Redigerer Sichuan

{{Refforbedre|dato=2019-09}}
{{Infoboks geografi
| navn = Sichuan
| lokalt navn = {{Nobold|四川省}}
| kart = Sichuan_in_China_(%2Ball_claims_hatched).svg
| karttekst = Kart over Kina. Sichuan er merket i rødt.
| land = Folkerepublikken Kina
| status = [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|Provins]]
| hovedstad = [[Chengdu]]
| areal = 487000
| befolkning = 80417528
| befolkningsår = 2010<ref>[http://citypopulation.de/China-UA.html?admid=378 China: Provinces and Major Cities] ''Citypopulation.de''</ref>
| tidssone = [[UTC+8]]
| etnisitet = [[Han-kinesere|Han]] (95 %)<br>[[Yi (folk)|Yi]] (2,6 %)<br>[[Tibetanere]] (1,5 %)<br>[[Qiang]] (0,4 %)
| posisjonskart =
| breddegrad = 30.13
| lengdegrad = 102.93
| zoom = 5
}}
[[Fil:Jingjiang.JPEG|thumb|Bro over elven Jin i [[Chengdu]] i Sichuan]]
'''Sichuan''' ([[kinesisk]]: 四川; [[pinyin]]: ''Sìchuān'', [[kinesisk postalromanisering|postromanisering]]: ''Szechwan'' og ''Szechuan'') er en provins i [[Kina]]. Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 川 for ''Chuan''.

Provinshovedstad er [[Chengdu]]. Provinsen dekker {{nowrap|485 000 km²}}, og dermed er området den største provinsen i det sydvestlige Kina. Sichuan har 87 millioner innbyggere (2004), hvorav 98&nbsp;% er [[hankinesere]], mens resten er fordelt på 14 av Kinas offisielle etniske mindretall. Provinsen er fjellrik med mange elver, hvorav den viktigste er [[Yangtze]]. Sichuan er rikt på ressurser: [[kull]], [[olje]], [[naturgass]], [[Titan (grunnstoff)|titan]], [[kobber]], [[vanadium]], [[gull]] og [[salt]].

Sichuan kan deles i to topografiske halvdeler: Sichuanhøysletten i vest, og [[Sichuanbassenget]] – det røde bekken – i øst. Sichuanhøysletten er egentlig en fortsettelse av [[den tibetanske høyslette]] med flere nord-syd-gående fjellrygger. Området har mange høytliggende gressganger og skogkledte tinder. Den rommer to autonome prefekturer med [[tibetanere]], [[qiang]]folket og/eller [[yi]]folket. Det røde bekken har subtropisk klima og rikelig sommerregn. Hele landskapet er oppdyrket, terrassert og kunstig vannet. Det er meget tett befolket, men ettersom det er omgitt av fjell har det vært meget isolert igjennom historien. Fra [[1950-årene]] har omfattende vei- og jernbanebyggering åpnet adgangen til området.

Storbyen [[Chongqing]] ble utskilt fra provinsen i [[1997]] og danner nå en selvstendig byprovins.

Det nordlige Sichuan ble rammet av et [[Jordskjelvet i Wenchuan 2008|jordskjelv]] på en [[momentmagnitude]] på 7,8 den [[12. mai]] [[2008]]; episenteret var i fylket [[Wenchuan]]. Det samme området har flere ganger tidligere blitt rammet av jordskjelv av sterk styrke.

== Demografi ==
[[Fil:Tibetans Aba Sichuan China.jpg|thumb|Tibetanerne, her i prefekturet [[Ngawa]], er en større etnisk minoritet i Sichuan.]]
Størstedelen av befolkningen i Sichuan er [[han-kinesere]]. De viktigere minoriteter er [[tibetanere]], [[Yi (folk)|yi]], [[qiang]] og [[nakhi]], og de bor forskjellige steder i den vestlige delen av provinsen. Sichuan var Kinas mest folkerike provins inntil [[Chongqing]] ble utskilt, dermed ble  [[Henan]] den folkerikeste. Hvis man inkluderer gjestearbeiderne er imidlertid [[Guangdong]] mer folkerik enn Henan.
 
