Redigerer Sicherheitsdienst

{{infoboks myndighet}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-380-0069-37, Polen, Verhaftung von Juden, SD-Männer.jpg|miniatyr|[[Tysklands historie (1933–1945)|Tysk]] Sicherheitsdienst-personell under [[felttoget i Polen i 1939]]. {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-380-0069-37 / Lifta / CC-BY-SA 3.0}}]]
'''Sicherheitsdienst''' ('''SD''', «Sikkerhetstjenesten») var en [[etterretning]]sorganisasjon og del av det nasjonalsosialistiske (nazistiske) maktapparatet  i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] mellom [[1931]] og [[1945]] og de okkuperte områdene av [[Europa]] under [[andre verdenskrig]]. SD var ansvarlig for tallrike forbrytelser og ble målrettet brukt til å bekjempe politiske motstandere og underkue befolkningen. Gjennom sine utenlandsavdelinger beskjeftiget organisasjonen seg også med spionasje og hemmelige operasjoner.

SD ble regnet som en søsterorganisasjon til [[Gestapo]]. Mellom 1933 og 1939 var SD underlagt [[Sicherheitspolizei]], og etter 1939 lå tjenesten under [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA).

==Historie==
[[Fil:SDpreparing.jpg|miniatyr|SD-offiserer [[henging|henger]] to sovjetiske krigsfanger på torget i [[Zjytomyr]] i Ukraina august 1941. Over 400 jødiske mannlige fanger ble tvunget til å se på og deretter skutt og drept på byens hestekirkegård.]]

Forløperen for SD var Ic-Dienst, en liten gruppe som jobbet fra en privatleilighet, og var underlagt [[Heinrich Himmler]].
SD ble opprettet i 1931 av [[Reinhard Heydrich]]. Det første året fungerte den som NSDAPs private etterretningstjeneste, men ble etter maktovertagelsen i 1933 gradvis en del av statsapparatet i [[Det tredje rike]]. I begynnelsen konkurrerte den med [[Sturmabteilung]] (SA), som riktignok ikke hadde noen egen etterretningsavdeling, men som allikevel utførte mange av de samme oppgaver. I 1938 ble SD formelt en statlig etterretningstjeneste. 

Hovedoppgaven var kartlegging og nøytralisering av potensielle fiender av Det tredje rike. For å utføre dette arbeidet bygde SD opp en omfattende organisasjon med et stort nettverk av angivere og agenter. I tillegg overleverte SD informasjon til Gestapo og [[Kriminalpolizei|Reichskriminialpolizei]] (Kripo), som utførte arrestasjoner og forhør. Både SD og Gestapo var underlagt [[Reichsführer-SS]], som også var rikets høyeste politisjef.

I 1936 ble politiet delt inn i [[Ordnungspolizei]] (ORPO) og Sicherhetspolizei (Sipo). Sipo bestod av [[Kriminalpolizei|Reichskriminialpolizei]] og Gestapo, og ble ledet av Heydrich, som dermed var sjef for både Sipo og SD.

Sipo ble så sentralisert i RSHA, som var inndelt i flere kontorer. SDs operasjonelle virksomhet lå under Amt III og Amt VI; utenlandsetterretning lå under sistnevnte. Gestapo var Amt IV, og [[Kriminalpolizei|Kripo]] Amt V. [[Otto Ohlendorf]] ble sjef for Amt III (SD-Inland, innenrikstjenesten) mens [[Walter Schellenberg]] ledet Amt VI (SD-Ausland, utenrikstjenesten). Amt V, [[Kriminalpolizei|Kripo]], ble ledet av [[Arthur Nebe]].

