Redigerer Sigismund Thalberg

{{Infoboks biografi}}
'''Sigismund Thalberg''' (1812–1871) var en [[Østerrike|østerriksk]] [[komponist]] fra [[Romantisk musikk|romantikken]], og ved siden av [[Franz Liszt]] en av sin tids mest beundrede [[pianist|pianovirtuoser]].

== Liv ==
Ifølge Sigismund Thalbergs dåpspapirer var han sønn av Joseph Thalberg og Fortunée Stein – begge navnene er sannsynligvis fiktive. I virkeligheten var han født utenfor ekteskap; morens navn var Julia Bydeskuty von Ipp, senere baronesse Julia Wetzlar,<ref>Dette ble avslørt av L. R. von Kohlenegg (Poly Henrion) i et bidrag til tidsskriftet ''Zeitschrift Ueber Land und Meer'' (1881) og av Constant von Wurzbach i det åttende bindet av hans ''Biographisches Lexikon des Kaiserthums Österreich'' (1882). Begge forfatterne forsvarer sin indiskresjon med at hun selv aldri gjorde noen hemmelighet av å være moren.</ref> og i samtiden var man overbevist om at faren enten var fyrst Franz Joseph von Dietrichstein eller hans yngre bror grev Moritz.<ref>I et brev til [[Marie d'Agoult]] fra 14. april 1838 skrev [[Franz Liszt|Liszt]], som traff begge brødrene i april 1838, at det var fyrst Franz Joseph som var Thalbergs far. For øvrig framgår det av ''Gothaischen genealogischen Adelskalender'' at en av fyrstens mange titler var ''Freiherrn von Thalberg'', og dermed i en viss forstand het Joseph Thalberg slik det står i dåpspapirene.</ref>

Man vet lite om Thalbergs barndom, men moren hentet ham til Wien da han var i tiårsalderen. [[Carl Czerny]] og [[Johann Nepomuk Hummel]] blir ofte nevnt som hans klaverlærere, men siden Czerny ikke nevner Thalberg i sine ''Lebenserinnerungen'', og Thalberg selv dementerte at han var Hummel eller Czernys elev<ref>I en samtale med musikkbiografen [[François-Joseph Fétis]]</ref> regnes dette som tvilsomt. Thalbergs mor, baronesse Wetzlar, var kjent som en glimrende amatørpianist, så han kan ha fått klaverundervisning av henne. Senere fikk han komposisjonsundervisning av [[Simon Sechter]]. 

Thalberg debuterte tidlig som pianist i [[Wien]] med å spille verker fra det klassiske repertoaret, som konserter av [[Ludwig van Beethoven]] og av Hummel, men også egne komposisjoner. I 1828 publiserte han sitt op.1, ''Melanges sur des themes d'Euryanthe'', en fantasi over en melodi av [[Carl Maria von Weber]].

[[Fil:Sigismund Thalberg (AMZ 1839).png|thumb|Sigismund Thalberg i 1836,<br />litografi av C. Lange]]
Våren 1830 konserterte Thalberg for første gang i [[Berlin]], og 14. mai 1830 holdt han konsert i [[Leipzig]] der han ble kjent med kretsen rundt [[Friedrich Wieck]], [[Robert Schumann]]s klaverlærer. Wiecks datter [[Clara Schumann|Clara]] spilte sammen med Thalberg, og i hennes dagbok beskrives spillet hans som ''«svært drevent, men ikke virkningsfullt nok».''<ref>''«sehr fertig, jedoch nicht effektvoll genug»''</ref><ref>''Jugendtagebücher'', s.56.</ref> Drøyt ti år senere var hun forbeholdsløst begeistret for Thalbergs klaverspill. I et dagboknotat fra begynnelsen av februar 1841 står det:

:«På mandag kom Thalberg på besøk, og spilte vidunderlig vakkert på mitt pianoforte. En mer fullendt teknikk finnes ikke, og klavereffektene hans må begeistre kjennere. Han spilte ikke en eneste tone feil, løpene hans kan sammenlignes med perlerader, oktavene hans er de vakreste jeg noensinne har hørt.»<ref>''«Montags besuchte uns Thalberg, und spielte zum Entzücken schön auf meinem Pianoforte. Eine vollendetere Mechanik giebt es nicht, und seine Claviereffekte müssen oft die Kenner hinreißen. Ihm mißglückt kein Ton, seine Läufe kann man mit Perlenreihen vergleichen, seine Octaven sind die schönsten, die ich je gehört.»''</ref><ref>Schumann: ''Tagebücher'', bind II, s.146.</ref>