Sichuan var den tredje mest folkerike undernasjonale enhet i verden, etter [[Uttar Pradesh]] i [[India]] og [[Den russiske SFSR]] inntil 1991 da [[Sovjetunionen]] ble oppløst, og en av kun fire som noensinne kom opp i en befolkning på hundre millioner (de andre tre var Uttar Pradesh, Den russiske RSFSR og [[Maharashtra]]). Nå (2008) ligger den på sjetteplass blant mest folkerike undernasjonale enheter.

==Historie==
[[Fil:SanXingDui QingTongDaNiaoTou.jpg|thumb|Funn fra [[Sanxingdui]]]]
Siden [[Shang-dynastiet]]s tid var det bosetning i Sichuan som i det 9. århundre f.Kr. utviklet seg til kongerikene ''Shu'' 蜀 og ''[[Ba (stat)|Ba]]'' 巴. De ble imidlertid annektert i [[316 f.Kr.]] av det fremvoksende [[Qin-dynastiet|Qin-riket]]. Viktige arkeologiske funn fra riket Shu ble gjort i landsbyen [[Sanxingdui]] 三星堆.

På 200-tallet f.Kr. ble [[Dujiangyans irrigasjonsystem|irrigasjonssystemene ved Dujiangyan]] anlagt, og ble raskt et viktig grunnlag for provinsens rike jordbruk.

Så snart et av de kinesiske dynastier gikk forfall og undergang i møte var Sichuan som regel blant de første områder som utnyttet situasjonen og unndro seg sentralmaktens kontroll. Slik oppstod gang på gang nye kongedømmer. Det skjedde for eksempel i året [[24]] da Gongsun Shu under [[de røde øyenbryns opprør]] utropte weg til konge av Shu. Hans herredømme bestod frem til [[36]], da keiser [[Han Guangwudi]] beseiret hans rike. Da  [[de gule turbaners opprør]] innvarslet [[Han-dynastiet]]s undergang, opprettet Zhang Lu 张鲁 et [[taoismen|taoistisk]] teokrati fra [[186]] til [[216]]. Det omfattet Sichuan og det sørlige [[Shaanxi]]. Deretter grunnla [[Liu Bei]] 刘备 i [[221]] riket [[Shu Han|Shu-Han]] 蜀汉.

Allerede tidlig i [[1930-årene]] var de nordligerer deler av Sichuan under kommunistisk kontroll. I 1935 pågikk «[[den lange marsjen]]» gjennom Sichuan; en var de mest kjente stridshandlingene fant sted ved [[Luding-broen]] over [[Dadu-elven]].

I 1936 opplevde Sichuan en ekstrem tørke med påfølgende hungersnød.

Etter at [[japan]]erne erobret [[Wuhan]] la [[Kuomintang]]regjeringen under [[Chiang Kai-shek]] sitt hovedkvarter i 1938 til [[Chongqing]].

I desember 1949 ble Sichuan den siste provinsen i Kina som ble erobret og innlemmet i [[Folkerepublikken Kina]].

Sichuans grenser var relativt konstante siden [[Ming-dynastiet]]s senere halvdel. Dette opphørte i 1997 da storbyen Chongqing så vel som omliggende byer som [[Fuling]] og [[Wanxian]] ble utskilt for å danne en egen politisk enhet. Dette ble gjort delvis for å fremme utviklingen av Kinaas vestlige regioner, delvis for å bedre å kunne koordinere omplasseringen av folk som måtte flytte fra Yangzeflodens bredder i forbindelse med [[De tre slukters demning]]. Vestenden av den oppdemmede sjøen som gradvis er blitt tuil, strekker seg helt inn til Chongqing.

==Naturbeskrivelse==
[[Fil:Jiuzhaigou Valley 2002-09-12 16.jpg|thumb|Jiuzhaigoudalen i det autonome prefektur [[Ngawa]] for [[tibetanere]] og [[qiang]]folket, det nordlige Sichuan. Dalen er kjent for sine fossefall og innsjøer. Den ble erklært for [[UNESCO's Verdensarvsliste|verdensarv]] av UNESCO i 1992.]]
Sichuansletten er et fruktbart område med lave bakker og sletter som er helt er omgitt av fjell. Mot vest og nord ligger grensen til [[Tibet]], mot syd har man [[Yunnan]]høysletten og mot øst finnes det et flere hundre km bredt belte af mellomhøye bakker som gjennemskjæres av [[Yangtze]]floden. Sichuansletten består av lave bakker og elvesletter, og den ligger på et sted der flere elver samles for at flyte sammen med den mellomste del av Changjiang (Yangtze). Selv om den er omgitt av forrevne fjell er sletten selv et ytterst fruktbart og produktivt landbruksområde. Klimaet er subtropisk med kjølige, overskyede vinterdager og varme, tåkefylte sommere.

