortreist livnærte han seg ved å ta på seg skredderoppdrag.

I 1929 flyttet han til [[Stockholm]] for å fullføre sin skredderutdannelse ved Stockholms Tillskärare-Akademi. Samme året skrev han sin første artikkel i menighetsbladet ''[[Skjulte Skatter]]''. Stykket, som het «Guds nåde skal ikke være forgjeves», var det første stykket av over 630 artikler han skrev for Skjulte Skatter frem til 1990-tallet, foruten 14 bøker og nærmere 40 000 brev og postkort til kontakter rundt omkring i verden. Blant hans mest kjente bøker er ''Nåden i Jesus Kristus'' og ''Bruden og Skjøgen og de siste tider''.

I november 1930, i en alder av 25 år, ble Bratlie spurt av Johan O. Smith og Elias Aslaksen om han kunne reise til [[København]] for å arbeide for menigheten der. Bratlie bodde derfor i Danmark i fem år, frem til 1935. I Danmark misjonerte Bratlie en del sammen med Theodor Ellefsen, en av Johan O. Smiths første medarbeidere. I Danmark kom de blant andre i kontakt med dansken Georg Riis Pedersen, som ble leder i København etter at Bratlie flyttet tilbake til Norge.

I tiden fra 1935 til han giftet seg i 1944 reiste han mye i Norge og til København for å misjonere sammen med Elihu Pedersen og [[Aksel J. Smith]]. Blant stedene han oppholdt seg over kortere eller lengre tid i Norge var: [[Koppang]], [[Hønefoss]], [[Brevik]], [[Kristiansand]], [[Trysil]], [[Trondheim]], [[Bagn]], [[Stavanger]], [[Hedalen]], [[Austrheim]], [[Egersund]], [[Hommersåk]] og [[Holmedal]].

=== Familieliv ===

Den 27. mai 1944 giftet Sigurd Bratlie seg med Rakel Smith, datter av Johan O. Smith.<ref name="fvn"/> De bodde på [[Bryn]] frem til 1953, og flyttet så til [[Grefsen]] hvor de bodde resten av livet. I 1952 fikk de en sønn, Sigurd Johan. Rakel hjalp sin mann med det han skrev, også på tysk og engelsk, og hun leste igjennom stykker og bøker for å korrigere skrivefeil og innhold. 

Sigurd Bratlies eneste barn, Sigurd Johan Bratlie, er leder for Brunstad Christian Churchs publiseringsselskap [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag]].

=== Internasjonal misjonsvirksomhet ===

Det første tiåret etter at Bratlie giftet seg, misjonerte han mye i [[Sverige]]. Og fra slutten av 1950-tallet bedrev han stor reisevirksomhet i resten av [[Europa]] hvor han kom i kontakt med mange mennesker, som i dag er grunnlaget for mange menigheter på det europeiske kontinent. Denne virksomheten begynte i stor grad ved deltakelse på stevner i [[Leonberg]] i Syd-Tyskland hvor blant andre Aslaksen, Smith og Bratlie fikk mulighet til å tale.

På 1960-tallet og utover, reiste også Bratlie utenfor Europa, blant annet til [[Nord-Amerika]], [[Asia]], [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Dette førte til kontakter og menigheter på alle verdensdeler.

=== Ledelsen for Brunstad Christian Church ===

Da Elias Aslaksen døde i 1976 overtok Bratlie som leder for Brunstad Christian Church. Han hadde dette ansvaret i 20 år, frem til sin død i 1996. I denne perioden virket han også aktivt som misjonær i mange land.

