Redigerer Sibylle

[[Fil:Bacchiacca - Sibyl.jpg|thumb|''Sibylle'', maleri av Francesco Ubertini, ca. 1525.]]
[[Fil:LibyanSibyl SistineChapel.jpg|thumb|right|[[Michelangelo]]s libyske sibylle i [[taket i det sixtinske kapell]].]]
[[Fil:DelphicSibylByMichelangelo.jpg|thumb|Michelangelos delfiske sibylle i taket i det sixtinske kapell.]]
'''Sibylle''' (fra [[gresk]] ''Σίβυλλα, sibylla'') betyr «[[profet]]inne» eller «spåkvinne». Den tidligste seerske i et [[orakel]] kjent som sibylle i [[antikken]], «riktignok kun kjent fra [[legende]]r»,<ref>Burkert (1985), s. 117</ref> ytret sine [[spådom]]mer ved hellige steder knyttet til [[ktoniske guder]], opprinnelig ved [[Delfi]] i [[Hellas]] og Pessinos i [[Frygia]]. [[Oraklet i Delfi]] var opprinnelig viet til jordgudinnen [[Gaia]], helt til [[solgud]]en [[Apollon]], straks han ble født, drepte hennes [[symbol]] jordslangen [[Python (mytologi)|Python]].<ref>W.B. Crow: ''A history of magic, witchcraft & occultism'' (s. 117), forlaget Abacus, London 1972</ref>  
 
Det var flere sibyller i [[antikken]], som alle ble gjenbrukt i tidlig [[kristendom]] som bebudere eller varslere om kristen [[eskatologi]]: ''[[Sibyllens orakler]]'', skrevet mellom [[180 f.Kr.]] og [[300-tallet]] e.Kr., inneholder tankegods fra både [[jødedom]], [[Romersk mytologi|romersk religion]] og kristendom.

== Historie ==
Sibyllene ble iblant kalt «Apollons favoritter», hans «kvinner» eller «døtre». De holdt til i avsides huler eller ved kilder, der de ga orakelsvar i [[ekstase|ekstatisk]] tilstand. Tidlige greske forfattere omtalte bare én sibylle, bosatt i [[Lilleasia]]. Grekerne kalte henne «[[den erythraiske sibylle]]», siden hun var født i [[Erythrai]] i nærheten av [[Troja]], der jorden er rød. Ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var hun den samme som Herofile, hun som forutså [[trojanerkrigen]].<ref>[https://www.greek-thesaurus.gr/Delphi-oracle-sibyl.html «Sibyller»]</ref>

[[Homer]] omtaler ikke sibyller. Den første kjente greske forfatter som nevner en sibylle, er [[Heraklit]] på 400-tallet f.Kr.:
:«Sibyllen, med den vanvittige munn som ytrer ting som ikke kan bli ledd av, uforfalsket og uparfymert, rekker med gudens hjelp ett tusen år med sin røst.»<ref>Heraklit, fragment 92.</ref>

[[Walter Burkert]] har observert «vanvittige kvinner fra hvis lepper guden taler» som bevitnet langt tidligere i [[Midtøsten]], som i oldtidsbyen [[Mari (oldtidsby)|Mari]] i andre årtusen og i [[Assyria]] i første årstusen f.Kr.<ref>Burkert (1985), s. 116</ref>

Før romerne ble ikke sibyller identifisert med et [[personnavn]], men ved [[stedsnavn]]et til sin ''temenos'', helligdom. I ''[[Æneiden]]'' heter [[Vergil]]s sibylle Deifobe Glauki,<ref>[https://www.academicresearchjournals.org/IJELC/PDF/2014/August/Reynolds.pdf Alexandra Salyga Reynolds: ''The Sibyl i Aeneid Six]</ref> datter av Glaucus, mens Amaltheia, Demofilí eller Taraxandra er navn som opptrer i andre kilder.

I geografen Pausanias' bok ''Beskrivelser av Hellas'' er den første sibyllen ved [[oraklet i Delfi]] nevnt («den tidligere» var fra svært gammel tid, og ifølge Pausanias betegnet som  «sibylle» av [[Libya|libyerne]]).<ref name="Pausanias">Se Pausanias, ''Description of Greece'', x.12 redigert med kommentar og oversettelser av [[James Frazer]], 1913. Cf. v.5, s. 288. Se også [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+10.12.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 Pausanias, 10.12.1], ''Perseus Project</ref> Den britiske [[Antropologi|antropologen]] [[James Frazer]] kaller denne teksten for «ufullstendig». Den andre sibyllen omtalt av Pausanias het Herofile, synes å ha vært bosatt på øya [[Samos]], men besøkte også andre helligdommer ved [[Klaros]], [[Delos]] og Delfi og sang der, men det synes også at Delfi på samme tid hadde sin egen, faste sibylle,<ref name="Pausanias"/> kjent som [[Pythia]].

