Redigerer Siesta

{{Andre betydninger}}
[[Image:Die Hängematte.jpg|thumb|right|325px|Et maleri av en ung dame som tar en siesta.<br />''Hengekøye'', [[Gustave Courbet]] (1844).]]

En '''siesta''' er en kort [[hvil]] eller blund som blir tatt tidlig på [[ettermiddagen]], ofte etter et [[middag]]småltid. En slik søvnperiode er en vanlig tradisjon i noen land, særlig der været er varmt. Begrepet «sove/hvile middag» er et liknende begrep på norsk.

Siestaen er historisk sett vanlig på tvers av [[Middelhavet]] og [[Sør-Europa]]. Det er den tradisjonelle dagssøvnen i [[Spania]] og, grunnet spansk innflytelse, [[Filippinene]], samt mange [[latinamerika]]nske land. Ordet ''siesta'' på [[spansk]] kommer opprinnelig fra det [[latin]]ske ordet ''hora sexta'', «sjette time»,<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=siesta&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Siesta»] hos Nynorsk- og bokmålsordboka, UiO.</ref> (ved å telle fra daggry, dermed «midtdagshvile»). Siesta er også utbredt i [[Italia]] (der under navnet ''riposo'' eller ''pisolino''), hvor [[museer]], [[kirker]] og [[butikker]] stenger midt på dagen slik at innehaverne kan gå hjem for å innta en lang [[lunsj]], og muligens hvile under dagens varmeste timer. [[Einhard]]s ''Karl den stores liv'' fra middelalderen forteller om keiserens sommersiesta:: «om sommeren, etter sitt middagsmåltid, spiste han litt frukt og tok en drink til; han ville deretter ta av sine sko og kle helt av seg, akkurat som han gjorde om natten, og hvile i to eller tre timer.»<ref>Einhard, ''Life of Charlemagne'', §24.</ref>

Hovedforklaringene bak den geografiske utbredelsen av den moderne siesta er høye temperaturer og et høyt inntak av mat under middagsmåltidet. Sammen fører disse to faktorer til en følelse av etterlunsjtrøtthet. I mange land som observerer siesta kan heten være utålelig tidlig på ettermiddagen, noe som gjør en pause hjemme midt på dagen ideelt.

== Biologisk behov for hviler ==
Menneskers søvn avhenger av en balanse mellom [[homeostatisk]] søvntendens, behovet for søvn som en funksjon av hvor lang tid har gått siden siste tilstrekkelige søvnepisode, og [[cirkadiske rytmer]] som bestemmer den ideelle timingen til en korrekt strukturert og restaurerende søvnepisode. Det homeostatiske presset etter å sove begynner å vokse når en våkner. Det cirkadiske signalet for våkenhet begynner å vokse sent på ettermiddagen. Som [[Harvard]]-professor i [[sovemedisin]] Charles A. Czeisler skriver, er det «cirkadiske system satt opp på en vakker måte for å overstyre det homostatiske drivet etter søvn.»<ref name="Czeisler-Lambert">{{Cite journal|last=Lambert |first=Craig, PhD |date=juli–august 2005 |title=Deep into Sleep. While researchers probe sleep's functions, sleep itself is becoming a lost art |journal=Harvard Magazine |url=http://harvardmagazine.com/2005/07/deep-into-sleep.html |accessdate=25. februar 2008}}</ref>

Dermed er det, for mange, et stup når søvndrivet har blitt bygget i flere timer, og drivet for våkenhet ikke har startet enda. Dette er, som Czeisler skriver, «en flott tid for en blund».<ref name="Czeisler-Lambert" /> <!--Våkenhetsdrivet intensiveres gjennom kvelden, noe som gjør det vanskelig å sove to-til-tre timer før ens vanlige sengetid, når [[overtrøtthet]]en opphører. -->

== Søvnkultur ==
[[Image:Business hours Greece.JPG|thumb|En [[tannlege]] og [[farmasøyt]] som deler like åpningstider på øya [[Lipsi]] i [[Hellas]].]]
En lang lunsjpause, inkludert en blund, er vanlig i en rekke middelhavs-, tropiske og subtropiske land. ''[[Washington Post]]'' skrev 13. februar 2007 grundig om studier i [[Hellas]] som indikerer at de som tar en blund har lavere risiko for [[hjerteinfarkt]].<ref>Stein, Rob. [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/02/12/AR2007021200626.html «Midday Naps Found to Help Fend Off Heart Disease»], ''Washington Post'', 13. februar 2007, s. A14.</ref>