=== Fengslet i Bagdad ===

17. november 1978 ble Bratlie arrestert i [[Bagdad]] i [[Irak]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk prest arrestert|avis=VG|dato=28. november 1978|sitat=Den 73 år gamle norske presten Sigurd Bratlie ble arrestert i Bagdad i Irak for ti dager siden under et religiøst friluftsmøte.}}</ref> siktet for ulovlig møtevirksomhet. Han satt i irakiske fengsler i 143 dager uten tiltale, og saken fikk stor oppmerksomhet i norsk presse og fra den daværende regjeringen til statsminister [[Odvar Nordli]]. Bakgrunnen for arrestasjonen var en økt beredskap fra Irak ifm. den politiske utvikling i [[Midtøsten]], og særlig egyptere ble mistenkeliggjort som en følge av [[Den egyptisk-israelske fredsavtalen|Egypts fredsforhandlinger med Israel]]. Bratlie var blitt invitert til Bagdad av den egyptiske atomforskeren Shabi Youssef som var ansatt ved universitetet i Bagdad og arbeidet med landets satsing på kjernefysikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Alvorlige anklager mot Bratlie: Uskyldig offer|avis=VG|dato=25. januar 1979|sitat=Sigurd Bratlie var på besøk hos den egyptiske atomfysikeren Shai Youssef, som var ansatt ved universitetet i Bagdad.}}</ref> Etter et kristelig møte som Bratlie avholdt i Bagdad, ble mange kristne arrestert, deriblant Bratlie og Youssef.<ref>''Bratlies skjebne: Lang tid før avgjørelse'', VG, 26. januar 1979 «Sigurd Bratlies atomfysikervenn, egypteren Shabi Youssef, er blant de utlendinger det irakiske sikkerhetspolitiet mener har stått bak ulovlig utdeling av religiøse og politiske skrifter.»</ref> Blant de arresterte var over hundre irakere, et tjuetalls egyptere, samt sytten europeiske statsborgere,<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlies skjebne: Lang tid før avgjørelse|avis=VG|dato=26. januar 1979|sitat=Over hundre irakere og et tyvetalls egyptere ble arrestert i en omfattende sikkerhetsoperasjon i midten av november - i tillegg til de 17 europeerne.}}</ref> blant annet fra [[Vest-Tyskland]], [[Storbritannia]] og [[Sveits]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Taust om Bratlie|avis=VG|dato=22. februar 1979|sitat=Norge skal også være med i en fellesaksjon sammen med Vest-Tyskland, Storbritannia og Sveits. Disse landene har statsborgere fengslet i forbindelse med samme sak.}}</ref>

Det irakiske regimet ville de første ukene ikke vedgå å ha Bratlie i sin arrest.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den savnede Sigurd Bratlie: Må ha medisiner|avis=VG|dato=1. desember 1978|sitat=De irakiske myndigheter har for øvrig ennå ikke villet innrømme at Bratlie er i deres varetekt.}}</ref> Først 17. desember fikk Norges ambassadør i Tyrkia Ditlef Knudsen offisielt bekreftet at Bratlie var i revolusjonshærens varetekt, men at han var anholdt, ikke arrestert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie i iraksk fengsel|avis=Adresseavisen|dato=18. desember 1978}}</ref> Dagen etter fikk Knudsen også tillatelse til å besøke Bratlie i fengselet, og nordmannen meddelte da at han var i god form.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlies tilstand er god|avis=Lillehammer Tilskuer|dato=19. desember 1978}}</ref> Knutsen fikk samtidig overlevert et brev til de irakiske myndigheter fra daværende utenriksminister [[Knut Frydenlund]]. Det ble fra Utenriksdepartementet da ytret håp om å få en rask avklaring på saken,<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie snart hjem fra Irak|avis=Stavanger Aftenblad|dato=22. desember 1978}}</ref> men dette skulle vise seg å være for optimistisk. En del av problemstillingen var at Norge ikke hadde egen ambassade i Irak, men måtte forsøke seg på diplomati via norske ambassadører i nabolandene.

I romjulen sendte Utenriksdepartementet en ny anmodning til myndighetene i Irak,<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt norsk fremstøt for pastor Bratlie|avis=Oppland Arbeiderblad|dato=27. desember 1978}}</ref> men saken fortsatte å dra ut i tid. I begynnelsen av januar 1979 fikk Per Nævdal - som da hadde overtatt som Tyrkia-ambassadør - til et møte med det irakiske utenriksministeriet, og fikk da kommunisert at Bratlie ville bli deportert straks etterforskningen av hans sak var avsluttet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sigurd Bratlie blir utvist|avis=Glåmdalen|dato=10. januar 1979}}</ref> I [[Stortingets spørretime]] 29. januar ble utenriksministeren utfordret av [[Jens P. Flå]] på å sende en ny anmodning til Irak om løslatelse av Bratlie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stortingets spørretime|avis=Adresseavisen|dato=30. januar 1979}}</ref> Samtidig kom det svar fra Sadoon Hammadi i det irakiske utenriksministeriet om at de ville la Nævdal besøke Bratlie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie får besøk i dag|avis=Stavanger Aftenblad|dato=30. januar 1979}}</ref>

