Redigerer Sideakkreditering

'''Sideakkreditering''' betyr at en [[ambassadør]] er gitt [[Akkreditiv|fullmakt]] til å representere sin [[stat]] i to eller flere stater.<ref name="dictionary">G.R. Berridge og Alan James: ''A dictionary of diplomacy'', 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 177.</ref> Vanligvis gjelder sideakkrediteringen andre stater i regionen enn den staten der ambassadøren har sin bopel. Slik akkreditering er regulert artikkel 5 i [[Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem]] fra 1961.<ref>[http://legal.un.org/ilc/texts/instruments/english/conventions/9_1_1961.pdf ''Vienna Convention on Diplomatic Relations''], De forente nasjoner.</ref> Folkerettslig er det ingen forskjell på en sideakkreditert ambassadør og en ambassadør som bor i staten vedkommende er akkreditert til.<ref>[http://denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Samfund/Udenrigsministeriet/sideakkreditering «sideakkreditering»], ''Den store danske''. Lest 1. juli 2016.</ref> Særlig mindre stater har foretrukket sideakkreditering av kostnadshensyn, men ordningen er også benyttet av større stater.<ref name="dictionary"/>

Under det første besøket i et sideakkreditert land avleverer ambassadøren sine [[akkreditiv]]er til landets [[statssjef|statsoverhode]] på samme måte som en ambassadør som er bosatt i landet.

Det finnes, også i den norske [[utenrikstjenesten]], eksempler på at en ambassadør ivaretar sine oppgaver fra sin egen hovedstad og dermed ikke har bopel i noen av de land som han har ansvaret for. En slik norsk ambassadør betegnes som hjemmebasert ambassadør.

== Referanser ==
<references />


{{Diplomati}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Diplomati]]