===Geologiske forhold===
Området er utsatt for sterke [[Tektonikk|tektoniske]] spenninger som stadig utløser [[jordskjelv]]. Årsaken er den langsomme forskyvningen av den indiske kontinentalplate nordover inn mot [[den eurasiske kontinentalplate]]. Platetektonikkens hastighet er på gjennomsnittlig fire til fem centimeter i året.

Landskapet består av et lavtliggende slettelandskap mot øst («Det røde bekken» = det egentlige [[Sichuanbassenget]]), en høytliggende slette mot vest (Sichuanplatået som egentlig er en utløper av den tibetanske høyslette), et fjellandskap i den midterste del av lavlandets sydlige utkant, og noen høytliggende myrområder midt for mot nord.

Lavlandet omfatter utstrakte områder med en undergrunn av rødlig sandstein og fiolette [[skifer]]e som danner grunnlaget for fruktbare landbruksjorder. Sletten brytes av lave [[kalk (mineral)|kalksteinsfjell]] som når opp i 700&nbsp;m høyde. I den vestlige delen av Sichuansletten får Yangtse tilløp fra elvene Minjiang-[[Dadu-elven|Dadu]], Tuojiang og Jialing, og i Sichuanbassenget forenes den med Yalong. Der flodene når frem til lavlandet nedsettes strømhastigheten, og de avsetter [[sediment]]er.

Randfjellene er Minshan-, Longmen-, Micang- og Dabafjellene mot nord, Wushankjeden mot øst og Shaluli-, Qionglai- og Daxuefjellene mot vest. Mot sør går landskapet mere jevnt over i [[Yunnan]]s fjell.

===Klimaforhold===
[[Fil:Leshan Buddha Statue View.JPG|thumb|Kjempebuddhaen i Leshan]]
Klimaet på Sichuansletten er mildt med meget varme somre (26 til 29&nbsp;°C) og kjølige vintre (5 til 8&nbsp;°C). Fjellene nord for senken beskytter mot vinterkulden ved å sperre for den sørgående kalde luftstrømmen fra [[Sentral-Asia]]. I januar har man på de laveste deler av sletten 3-8&nbsp;°C, på Sichuanplateået –9–+3&nbsp;°C og mot sør 8–13&nbsp;°C. I juli er det 25–29&nbsp;°C i lavlandet, 11–17&nbsp;°C på platået og 22–26&nbsp;°C mot syd.

Den årlige nedbør er på 1000&nbsp;mm i Det røde bekken, 500–700&nbsp;mm på Sichuanplatået og 800–1200&nbsp;mm mot sør. De omgivende fjellene forhindrer luftbevegelse, og det lavtliggende bekken blir av og til utsatt for temperaturinversjon (populært sagt: lokk over slettens luftmasse). I sommertiden er det ofte overskyet eller meget diset, og tåke forekommer på mange vinterdager. I Chengdu i den vestlige del av Sichuansletten har man faktisk tåket vær gjennomsnittlig mer enn 300 dager om året.

==Natur==
På grunn av en lang historie med intensiv menneskelig utnyttelse har [[Sichuanbassenget|Det røde bekken]] lite igjen av de opprinnelige biotoper. Noen tempelskoger og visse hellige fjell som [[Leshan]] eller [[Dazushan]] rommer rester av den opprinnelige [[Klimaksfasen|klimaksvegetasjonen]], nemlig løvskog. Når man ser bort fra visse halvville enklaver på elveslettene finnes de mest utstrakte naturlige skogene på de nedre skråninger av Sichuanbassengets randfjell, heriblant fjellet [[Emei Shan|Emei]], som gjennom århundrer har gått fri for hogst fordi det er blitt ansett som et hellig fjell.