Da Frydenlund ikke opplevde noen fremdrift i saken spilte han ut enda et kort. I midten av februar sendte han den erfarne diplomaten [[Helge Johannes Leikvang]] til Bagdad for å forsøke å få fortgang i prosessen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt norsk framstøt for Bratlie|avis=Oppland Arbeiderblad|dato=9. februar 1979}}</ref> Leikvang overrakte da et nytt brev til iraksiske myndigheter hvor Frydenlund henviste til Bratlies høye alder. Etter hvert ble det klarere at saken ikke bare gjaldt Bratlie selv, men at den var en brikke i et storpolitisk spill. Norge hadde nemlig et handelssamarbeid på gang med Irak, og olje- og energiminister [[Bjartmar Gjerde]] hadde planlagt et besøk til Irak i midten av april.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kan Gjerde-besøk påvirke Irak i Bratlie-saken|avis=Aftenposten|dato=9. mars 1973}}</ref> Samtidig falt det araberne tungt for brystet at Norge samtidig forhandlet med Israel om salg av olje.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gjerde drøfter olje til Israel med Mondale|avis=Aftenposten|dato=5. april 1979|etternavn=Fyhn|fornavn=Morten}}</ref> Hjemme i Norge ble det fra politisk hold også foreslått å henvise til Oslo kommunes velvilje i forbindelse med bygging av islamsk kultursenter, men forslaget falt ikke i smak hos Arbeiderpartiet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Moské-tomt som press for å få Bratlie løslatt?|avis=Dagbladet|dato=16. mars 1979|etternavn=Tarjem|fornavn=Kåre}}</ref>

Også Amnesty International hadde satt de kristnes situasjon i Irak på sin agenda.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kristne fanger under tortur i Irak|avis=Dagbladet|dato=26. januar 1979}}</ref> Selv om det ikke forelå indikasjoner på at Bratlie ble utsatt for tortur engasjerte organisasjonens norske avdeling seg i kampen for å få løslatt 73-åringen, kunne nestleder [[Jan Egeland]] opplyse om.<ref>{{Kilde avis|tittel=Amnesty aksjonerte overfor 110 land|avis=Bergens Tidende|dato=1. februar 1979}}</ref> Etter et nokså lunkent engasjement i folkeopinionen i starten ble det også økende oppmerksomhet på Bratlies humanitære skjebne. [[Dagbladet]] gikk i en lederartikkel også kraftig ut mot det man mente var likegyldighet overfor en landsmann som kanskje ikke representerte de riktige meninger eller var for gammel, og henviste til at det var langt større iver etter å få [[Lars Gule]] frigitt da han året før ble arrestert i Libanon for planlegging av et terrorangrep mot Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spionanklage mot Bratlie?|avis=Dagbladet|dato=8. mars 1979}}</ref> Dagbladet intervjuet også Rakel Bratlie der hun ga uttrykk for at hun var ved godt mot i overbevisning om at Gud tok vare på ektemannen og at han snart ville komme tilbake.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tror Gud tar vare på Sigurd Bratlie!|avis=Dagbladet|dato=3. mars 1979}}</ref> Hun hadde tidligere i prosessen også gitt uttrykk for å være godt fornøyd med oppfølgingen hun hadde fått fra Utenriksdepartementet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Intet spor etter savnet nordmann|avis=Aftenposten|dato=4. desember 1978|etternavn=Hegna|fornavn=Liv}}</ref>

Gjennom Bratlies opphold i Bagdad ble det lagt ned adskillig innsats fra både Frydenlund,<ref>{{Kilde avis|tittel=Ambassadør til Bagdad|avis=VG|dato=16. desember 1978|sitat=Utenriksminister Knut Frydenlund har nå tatt et personlig initiativ i saken, og med seg i kofferten har ambassadør Knudsen et brev fra Frydenlund, som skal overrekkes den irakiske utenriksministeren.}}</ref>, statssekretær [[Thorvald Stoltenberg]] og stortingsrepresentant [[Finn Kristensen]]. Etter at tre mannlige diplomater alle hadde kommet til kort var det til slutt en kvinne som fikk gjennombrudd i saken. Yvonne Huslid var opprinnelig [[Belgia|belgisk]], men var gift med den meritterte diplomaten [[Martin Huslid]], og tok på eget initativ kontakt med Utenriksdepartementet og tilbød å hjelpe. Hun var godt kjent med de arabiske kulturer og regimer fra sin tid som journalist i regionen, og klarte ved hjelp av sine kontakter å få en avtale med [[Saddam Hussein]] som den gang var leder for den hemmelige irakiske politistyrken.

