Redigerer Sibirnattfiol

{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn= sibirnattfiol<ref name="adb_taxon_99531" />
| vitenskapsnavn=''Lysiella oligantha''
| autor=(Turcz.) Nevski
| overgrupper=[[orkidefamilien]], <br />[[Asparagales]], <br />[[enfrøbladete planter]]
| rødlistereferanseno=<ref name="adb rano" />
| rødlistestatusno={{Rødliste|EN|no}}}}
{{Taksoboks-art
| habitat=kalkrikt fjellterreng
| utbredelse=nordlige [[Norge]] og [[Sverige]], [[Sibir]]}}
'''Sibirnattfiol''' (''Lysiella oligantha'') er en flerårig [[urt]] i [[orkidéfamilien]] (marihandfamilien).

== Utseende ==
Sammen med [[småtveblad]] og [[fjellkurle]] er sibirnattfiol en av de minste norske orkidéene. Den blir 5–15&nbsp;cm høy, men som regel ikke mer enn 10&nbsp;cm. Rotknollene er svært smale og 2–3-flikete helt ved grunnen. Ved basis sitter det et par slireaktige, hvitgrønne blad, mens stengelen bare har ett løvblad med avlang, elliptisk form. Blomstene er grønnhvite, uten duft og sitter i et kort [[aks]] med to–ti blomster. Sibirnattfiol blomstrer i første halvdel av juli, men blomstringstiden varierer med været, og noen år blomstrer den ikke i det helt tatt.<ref name="hland">{{Kilde artikkel
| forfatter=K. Høiland
| tittel=Sibirnattfiol (''Platanthera obtusata'' subsp. ''oligantha'') - den forjettede orkidé
| publikasjon=Blyttia
| utgivelsesår=1990
| bind=48
| nummer=3
| side=111–118
| url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/DR-2010C/Blyttia_48-3.pdf
| issn=0006-5269}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=478
| forlag=Teknologisk Forlag
| isbn=82-512-0355-4}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/mono/orchida/plata/platobt.html
| tittel=Lappfela
| besøksdato=2015-12-14
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220713051314/https://denvirtuellafloran.se/flora/mono/orchida/plata/platobt.html
| url-status=yes
}}</ref>
Sibirnattfiol er en flerårig urt uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Frøene er støvfine og spres med vind, men trolig sjelden over lengre avstander. Frøene er tynne og tørker fort ut; de er en tilpasning til at planten med stort antall frø har en sjanse til å treffe hyfer av egnete sopp som den trenger samliv med. Generasjonstiden er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. 

== Voksesteder ==
I Norge vokser sibirnattfiol 50–500&nbsp;moh., øverst i den subalpine og nederst i den lavalpine sonen, som regel rett over de høyeste [[Fjellbjørk|bjørkene]]. Den vokser i skrått terreng med vannsig der berggrunnen består av [[fyllitt]], [[glimmerskifer]], [[kalk]]skifer eller [[amfibolitt]]iske grunnfjellsbergarter. Andre planter som vokser her er [[reinrose]], [[fjellkrekling]], [[kantlyng]] og et tett lag med [[moser]].<ref name="hland" />

== Systematikk ==
Norske botanikere regner sibirnattfiol som arten ''Lysiella oligantha'' og en nærstående nordamerikansk art som ''Lysiella obtusata''. Utbredelsene overlapper ikke, og de to formene har ulikt [[kromosom]]tall. ''L.&nbsp;obtusata'' er [[Polyploidi|diploid]] med 2n&nbsp;=&nbsp;2x&nbsp;=&nbsp;42&nbsp;kromosomer, og ''L.&nbsp;oligantha'' er heksaploid med 2n&nbsp;=&nbsp;6x&nbsp;=&nbsp;126&nbsp;kromosomer.<ref name="adb rano" /><ref>{{Panarctic Flora|2711|2015-12-15|''Lysiella''}}</ref>

I internasjonal litteratur blir sibirnattfiol som regel regnet som underarten ''Platanthera obtusata'' subsp. ''oligantha'' og den nordamerikanske formen som ''Platanthera obtusata'' subsp. ''obtusata''. En kan også se de vitenskapelige navnene ''Platanthera oligantha'' og ''Habenaria obtusata'' brukt om sibirnattfiol.<ref>{{Kilde www
| url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:651854-1
| tittel=''Platanthera oligantha''
| besøksdato=2022-02-19
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}</ref><ref name="hland" />

== Utbredelse ==
Arten vokser i [[alpin]] og [[subalpin]] hei og på berg i områder med kalkgrunn. Den har sine eneste europeiske forekomster i Troms-Finnmark og Nord-Sverige. Sibirnattfiol er ellers bare kjent med noen få og svært spredte forekomster i [[Sibir]] sør til fjellstrøk i Sentral-Asia, overalt som svært sjelden. Mønsteret tyder på at arten har en kraftig fragmentert og reliktpreget global utbredelse i inneværende mellomistid. 