===Flora===
[[Fil:Chengdu-pandas-d11.jpg|thumb|[[Panda]]er i [[Chengdu]]]]
Den opprinnelige vegetasjonen i Sichuanbassenget bestod sannsynligvis av en blanding av subtropiske eiker (egentlig [[Eikeslekten|eik]], ''Quercus'', men også arter av ''[[Castanopsis]]''), [[laurbær]] (''laurus'') og ''schima'' (en slekt i [[lyngfamilien]]). Forskjellige arter i [[laurbærfamilien]] formodes å høre hjemme på sletten, og blant dem er ''[[Machilus]]'', ''[[Lindera]]'', ''[[Litsea]]'' og [[Kaneltreslekten|kanel]] noen av de viktigste. Det er vanskelig å vite noe om disse skogenes presise sammensetning, for de er forsvunnet forlengst, men man formoder at klimaksskogene i lavlandet har lignet de plantesamfunn som er kjent fra tilsvarende klimaforhold andre steder i Kina.

Udyrkede eller intensivt dyrkede områder av Sichuanbassenget omfatter skogløse skråninger med buskas av [[rhododendron]], ''Vaccinium bracteatum'' og ''[[Morella nana|Myrica nana]]''. Steder som har hatt ro i noe tid kan ha åpne vekstfelter av ''Pinus massoniana'' eller ''[[Japanseder]]'', som imidlertid ofte er plantet. Kalksteinsfjellene har buskas- og skogvegetasjoner som er svært markante med ''[[Platycarya]]'', [[sichuanpepper]] (''Zanthoxylum planispinum'') og forskjellige [[Roseslekta|rosearter]].

===Biodiversitet===
Sannsynligvis er denne [[hot spot (økologi)|hot spot]] botanisk sett det rikeste tempererte område i verden, selv om biodiversiteten ikke er fullstendig beskrevet. Variasjonen mellom karplantene vurderes til å være på ca. 12&nbsp;000 arter, dvs. 40&nbsp;% av alle plantearter i Kina. Av dem er de 3500 arter (eller 29&nbsp;%) og minst 20 slekter [[endemisk]]e, heriblant medregnet 100 endemiske bregner og 20 endemiske nakenfrøede. To plantefamilier er også endemiske for Sichuan i sin helhet: Det dreier seg om [[Circaeasteraceae]] og den [[monotypisk]]e ''Acanthochlamydaceae''.
[[Fil:MacaqueEmeishan.jpg|thumb|270px|Makak på Emei Shan.]]
Området er et [[Refugium (økologi)|refugium]] for atskillige gamle plantearter som ikke finnes andre steder i verden. Det finnes representanter for slektene [[rhododendron]], ''Rhodiola, Kingdonia'' og ''Circaeaster''. Mer enn 25&nbsp;% av alle verdens rododendronarter (230 forskjellige) finnes i fjellene, og mange av dem er endemiske og meget sjeldne.

Nede i Det røde bekken fantes det en gang noen sjeldne planter som stadig kan ses på de omgivende lave fjell der det er subtropiske forhold. Det dreier seg bl.a. om trebregnen ''Cyathea spinulosa'', [[duetre]]et (''Davidia involucrata'') og nåletreet ''[[Cathaya argyrophylla]]''.

===Emei Shan===
[[Emei Shan]] er kanskje et av de beste steder å se rester av den frodige Sichuanbassengets subtropiske skoger og de tilhørende dyrearter. Emei Shan er et isolert kalksteinsfjell i den østlige utkant af forfjellene. Det når 3099 m og betraktes som et av de botanisk sett mest rike og varierte fjell på den nordlige halvkule. Emei Shan har mange planter og dyr som er [[endemisk]]e, eller som har en begrenset utbredelse, som f.eks. [[Omei-rose]]n og [[tibetmakak]] (''Macaca thibetana''), en apeart med kortere hale og lengre hårkledning enn den nærtstående og mer utbredte [[rhesusape]]n.

==Kulturliv==
*[[Sichuanopera]]

== Administrative enheter ==
[[Fil:Chengdu-calles-w02.jpg|thumb|Gatebilde fra Chengdu]]
[[Fil:Panzhihua20071028.jpg|thumb|Panzhihua]]

Sichuan er delt inn i 21 enheter på prefekturnivå (Én [[subprovinsiell by]], 17 [[By på prefekturnivå|byprefekturer]] og 3 [[Autonomt prefektur (Kina)|autonome prefektur]]).