I USA, Storbritannia, og i et voksende antall andre land, blir en kort blund ofte referert til som en «[[power nap]]», et begrep skapt av sosialpsykolog ved [[Cornell University]] [[James Maas]]<ref>Maas, James B. (1998) ''Miracle Sleep Cure'': London: Thorsons</ref> og anerkjent av andre søvnforskere som [[Sara Mednick]]<ref>{{Cite web |title=The National Institute of Mental Health Power Nap Study |url=http://www.nih.gov/news/pr/jul2002/nimh-02.htm |date=1. juli 2002 |accessdate=1. juli 2002 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20020802060144/http://www.nih.gov/news/pr/jul2002/nimh-02.htm |archivedate=2002-08-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2002-07-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020802060144/http://www.nih.gov/news/pr/jul2002/nimh-02.htm |arkivdato=2002-08-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nih.gov/news/pr/jul2002/nimh-02.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-08 |arkiv-dato=2002-08-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20020802060144/http://www.nih.gov/news/pr/jul2002/nimh-02.htm |url-status=yes }}</ref> samt i populære medier.<ref>{{Cite news |title=Researchers: Power Nap Better than Caffeine to Fight Afternoon Fatigue |url=http://www.foxnews.com/story/0,2933,295677,00.html |date=4. september 2007 |work=Fox News |accessdate=2016-04-08 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121025075620/http://www.foxnews.com/story/0,2933,295677,00.html |url-status=dead }}</ref>

=== Spania ===
I dagens Spania har en middagsblund i arbeidsuka stort sett blitt droppet av den voksne arbeiderklassen;<ref>{{Cite web|title = Costumbres y curiosidades de España - Escuelapedia - Recursos Educativos|url = http://www.escuelapedia.com/costumbres-y-curiosidades-de-espana/|accessdate = 2015-10-05|archive-date = 2015-10-06|archive-url = https://web.archive.org/web/20151006152435/http://www.escuelapedia.com/costumbres-y-curiosidades-de-espana/|url-status = yes}}</ref> ifølge en studie fra 2009 hevdet 16,2 % av respondentene å ta en blund «daglig», mens 22 % gjorde det «av og til», 3,2 % «kun i helger» og de resterende 58,6 % «aldri».<ref name="Verne - elpais.com">{{Cite web|url=http://verne.elpais.com/verne/2016/04/05/articulo/1459866604_782462.html |title= Radiografía de la siesta en España: rompemos tópicos|accessdate = 2016-04-06}}</ref> Andelen av de som hevder å ta en blund daglig har minket med syv prosent, sammenlignet med en meningsmåling fra 1998.<ref name="Verne - elpais.com" /> Nesten tre fjerdedeler av de som tar en siesta hevdet å gjøre det på en [[sofa]] i stedet for i en seng.<ref name="Verne - elpais.com" /> Vanen forekommer oftere blant eldre, eller i sommerferier – da for å unngå varmen midt på dagen og utvide det sosiale liv til kjøligere kvelder og netter.

Engelskspråklig media blander ofte siestaen med en to-til-tre-timers lunsjpause, som er karakteristisk for spanske arbeidstider.<ref>[http://politica.elpais.com/politica/2016/04/05/actualidad/1459863488_781044.html La prensa internacional ironiza: Rajoy quiere quitar la siesta|España|El País]</ref> Dette til tross for at arbeidere er mindre sannsynlig å ha tid til en siesta, og de to hendelsene er dermed ikke nødvendigvis knyttet til hverandre.