Sibirnattfiol er fredet og på [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonen]]s liste over hva Norge spesielt skal ivareta. Arten er eller har vært kjent fra 21 lokaliteter (med årstall for første og siste dokumentasjon ut fra MUSIT-basen 2020): [[Kåfjord]]: Isfjellet (2009) og Olmáivágg (2015), [[Målselv]]: Evenstadskaret (1902), [[Storfjord]]: Olderbakken (1902) og nord for Lulle i [[Skibotn]]dalen (1937), [[Nordreisa]]: Javreoaivit (1897-2014), Bikha Hihtama (1931-2019), Juvusvagge (1955), Tørrskardelva (1963) (alle disse fire i samme område), Styggøyelva ved Storslett (2009), Vaddas gruver i Oksfjorddalen (2009), Rongadalen i to forekomstruter (2012) og Muotkeriidi (2017), og Kvænangen: Corrovarri (usikkert når, men nylig); og i Fi Alta: Strømsneset (1841-64, kan være samme som neste) og Sakkobani (1865-2015), og [[Porsanger]]: Stallucohka (1976-2019), Silbacohka (1979-2003) og Suolojaroaivi (2016). 

De 15 siste årene er det blitt gjort flere funn av sibirnattfiol, se Skrede et al. (2018) og Gaarder et al. (2021). Arten er ikke ettersøkt i nyere tid i Målselv og Storfjord eller ved Silbačohkka i Porsanger. Artens kjente forekomstareal i nyere tid er 52 km2 (med de gamle forekomstene som ikke er ettersøkt: 72 km2). [[Artsdatabanken]] har antatt et forekomstareal på 40-100 km2, beregnet 58 km2). Ifølge undersøkelsene til Skrede et al. (2018) er antall reproduserende individer minst 800. Artsdatabanken antar derfor et minimum antall på 800 og et maksimum antall på 1600, noe som gir et beregnet antall på 980. Alle forekomstene er nokså individfattige, og rekolonisering virker utelukket hvis de skulle dø ut. Arten utbredelse vurderes derfor å være kraftig fragmentert. 

Sibirnattfiol har, som mange orkidéarter, nokså låg toleranse for beite, samtidig som orkideer er populære beiteplanter (og gjerne blir blomsterstanden spist). Dette fører til at beite av både [[rein]] og sau er en trussel mot arten i flere områder (Skrede et al. 2018). Skrede et al. (2018) vurderer også tråkk og innsamling, motorisert ferdsel og klimaendringer til å være trusler mot sibirnattfiol (Skrede et al. 2018). Arten er blitt over-samlet til herbarier i tidligere tid, men dette har opphørt. En forekomst ved fjellet [[Sakkobani]] i [[Kåfjorden]] i [[Alta]] ble ødelagt under omlegging av E6 (se også polarmyrsildre Saxifraga hirculus subsp. compacta som samtidig ble utryddet fra Norge i dette området). 

Sibirnattfiol er en sjelden plante i hele utbredelsesområdet. På [[Den skandinaviske halvøy]] er den en nordlig unisentrisk plante, som i 1990 var kjent fra tolv lokaliteter i Nord-Norge og tre i Nord-Sverige. Herfra er det en stort sprang til nærmeste funnsted utenfor Skandinavia som er ved [[Jenisej]] i [[Sibir]]. Funnstedene i Sibir er svært spredte, og den er blant annet funnet ved [[Bajkalsjøen]] og på [[Kamtsjatkahalvøya|Kamtsjatka]].<ref name="hland" /><ref name="adb rano" />