7. april 1979 ble det kunngjort at Bratlie var blitt dømt til ett års [[fengsel]] for ulovlig møtevirksomhet.<ref name="nationen170479">{{Kilde avis|tittel=Langfredag den 13. en lykkelig fredag|avis=Nationen|dato=17. april 1979}}</ref> [[Kong Olav]] engasjerte da også for Bratlies løslatelse, og skjærtorsdag 10. april 1979 sendte han et telegram til Iraks president [[Ahmad Hasan al-Bakr]] og ba om at Bratlie skulle bli benådet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie vil takke kongen|avis=VG|dato=17. april 1979|sitat=I et brev kongen sendte til den irakske president 10. april, bad han om at Bratlie måtte bli benådet ved at straffen ble redusert til den tid Bratlie allerede hadde sittet i fengsel.}}</ref> Dette fikk endelig fart på prosessen, for allerede neste dag var Bratlie på flyet på vei hjem til Norge.<ref name="nationen170479" /> Totalt hadde han da tilbragt 143 i fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://aktivkristendom.no/sigurd-bratlie-en-guds-apostel|tittel=Sigurd Bratlie – en Guds apostel|forlag=Aktiv Kristendom}}</ref>

Fengslingen satte også trosbevegelsen i fokus i aviser, radio og på fjernsyn, men dekningen i de kristne dagsavisene var svært beskjeden. I en artikkel publisert 4. desember 1978 satte VG dette hittil nokså ukjente trossamfunnet under lupen, og skrev blant annet at Bratlie ikke hadde noen anseelse for arabere som var etterkommere av trellkvinnen Hagar og dermed løsunger for all tid.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kan være i stor fare|avis=VG|dato=4. desember 1978|etternavn=Haugar|fornavn=Nicolaysen}}</ref> Avisen skrev også 18. desember at Smiths Venner hadde et sjikanøst syn på arabere og at Sigurd Bratlie var en stor beundrer av de jødiske politikerne [[David Ben Gurion]], [[Golda Meir]] og [[Moshe Dayan]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie i live|avis=VG|dato=18. desember 1978|etternavn=Helsingeng|fornavn=Terje}}</ref> Etter å ha fått presisert fra trossamfunnets ledelse at disse påstandene ikke hadde noen rot i virkeligheten valgte VG å beklage utspillet.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Alle like for Gud»|avis=VG|dato=19. desember 1978|etternavn=Nicolaysen|fornavn=Haugar}}</ref>

=== Etterspill ===

Trossamfunnets tilhengere var samlet til påskestevne på [[Oslofjord Convention Center|Brunstad]] da Bratlie ble frigitt, og han reiste dit umiddelbart etter hjemkomsten hvor det også var et storstilt oppbud av medier. Like etter påske søkte han om audiens hos Kongen for å takke ham for hans innsats, og fikk også innvilget dette.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bratlie takker Kongen|avis=Stavanger Aftenblad|dato=19. april 1979}}</ref> Fra talerstolen tonet han ned de prøvelser han selv hadde vært gjennom, og mente at det måtte være verre for dem som satt hjemme og ventet i uvisshet.<ref name="retur">{{Kilde avis|tittel=Jeg hadde det bra, det var dere som kjempet...|avis=Sandefjords Blad|dato=17. april 1979}}</ref>

Yvonne Huslid returnerte siden til Bagdad for å få frigjort de andre kristne fangene, og lyktes også med dette ved at det i forbindelse med innsettelsen av Saddamm Hussein ble utstedt amnesti for de 250 kristne som fortsatt var fengslet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Yvonne Huslid|avis=Aftenposten|dato=5. november 1998|etternavn=Bratli|fornavn=Kjell Arne|forfatterlenke=Kjell Arne Bratli}}</ref> Flere av disse var blitt utsatt for omfattende [[tortur]], og Shabi Youssef døde senere av ettervirkningene av denne torturen. Sigurd Bratlie fortalte lite om hvilken behandling han hadde fått under avhørene utover at han benektet å ha blitt utsatt for fysisk mishandling.<ref name="retur"/>

Bratlie falt ikke for fristelsen til å utnytte medieoppmerksomheten til å lokke tilhørere til evangeliske møter, og allerede måneden etter hjemkomsten ble det annonsert evangeliske møter med Bratlie uten at de dramatiske hendelsene ble nevnt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Teglverksgaten 8|avis=Aftenposten|dato=26. mai 1979}}</ref> Da den lokale forsamlingen i Oslo innviet sitt nye forsamlingslokale på Ryenstubben i 1988 ble både Thorvald Stoltenberg og Finn Kristensen invitert.