En av SDs oppgaver var å finne ut hvem som stemte nei ved Hitlers [[folkeavstemning]]er. Under [[Nürnbergprosessen]] ble det fremlagt en rapport fra SD i [[Cochem]] etter valget 10. april 1938. Noen i valgkomitéen merket [[stemmeseddel|stemmesedlene]] med nummer, skrevet med [[skummetmelk]]. Rekkefølgen på de som stemte, var notert, og siden stemmesedlene ble levert ut i nummerorden, var det lett å sjekke hvem som hadde stemt hva.<ref>William Shirer: ''Det tredje rikes vekst og fall'' (s. 296), forlaget Cappelen, Oslo 1961</ref>  

Det oppsto konkurranse med [[Wehrmacht]]s etterretnings- og kontraspionasjetjeneste [[Abwehr]], og Himmler forsøkte å få alt etterretningsarbeid underlagt SS. Etter [[20. juli-attentatet]] mot den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] i 1944, hvor flere ledende personer i Abwehr var involvert, fikk han anledning til dette. De fleste seksjoner av den militære etterretningen ble da innlemmet i Amt VI.

Heydrich ledet RSHA, og dermed Sipo og SD, inntil han ble likvidert av partisaner i 1942. Han ble etterfulgt av [[Ernst Kaltenbrunner]], som tiltrådte 30. januar 1943 og satt til krigens slutt. Etter krigen ble det erklært at SD var en kriminell organisasjon, og medlemmene ble tiltalt som krigsforbrytere.

==Organisasjon==
[[Fil:Politiorganisasjoneri Nazi-Tyskland 1933-1945 corr.jpeg|miniatyr|Skjematisk oversikt over politiorganisasjoner i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]]]
[[Fil:SDInsigna.jpg|miniatyr|Jakkemerke for Sicherheitsdienst (SD)]]
I 1939 ble SD underlagt RSHA og delt i to:

*SD-Inland (RSHA Amt III)
*SD-Ausland (RSHA Amt VI)

Den endelige organiseringen av SD, etter overtagelsen av Abwehrs funksjoner, var:

*SD-Inland
**Avd. A (Jus og juridiske strukturer)
**Avd. B (Rase- og etniske spørsmål)
**Avd. C (Kulturelle og religiøse spørsmål)
**Avd. D (Industri og handel)
**Avd. E (Samfunnstopper)

*SD-Ausland
**Avd. A (Organisasjon og administrasjon)
**Avd. B (Spionasje i vest)
**Avd. C (Spionasje i [[Sovjetunionen]] og [[Japan]])
**Avd. D (Spionasje i [[USA|amerikansk]] sfære)
**Avd. E (Spionasje i Øst-Europa)
**Avd. F (Tekniske saker)

==Sikkerhetsstyrkene==

SD var kjernen i sikkerhetsstyrkene i de okkuperte områdene. Organisasjonen hadde bataljoner som normalt var underlagt SS' og politiets kommando. SD var også tilstedeværende i [[konsentrasjonsleir]]er og avga ved behov personell til spesialenheter som [[Einsatzgruppen]].

Sammen med ORPO var SD hovedansvarlig for ro og orden i jødiske [[ghetto]]er i [[Polen]]. Når SS-soldater utførte raid i ghettoene var dette normalt etter SDs kommando.

==Lokalkontorer==

SDs hovedkontor lå i [[Prinz-Albrecht-Straße]] i [[Berlin]]. I tillegg hadde SD kontorer i byer over hele Tyskland. Små kontorer var kjent som SD-Unterabschnitte, mens store ble kalt SD-Abschnitte (underavsnitt og avsnitt). Kontorene var underlagt lokale inspektører, med tittelen ''Inspektor des Sicherheitspolizei und SD''. Inspektørene var i sin tur underlagt både RSHA og lokale SS- og politikommandanter.

== Sicherheitsdienst i Norge 1940-1945 ==

SIPO und Sicherheitspolizei i Norge ble organisert i seks avdelinger under ledelse av [[Heinrich Fehlis]] som Befehelshaber der SIPO und Sicherheitsdienst (BdS). Sicherheisdienst var Abteilung III under ledelse av Herbert Noot. Abteilung III var ansvarlig for å redigere og gi ut ''[[Meldungen aus Norwegen]]''.     

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:SD (Sicherheitsdienst)| ]]