Utbredelsen minner om andre sjeldenheter i Nord-Skandinavia: [[kveinhavre]] (''Trisetum subalpestre''), [[masimjelt]] (''Orytropis deflexa''), [[altaihaukeskjegg]] (''Crepis multicaulis'') og [[lukttelg]] (''Dryopteris fragrans''). Slektningen ''Lysiella obtusata'' er motsetning til sibirnattfiol en vanlig plante. Den vokser i nordlige [[Nord-Amerika]] fra [[Alaska]] til [[Newfoundland]] og sørover i [[Rocky Mountains]] til [[Colorado]].<ref name="hland" />

== Status i Norge ==
I Norge er sibirnattfiol tradisjonelt kjent fra omtrent tolv lokaliteter fra [[Målselv]] i [[Troms]] til [[Porsanger]] i [[Finnmark]]. I de siste 25 år er den gjenfunnet på seks av disse lokalitetene, og det er i tillegg gjort nye funn i [[Kåfjord]] og [[Nordreisa]]. Den største forekomsten i Norge, og kanskje Europa, er i [[Jav'reoaivit naturreservat]] i Nordreisa.<ref name="adb rano" /><ref name="hland" />

I 1841 fant [[Matthias Numsen Blytt|M.N. Blytt]] arten for første gang i Europa i [[Kåfjord (Alta)|Kåfjord]] i [[Alta]]. Dette voksestedet er ødelagt på grunn av vegbygging.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=C.E. Jensen og T. Alm
| utgivelsesår=2013
| tittel=Befaring av myrsildre-lokalitet i Melsvik, Alta kommune. E6 Alta Vest: Rapport for Statens vegvesen, Finnmark
| side=11
| url=http://www.vegvesen.no/_attachment/537844/binary/865375?fast_title=Rapport+Befaring+av+myrsildrelokalitet+i+Melsvik+Alta+2013.pdf
| forlag=Universitetet i Stavanger – Arkeologisk museum (UiS-Am) og Tromsø museum – Universitetsmuseet
| besøksdato=2015-12-15
| arkiv-dato=2015-12-22
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151222090843/http://www.vegvesen.no/_attachment/537844/binary/865375?fast_title=Rapport+Befaring+av+myrsildrelokalitet+i+Melsvik+Alta+2013.pdf
| url-status=død
}}</ref> Sibirnattfiol er [[Fredning av planter|artsfredet]] i Norge og er listet som strengt beskyttet planteart i [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bern-konvensjonens]] appendiks I.

== Rødlistevurdering ==
Nye klimaframskrivinger forutsier økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, og mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet i kommende tiår. Dette vil ha store konsekvenser for planter, særlig i fjellet og nordpå, med heving av skoggrenser og forflytting av vegetasjonsbelter oppover og nordover. Det forventes sterk nedgang i mange naturtyper, kanskje særlig snøleier der Grytnes et al. (2018) anslår at mer enn 80% av dagens snøleier vil påvirkes negativt de neste 50 årene, men også økt gjengroing i åpne, tørre naturtyper som rabber. Det er derfor svært trolig at mange småvokste fjellplanter, særlig de som er knyttet til åpen mark eller lite sluttet vegetasjon, vil kunne bli fortrengt i konkurransen med mer konkurransesterke og storvokste arter. 

Særlig utsatte er planter knyttet til baserik berggrunn, fordi disse har små muligheter for ekspansjon oppover i fjellet der berggrunnen over 1500-1600 moh i Sør-Norge, og over 1000-1200 moh i Nord-Norge, jamt over er basefattig. Sibirnattfiol vokser på åpen, berglendt mark med spredte trær rundt skoggrensa, slik at en heving av skoggrensa og en fortetting av skogen vil være en trussel for arten på sikt. Skrede et al. (2018) oppgir også hyppigere jordskred som et resultat av klimaendringer, som en trussel mot arten. Sibirnattfiol vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) i henhold til B-kriteriet, på grunn av et svært lite forekomstareal i kombinasjon med en kraftig fragmentert utbredelse, og med pågående nedgang i populasjonsstørrelse, forekomstareal og habitatkvalitet.<ref name="adb rano" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_99531">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/99531
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-15
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-15
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30664
 | tittel = Karplanter. Vurdering av sibirnattfiol ''Lysiella oligantha'' som EN for Norge
 | besøksdato = 2023-03-28
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Orkidéfamilien]]
[[Kategori:Grønne blomster]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Karplanter på norsk rødliste]]
[[Kategori:Fredede arter i Norge]]
[[Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I]]