=== Begravelse ===

Sigurd Bratlie døde 24. januar 1996,<ref name="fvn">{{Kilde avis|tittel=Minneord|avis=Fædrelandsvennen|dato=1. februar 1996}}</ref> og ble begravet fra [[Brunstad]] 31. januar. Det var over 3000 personer til stede under begravelsen, hvorav over en tredjedel var fra land utenfor Norge (hovedsakelig fra [[USA]] / [[Canada]] og Europa).<ref>{{Kilde avis|tittel=3000 til Brunstad i Bratlies begravelse|avis=Tønsbergs Blad|dato=31. januar 1996}}</ref>Begravelsen ble dekket av norsk fjernsyn, radio og aviser, og [[Utenriksdepartementet]] var representert ved blant andre [[Thorvald Stoltenberg]]. Ifølge ''[[Sandefjords Blad]]'' var dette i 1996 den største begravelsen i Norge siden Kong Olavs begravelse i 1991.

[[Kåre Johan Smith]] overtok som verdensleder av Brunstad Christian Church etter Sigurd Bratlie.

== Bibliografi ==

Sigurd Bratlie skrev mange stykker til Brunstad Christian Churchs blad ''Skjulte Skatter'', og har skrevet tre av sangene i menighetens sangbok ''[[Herrens Veier]]''. Han skrev også flere bøker og traktater.

Oversikten er ufullstendig.

* ''[https://aktivkristendom.no/media/e-bok/bruden-og-skjogen-og-de-siste-tider Bruden og Skjøgen og de siste tider] {{Wayback|url=https://aktivkristendom.no/media/e-bok/bruden-og-skjogen-og-de-siste-tider |date=20181121203749 }}''. Skjulte skatters forlag, 1945, ISBN 82-92493-75-5. Nye opplag 1971, 1992.
* ''Så stor en frelse''. Skjulte skatters forlag, Horten 1982.
*[https://aktivkristendom.no/media/e-bok/den-nye-pakt-og-lovloshetens-hemmelighet ''Den nye pakt og lovløshetens hemmelighet''.] {{Wayback|url=https://aktivkristendom.no/media/e-bok/den-nye-pakt-og-lovloshetens-hemmelighet |date=20181121203747 }} Nytt opplag 2010, ISBN 978-82-8253-001-9.
* ''[https://aktivkristendom.no/media/e-bok/guds-evangelium Guds evangelium] {{Wayback|url=https://aktivkristendom.no/media/e-bok/guds-evangelium |date=20181121203713 }}''. Evangelisk forlag, Stavanger 1988.
*[https://aktivkristendom.no/media/e-bok/naden-i-jesus-kristus Nåden i Jesus Kristus] {{Wayback|url=https://aktivkristendom.no/media/e-bok/naden-i-jesus-kristus |date=20181121203729 }}traktat skrevet av Sigurd Bratlie
* [http://www.brunstad.org/dav/a91ba4ba67.pdf Jeg er på reise her, og det i fremmed land]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, traktat skrevet av Sigurd Bratlie
* [http://www.brunstad.org/dav/c75bd6b98a.pdf Hva kan Gud gjøre med en synder]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, traktat skrevet av Sigurd Bratlie
* [http://brunstad.org/getmedia/f5e0b2e5-2f71-4cea-879c-40b08448ccb3/Samfunn--Sigurd-Bratlie.pdf Samfunn] {{Wayback|url=http://brunstad.org/getmedia/f5e0b2e5-2f71-4cea-879c-40b08448ccb3/Samfunn--Sigurd-Bratlie.pdf |date=20100922234826 }}, traktat/hefte skrevet av Sigurd Bratlie

== Litteratur ==
* ''En Herrens tjener'', biografi om Sigurd Bratlie skrevet av [[Kjell Arne Bratli]]. [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag]] ISBN 82-91305-83-8
* [https://web.archive.org/web/20070928110555/http://www.ka-bratli.com/nor_bagdad.htm ''Oppdrag Bagdad''], spenningsroman basert på Sigurd Bratlies fengselsopphold i Bagdad, skrevet av Kjell Arne Bratli. [[Fortuna Forlag]] ISBN 82-7668-036-4

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.brunstad.org/no/biografi/sigurd-bratlie-en-guds-apostel Biografi om Sigurd Bratlie på www.brunstad.org] {{Wayback|url=http://www.brunstad.org/no/biografi/sigurd-bratlie-en-guds-apostel |date=20111109052002 }}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bratlie, Sigurd}}
[[Kategori:Norske pastorer og predikanter i Brunstad Christian Church]]
[[Kategori:Norske oppbyggelsesforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]