Frazer anså i sin kommentar til Pausanias<ref>Frazer siterer Maass, Ernst (1879): ''De Sibyllarum Indicibus'', Berlin</ref> bare to av de greske sibyllene for å være historiske: Herofile fra Erythrai på 700-tallet f.Kr. og Fyto fra [[Samos]] som levde en stund senere. Herofile nevnes av [[Strabon]], og han nevner også en annen som levde langt senere på samme sted på [[Aleksander den store]]s tid, en Athenais (gresk Ἀθηναΐς) som fortalte Aleksander at han var av guddommelig herkomst. Herakleides fra [[Pontos]]<ref>Heraclides Ponticus: ''On Oracles''</ref> er den første antikke forfatteren som skiller mellom flere sibyller. Han nevner én i [[Frygia]], en annen i Erythrai, og en tredje ved [[Dardanellene]].<ref>Frazer, James i oversettelsen og kommentaren på Pausanias: ''Description of Greece'', v.5, p.288, kommentar og noter på Bok X, kapittel 12, line 1, «Herophile surnamed Sibyl»: «Prof. E. Maass (op cit., p.56) holds that two only of the Greek Sibyls were historical, namely Herophile of Erythrae and Phyto of Samos; the former he thinks lived in the eighth century BC, the latter somewhat later...» og videre: «At first, the Greeks seemed to have known only one Sibyl. (Heraclitus, cited by Plutarch, ''De Pythiae Oraculis'' 6; Aristophanes, ''Peace'' 1095, 1116; Plato, ''Phaedrus'', p. 244b). The first writer who is known to have distinguished several Sibyls is Heraclitus Ponticus in his book ''On Oracles'', in which he appears to have enumerated at least three, namely the Phrygian, the Erythraean, and the Hellespontine.»</ref> Sistnevnte sibylle ved [[Apollon]]s orakel levde på [[Solon]]s tid, mens ''[[De sibyllinske bøkene]]'' i Gergis tilskrives den hellespontinske sibylle og ble oppbevart i Apollons tempel i Gergis. Forskeren David S. Potter har slått fast at «på slutten av 400-tallet f.Kr. synes det som om at «Sibylla» var navnet gitt til en enkelt inspirert spåkvinne.»<ref>Potter, David Stone (1990): ''Prophecy and history in the crisis of the Roman Empire: a historical commentary on the Thirteenth Sibylline Oracle'', kapittel 3, Oxford, s. 106.</ref>

== Antallet sibyller ==
Som [[Heraklit]] snakker [[Platon]] om kun én sibylle, men i tidens løp økte antallet til ni, med en tiende, den tiburtinske sibylle som var en romersk sibylle fra den [[etrusker|etruskiske]] byen Tibur (dagens by [[Tivoli (Italia)|Tivoli]]). I henhold til [[Lactantius]]' ''Divinarum Institutionum Libri'' (''De himmelske institusjoner''), skrevet mellom [[303]] og [[311]] e.Kr., hvor han siterer fra et nå tapt verk fra 100-tallet f.Kr. av [[Marcus Terentius Varro]], var disse ti sibyller de som står oppført i den følgende listen. Av disse var de tre mest kjente sibyllene ved [[oraklet i Delfi]], kalt [[Pythia]]; sibyllene ved Erythrai; og de fra [[Cumae]], den eldste greske [[koloni]]en på [[Italia]]s [[fastland]], nordvest for [[Napoli]]. Ikke alle de følgende sibyller er sikkert identifisert med en orakelhelligdom, og i det vage og skiftende kristne bildet er det også en del overlapping:

* ''[[Den persiske sibylle]]'' - en del tradisjoner knytter henne til [[Noah]]s familie i [[Bibelen]], men hennes lokalisering er vag.<ref>[http://www.sacred-texts.com/cla/sib/sib15.htm «Fragments of the Sibylline Oracles»]. Sacred-texts.com</ref>
* ''[[Den hebraiske sibylle]]'' - Pausanias nevner denne sibyllen som het Sabbe og var datter av [[Berossos]] og Erymanthe.<ref>[https://pantheon.org/articles/s/sibyl.html Sibyllen Sabbe]</ref>
* ''[[Den libyiske sibylle]]'' - i [[Egypt]] ved [[oase]]n [[Siwa]]<ref>Pausanias 10.12.3</ref> som den gang ble kalt Ammonium eller Hammon, ansett som ett av verdens tre store orakler sammen med de greske oraklene i Delfi og Dodona, og viet til [[Zevs]]-[[Ammon]].<ref>[https://www.pothos.org/content/index37c7.html?page=divinity Marcus Pailing: ''Oracle of the Siwa Oasis]</ref> 
* ''[[Den delfiske sibylle]]'' - vanligvis kalt [[Pythia]], tjente ved oraklet i [[Delfi]] på det greske fastlandet.<ref>Bowden, Hugh (2005): ''Classical Athens and the Delphic Oracle. Divination and Democracy''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-53081-4. Cf. s. 14: «They may learn about the mysterious Delphic Sibyl, a mythical prophetess unrelated to the traditions of the oracle itself.»</ref>
* ''[[Den erythraiske sibylle]]'' - i [[Erythrai]] i [[Jonia]].<ref>[[Lactantius]]: ''Divinae institutiones'' I.6.8, 14; [[Augustin av Hippo|Augustin]]: [[Om Gudsstaten|''De civitate dei'']] xviii.23.</ref>
* ''[[Den samoiske sibylle]]'' - på [[Samos]] i det østlige [[Egeerhavet]].<ref>Pausanias bekrefter at den erythraiske sibylle levde større deler av livet sitt på Samos (''Phocis'', 12, 5).</ref>
* ''[[Den hellespontinske sibylle]]'' - også kalt den [[troja]]nske sibylle,<ref>[https://pantheon.org/articles/s/sibyl.html Den hellespontiske eller trojanske sibylle]</ref> i [[Lilleasia]].
* ''[[Den frygiske sibylle]]'' - i [[Frygia]] i [[Lilleasia]], men er muligens en forveksling med den [[Hellesponten|hellespontinske]] sibylle.<ref>Lactantius: ''Divine Institutions'' (i.6)</ref>
* ''[[Den kimmeriske sibylle]]'' - ved Cimmerium ([[Cumae]]) ved Napoli,<ref>[[Gnaeus Naevius]] nevner den kimmeriske sibylle i sine bøker om [[punerkrigene]]</ref> kjent under navn som Herofile, Demo, Femonoë, Deifobe, Demofile og Amalthea.<ref>[https://pantheon.org/articles/s/sibyl.html Navn brukt av sibyllene i Cumae]</ref>
* ''[[Den tiburtinske sibylle]]'' - i [[Tivoli (Italia)|Tibur]] utenfor [[Roma]]. Lactantius forteller at hun het Albunea, og at hennes orakler tilhørte ''libri fatales'' som ble oppbevart på Kapitol. En [[hellig lund]] var viet til henne, med en [[brønn]] og et tempel. I nærheten lå Faunus Fatidicus'<ref>[https://digital.library.adelaide.edu.au/dspace/bitstream/2440/100423/2/02whole.pdf Tammy Di-Gusto: ''Faunus and the fauns in Latin literature'' (s. 94)]</ref> orakel.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=albunea-bio-1 «Albunea», ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology]</ref> Albuneas lille firkantede tempel er fremdeles å se i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]], som byen heter i dag.<ref>[https://www.tibursuperbum.it/eng/monumenti/templi/TempioVesta.htm Sibyllen Albuneas tempel]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Den kumeiske sibylle]]

== Litteratur ==
* Broad, William J. (2006): ''The Oracle: the Lost Secrets and Hidden Message of Ancient Delphi'', Penguin Press.
* Burkert, Walter, Greek Religion (Harvard University Press, 1985) esp. pp 116–18.
* Fox, Robin Lane (1973): ''Alexander the Great''. Kapittel 14 gir en redegjørelse av Aleksanders besøk ved oasen i Siwa med bakgrunnsomtale av det greske konseptet sibylle.
* Hale, John R. et al. (2003): [https://web.archive.org/web/20071012140658/http://www.sciam.com/print_version.cfm?articleID=0009BD34-398C-1F0A-97AE80A84189EEDF ''Questioning the Delphic Oracle''].
* Lanciani, Rofolfo (1896): ''Pagan and Christian Rome'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/Lanciani/LANPAC/1*.html kapittel 1]
* Lactantius: ''Divine Institutions'' Bok I, kapittel vi ([http://www.ccel.org/fathers2/ANF-07/anf07-04.htm#P192_35160 e-tekst på engelsk])
* Maass, E. (1879): ''De Sibyllarum Indicibus'', Berlin.
* Parke, Herbert William (1939): ''History of the Delphic Oracle''.
* Parke, Herbert William (1988): ''Sibyls and Sibylline Prophecy.''
* Pausanias: ''Description of Greece'', redigert og oversatt av James Frazer, utgave 1913. Cf. v.5
* Potter, David Stone (1990): ''Prophecy and history in the crisis of the Roman Empire: a historical commentary on the Thirteenth Sibylline Oracle''. Kapittel 3.

== Eksterne lenker ==
;Klassiske sibyller:
* John Burnet: [https://archive.today/19990209155138/http://plato.evansville.edu/public/burnet/ch3.htm ''Early Greek Philosophy'', 63., 64. brief analysis, 65. the fragments]
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=680&letter=S&search=sibyl Sibyl], ''Jewish Encyclopedia''
* [http://www.moonspeaker.ca/Delphi/delphi.html#sibyls The Sibyls] {{Wayback|url=http://www.moonspeaker.ca/Delphi/delphi.html#sibyls |date=20050403234200 }}
{{Autoritetsdata}}
{{Mal:Gresk mytologi}}

[[Kategori:Sibyller| ]]