{| class="wikitable"  style="font-size:90%;" align=center
|-
! Map
! #
! Name
! [[Hanzi]]
! [[Hanyu Pinyin]]
! Administrativt sete
! Type
|-
|rowspan=22|[[File:Sichuan_prfc_map.png|300px]]
|----------
|1
|[[Garzê]] (For [[tibetanerne]])
|甘孜藏族自治州
|Gānzī Zàngzú Zìzhìzhōu
|[[Kangding]]
|[[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|2
|[[Ngawa]] (For [[tibetanerne]] og [[qiang]]ene)
|阿坝藏族羌族自治州
|Ābà Zàngzú Qiāngzú Zìzhìzhōu
|[[Barkam]]
|[[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|3
|[[Mianyang]]
|绵阳市
|Miányáng Shì
|[[Fucheng (Mianyang)|Fucheng]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|4
|[[Guangyuan]]
|广元市
|Gǔangyúan Shì
|[[Lizhou]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|5
|[[Nanchong]]
|南充市
|Nánchōng Shì
|[[Shunqing]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|6
|[[Bazhong]]
|巴中市
|Bāzhōng Shì
|[[Bazhou (Bazhong)|Bazhou]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|7
|[[Dazhou]]
|达州市
|Dázhōu Shì
|[[Tongchuan (Dazhou)|Tongchuan]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|8
|[[Ya'an]]
|雅安市
|Yǎ'ān Shì
|[[Yucheng (Ya'an)|Yucheng]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|9
|[[Chengdu]]
|成都市
|Chéngdū Shì
|[[Qingyang (Chengdu)|Qingyang]]
|[[Subprovinsiell by]]
|----------
|10
|[[Deyang]]
|德阳市
|Déyáng Shì
|[[Jingyang (Deyang)|Jingyang]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|11
|[[Suining (Sichuan)|Suining]]
|遂宁市
|Sùiníng Shì
|[[Chuanshan]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|12
|[[Guang'an]]
|广安市
|Guǎng'ān Shì
|[[Guang'an]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|13
|[[Meishan]]
|眉山市
|Méishān Shì
|[[Dongpo]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|14
|[[Ziyang (Sichuan)|Ziyang]]
|资阳市
|Zīyáng Shì
|[[Yanjiang]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|15
|[[Leshan]]
|乐山市
|Lèshān Shì
|[[Shizhong (Leshan)|Shizhong]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|16
|[[Neijiang]]
|内江市
|Nèijiāng Shì
|[[Shizhong (Neijiang)|Shizhong]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|17
|[[Zigong]]
|自贡市
|Zìgòng Shì
|[[Ziliujing]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|18
|[[Yibin]]
|宜宾市
|Yíbīn Shì
|[[Cuiping]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|19
|[[Luzhou]]
|泸州市
|Lúzhōu Shì
|[[Jiangyang]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|----------
|20
|[[Liangshan (Sichuan)|Liangshan]] (For [[Yi (folk)|yiene]]
|凉山彝族自治州
|Liángshān Yízú Zìzhìzhōu
|[[Xichang]]
|[[Autonomt prefektur (Kina)|Autonomt prefektur]]
|----------
|21
|[[Panzhihua]]
|攀枝花市
|Pānzhīhūa Shì
|[[Dongqu]]
|[[By på prefekturnivå|Byprefektur]]
|}

Disse 21 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 181 enheter på fylkesnivå (43 [[distrikt (Kina)|distrikter]], 14 [[by på fylkesnivå|byfylker]], 120 [[Fylke (Kina)|fylker]] og 4 [[Fylke (Kina)#Autonome fylker|autonome fylker]]). Disse er igjen inndelt i 4782 enheter på kommunenivå (1865 bykommuner, 2586 kommuner, 93 etniske kommuner og 238 subdistrikter).

Etter at [[Chongqing]] ble utskilt som provinsuavhengig by, ble Chengdu ny hovedstad.

==Se også==
* [[Xinan]]

==Litteratur==
* [[Steven F. Sage]]: ''Ancient Sichuan and the Unification of China'', 1992, ISBN 0-7914-1038-2

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Kinas provinser}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sichuan}}
[[Kategori:Provinser i Folkerepublikken Kina]]
[[Kategori:Provinser i Kina]]
[[Kategori:Sichuan| ]]