Opphavet til praksisen i Spania var behovet for en pause i jordbruksarbeid under sommerens sviende hete. <!--For byer sammenfalt den begredelige økonomiske situasjonen i Spania med fremveksten av en moderne økonomi og urbaniseringsprosessen. På den tiden var en lang middagspause – med eller uten siesta – nødvendig for å pendle mellom deltidsjobber som var vanlig innenfor rammen til en nyoppstartet økonomi, i en tid da både privat og offentlig transport var nærmest ikkeeksisterende.-->

== Norge ==
I Norge pleier mange [[rural]]e gårdseiere ofte å våkne tidlig for å skjøtte om dyrene, etterfulgt av en meget tidlig middag hvoretter to-til-tre timer søvn følger.{{Tr}}

Siesta er heller ikke et ukjent fenomen i Norge. [[Senja]] i [[Troms]] har også hatt daglig siesta i flere hundre år. Skikken skal ha kommet dit i forbindelse med at et spansk lasteskip forliste i [[Sandsvika]] utenfor [[Gryllefjord]].<ref name="nordlys" /> Siestaen er nå fra klokken 12 til 13, og [[Husøy]] på Nord-Senja er den eneste delen av Senja som enda praktiserer denne daglige hvilepausen.<ref name="nordlys" /> Gryllefjord hadde siesta fra 13 til 15 inntil midt på 1980-tallet.<ref>[http://reisetips.nettavisen.no/nasjonale-turistveier-senja/ «Nasjonale turistveier: Senja» – Nettavisen.no] {{Wayback|url=http://reisetips.nettavisen.no/nasjonale-turistveier-senja/ |date=20150707022204 }}, besøkt 8. april 2016</ref><ref name="nordlys">[http://www.nordlys.no/pa-denne-oya-stopper-alt-opp-klokka-12-hver-dag/s/5-34-111463 «På denne øya stopper alt opp klokka 12 hver dag» – Nordlys.no], besøkt 8. april 2016</ref>

== Kardiovaskulære fordeler ==
[[File:(Barcelona) La Migdiata - Ramon Martí i Alsina - Museu Nacional d'Art de Catalunya.jpg|thumb|''La Siesta'' av [[Ramon Martí Alsina]]<br />(''[[Museu Nacional d'Art de Catalunya]]'').]]
Siestavanen har nylig blitt assosiert med en 37 prosents reduksjon i «koronar dødelighet», det vil si sykdommer som har med hjertets [[koronararterier]] å gjøre. Dette er muligens grunnet redusert stress på [[Hjerte- og karsykdom|hjerte og kar]] ([[kardiovaskulær]]) under søvn på dagtid.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17296887 Naska et al., 2007]</ref>

Uansett har [[epidemiologi]]ske studier på forholdet mellom ''kardiovaskulær'' helse og siesta ført til motstridende konklusjoner; dette er muligens grunnet dårlig kontroll av [[moderatorvariabler]], som fysisk aktivitet.{{Tr}} Det er mulig at folk som tar en siesta har andre vaner av fysisk aktivitet, for eksempler at en står opp tidligere og planlegger mer aktivitet til å finne sted om morgenen. Slike forskjeller i fysisk aktivitet kan forklare forskjellige 24-timers blodtrykksprofiler av kardiovaskulær funksjon. Selv om effekter av fysisk aktivitet kan bli avskrevet som en forklaring av forholdet mellom siesta og kardiovaskulær helse, er det fortsatt ukjent hvorvidt blunden på dagtid, liggestillingen, eller forventningen av en blund er den viktigste faktor.<ref>Zaregarizi, M. 2012</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Naska, A., Oikonomou, E., Trichopoulou, A., Psaltopoulou, T. & Trichopoulos, D. (2007): «Siesta in healthy adults and coronary mortality in the general population» i: ''Archives of Internal Medicine'' '''167''', s. 296-301.
* Zaregarizi, MohammadReza; Edwards, Ben; George, Keith; Harrison, Yvonne; Jones, Helen & Atkinson, Greg (2007): «Acute changes in cardiovascular function during the onset period of daytime sleep: Comparison to lying awake and standing» i: ''American J Appl Physiol'' '''103''', s. 1332-1338. 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070310193716/http://www.bio.com/newsfeatures/newsfeatures_research.jhtml?cid=19200022 «Why we could all do with a Siesta»] – en artikkel om forskningresultater fra [[University of Manchester]]. 
* [https://web.archive.org/web/20131214071922/http://my.telegraph.co.uk/expat/annanicholas/10140234/is-the-spanish-siesta-in-terminal-decline/ «Is there a decline in Siesta»] - en artikkel om nedgangen i siestaer
* [http://ije.oxfordjournals.org/content/29/3/429.full «Medical disadvantages correlated with Siesta»] - en artikkel fra [[Oxford Journal]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spanske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Spansk kultur]]
[[Kategori:Søvn]]
[[Kategori:Arbeidsliv]]