Fra midten av 1830-tallet reiste Thalberg på en mengde konsertturnéer og høstet en ubrutt rekke triumfer. I 1855 ga han en serie konserter i [[Brasil]] og besøkte [[USA]] året etter. Han fikk en enestående posisjon som pianist og overstrålte i perioder [[Franz Liszt]]. Våren 1843 giftet han seg med Zecchina Lablache, den berømte [[Bass (stemme)|bass]]sangeren [[Luigi Lablache]]s eldste datter. 16. april 1858 fikk de datteren Zaré, som ble operasangerinne.<ref>Zaré debuterte med stort bifall som Zerlina i [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozarts]] [[opera]] ''[[Don Giovanni]]'' på [[Royal Opera House|Royal Italian Opera]] i London den 10. april 1875.</ref> 

Thalberg ble en vestående mann av turnévirksomheten og kjøpte i 1858 en villa ved [[Napoli]] hvor familien slo seg ned. Etter fire tilbaketrukne år begynte det å krible i fingrene igjen, og våren 1862 konserterte han i [[Paris]] og [[London]] med samme suksess som før. Etter en siste konsertreise i [[Brasil]] i 1863 tok han endelig avskjed med musikklivet. Han sluttet  å komponere omtrent på samme tid. De siste årene av sitt liv drev han med vindyrking, og han fikk en pris for sin vin under en utstilling i Paris i 1867.

Sigismund Thalberg døde ved Napoli i 1871, 58 år gammel.

== Musikk og betydning ==
Thalberg publiserte 83 verk med opusnummer, samt en del uten opus, bl.a. en pianoskole. Selv om han hovedsakelig skrev for piano, komponerte han også operaene ''Florinda'' og ''Cristina di Svezia'' som ble oppført i henholdsvis 1851 og 1855 – begge fikk dårlig mottakelse. Ellers er hans viktigste verker en [[konsert]], [[etyde|konsertetyder]], flere [[kaprise]]r og [[nokturne]]r, en [[scherzo]], en [[ballade]] og en [[sonate]]. Mange av hans komposisjoner er [[fantasi (musikk)|fantasier]] over [[tema (musikk)|temaer]] fra [[opera]]er. Selv om de ikke regnes som direkte dårlige komposisjoner, er de først og fremst ment å vise pianistens [[virtuos]]itet.

Sigismund Thalberg var en av de mest berømte pianokomponistene på 1800-tallet og stilen hans dominerte det europeiske pianospillet på 1830- og 1840-tallet.<ref>Se Suttoni: ''Piano and Opera'', s.207.</ref> Han fikk nesten bare strålende kritikker, og alt han gjorde kom straks på moten og ble imitert av andre.<ref>Se Hanslick: ''Geschichte des Konzertwesens in Wien''.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{OeML|Thalberg_Sigismond|Thalberg, Sigismond|LH}}
* {{ADB|37|643|644|Thalberg, Sigismund|Robert Eitner|ADB:Thalberg, Sigismund}}
* Belance-Zank, Isabelle: ''The „Three-Hand“ Texture: Origins and Use'', i: ''Journal of the American Liszt-Society'' 38, 1995, s.99-121.
* Dunkl, Johann Nepomuk: ''Aus den Erinnerungen eines Musikers'', Wien 1876.
* Hanslick, Eduard: ''Geschichte des Konzertwesens in Wien'', 2 bind, Wien 1869/70.
* Schumann, Clara und Robert: ''Briefwechsel, Kritische Gesamtausgabe'', red Eva Weissweiler, bind I, 1832-1838, bind II, 1839, Basel Frankfurt a. M. 1984, 1987.
* Schumann, Robert: ''Tagebücher'', bind I, red Georg Eismann, bind II, red Gerd Nauhaus, Leipzig 1971, 1987.
* Suttoni, Charles: ''Piano and opera, A Study of the Piano Fantasias Written on Opera Themes in the Romantic Era'', New York 1973, Diss.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.centrothalberg.it/ Sigismund Thalberg International Study Centre]
* {{IMSLP|id=Thalberg, Sigismond}}

{{Autoritetsdata}}

 <!-- de biologiske foreldrene var østerriksk/ungarske og Sigismund flyttet til moren i Wien som tiåring -->
{{STANDARDSORTERING:Thalberg, Sigismund}}
[[Kategori:Østerrikske pianister]]
[[Kategori:Østerrikske komponister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Personer rundt Franz Liszt|Thalberg]]
[[Kategori:Personer rundt Robert og Clara Schumann]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Personer fra Genève]]